Abort! Langt..

[Gjest Jente på 20 år]

Er så lei av all abort-greiene nå.. kan ikke ting være slik d alltid har vært? Noen vil utvide grensen, mens andre er helt imot..

Jeg har tatt abort, for en uke siden faktisk... Jeg gjorde det fordi jeg er ung, og mor til ei jente på 1 år som har en alvorlig sykdom.. dette har vært tøft for meg og samboeren min.. og vi er akkurat begynt å komme litt i det "normale" igjen, for å si d slik.. Det er mye kurs, møter, behandlinger og alt det andre som hører med.. vi ble rett og slett utslitte iløpet av første året..Nå kan vi endelig begynne å nyte ting litt mer, og kose oss med datteren vår..

Jeg har i tillegg ikke jobb, og vi har dårlig råd.. så, en måned etter datteren vår var blitt ett år, ble jeg gravid. Jeg har aldri vært noe for abort..ikke dømt de som gjorde d.. men har bare ikke likt d.. Og nå var jeg i den situasjonen. Jeg bestemte meg raskt,for jeg ville ikke at embryoet (som det heter før det blir et foster) skulle bli større..mye skjer jo fra uke til uke.. og tok medisinsk abort..

Fikk en noen tabletter, som skulle få meg til å "spontanabortere" etter 2 dager (på sykehus).

Fikk en ekkel følelse etter jeg hadde tabletten..da var aborten et faktum, og det var ingen vei tilbake... gråt i to dager..Men jeg visste at dette var best for oss alle.. uansett hadde det vært rart om jeg ikke reagerte i d hele tatt..

Når jeg hadde abortert, så jeg nedi "potta" som jeg satte på.....det var nesten som gele..og blod.. nesten som en kraftig menstruasjon..

Såå..nå sitter jeg å ser på et innlegg som er skrevet tidligere..om en Nessa som kommer med sjokkerende bilder av barn som er blitt abortert fra usa....

Er ikke det LITT feil da? De burde heller vise dette i usa og de land der man kan abortere helt til termin..ikke her hvor grensa er til 3 måneder!

Når jeg aborterte var det ikke noe unge med fingre og føtter..ikke en fullt utviklet barnekropp der hodet var av, eller noe sånt.. det var en liten "blodklump" som kunne blitt et foster etterhvert....

så det blir jo helt feil å vise det til oss nordmenn..blir det ikke??

Abortmotstandere her i norge kan, hvis de absolutt må, vise frem bilder av sånne små slimklumper..! For det er sånn det ser ut her i norge når folk tar abort..

Og det med å utvide abortgrensa er sykt.. når et barn kan reddes så tidlig som det kan nå..da blir jo grensa utrolig liten..en måned eller noe sånt!

Skjønner meg ikke på folk!

Grensa er lang nok allerede! De fleste finner ut at de er gravide når de er en måned på vei! Så da trenger man ikke flere måneder å bestemme seg på..

Det er jo verre å ta abort når man er 3 eller flere måneder på vei, enn hvis man gjør det tidligst mulig..

Men uansett..syntes d funker ok slik det er i dag jeg.. Og spesielle tilfeller får jo utvidet hvis det absolutt er nødvendig..om man har blitt voldtatt eller hvis mor eller barns liv er i fare..noe sånt..

Å ta abort er ikke en lett avgjørelse, og man sliter ofte med det i lang tid etter..så å vise bilder av ufødte barn blir jo helt forferdelig!

De som kommer med sånt, må jo ha misforstått helt.. er vel ingen som er glad i å ta abort......

Djises..dette ble litt langt.. men jeg måtte bare få ut litt..

klem fra meg

[Hamon]

Enig med deg jeg.

[Gjest motstander]

Det er ikke bedre å ta abort i 5. uke enn i 12. uke. Det er den samme ungen uansett. Du forsøker å forsvare ditt valg samtidig som du rakker ned på de som tar abort enda senere enn du.

Greit nok, du har tatt abort, ditt valg, ditt liv, ditt barn.

[Moraki]

Enig med deg jeg.

Du sier:" Abortmotstandere her i norge kan, hvis de absolutt må, vise frem bilder av sånne små slimklumper..! For det er sånn det ser ut her i norge når folk tar abort.."

Men du glemmer én ting. Når et foster er 3 måneder, er det IKKE bare en slimklump.

