Kysset en annen...

[Goliath]

Enig. Og så tror jeg at de som så bastant tror dette faktisk er større utsatt for å bli sveket, siden mannen da vet at han ikke blir mistenkt for noe slikt.. Han slipper lettere unna, enn hos ei jente som faktisk er litt skeptisk, og følger littmed på hva han driver med.

Jeg tror at med slike holdninger du viser - ikke stole på kjæresten din, være skeptisk, kontrollere hva han gjør, vise at du er misstenksom etc - så legger du i hvert fall ikke grunnlaget for et godt forhold.

Selv hadde jeg aldri kunne vært i et forhold på slike premisser.

[Goliath]

Det er der du tar feil. Det behøver IKKE være noe galt i forholdet, tilsynelatende. Partene kan elske hverandre og ha det fint. Alikevel kan den ene få lyst på en annen, og i noen tilfeller ikke greie å si nei.

Det betyr nødvendigvis ikke at man ikke elsker og vil ha sin partner.

Selvsagt er det ikke et forhold man vil være i om den ene er utro, men ofte vet man jo ikke at den andre har vært det engang, og da vet man jo heller ikke at det er "blitt noe galt" med forholdet. Utroskap er ALLTID galt.

Ja, som du sa man trenger ikke skjønne at partneren er utro. I ditt tilfelle vil jeg tro det dreide seg om et forhold til en annen, og det er nok vanskeligere å skjule en et tilfeldig knulle ett eller annet sted.

Mener ikke man skal tippe hver gang partneren gjør noe alene, men noen jenter prøver jo å få frem at de gladelig sender ham på syden tur med gutta, dytter ham inn på strippeklubb osv, for de VET at han bare vil ha dem..

Personlig ville jeg aldri vært i et forhold som ikke gjensidig var basert på tillitt.

[Gjest naivt å si]

Det skjønner jo jeg også, men som sagt, man behøver jo ikke gå rundt og nærmest ta for gitt at partneren er utro!

Hvis jeg faktisk hadde trodd at typen min var en person som kunne kjøpt horer osv, hadde jeg jo ikke giddet å være sammen med han.

Og skulle det vise seg at han er det, ja da er han ingenting å samle på likevel!

Men enn så lenge nekter jeg å gå rundt å tenke på at han har seg med en annen hvert minutt på dagen!

Det er jo ikke det som er saken heller da, at han har seg hele tiden med andre. Vi snakker om mest sannsynlig enkelt hendelser da. Tilfeldige ting. Ellers blir det vel som med eksen din at an merker det på oppførsel ellers også.

Bare synes det er merkelig at folk liksom VET at min kjæreste kommer ALDRI til å være utro, for han har jo meg liksom.. blir bare for dumt i mine ører.

[favn]

Du setter det jo veldig på spissen. Det kan være greit å lufte holdninger, og følelser man har rundt slike ting.

Så man vet hva den andre part synes er greit, og hva som ville såre.

Jeg har mange guttevenner. Det er greit! Og det ville det ikke vært for alle.

Men jeg måtte jo høre med kjæresten om hvordan han forholdt seg til det. Han er ikke sjalu, og aksepterer min gamle venner, jeg forteller at idag snakket jeg med XXX på msn, og han sa... osv.

Så det er ikke noe jeg holder for meg selv.

Og kjæresten min har selv sett hvilke grenser jeg har mht kroppskontakt: en god, lang klem er greit, men ikke noe fikling eller småkyssing.

Så vi har ikke 'satt opp' noen avtale, men utfra eksempler som ovenfor har vi funnet ut hvor den andre står i forhold til grenser og det annet kjønn.

Vi har begge opplevd utroskp før, så det er greit å vite hvor den andre står, og utover det har vi full tillitt til hverandre.

Jeg vil ikke ødelegge en slik tillit.

Kan sikkert i en gitt situasjon ha lyst på et lite kyss, men det er ikke verdt prisen, nemlig tilitten jeg vil at HAN skal ha til MEG.

Vil ikke ha noe tungekyss på samvitigheten!

Men må man korrigeres av andre? Pussig.

Jeg er meg, og vet jo ikke stort om hva som foregår i andres hoder eller forhold, men det høres sant å si rart ut dersom noen måtte fortelle meg hvor grensene gikk.

Og en annen ting: Hvis man har behov for å touche all verdens grenser og på død og liv ligge helt oppunder det forbudte, er det lissom _det_ forholdet som er tingen da?

