Gjest forstår noen meg? Skrevet 15. mars 2005 Skrevet 15. mars 2005 Hva med at du konfronterer henne med akkurat det du skriver her da? At du føler det slik. Hør på hva hun sier, så får du bekreftet eller avkreftet tankene dine. Slik er det jo bare. Venner kommer og venner går. Og de som går, er det ikke så mye å spare på, eller hva? Det finnes helt sikkert noen andre som vil være venner med deg, og som du kan være en ordentlig venninde for. Nå vet du jo med denne opplevelsen, hva vennskap virkelig kan være også! (forstår deg fortsatt) ;-) vært venninne med henne siden barnedager;) Får ikke slike venner igjen. Litt synd at det tar denne veien. jaja, det kan jo hende jeg overdriver...det er derfor jeg ikke tar det opp med henne heller. Vi får se det ann:) Lurer på hva som skjer når kusinen er ferdig med utdanningen og drar igjen. Det skal bli spennende. Hun er jo fremdeles en venninne føler jeg, det er bare så rart at jeg er 2. rangs nå 0 Siter
Blåmor Skrevet 15. mars 2005 Skrevet 15. mars 2005 Ta en prat med venninnen din. Kanskje hun ikke forstår at dette virkelig såret deg? En god prat kan oppklare mye og renske luften. 0 Siter
Gjest forstår noen meg? Skrevet 15. mars 2005 Skrevet 15. mars 2005 vært venninne med henne siden barnedager;) Får ikke slike venner igjen. Litt synd at det tar denne veien. jaja, det kan jo hende jeg overdriver...det er derfor jeg ikke tar det opp med henne heller. Vi får se det ann:) Lurer på hva som skjer når kusinen er ferdig med utdanningen og drar igjen. Det skal bli spennende. Hun er jo fremdeles en venninne føler jeg, det er bare så rart at jeg er 2. rangs nå Det høres ut som jeg er en liten skolepike igjen, men jeg tror slike følelser kan være der uansett alder 0 Siter
Gjest forstår noen meg? Skrevet 15. mars 2005 Skrevet 15. mars 2005 Ta en prat med venninnen din. Kanskje hun ikke forstår at dette virkelig såret deg? En god prat kan oppklare mye og renske luften. jeg er bare så redd for at de da føler at de ikke kan gjøre noe sammen uten å høre med meg først. Tror nok ikke jeg gjør noe denne gangen. Jeg burde da ha sagt det under situasjonen, men hvis dette skjer flere ganger så sier jeg ifra. Jeg kan jo ikke gå på tå hev for å unngå å si noe som kan bli ubehagelig for dem. Hun venninnen min blir forferdelig lett fornærmet, men hun kan fornærme meg. Attpåklatt og bor fortsatt hjemme. 0 Siter
Gjest Huskerikkeheltnicketmitt Skrevet 15. mars 2005 Skrevet 15. mars 2005 vært venninne med henne siden barnedager;) Får ikke slike venner igjen. Litt synd at det tar denne veien. jaja, det kan jo hende jeg overdriver...det er derfor jeg ikke tar det opp med henne heller. Vi får se det ann:) Lurer på hva som skjer når kusinen er ferdig med utdanningen og drar igjen. Det skal bli spennende. Hun er jo fremdeles en venninne føler jeg, det er bare så rart at jeg er 2. rangs nå Nei, nei du overdriver ikke. Det er slik du føler det, og det er ikke feil. Kanskje du også har noen andre personer som du kunne snakket med. Jeg vet ikke hvor gammel du er (spiller forsåvidt ingen rolle heller), men det kunne kanskje vært en ide å snakke med noen du stoler på, i ditt nærmiljø. Som kan gi deg in -put på at det ikke er noe galt med deg, iallfall. Noen du kan alliere deg med, nå som du har det "trist"?. ;-) 0 Siter
Gjest forstår noen meg? Skrevet 15. mars 2005 Skrevet 15. mars 2005 Nei, nei du overdriver ikke. Det er slik du føler det, og det er ikke feil. Kanskje du også har noen andre personer som du kunne snakket med. Jeg vet ikke hvor gammel du er (spiller forsåvidt ingen rolle heller), men det kunne kanskje vært en ide å snakke med noen du stoler på, i ditt nærmiljø. Som kan gi deg in -put på at det ikke er noe galt med deg, iallfall. Noen du kan alliere deg med, nå som du har det "trist"?. ;-) jeg har ikke lyst å baksnakke henne heller vet du. Hun er den eneste venninnen jeg aldri har baksnakket. Jeg kunne fint baksnakke de andre...jentekulturen vet du:) 25 år forresten....selv om enkelte kanskje har fått inntrykk av at jeg er yngre;)....noe som forsåvidt er forståelig. Jeg må legge til at det er litt godt å være litt barnslig når du er anonym og har mulighet til det 0 Siter
Gjest Kommerikkepånicketmittifarta Skrevet 15. mars 2005 Skrevet 15. mars 2005 jeg har ikke lyst å baksnakke henne heller vet du. Hun er den eneste venninnen jeg aldri har baksnakket. Jeg kunne fint baksnakke de andre...jentekulturen vet du:) 25 år forresten....selv om enkelte kanskje har fått inntrykk av at jeg er yngre;)....noe som forsåvidt er forståelig. Jeg må legge til at det er litt godt å være litt barnslig når du er anonym og har mulighet til det Pøh, ække barnslig for det da vel. Fy farao du skulle bare visst hvor barnslige mange på min alder er du.(og jeg er 40) Uansett alder har vi behov for å snakke fortrolig med noen, uten at det blir "baksnakking" av den grunn. Jeg drøfter med mine nærmeste, og jeg gjør de samtidig klar over at jeg ikke vil "vedkommende" noe vondt, men at jeg bare vil drøfte noen tanker, eller ting som sliter meg. Ærlig sak det!! Bare stå på du jenta. Tror jeg så at du er student, det er jeg også, min høye alder til tross. ;-) 0 Siter
mrxx Skrevet 16. mars 2005 Skrevet 16. mars 2005 Hvis situasjonen er slik du beskriver så synes jeg dette er dårlig gjort. Jeg for min del hadde bare kuttet ut denne venninnen mer og mer, slike er ikke verdt å ta vare på. Jeg synes du skal dra til fjells med noen andre og drite i hele venninna. Jeg har aldri skjønt de som fortsetter et vennskap som ikke er bygget på gjensidig respekt. Er man venner, så er man venner, hvis ikke så drit i dem. Men Baguette lenger ned her har et poeng, flere venninner går sjeldent bra sammen, dessverre. Det ligger vel noe i kvinnegenet eller noe, kvinner er kvinner verst er det noe som heter. 0 Siter
serendipity Skrevet 16. mars 2005 Skrevet 16. mars 2005 Det er dårlig gjort. Heligdivs går sånt over når man kommer over ca 23 år. (hos de fleste da). 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.