Jeg respekterer ditt valg, og har stor forståelse for det du sier. Dømmer deg ikke, selv om jeg personlig er motstander av abort. Det er ingen andre enn deg som kan ta valget for deg.

[Gjest Jente på 20 år]

Det er ikke bedre å ta abort i 5. uke enn i 12. uke. Det er den samme ungen uansett. Du forsøker å forsvare ditt valg samtidig som du rakker ned på de som tar abort enda senere enn du.

Greit nok, du har tatt abort, ditt valg, ditt liv, ditt barn.

Nei da misforstår du meg. Jeg ville først forklare min grunn, at det ikke var noe som ikke var gjennomtenkt nøye, for det var det..

Jeg rakker heller ikke ned på andre som tar abort senere enn jeg, men jeg syntes ikke abortgrensa skal utvides. Og noe av grunnen til det, er at de fleste uansett vil velge å ta abort før uke 20.. Det blir vanskeligere for de som tar abort, å gjøre dette så mye senere..

Det er samme barn ja, men det er enda ikke blitt mer enn et embryo..det kan først kalles et foster da det har gått tre måneder..

Men selvfølgelig..det er jo det samme, uansett hvor langt man er på vei... det blir jo et lite barn til slutt.

Og tro meg, det går ikke en dag uten at jeg tenker på hvordan unge jeg ville fått.. om den ville vært lik jenta mi eller ikke.....

Etter at jeg tok tabletten så jeg på ultralydskjermen (var nødt å ta ultralyd da de var usikre på hvor langt jeg var kommet)..

Og det var ikke noe særlig.. så jo at det var noe der..men at det da var for sent å tenke gjennom alt en siste gang..

Så..det jeg vil si til de som kommer i den situasjon der abort blir et tema, er at de ikke må se hindringer når de blir gravide, men muligheter for det ufødte barnet..først og fremst.. og hvis de ikke kan se noen annen utvei enn abort, så må de vite at d som er inni magen, har enda ikke blitt noe sånt som på bildene fra usa.. d er nemlig helt forferdelig å se når du selv har tatt abort..

det med at det er bedre å ta abort tidligst mulig, er fordi det enda ikke har blitt et barn..det skal bli det etterhvert, men er ikke blitt det..

Jeg tok abort i uke 5, mens moren min mistet (naturlig..) i 7. måned.. og det er nok litt forskjell..

For min del er det enda forferdelig å tenke på , men det går bra..

Moren min har slitt med sin naturlige abort i 25 år nå...

Så det er en forskjell på hvor stor ungen er.. det høres sikkert ille ut, siden det er samme unge uansett, men det er bare sånn jeg mener det..

Jeg er bare lei av hele greia.. noen er for, noen er i mot, og jeg ligger midt i mellom.... syntes bare folk skal la d være.. la det være slik det er nå..d har fungert ok til nå.. bedre enn det blir d vel neppe.. En abort er en abort..man kan ikke gjøre det så mye bedre nå..

[Ade|ina]

Nei da misforstår du meg. Jeg ville først forklare min grunn, at det ikke var noe som ikke var gjennomtenkt nøye, for det var det..

Jeg rakker heller ikke ned på andre som tar abort senere enn jeg, men jeg syntes ikke abortgrensa skal utvides. Og noe av grunnen til det, er at de fleste uansett vil velge å ta abort før uke 20.. Det blir vanskeligere for de som tar abort, å gjøre dette så mye senere..

Det er samme barn ja, men det er enda ikke blitt mer enn et embryo..det kan først kalles et foster da det har gått tre måneder..

Men selvfølgelig..det er jo det samme, uansett hvor langt man er på vei... det blir jo et lite barn til slutt.

Og tro meg, det går ikke en dag uten at jeg tenker på hvordan unge jeg ville fått.. om den ville vært lik jenta mi eller ikke.....

Etter at jeg tok tabletten så jeg på ultralydskjermen (var nødt å ta ultralyd da de var usikre på hvor langt jeg var kommet)..

Og det var ikke noe særlig.. så jo at det var noe der..men at det da var for sent å tenke gjennom alt en siste gang..

Så..det jeg vil si til de som kommer i den situasjon der abort blir et tema, er at de ikke må se hindringer når de blir gravide, men muligheter for det ufødte barnet..først og fremst.. og hvis de ikke kan se noen annen utvei enn abort, så må de vite at d som er inni magen, har enda ikke blitt noe sånt som på bildene fra usa.. d er nemlig helt forferdelig å se når du selv har tatt abort..

det med at det er bedre å ta abort tidligst mulig, er fordi det enda ikke har blitt et barn..det skal bli det etterhvert, men er ikke blitt det..

