Kan man bli dement som ung?

[Gjest lettere forvirra?]

Jeg kjenner mange demente i 20-årene? Jeg jobber med demente, og har god kjenneskap til demens, men: kan man bli dement som ung? Av og til føler jeg at jeg er litt gal. Noen ganger snakker jeg til megselv hjemme når jeg driver med noe, roter og somler med ting og glemmer ofte småting og enkelte sammenhenger, hvordan ting henger sammen osv.

Jeg begynner vel ikke å klikke helt?!

Kan nevne at jeg ikke har hatt det så lett psykisk i det siste. Jeg vil ikke snakke med noen hjernekrymper om problemet, jeg synes ikke de er noe særlig hjelpsomme.

Hva tror dere? Jeg er vel på randen til å bli dement eller gal?

[Gjest lettere forvirra?]

Det skulle ikke stå at jeg kjenner mange demente i 20-åra da. Jeg skrev feil. Det skulle være et spørsmål om det går an å bli dement i 20-åra? Uff, virrer helt jeg.

[Gjest sonette]

Det skulle ikke stå at jeg kjenner mange demente i 20-åra da. Jeg skrev feil. Det skulle være et spørsmål om det går an å bli dement i 20-åra? Uff, virrer helt jeg.

Det er ikke uvanlig at stress gjør folk glemske, depresjon kan også gjøre det.

[Gjest Sinai]

Jeg roter, tuller og glemmer ting stadig vekk, men jeg vil heller kalle meg distrè. Jeg synes det er best å ta det med et smil, selv om det ofte er til å gråte av:D

[Gjest lettere forvirra?]

Jeg roter, tuller og glemmer ting stadig vekk, men jeg vil heller kalle meg distrè. Jeg synes det er best å ta det med et smil, selv om det ofte er til å gråte av:D

ja distre ja det kan du kalle det.. jeg var på vei for å dusje istad, men kom på at jeg hadde jo dusja for en time siden. DET er skremmende!

[Hønemoren]

Netotpp kommet fra kurs om demens. Nei, er nok noe annet enn demens i 20 års alder. Kan være distre', stressa bl.a i den alderen.

[Gjest Timari]

jeg lurer ofte på om jeg er i ferd med å utvikle demens. Husker ofte ikke om jeg har pusset tenner etc. Men det er nok stress som gjør det.

[Gjest Sinai]

ja distre ja det kan du kalle det.. jeg var på vei for å dusje istad, men kom på at jeg hadde jo dusja for en time siden. DET er skremmende!

oisann! Jeg vet ikke hvor distrè man kan bli før det regnes som demens. Men er ikke demens sånn at du glemmer hvordan du gjør ting: f.eks at du ikke lenger vet hvordan du knyter skolissene?

[sheba]

Det er ikke uvanlig at stress gjør folk glemske, depresjon kan også gjøre det.

Du er sikkert bare stresset og har masse å tenke på... sett deg ned å tenk igjennom hvordan livet ditt er så er jeg sikker på at svaret blir beroligende:-)

jeg kan også være sånn iblant, når det er "altfor mye"! ;-)

[org]

For ei tid tilbake fant jeg ikke fjernkontrollen til tv'n. Den fant jeg senere samme dag - i kjøleskapet.

Så du er ikke alene!

[nick]

Det er ikke uvanlig at korttidshukommelsen tar midlertidig ferie dersom du går gjennom en periode med mye stress/press. Ta en titt på hva du går gjennom/har gått gjennom, og jeg tror du finner løsningen der.

For snart to år siden gikk jeg jobbmessig gjennom en voldsom stressperiode med enorm uttelling dersom jeg fikset det, og et like stort ansiktsstap dersom det gikk til helvete. På et tidspunkt fant jeg meg selv stående midt i rommet uten anelse om hvorfor, hvordan eller med hvilken hensikt jeg gjorde det. Jeg vet fremdeles ikke.

Det viktigste er å vite at sånn er det bare, og at du ikke er en tulling som skal bures inne på nærmeste skrullinghjem snarest.

It's normal.

[cec5]

Drikker du nok i løpet av dagen?

Hvis man får for lite væske i seg kan man bli glemsk.

Sånn sett er det mange gamlinger som blir omtalt som demente, men egentlig er de bare dehydrert. For når man blir gamle får man nedsatt tørstfølelse, drikker altfor lite, osv. Ond sirkel.

[Sofline]

Ja, man kan bli dement som ung. Jeg så engang noe om det på TV, men det er sjeldent. Men symtomene du har tror jeg vist de fleste opplever...

[tiliti]

Leste at et av de første tegna var problemer med luktesansen, blant annet med å kjenne igjen lukter som sitron og tobakk!

Som regel er det fysisk eller psykisk stress som er problemet når man er ung.

[Gjest '!-o-!']

Da søstra mi jobba på et sykehus for rundt 20 år siden hadde de en demenspasient som var svært dement. Det triste var at denne damen var 32 år og hadde født sitt tredje barn i underkant av et år tidligere. Utsiktene til bedring var lik null.

Husker godt at skjebnen til denne familien gjorde meg usigelig trist i lange tider selv om jeg aldri hadde møtt henne.

[Gjest nickedokka]

Det der er å være distre, ikke demens. Jeg er sånn.. For øvrig trøster jeg meg med at det sies at det er sunt å snakke med seg selv. (Det er jeg sikker på at jeg har lest et sted, selv om jeg ikke husker hvor eller hvorfor.)

[Gjest bytt jobb?]

Du høres ut akkurat som ei jeg gikk på skole med. Hun jobbet med demente, og syntes hun ble mer og mer lik dem...

(Faktisk kjenner jeg to stykker som har sagt det der) Så det er sikkert bare det at du ser hva de gjør, og så tenker du at det gjør du også av og til, og så....

Det er omtrent det samme som å lese legeleksikon. Man får plutselig symptomer på alt. Eller hvis en i familien får en alvorlig sykdom, så finner man de samme symptomene hos seg selv.

Kanskje du skal finne deg en ny jobb!?