Når alt bryter sammen...

[Gjest Agapoula]

Jeg vet mange kommer til å kjenne meg igjen her, men jeg vil helst ikke at nicket mitt skal komme frem på grunn av at jeg er en aktiv bruker her inne, og jeg orker ikke at folk skal linke meg til andre ting. Så vær så snill å la være å nevne nicket mitt.

Historien:

Jeg trodde jeg hadde funnet mannen i mitt liv. Egentlig tror jeg fortsatt han er det.

Jeg og forloveden min hadde det kjempefint sammen. Alt var perfekt. Jeg bodde sammen med han og familien når jeg var sammen med han. (Dette foreløper seg i Hellas, hjemlandet) Vi bodde mye for oss selv også da, men var også mye sammen med hans familie. Der jeg kommer fra, er det ganske strengt når det gjelder å ha med seg kjærester hjem. Det skal være VELDIG alvorlig før man har med seg noen og forteller at dette er kjæresten din, og derfor er det et alvorlig forhold når man i tillegg lar kjæresten være sammen med familien. Jeg var sammen med familien til kjæresten min som om de var min egen familie, og vi hadde et kjempebra forhold alle sammen. Når han var på jobb om dagen, og jeg ikke jobbet selv, var jeg hos familien hans fordi han ville jeg skulle det for å bli enda mer del av familien hans. Vi hadde noe helt spesielt sammen, en connection som man ikke kan lyve på seg. Vi visste begge hva vi følte for hverandre. Han ville også jeg skulle kalle moren hans for "mama" fordi han mente det var like mye min familie som hans egen. Han sa til foreldrene sine at jeg var det beste som hadde hendt han, og at han virkelig elsket meg. Vi var så lykkelige på alle måter. Det var kjærlighet ved første blikk og det var utrolig intens kjærlighet. Vi snakket om hva barna våre skulle hete..Alt lå til rette for at det skulle være oss to.

Akkurat nå er jeg i Norge. Det var meningen at han skulle komme og bo sammen med meg her til jeg ble ferdig med et par ting jeg driver med her. Begge gledet seg til det. Dessverre går det ikke så bra med familien hans, de har mange problemer. Ene søstera har problemer med banken og skylder mye penger hun ikke får betalt, så resten av familien jobber kjempehardt for å skrape sammen det hun skylder for at hun ikke skal havne i fengsel. Hun kan ikke jobbe selv pga en sykdom hun har, og hjelpeapparatet der nede er ikke slik som er vanlig i Norden. Et par andre søstre har problemer med sine ekteskap og foreldrene har problemer med hverandre osv. De har i alt ganske mange ting de sliter med. Dette har slitt en del på kjærsten min også, men han sa at det eneste som var bra i livet hans, var forholdet mellom han og meg, og at hvis han mista meg, ville han ikke leve mer.

Sjokket kom for to uker siden. Han skrev en SMS (ja, det er helt sant) hvor han sa han ikke kunne være sammen med meg mer, at jeg ikke skulle stille han vanskelige spørsmål, og at vi måtte la historien slutte her. (2 dager før dette hadde han ringt meg og sagt hvor mye han gleda seg til jeg skulle komme i Mars og hvor fint det skulle bli, og han savna meg så utrolig mye.) Jeg ringte han opp på telefonen 1 minutt etter i ren panikk, og ba på mine knær. Jeg var så desperat at jeg kunne gjøre hva som helst for at det ikke var sant. Men det var det. Jeg hylte og grein og ropte 'hva er det du gjør' 'du kan ikke gjøre dette, jeg vet du ikke mener det' For jeg visste han ikke mente det. Stemmen hans var helt fjern og kald, og det var som å snakke med en helt fremmed person. Han kan ikke ha ment det. Jeg er helt sikker, og det er ikke noe bare innbiller meg. Det er ikke mange man kjenner så utorlig godt som akkurat det. Det var liksom ikke han. På SMS’n jeg fikk var det akkurat som det ikke var han som hadde skrevet den heller, det var ordvalg som ikke passer han, navnet mitt var stavet feil osv. Helt merkelig. Han sa i telefonen at han aldri hadde brydd seg om meg, at han ikke følte noen verdens ting for meg, og at han ikke orka å leke med meg mer. Jeg kjente hjertet stakk i hele meg, og jeg juger ikke om jeg sier det er den værste dagen i hele mitt liv (og det skal jævlig mye til for å si det sånn) Videre sa han at han antagelig bare hadde brukt meg for å komme over eksen sin, hvilket er bullshit for jeg vet godt hva han mener om henne, og at han ikke bryr seg om henne, hu er ikke helt god i hue. Så det er IKKE pga henne i allefall. Han sa også at han ikke visste om han kunne stole på meg (det vet han at han kan) og at jeg ikke var noe bra for han (neivel, og da er det veldig logisk å si til foreldrene hans at han ville gifte seg med meg liksom..NOT) Han sa jeg ikke måtte komme til han, at jeg måtte holde meg unna han, og glemme han. Til slutt, etter at jeg hadde grini og hiksta et uvisst antall minutter, sa han at han måtte legge på, og la på. Jeg kjente jeg mista fatningen helt, og prøvde å ta livet mitt. Jeg må ha ringt moren min og sagt jeg ikke orka mer, for de kom og henta meg og bærte meg inn i bilen og hjem til dem.