[Gjest naivt å si]

Jeg tror at med slike holdninger du viser - ikke stole på kjæresten din, være skeptisk, kontrollere hva han gjør, vise at du er misstenksom etc - så legger du i hvert fall ikke grunnlaget for et godt forhold.

Selv hadde jeg aldri kunne vært i et forhold på slike premisser.

Har jeg sagt at jeg viser skepsiss og kontrollerer ham? Nei, jeg bare mener at man innerst inne i hodet ikke VET hva den andre kan komme til å gjøre. Å gå rundt å tro at slikt hender ikke meg, er naivt, og hvis noe da skulle skje, så rammer det mye hardere.

Jeg setter pris på at min kjæreste er littegrann sjalu jeg, ikke mye, men bare nok til at jeg merker han er redd for å miste meg. Det er sunt, og gjelder begge veier.

Ikke NOE er så skadelig for et forhold som at man tar den andre og deres forhold for gitt.

[Gjest naivt å si]

Personlig ville jeg aldri vært i et forhold som ikke gjensidig var basert på tillitt.

Tillit skal mna ha, men ikke blindt. Er det jeg mener. Hvis man blindt stoler på noen, vil man jo kunne bli lurt da, og det er mange nok der ute som prøver lure en.

[lilleva]

Det er der du tar feil. Det behøver IKKE være noe galt i forholdet, tilsynelatende. Partene kan elske hverandre og ha det fint. Alikevel kan den ene få lyst på en annen, og i noen tilfeller ikke greie å si nei.

Det betyr nødvendigvis ikke at man ikke elsker og vil ha sin partner.

Selvsagt er det ikke et forhold man vil være i om den ene er utro, men ofte vet man jo ikke at den andre har vært det engang, og da vet man jo heller ikke at det er "blitt noe galt" med forholdet. Utroskap er ALLTID galt.

Ja, som du sa man trenger ikke skjønne at partneren er utro. I ditt tilfelle vil jeg tro det dreide seg om et forhold til en annen, og det er nok vanskeligere å skjule en et tilfeldig knulle ett eller annet sted.

Mener ikke man skal tippe hver gang partneren gjør noe alene, men noen jenter prøver jo å få frem at de gladelig sender ham på syden tur med gutta, dytter ham inn på strippeklubb osv, for de VET at han bare vil ha dem..

Jeg dytter ham ikke inn på strippeklubb iallefall, og det vet han!

Han har faktisk sag tnei til det når kompisene foreslo det, fordi han vet at jeg ikke ville likt det. Det vet jeg, fordi kompisen hans beskyldte meg for å være prippen, og ikke skjønte hvorfor jeg ikke ville det.

I tillegg har jeg rimelig klare grense for hva jeg aksepterer og ikke, og han har de samme. Jeg ville f.eks ikke satt pris på det om han kysset en annen jente, og han hadde blitt lei seg om jeg kysset en annen mann.

Jeg tror du antar altfor mye- også om mitt forrige forhold. Det var slett ikke noe langvarig forhold til en annen, men tvert imot tilfeldig puling med gud og hver MANN. (Ja, han pulte transvestitter ja!)

Poenget var ikke det at han gjorde så mange avslørende ting, tvert imot, men han endret adferd- ikke nødvendigvis på de store tingene.

Han sa også at han elsket meg, jeg var den eneste osv, og det var ikke noe problem i sexlivet vårt, vi kranglet ikke heller. MEN, det var andre ting som fikk meg til å lure.

Og igjen- jeg er ikke så naiv at jeg tror man alltid vet når man blir bedratt, tvert imot tror jeg mange blir lurt, men det betyr ikke at man skal gå rundt og tenke det verste hele tiden.

[lilleva]

Tillit skal mna ha, men ikke blindt. Er det jeg mener. Hvis man blindt stoler på noen, vil man jo kunne bli lurt da, og det er mange nok der ute som prøver lure en.

Man baserer sin tillit på hvordan folk oppfører seg, noe annet er jo umulig.

Om man har grunn til det kan være en annen sak.

Men jeg er fremdeles tilhenger av å ikke gå rundt og lage dommedagsprofetier hele tiden.

skepsis ja, paranoia og sykelig sjalusi- neitakk!

[lilleva]

Det er jo ikke det som er saken heller da, at han har seg hele tiden med andre. Vi snakker om mest sannsynlig enkelt hendelser da. Tilfeldige ting. Ellers blir det vel som med eksen din at an merker det på oppførsel ellers også.