Jeg tok abort i uke 5, mens moren min mistet (naturlig..) i 7. måned.. og det er nok litt forskjell..

For min del er det enda forferdelig å tenke på , men det går bra..

Moren min har slitt med sin naturlige abort i 25 år nå...

Så det er en forskjell på hvor stor ungen er.. det høres sikkert ille ut, siden det er samme unge uansett, men det er bare sånn jeg mener det..

Jeg er bare lei av hele greia.. noen er for, noen er i mot, og jeg ligger midt i mellom.... syntes bare folk skal la d være.. la det være slik det er nå..d har fungert ok til nå.. bedre enn det blir d vel neppe.. En abort er en abort..man kan ikke gjøre det så mye bedre nå..

Ditt valg ok, jeg respekterer det - for all del, men jeg er imot abort.

Nei, jeg tilhører ikke Krf (grøss).

Jeg kan bare ikke forstå hvordan noen klarer å drepe en liten spire som gror inne i seg. Det er et liv fra det er unnfanget, OG til det eventuellt blir avbrutt, eller får leve opp.

Var din grunn god nok. Kunne du ikke adoptert bort barnet ditt, hvis det var for tungt for deg. Det finnes mange som står med åpne hender.

MEN det er en ting jeg er enig i - tross alt. Å utvide abortgrensen ytterligere til uke 16 er for meg grotesk. Det holder i lange baner med uke 12. Da kan man kjenne liv og det tar man ikke.

Selvsagt finnes det unntak, men disse får jo innvilget abort uansett - grunnet mors helse, eller at det er svært alvorlige skader på barnet.

Jeg ser du skriver du har et barn med en sykdom - hva tenker du om det barnet du fjernet? Hadde du grunn nok.

Ikke svar, hvis du føler dette er ekkelt. Jeg er ikke ute etter å ta deg på noen som helst måte. Bare lurer.

Ok?

[Gemini]

Jeg forstår godt ditt valg ut fra din spesielle situasjon, den krever mer enn hva de fleste kan forstå.

Men det er fint at det er et så gjennomtenkt og reflektert valg, det vil nok være til hjelp for deg selv framover.

[ariadne]

Det må ha vært et vanskelig valg for deg. Desverre får noen utdelt vanskelige kort.

[Gjest jente på 20 år]

Ditt valg ok, jeg respekterer det - for all del, men jeg er imot abort.

Nei, jeg tilhører ikke Krf (grøss).

Jeg kan bare ikke forstå hvordan noen klarer å drepe en liten spire som gror inne i seg. Det er et liv fra det er unnfanget, OG til det eventuellt blir avbrutt, eller får leve opp.

Var din grunn god nok. Kunne du ikke adoptert bort barnet ditt, hvis det var for tungt for deg. Det finnes mange som står med åpne hender.

MEN det er en ting jeg er enig i - tross alt. Å utvide abortgrensen ytterligere til uke 16 er for meg grotesk. Det holder i lange baner med uke 12. Da kan man kjenne liv og det tar man ikke.

Selvsagt finnes det unntak, men disse får jo innvilget abort uansett - grunnet mors helse, eller at det er svært alvorlige skader på barnet.

Jeg ser du skriver du har et barn med en sykdom - hva tenker du om det barnet du fjernet? Hadde du grunn nok.

Ikke svar, hvis du føler dette er ekkelt. Jeg er ikke ute etter å ta deg på noen som helst måte. Bare lurer.

Ok?

Nei for all del..føler ikke at jeg blir angrepet eller noe sånt.. hadde egentlig ikke noe stor poeng i d jeg skrev.. ville bare ha ut alle tanker og noen å dele de med.. vet ikke..

Det var helt forferdelig å ta abort.. å ta vekk noe som jeg ville blitt like glad i som den lille datteren min..

Skulle virkelig ønske alt var annerledes... Det høres ikke helt bra ut..men jeg hadde aldri klart å gi bort mitt nyfødte barn..

Men jeg kunne ikke beholdt det heller.. så..jeg vet ikke om det var galt eller riktig av meg å gjøre dette.. men det ble gjort..jeg valgte det, og nå får jeg leve med det....