Jeg har så utrolig mye tanker i hodet nå. Alt virker så jævlig meningsløst. Jeg føler jeg ikke orker noe som helst mer, alt er bare så utrolig trist. Jeg prøver å ta meg sammen når jeg er sammen med andre, men det koster meg mye. Hvorfor gjør han dette nå? Jeg får ikke et skikkelig svar. Jeg tror ikke på noe av det han sa i telefonen, det er bare surr alt sammen. Mange vil kanskje si at jeg må godta det han sa, og slutte å lage et bilde av han der han ikke mente det. Men jeg VET han ikke mente det. Det må være andre grunner. Jeg har skrevet SMS til han, men han svarer aldri. Jeg vil ikke ringe heller, jeg kan jo ikke det. Hva skal jeg si som jeg ikke allerede har sagt? Han vet hva jeg føler for han. For meg er det bare han. Jeg vil ikke ha noen andre. Lett å si at havet er fullt av fisker, og at jeg finner en ny. Mulig det, men jeg vil alltid elske han mer enn alt annet, så hva er vitsen? Jeg har vært sammen med andre før, men det betyr ingenting i forhold til det jeg hadde med han. Absolutt ingenting.

Dagene virker som konstante mareritt. Jeg drikker for mye, for å klare å sovne. Jeg føler meg så utrolig maktesløs. Skal det alltid være sånn? Jeg har så mange spørsmål. Føler blanding av sinne, lengsel, tristhet, tomhet. Jeg tenker ofte at grunnen til at han har gjort dette, er på grunn av alle problemene i familien hans, som gjør at han ikke klarer å ta hensyn til noe lenger. Jeg vet foreldrene hans kanskje måtte selge leiligheten de alle bodde i, for å kjøpe noe mindre så de kunne bruke pengene til å betale søsterens gjeld og andre ting. Har han rett og slett blitt gal? (Seriøst) Eller møtt veggen og ikke klarer å se noe i perspektiv? Jeg er så utrolig forvirra. Jeg bare VET at han ikke bare sånn helt plutselig har skrudd av følelsene sine for meg.

Noen som kan komme med noen hjelpende ord?

[Gjest Susannah32]

Ta et hint...you're out!

[Gemini]

Ta et hint...you're out!

Det var et hyggelig svar til en som er fortvilet...

Fy pokker, kan man ikke svare noe bedre, så kanskje man heller skal holde kjeft!!!

[Gemini]

Jeg kjenner igjen litt - for jeg har opplevd noe lignende, men ikke halvparten så jævlig allikevel.

Føler sånn med deg, men tror jeg heller vil si det jeg skal si et annet sted enn her...

*stor trøsteklem*

[Gjest jævlig]

Det var et hyggelig svar til en som er fortvilet...

Fy pokker, kan man ikke svare noe bedre, så kanskje man heller skal holde kjeft!!!

Helt enig! Hold kjeft. Faen, somme er bare så jævlig! Føler med deg agapoula. Føler noe det samme nå!

