Til dere som er eller har vært kjæreste med en separert...

[Gjest hellesofie]

Hei,

Jeg har møtt en helt fantastisk mann som jeg er blitt utrolig gla i. Vi har kjent hverandre noen måneder nå, og bruker mye tid sammen. Det er ikke tvil om at vi er på vei til å bli kjærester, men vi ønsker gå litt sakte.

Han er separert og ikke skilt før i slutten av året. Det kjennes litt tungt til tider at han må gå gjennom en hel del løsrivelses-prosesser mens han samtidig er med meg...

Han sier at han må bli enda friere fra sitt ekteskap før han kan bli kjæresten min, men at jeg uten tvil vet han vil ha meg. Han har også sagt i fra til sin kone at alt er nå helt, helt over. Han ønsker satse på meg.

Jeg syns det han gjør er utrolig flott, for han tar ansvar for seg selv og forstår at han ikke bare kan rushe inn i noe nytt...Jeg vet at han kommer en vakker dag og spør om jeg vil bli hans, og da vet jeg også at han er kommet dithen at han kan gi 100 %! Jeg gleder meg.

Men det er vanskelig å vente!

Nå lurer jeg på hvordan dere andre har hatt det. Tok dere del i prosessen? Måtte dere også vente til h*n var helt klar? Hvordan var det da skilsmissen ble et faktum?...

jeg ønsker svært gjerne erfariinger...for det må da være flere enn meg som syns dette er litt tungt?

Men jeg venter, jeg ;-)

[Gjest ex-bridget]

Det varierer vel litt vil jeg tro, med tanke på hvorfor de har valgt å gå fra hverandre osv.

I mitt tilfelle så traff jeg min kjære i seperasjontiden, men hans forhold til sin eks kone var/er så turbulent, at det var ikke noe problem med å "løsrive" seg som du skriver om her. Det som heller var et stort problem, var alt med advokater, samvær med barn osv.

Jeg støttet ham så godt jeg kunne, og det kommer jeg alltid til å gjøre. Det er fortsatt turbulent med tanke på diverse rundt barnet, og der står jeg ved hans side i tykt og tynt. Advokater og oppgjør på andre måter er nå over.

Den dagen skilsmissepapiret kom i posten jublet han høyt, og så tilførte han etter en stund at "nå kan vi gifte oss" :-)

Vi er ikke gift ennå, men blir det i løpet av året, og jeg tror det er han som gleder seg mest. Selvfølgelig gleder jeg meg også, men han sier (og jeg vet av erfaringer) at han gjorde en gedigen tabbe ved å gifte seg med henne han gjorde den gangen, og nå er han så skråsikker på at han har truffet med riktig pil, så han bare gleder seg til å bli gammel med meg.

Jeg tror jeg tenker mer på hans fortid enn han gjør selv faktisk.

Men hvis alt føles riktig, så syns jeg du skal vente på ham, for er han "den rette" så er det absolutt verdt å vente på. Men forbered deg også på at det kan komme turbulente tider, spesielt dersom det er barn inne i bildet.

Lykke til !

[Gjest single meg]

Eksen hans behøvde bare vifte med fingeren, så gikk han tilbake etter over ett år.

Uansett hvor mye han hadde overbevist meg om at han bare måtte gjøre seg ferdig med forholdet.

Det var tydelig hva han ventet på etterpå.

[Gjest fraskilt først]

Vent til skilsmissen er et faktum. Jeg var sammen med en separert mann og ante fred og ingen fare - skilsmissedatoen nærmet seg trodde jeg. Det som skjedde var at de i stedet for å skrive under på skilsmissepapirer ble sammen igjen. da hadde de vært separert i over ett år.

[mil1365380270]

" han må gå gjennom en hel del løsrivelses-prosesser mens han samtidig er med meg..."

Så det var hun som ville skilles?

"Han sier at han må bli enda friere fra sitt ekteskap før han kan bli kjæresten min,"

Hvorfor er han ikke fri nok til å leve ut forelskelsen til deg? Hvis de hadde vært samboere, hadde det vært naturlig å vente ett år da?

" Han har også sagt i fra til sin kone at alt er nå helt, helt over. Han ønsker satse på meg."

En ting er å si det, noe annet å gjøre det. Noe han velger å vente med...

Jeg ser mange ting som skurrer her. Men jeg er et impultsivt følelsesmenneske, kanskje det bare er derfor? :-)

[Gjest Hilsen en med tålmodighet]

Jeg møtte min kjære kort tid etter at han og eksen hadde gått fra hverandre. Selv om han visste at det var meg han ville ha så trengte han bortimot 1 år der vi gikk rolig frem, ikke var med hverandre så veldig ofte. Han måtte på en måte "finne seg selv", selv om det var han som gikk fra henne.

Nå er alt supert.