Bare synes det er merkelig at folk liksom VET at min kjæreste kommer ALDRI til å være utro, for han har jo meg liksom.. blir bare for dumt i mine ører.

Ingen _vet_ noen ting, men man kan velge å _tro_.

Og den troen baserer man på hvordan man blir behandlet.

Jeg _tror_ ikke at min type vil være utro, og jeg _tror_ heller ikke at jeg kommer til å være utro mot ham.

Hadde jeg trodd noe annet hadde jeg dumpa ham.

[lilleva]

Har jeg sagt at jeg viser skepsiss og kontrollerer ham? Nei, jeg bare mener at man innerst inne i hodet ikke VET hva den andre kan komme til å gjøre. Å gå rundt å tro at slikt hender ikke meg, er naivt, og hvis noe da skulle skje, så rammer det mye hardere.

Jeg setter pris på at min kjæreste er littegrann sjalu jeg, ikke mye, men bare nok til at jeg merker han er redd for å miste meg. Det er sunt, og gjelder begge veier.

Ikke NOE er så skadelig for et forhold som at man tar den andre og deres forhold for gitt.

Det er jo stor forskjell på sunn sjalusi (redsel for å miste noen, ikke akseptere at de kliner med andre/overnatter hos andre jenter, være mistenksom om de skjuler mobil/data etc.) og sykelig sjalusi (nekte dem å gå ut med kompiser eller finne på noe uten en selv).

Som sagt- sunn skepsis og klare grenser er greit, paranoia er ikke det.

[Gjest naivt å si]

Jeg dytter ham ikke inn på strippeklubb iallefall, og det vet han!

Han har faktisk sag tnei til det når kompisene foreslo det, fordi han vet at jeg ikke ville likt det. Det vet jeg, fordi kompisen hans beskyldte meg for å være prippen, og ikke skjønte hvorfor jeg ikke ville det.

I tillegg har jeg rimelig klare grense for hva jeg aksepterer og ikke, og han har de samme. Jeg ville f.eks ikke satt pris på det om han kysset en annen jente, og han hadde blitt lei seg om jeg kysset en annen mann.

Jeg tror du antar altfor mye- også om mitt forrige forhold. Det var slett ikke noe langvarig forhold til en annen, men tvert imot tilfeldig puling med gud og hver MANN. (Ja, han pulte transvestitter ja!)

Poenget var ikke det at han gjorde så mange avslørende ting, tvert imot, men han endret adferd- ikke nødvendigvis på de store tingene.

Han sa også at han elsket meg, jeg var den eneste osv, og det var ikke noe problem i sexlivet vårt, vi kranglet ikke heller. MEN, det var andre ting som fikk meg til å lure.

Og igjen- jeg er ikke så naiv at jeg tror man alltid vet når man blir bedratt, tvert imot tror jeg mange blir lurt, men det betyr ikke at man skal gå rundt og tenke det verste hele tiden.

Du tar det så personlig, akkurat som jeg beskylder din kjære for å lure deg, er ikke det jeg mener.

Vil bare ha frem, noe som jo du vet, at man ikke VET hvem som vil gjøre slikt. Det kan være nettopp ens egen gode kjæreste som sier at utroskap er noe h*n tar avstand fra.

Mener ingen skal være paranoid, men ikke stole altfor blindt på noen heller.

[Gjest naivt å si]

Man baserer sin tillit på hvordan folk oppfører seg, noe annet er jo umulig.

Om man har grunn til det kan være en annen sak.

Men jeg er fremdeles tilhenger av å ikke gå rundt og lage dommedagsprofetier hele tiden.

skepsis ja, paranoia og sykelig sjalusi- neitakk!

er jo det jeg mener også, men sier man bombastisk at MIN vil ALDRI gjøre sånt, har man mistet skepsisen, ett eller annet sted...

[Gjest naivt å si]

Ingen _vet_ noen ting, men man kan velge å _tro_.

Og den troen baserer man på hvordan man blir behandlet.

Jeg _tror_ ikke at min type vil være utro, og jeg _tror_ heller ikke at jeg kommer til å være utro mot ham.

Hadde jeg trodd noe annet hadde jeg dumpa ham.

Det er ganske stor forskjell på å tro og å vite...

[lilleva]

Du tar det så personlig, akkurat som jeg beskylder din kjære for å lure deg, er ikke det jeg mener.