[Gjest Dardy]

Stakkars stakkars deg.

Dette var trist. Noe må jo ha skjedd der nede som du ikke er blitt fortalt. Kanskje du en dag vil få forklaringen. I alle fall får du en trøsteklem av meg. Hvis det er til noen trøst, å har jeg også blitt sviktet av min elskede. jeg kom over det, men det tok lang tid. Nesten et år.

[Icora Panter]

Ta et hint...you're out!

Hva gjør egentlig du er på Doktoronline?? Sånne som deg er ikke intressant å få svar fra!

[Gjest Shave my poodle]

Hei!

Blir veldig rört av historien din, og synes det er helt ufattelig hvordan han kan gjöre noe sånt mot deg. Det jeg sitter igjen med etter å ha lest er at det må ha hendt noe der nede som han ikke vil fortelle deg, og som han mener er for stort til å kunne fortsette med deg. At han tror at du ikke vil kunne takle dette. Om han eller noen i familien f.eks har gjort noe kriminellt (dette er jo selvfölgelig bare en tanke, men jeg tenker at det må väre noe på störrelse med noe sånt..om du skjönner..)

Mulighet nr. 2 er jo at han snakker sant, at han bare har lekt med deg. Da er han i så fall en psykopat.. De er jo i stand til å gjöre slikt. Og om han er det er kankje en liten tröst i at du egentlig ikke har kjent han, at du har elsket en "uvirkelig" person. Men jeg tror egentlig mest på at det har skjedd noe som gjör at han har gjort det slutt på denne måten.

Hmm har vel egentlig ikke noen gode råd å gi.. kanskje du kan bo hos en venninne en periode? Så du slipper å väre alene. Skriv dagbok. Kankje du skulle skrive et brev til han å si at du gjerne vil ha et ärlig svar på hvorfor? Om han ikke svarer så hjelper det kanskje uansett å ha skrevet alt du föler til han. At du har gjort alt du kan for han/dere.

Vil önske deg lykke til, og med tiden vil det også föles bedre. Selv om det ikke hjelper å höre det nå... Du fortjener virkelig et ordentlig svar synes jeg. Klem fra

[Gjest Agapoula]

Hei!

Blir veldig rört av historien din, og synes det er helt ufattelig hvordan han kan gjöre noe sånt mot deg. Det jeg sitter igjen med etter å ha lest er at det må ha hendt noe der nede som han ikke vil fortelle deg, og som han mener er for stort til å kunne fortsette med deg. At han tror at du ikke vil kunne takle dette. Om han eller noen i familien f.eks har gjort noe kriminellt (dette er jo selvfölgelig bare en tanke, men jeg tenker at det må väre noe på störrelse med noe sånt..om du skjönner..)

Mulighet nr. 2 er jo at han snakker sant, at han bare har lekt med deg. Da er han i så fall en psykopat.. De er jo i stand til å gjöre slikt. Og om han er det er kankje en liten tröst i at du egentlig ikke har kjent han, at du har elsket en "uvirkelig" person. Men jeg tror egentlig mest på at det har skjedd noe som gjör at han har gjort det slutt på denne måten.

Hmm har vel egentlig ikke noen gode råd å gi.. kanskje du kan bo hos en venninne en periode? Så du slipper å väre alene. Skriv dagbok. Kankje du skulle skrive et brev til han å si at du gjerne vil ha et ärlig svar på hvorfor? Om han ikke svarer så hjelper det kanskje uansett å ha skrevet alt du föler til han. At du har gjort alt du kan for han/dere.

Vil önske deg lykke til, og med tiden vil det også föles bedre. Selv om det ikke hjelper å höre det nå... Du fortjener virkelig et ordentlig svar synes jeg. Klem fra

Takk for mange svar..Er godt noen bryr seg.

[Gjest betasuppe]

Synes du skal reise til ham og få en oppklaring. Fred i sjelen får du ikke før du har sett ham og snakket med ham, tror jeg.

Dette høres veldig merkelig ut.

Klem

[Gjest oppgitt over sånne]

Ta et hint...you're out!