Det blir litt vanskelig å sette seg inn i at om jeg ikke tok abort, ville jeg fått en skjønn liten datter eller sønn, som jeg ville elsket like mye som datteren min... det er vanskelig å tenke på det, men det dukker opp ofte...

har dårlig samvittighet..men d burde jeg ha.. d hadde vært rart hvis ikke..

Jeg fikk vite om min datters sykdom veldig tidlig.. hun har en alvorlig hjertefeil, samtidig som hun har sykdommen dysmeli, der hun mangler armer....

Men jeg var kommet så langt på vei, jeg kunne kjenne liv, og var blitt glad i d lille i magen min..

Jeg ble rådet til abort, men klarte det ikke...og heldigvis for meg..

Nå sitter jeg å tenker på hvordan det ville vært dersom jeg gjorde det..jeg ville aldri fått den lille datteren min da..hun som jeg er så glad i ...

Og det blir self tøft å måtte tenke på den jeg tok bort denne gang da..

Sorry at d ble så langt.. er ikke så flink å formulere meg, og kan sikkert misforstås.. særlig når jeg er så usikker selv..

[Ade|ina]

Nei for all del..føler ikke at jeg blir angrepet eller noe sånt.. hadde egentlig ikke noe stor poeng i d jeg skrev.. ville bare ha ut alle tanker og noen å dele de med.. vet ikke..

Det var helt forferdelig å ta abort.. å ta vekk noe som jeg ville blitt like glad i som den lille datteren min..

Skulle virkelig ønske alt var annerledes... Det høres ikke helt bra ut..men jeg hadde aldri klart å gi bort mitt nyfødte barn..

Men jeg kunne ikke beholdt det heller.. så..jeg vet ikke om det var galt eller riktig av meg å gjøre dette.. men det ble gjort..jeg valgte det, og nå får jeg leve med det....

Det blir litt vanskelig å sette seg inn i at om jeg ikke tok abort, ville jeg fått en skjønn liten datter eller sønn, som jeg ville elsket like mye som datteren min... det er vanskelig å tenke på det, men det dukker opp ofte...

har dårlig samvittighet..men d burde jeg ha.. d hadde vært rart hvis ikke..

Jeg fikk vite om min datters sykdom veldig tidlig.. hun har en alvorlig hjertefeil, samtidig som hun har sykdommen dysmeli, der hun mangler armer....

Men jeg var kommet så langt på vei, jeg kunne kjenne liv, og var blitt glad i d lille i magen min..

Jeg ble rådet til abort, men klarte det ikke...og heldigvis for meg..

Nå sitter jeg å tenker på hvordan det ville vært dersom jeg gjorde det..jeg ville aldri fått den lille datteren min da..hun som jeg er så glad i ...

Og det blir self tøft å måtte tenke på den jeg tok bort denne gang da..

Sorry at d ble så langt.. er ikke så flink å formulere meg, og kan sikkert misforstås.. særlig når jeg er så usikker selv..

Kjære vene, her vet jeg faktisk ikke hva jeg skal svare.

Men du klarte ikke å ta bort det første barnet ditt når du kjente liv, selv om du visste at det var skadet?

Uff, nei jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at jeg forstår at du har følelser og tenker på barnet, og det som skulle kommet, og at du ikke hadde orket å gi det fra deg, eller bært byrden ved å bringe det frem. Kanskje du var redd det skulle skje igjen, for det må da ha vært forferdelig til å begynne med.

Er dette arvelig(?) på noen måte, eller er det tilfeldigheter. Jeg mener siden du var så redd når du ble gravid igjen?

[Gjest tjohooo]

"Og det med å utvide abortgrensa er sykt.. når et barn kan reddes så tidlig som det kan nå..da blir jo grensa utrolig liten..en måned eller noe sånt!"

Jeg trodde det å "utvide abortgrensa" betydde at det skulle bli lov å gå MER enn 3 mnd, altså ta abort i 4., el 5. mnd.

[flisa]

"Og det med å utvide abortgrensa er sykt.. når et barn kan reddes så tidlig som det kan nå..da blir jo grensa utrolig liten..en måned eller noe sånt!"

Jeg trodde det å "utvide abortgrensa" betydde at det skulle bli lov å gå MER enn 3 mnd, altså ta abort i 4., el 5. mnd.

Det er jo det det betyr også-

[Gjest jente på 20 år]

Kjære vene, her vet jeg faktisk ikke hva jeg skal svare.

Men du klarte ikke å ta bort det første barnet ditt når du kjente liv, selv om du visste at det var skadet?

