Alt er bra utenom sex..

[Gjest Ravenmeister]

Hei!

Er i et samboerforhold med barn, på 5 året.

Alt fungerer oss imellom og med barnet, vi elsker hverandre og er oppriktig glade i hverandre, men:

I det siste (6mndr) har sexlivet dabbet av til ca 1 gang i måneden.

Det er kun jeg som tar initiativ de gangene noe skjer og jeg er bygget slik at da orker ikke jeg heller etterhvert.

Vi har en åpen kommunikasjon og har diskutert emnet flere ganger, det resulterer som regel i at hun sier at hun bare "er sånn" og at det har blitt sånn etter barnefødselen.

Hun ønsker å gjøre noe med det, og det har blitt en kort opptur etter disse diskusjonene, så er alt tilbake til det gamle etter en snau uke..

Jeg ser ikke for meg at jeg klarer å leve i et forhold som kun baserer seg på "kyss, klapp &klem" og kosing. Jeg savner litt initiativ, surpise me!!

Har forklart at jeg liksom "dovner" hen i forholdet og blir apatisk uten noen form for erotikk i forholdet. Hun sier at hun har det helt topp, alt er som bare kunne ha drømt om, og det virker ikke som dette med et fravær av fysisk kontakt plager henne i det hele tatt, hun tar det ihvertfall aldri opp til samtale, eller nevner noe.

Jeg har til og med gjort noen forsøk med å ikke berøre henne i en hel uke og bare være helt normal i min omgang med henne, akkurat som en venn; ingen reaksjon.

Er dette helt normalt? Hva skjer med et sånt forhold etterhvert? Vi er i tredve og tjueårene og barnet er 2,5 år.

Ser liksom ingen vei ut og er litt lei av å dra lasset alene.

Noen tips som ikke går på å ta over husarbeidet, dra bort en helg, tenne stearinlys, kjøpe blomster eller overraske med middag, rødvin eller massasje? Alt det er prøvet og fungerer kun i liten og kortvarig grad, blir betalt tilbake med husvask og klesvask iflg min bedre halvdel.

[Gjest mange som sliter med det der]

Hun sier hun har det bra, og virker ikke for meg som hun har tenkt å gjøre noe mer.

Så da tror jeg du får finne en måte å godta og leve med det på. Eller vurdere forholdet.

[skorpionfisken]

Elsker dere hverandre da? Eller er dere bare gode venner? Kanskje hun ser på deg som en god bror?

Dere burde søke hjelp for dette. Kanskje hos familieterapeut? Det er ikke bra at unge mennesker skal ende opp som et 80 åt gammelt ektepar uten sex allerede før man er ferdig med fruktbar alder.

[Hawkwind]

Det er alvorlig om hun ikke tar dette problemet mer alvorlig enn det du beskriver.

Dere kan nok trenge en liten dialog til dere imellom på dette - hvor du understreker at dette er uholdbart for deg; og at dere trenger å arbeide aktivt -sammen- for å løse dette problemet. Det bør sies i fra at situasjonen slik den er nå vil kunne medføre et samlivsbrudd på lengre sikt; om dama er noenlunde oppegående mentalt sett bør hun skjønne at det er en logisk konsekvens av det samlivet dere nå har.

I og med at hun er kjernen til problemet her, bør hun også bes om mulige løsninger her i første omgang.

Om dette ikke gir relativt umiddelbare resultater i form av felles innsats for å arbeide med å løse problemet - som vedvarer over tid - vil nok tiden være moden for å innhente ekstern hjelp.

Uten at jeg er noen ekspert på dette, vil jeg kanskje tro at en samlivsterapeut er den rette å oppsøke i en slik situasjon?

[Gjest moviestar]

hun har vel ikke lyst på deg lenger da...

[Gjest Ravenmeister]

hun har vel ikke lyst på deg lenger da...

Mulig det er sånn det er!

Det har jeg ikke tenkt på! Da er det vel kanskje litt rart at vi bor sammen og har et forhold som er topp på alle måter? Hun har bedyret at det ikke er det som er problemet, men at hun generelt ikke har lyst på sex lenger.