Håper for din egen del at ikke "32" står for alderen din, isåfall vil jeg anbefale deg å oppsøke hjelp. Sorry mac, men har du ikke noe bedre å si så hold det for all del for deg selv....

[serendipity]

Ta et hint...you're out!

maiken ;-)

[Gjest tjohooo]

Så for å få det klart her (du skrev så mye at jeg falt av litt under veis):

- Du møtte han og dere ble stormforelsket.

- Han sa at eksen hans er gal. (Og du mye bedre.)

- Dere var "sjelevenner" og han ville gifte seg ganske kjapt?

- Han vil plutselig ikke mer likevel.

Er det sånn?

[ShitDiddelyDo]

Hvor lenge var dere sammen?

Jeg tror du er lurt. Fra begynnelse til slutt.

Har du ikke tidligere hørt historier om hvordan grekere kaster seg over turister, og nærmest elsker dem etter den første middagen?

Dessuten har tjohooo et poeng under her. Stol aldri, aldri-aldri-aldri, på menn eller kvinner som snakker om "gale ekser".

[Gjest Agapoula]

Hvor lenge var dere sammen?

Jeg tror du er lurt. Fra begynnelse til slutt.

Har du ikke tidligere hørt historier om hvordan grekere kaster seg over turister, og nærmest elsker dem etter den første middagen?

Dessuten har tjohooo et poeng under her. Stol aldri, aldri-aldri-aldri, på menn eller kvinner som snakker om "gale ekser".

ShitDiddelyDoo: Jeg er også gresk. Så det har ikke noe med "sleske grekere" å gjøre egentlig.

[ShitDiddelyDo]

ShitDiddelyDoo: Jeg er også gresk. Så det har ikke noe med "sleske grekere" å gjøre egentlig.

Men hvor lenge varte dette forholdet?

[Gjest Agapoula]

Så for å få det klart her (du skrev så mye at jeg falt av litt under veis):

- Du møtte han og dere ble stormforelsket.

- Han sa at eksen hans er gal. (Og du mye bedre.)

- Dere var "sjelevenner" og han ville gifte seg ganske kjapt?

- Han vil plutselig ikke mer likevel.

Er det sånn?

Nei det er IKKE sånn. Vi var sammen lenge, og det utviklet seg fra forhold til forlovelse. Jeg er heller ingen turist.

Han sa ikke AKKURAT at hun eksen var gal, men at han helt og holdent var kommet over henne.

[Gjest Agapoula]

Men hvor lenge varte dette forholdet?

Nesten to år..

[ShitDiddelyDo]

Nesten to år..

Oki, da høres du plutselig ikke ut som en ferieflørt lenger.

Kanskje han er gal. Ikke eksen hans. Men han.

For øvrig er det ikke så mye du kan gjøre. Du kunne selvsagt nedverdiget deg til å dra ned til han, men siden han så klart har gitt uttrykk for at du bare må glemme han er det sannsynligvis en dårlig idè.

1. Han er gal.

2. Han har funnet seg en ny.

3. Det er noe i det du skriver over om familiære problemer, men det henger uansett ikke på greip. Jeg kan ikke forstå hva det har å gjøre med å dumpe en han har vært sammen med i 2 år.

[Gemini]

Hvor lenge var dere sammen?

Jeg tror du er lurt. Fra begynnelse til slutt.

Har du ikke tidligere hørt historier om hvordan grekere kaster seg over turister, og nærmest elsker dem etter den første middagen?

Dessuten har tjohooo et poeng under her. Stol aldri, aldri-aldri-aldri, på menn eller kvinner som snakker om "gale ekser".

Uten ytterligere sammenligning med Agapoula sitt forhold:

Jeg har selv vært et forhold med en greker. Han var så langt fra våre fordommer om grekere som man kan komme. Selv om det hele ble slutt på en mindre ålreit måte, så hadde det ingenting med kamaki/rundbrenner-opplegg å gjøre. Når jeg var hjemme i Norge hadde jeg dessuten kontakt med en norsk jente bosatt på stedet som jeg stoler 100% på. Hun ville fortalt meg om det var noe som foregikk bak min rygg.

Det var helt andre årsaker til at det forholdet gikk over styr, for å si det sånn. Ikke at jeg er lei meg for det idag... :-)