Uff, nei jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at jeg forstår at du har følelser og tenker på barnet, og det som skulle kommet, og at du ikke hadde orket å gi det fra deg, eller bært byrden ved å bringe det frem. Kanskje du var redd det skulle skje igjen, for det må da ha vært forferdelig til å begynne med.

Er dette arvelig(?) på noen måte, eller er det tilfeldigheter. Jeg mener siden du var så redd når du ble gravid igjen?

Det kan være arvelig ja.. men vi vet ikke noe sikkert..

Den siste gangen nå, da jeg ble gravid, var det det verste tidspunktet det kunne skje på..det har bare vært for vanskelig..ikke bare pga ungen vi har fra før, men så mye mer..

Jeg hadde psykiske problemer før vi fikk datteren vår.. noe som har gjort alt litt ekstra vanskelig, også for samboeren min..

Jeg følte bare at jeg ikke hadde noe å gi til et evt nytt barn..

Men når det er sagt..så angrer jeg litt.. jeg føler enda at jeg tok den "riktige" avgjørelsen, men det er vondt å vite hva jeg egentlig har gjort..

Jeg vil ha flere barn når vi har fått alt "på plass"..for å si d slik..

Når vi takler alt litt bedre, og føler at vi er klare for å ta vare på et nytt barn.

Jeg vil være så forberedt som mulig, slik at jeg kan takle uansett hva d måtte være med barnet..

Men skulle jeg bli gravid om en måned (selv om vi bruker alt for å forhindre det), så tar jeg ikke abort en gang til...

[Gjest jente på 20 år]

"Og det med å utvide abortgrensa er sykt.. når et barn kan reddes så tidlig som det kan nå..da blir jo grensa utrolig liten..en måned eller noe sånt!"

Jeg trodde det å "utvide abortgrensa" betydde at det skulle bli lov å gå MER enn 3 mnd, altså ta abort i 4., el 5. mnd.

D var d jeg mente.. er kanskje litt uklar av meg..

Hvis man vil utvide abortgrensa, kan man ta abort helt til 16 (eller var d 20.?) uke..

Nå kan man i tillegg redde et barn hvis det blir for tidlig født, nesten helt ned i uke 20..ikke langt unna..

Så da blir grensa mellom abort, og der du kan redde et barn, svært nær..

Hvis du skjønner?

kjenner ei som fikk en veldig for tidlig født unge..men den klarte seg heldigvis...

Da er det så rart å tenke på at noen vil ha d slik at man kan ta abort når ungen er nesten like gammel som den ungen til venninna mi var da den ble født..

Syntes det holder i massevis med 3 måneder...

Den kan jo i tillegg bli utsatt hvis det er en god nok grunn til det.. (feks at barnet er så sykt at d ikke kan få et fullverdig liv, hvis det er fare for mor og barns liv, eller voldtekt..o.l.)

[Gjest Det er meg det.]

Jeg har tatt abort.Angrer hver dag på mitt valg.Det var galt.Hadde jeg bare hatt EN person som ga meg støtte da hadde mitt valg vært annerledes.

[Gjest freq]

Beklager at jeg er litt dømmende, men det finnes noe som heter prevensjon. Hvis man "sitter litt dårlig i det" så bør man kanskje være litt ekstra på vakt slik at man ikke blir gravid? Jeg er imot all form for abort. Fra det øyeblikket eggcellen smelter sammen med sædcellen så er dette, etter min mening, et "frø" (et lite liv). Om man kaller dette et embryo, foster, "frø", barn eller en unge, er for meg likegyldig. Jeg har lært at man ikke skal drepe, og jeg ser ingen forskjell på å drepe et "frø" som er 1 dag gammelt en et som er flere uker/måneder/år gammelt. Det er et liv uansett!

MEN, når dette er sagt så er jeg ikke bedre enn noen andre og jeg hadde kanskje også gjort det samme som deg hvis jeg hadde vært i din/deres situasjon. Dette er svært vanskelig. Men uansett hvor "ille" det ser ut så vil jeg påstå at det i de aller aller fleste tilfeller blir det mye bedre når "nurket" kommer til verden. Det er iallefall hva jeg har erfart. Det finnes jo også hjelp å få både økonomisk og ellers. Det at et barn fødes er det flotteste som finnes og er noe som må oppleves for at man i det hele tatt kan se hvor stort dette er.

Men nå er bare dette min mening

Jeg vil ønske deg lykke til.