Vil bare ha frem, noe som jo du vet, at man ikke VET hvem som vil gjøre slikt. Det kan være nettopp ens egen gode kjæreste som sier at utroskap er noe h*n tar avstand fra.

Mener ingen skal være paranoid, men ikke stole altfor blindt på noen heller.

Og hvis du leser mine innlegg litt nøyere, vil du se at det er akkurat det jeg mener også!

[Babette]

Du tar det så personlig, akkurat som jeg beskylder din kjære for å lure deg, er ikke det jeg mener.

Vil bare ha frem, noe som jo du vet, at man ikke VET hvem som vil gjøre slikt. Det kan være nettopp ens egen gode kjæreste som sier at utroskap er noe h*n tar avstand fra.

Mener ingen skal være paranoid, men ikke stole altfor blindt på noen heller.

Jeg er enig med deg. Det er bare sunt å ha klørne litt ute.

Jeg er også enig i at utroskap forekommer i gode forhold. Det går ikke an å vaksinere seg mot utroskap, dessverre.

[lilleva]

Det er ganske stor forskjell på å tro og å vite...

Ja, det er det. Men på samme måte _vet_ man heller ikke at en person garantert kommer til å være utro.

Så alt kommer an på hva man velger å tro på.

Og jeg baserer min tro på min kjæreste ut fra hvordan han oppfører seg, både mot meg og andre.

Hva annet kan jeg gjøre?

[lilleva]

Jeg er enig med deg. Det er bare sunt å ha klørne litt ute.

Jeg er også enig i at utroskap forekommer i gode forhold. Det går ikke an å vaksinere seg mot utroskap, dessverre.

Dere skjønte visst ikke det jeg sa med "dårlige forhold"?

Det jeg mente var ikke det at utroskap ikke kan skje i et ellers godt forhold/tilsynelatende godt, men at dersom utroskap SKJER- da blir et forhold automatisk dårlig for meg- og et forhold jeg ikke ønsker å være i.

[Babette]

Dere skjønte visst ikke det jeg sa med "dårlige forhold"?

Det jeg mente var ikke det at utroskap ikke kan skje i et ellers godt forhold/tilsynelatende godt, men at dersom utroskap SKJER- da blir et forhold automatisk dårlig for meg- og et forhold jeg ikke ønsker å være i.

Ja, det er mange som mener det. Og at utroskap er utilgivelig. Jeg er ikke enig i det heller.

[lilleva]

Ja, det er mange som mener det. Og at utroskap er utilgivelig. Jeg er ikke enig i det heller.

Jeg vet iallefall at om det foregikk utroskap i vårt forhold, ville den som ble bedratt bli trist og lei, skuffet og sjalu. Det ville blitt krangel, uvennskap, mistillit, dårlig selvtillit, elendig sexliv, og en hel masse andre problemer.

Og det er ikke et godt forhold i mine øyne.

Om man får det bedre etterpå vet keg ikke, tviler på at jeg ville fått det.

Det skjedde iallefall ikke i mitt forrige forhold.

[Gjest naivt å si]

Jeg vet iallefall at om det foregikk utroskap i vårt forhold, ville den som ble bedratt bli trist og lei, skuffet og sjalu. Det ville blitt krangel, uvennskap, mistillit, dårlig selvtillit, elendig sexliv, og en hel masse andre problemer.

Og det er ikke et godt forhold i mine øyne.

Om man får det bedre etterpå vet keg ikke, tviler på at jeg ville fått det.

Det skjedde iallefall ikke i mitt forrige forhold.

"Jeg vet iallefall at om det foregikk utroskap i vårt forhold, ville den som ble bedratt bli trist og lei, skuffet og sjalu. Det ville blitt krangel, uvennskap, mistillit, dårlig selvtillit, elendig sexliv, og en hel masse andre problemer."

Ja, men dette er jo selvsagt, man må jo være rimelig likegyldig om man ikke blir affisert av at partneren er utro mot en...??

"Og det er ikke et godt forhold i mine øyne. Om man får det bedre etterpå vet keg ikke, tviler på at jeg ville fått det. Det skjedde iallefall ikke i mitt forrige forhold."

Eh.. poenget er jo at man ikke vet om at partneren har vært utro da, og da har heller ikke disse problemene kommet -enda. DA vet man ikke at man er i et forhold som vil bli dårlig pga utroskapen.

Virker som du misforstår ganske kraftig her, eller tar det for gitt at man løper rett hjem og forteller det om man har vært utro..