[Gemini]

Beklager at jeg er litt dømmende, men det finnes noe som heter prevensjon. Hvis man "sitter litt dårlig i det" så bør man kanskje være litt ekstra på vakt slik at man ikke blir gravid? Jeg er imot all form for abort. Fra det øyeblikket eggcellen smelter sammen med sædcellen så er dette, etter min mening, et "frø" (et lite liv). Om man kaller dette et embryo, foster, "frø", barn eller en unge, er for meg likegyldig. Jeg har lært at man ikke skal drepe, og jeg ser ingen forskjell på å drepe et "frø" som er 1 dag gammelt en et som er flere uker/måneder/år gammelt. Det er et liv uansett!

MEN, når dette er sagt så er jeg ikke bedre enn noen andre og jeg hadde kanskje også gjort det samme som deg hvis jeg hadde vært i din/deres situasjon. Dette er svært vanskelig. Men uansett hvor "ille" det ser ut så vil jeg påstå at det i de aller aller fleste tilfeller blir det mye bedre når "nurket" kommer til verden. Det er iallefall hva jeg har erfart. Det finnes jo også hjelp å få både økonomisk og ellers. Det at et barn fødes er det flotteste som finnes og er noe som må oppleves for at man i det hele tatt kan se hvor stort dette er.

Men nå er bare dette min mening

Jeg vil ønske deg lykke til.

På papiret (i lover og forskrifter) er det MASSE hjelp å få når man har barn med særskilte behov.

I praksis er det en evig kamp og et sant helvete å få den minste lille ting/tjeneste/krone.

[Gjest jente på 20 år]

Beklager at jeg er litt dømmende, men det finnes noe som heter prevensjon. Hvis man "sitter litt dårlig i det" så bør man kanskje være litt ekstra på vakt slik at man ikke blir gravid? Jeg er imot all form for abort. Fra det øyeblikket eggcellen smelter sammen med sædcellen så er dette, etter min mening, et "frø" (et lite liv). Om man kaller dette et embryo, foster, "frø", barn eller en unge, er for meg likegyldig. Jeg har lært at man ikke skal drepe, og jeg ser ingen forskjell på å drepe et "frø" som er 1 dag gammelt en et som er flere uker/måneder/år gammelt. Det er et liv uansett!

MEN, når dette er sagt så er jeg ikke bedre enn noen andre og jeg hadde kanskje også gjort det samme som deg hvis jeg hadde vært i din/deres situasjon. Dette er svært vanskelig. Men uansett hvor "ille" det ser ut så vil jeg påstå at det i de aller aller fleste tilfeller blir det mye bedre når "nurket" kommer til verden. Det er iallefall hva jeg har erfart. Det finnes jo også hjelp å få både økonomisk og ellers. Det at et barn fødes er det flotteste som finnes og er noe som må oppleves for at man i det hele tatt kan se hvor stort dette er.

Men nå er bare dette min mening

Jeg vil ønske deg lykke til.

Syntes d er fint at du sier din mening, og allikavel ikke dømmer noen.

Når d gjelder dette, er det vel aldri noe rett og galt... d er opp til enhver hva de mener..

Jeg har født et barn, og vet hvor stort dette er ..derfor var det ekstra vanskelig syntes jeg.. jeg var på tidlig ultralyd når jeg var gravid sist, og begge ungene var like store på ultralydskjermen..

Det var ikke noe særlig..

Jeg brukte forresten p-piller, og brukte kondom i tillegg når jeg hadde eggløsning..for å være på den "sikre" siden.. men d var tydeligvis ikke så sikkert som vi trodde..

[Gjest jente på 20 år]

På papiret (i lover og forskrifter) er det MASSE hjelp å få når man har barn med særskilte behov.

I praksis er det en evig kamp og et sant helvete å få den minste lille ting/tjeneste/krone.

Jeg vet...

Og så må man vite akkurat hva man har krav på og sånt.. Trygdeetaten vet jo ikke, da de ikke har noe kunnskap om den ene sykdommen til datteren min..så der er lite hjelp å få..

[Gjest jente på 20 år]

Jeg har tatt abort.Angrer hver dag på mitt valg.Det var galt.Hadde jeg bare hatt EN person som ga meg støtte da hadde mitt valg vært annerledes.

Huff.. jeg føler med deg..

Av en eller annen grunn er d ofte slik at man blir uventet gravid, akkurat når d passer minst..

klem fra meg..