Hvorfor skal alt være så vanskelig...(lang)

[Cherita]

jeg har nå rot amed samme gutten i faktisk 4 år! hirtorien vår er litt spesiell, så jeg skal ikke begynne å fortelle den nå.

i grove trekk.. Vi begynte vår karriere i 2001,det tok et og et halgvt år før vi hadde sex. da var han faktisk jomfru, etter som hva han for det første sa den gangen, og som han sier nå... og det hører vel med til historien at han var livredd meg i to måneder etter...

Så har tida bare gått. han kom seg jo til hektene igjen etterhvert, og vi fortsatte som vanlig. begge var redd for å binde seg, så ingen av oss turte ta noen steg i noen retning...

så skjedde det fatale, jeg oppdaga at jeg var gravid og mista ungen like etter. da jeg fortalte han det, ble han skikkelig lei seg og skjønte ikke hvordan det kunne skje... men siden har vi aldri prata særlig om det.

en periode var jeg kjempelei av alt styret, så jeg ga faen og rota med en annen, fast bestemt på at jeg skulle bort fra han. han ble ikke sint, men jeg får høre det støtt og stadig. og han var jo enig da jeg sa at vi er jo ikke i lag, og du kan jo ikke nekte meg å treffe andre når du sjøl ikke vil mer enn dette.

Nå begynner jeg å bli veldig lei av dette. særlig fordi han behandler meg som et null. han tramper ned på meg og er kjempeheslig. jeg har kjefta på han for d flere ganger, og han har skjerpa seg litt. for han behandler INGEN andre i hele verden på samme måte. så nå i helga var han ganske snill og søt, men likevel...

Stian(han heter egentlig ikke det da) har hatt en ganske fæl barndom(med fyll og bråk, og han har fått juling av faren sin siden barnsbein) og er full av følelser. men samtidig har han et iskaldt skall som den store, sterke mannen som ikke skal fortelle noe om følelser eller noenting og for ALL DEL ikke vise følelsene sine...!!!

jeg kjefta på han en gang og da sporte jeg han hva han ville osv. han visste ikke.. så har alle venninnene mine snakka med han bak ryggen min og han sier hele veien at han er usikker. at han er glad i meg men likevel usikker.

han begynner lett å grine når vi snakker om det, og han grein da han fortalte meg det. han sier at jeg er den eneste han noensinne har rota med og hatt sex med, og på en måte tror jeg han der...

vi har i det siste krangla veldig mye fordi jeg begynner åbli frustrert av situasjonen. men uansett hvor mye jeg kjefter og smeller, så mister jeg han ikke likevel. han skriver mld litt senere og spør om jeg kommer til han...

så nå aner jeg ikke hverken ut elller inn. har tenkt å gi han et ultimatum nå, men er livredd for at da går han. en kompis av meg som har fått han til å prate(han vil ikke si til meg hva de prata om, og det forstår jeg jo veldig godt), sier han er veldig forvirra og at bør gi han litt mer tid.

så hva gjør jeg?? burde jeg gi han et år til? det jeg er redd for da er jo at han sier da at "nei jeg vil ikke, er intr i en annen...". eller noe sånt. han er en gutt som trenger umåtelig mye tid, der et vanlig menneske kanskje hadd trengt en måned på å tenke, der må Stian ha minst et år.

jeg tror jo i grunnen ikke at han bare er ute etter sex eller sånt, for det har han aldri vært(sier kompisene hans) og jeg er den første han har rota med noensinne.

jeg er kjempeglad i gutten, og vi har det artig i lag. han er helt spesiell og finner på utrolig mye sprell..

Til opplysning er han 27 år og jeg 23..

så dere gutter, noen som har hatt det likedan? hva ville du gjort...?

blir kjempeglad for svar! en blomst til deg at du orka å lese helt hit...

[Gjest har vært der selv...]

Jeg er ikke gutt da, men tenkte jeg måtte svare likevel.... Det høres for meg ut som om dere har rota dere inn i en slags ond sirkel. Jeg vet av erfaring at det har lett for bare å balle på seg, og så plutselig om et år eller to er du fremdeles i samme situasjon. Jeg tror det beste for dere begge ville vært å legge hele forholdet på is.. Ikke se hverandre eller ha kontakt på en stund. Sannsynligvis er dette den eneste måten du vil få han til å fortelle deg hva han føler og vil. Menn trenger å puste, de trenger å se hva de hadde og å kjenne det savnet. Det er selvfølgelig en mulighet for at du mister han ved å bryte nå, men vil du virkelig ha han da hvis det viser seg at hans egne tanker fører til et brudd??? P.S: Jeg tror ikke du mister han, han høres ut til å ville ha deg, men du må gjøre ting på en litt annerledes måte. Bruk din kvinnelist!

[Cherita]

Jeg er ikke gutt da, men tenkte jeg måtte svare likevel.... Det høres for meg ut som om dere har rota dere inn i en slags ond sirkel. Jeg vet av erfaring at det har lett for bare å balle på seg, og så plutselig om et år eller to er du fremdeles i samme situasjon. Jeg tror det beste for dere begge ville vært å legge hele forholdet på is.. Ikke se hverandre eller ha kontakt på en stund. Sannsynligvis er dette den eneste måten du vil få han til å fortelle deg hva han føler og vil. Menn trenger å puste, de trenger å se hva de hadde og å kjenne det savnet. Det er selvfølgelig en mulighet for at du mister han ved å bryte nå, men vil du virkelig ha han da hvis det viser seg at hans egne tanker fører til et brudd??? P.S: Jeg tror ikke du mister han, han høres ut til å ville ha deg, men du må gjøre ting på en litt annerledes måte. Bruk din kvinnelist!

Jeg har også tenkt på akkurat det mange ganger...rett og slett kutte han ut og se hva som skjer..

Men det som ofte skjer er at jeg tenker da at "Jammen da går han sikkert..". Så skjer det alltid ett eller annet, kanskje han plutselig forandrer seg og blir veldig snill og søt osv. Så tenker jeg igjen, "La han få EN sjangse til...". Og sånn går det..

Mye av problemet er jo også at han er så UMÅTELIG smart! han kan se den MINSTE lille antydning til forandring hos meg(kanskje bare et lite ord jeg sier annerledes enn vanlig er nok!!), og da forandrer han seg også for å hindre at det blir krig eller sammenstøt på andre måter...

Jeg lover deg jeg har slitt mange ganger med at han er så fryktelig klok, og gjennomskuer meg nesten før jeg gjør det sjøl... Har jeg planlagt at NÅ skal jeg virkelig sette han på plass! Da er han ALLTID forberedt på det og tar skyllen når den kommer...

Akk ja, takk for svaret ditt! Og godt å vite at det ikke bare er jeg som kaver på denne måten.. Får se til helga når jeg treffer han igjen, for det er nok som du sier at vi trenger en pause nå...

[Gjest sol etter regn]

Jeg tror du må sette foten ned og bryte for en periode, for å gi hverandre tid til å kjenne på følelsene.

Hvorfor kjefter du? Du har jo erfart i over 4 år at det ikke hjelper (på sikt), hvorfor tror du det hjelper neste gang?

Det er mulig han virkelig VIL ha deg, men da må han vise deg respekt ved å enten gå inn i et forhold eller bryte en gang for alle.

Jeg skjønner at det ikke er så lett når han tydeligvis har vanskeligheter ifht. følelser og forhold, men det skal ikke gå ut over ditt liv og din livskvalitet... Dersom det fortsetter slik er jeg redd det bryter deg ned og det vil fortsette i samme tralten i åresvis fremover. Det vil vel egentlig ingen av dere.

Det virker som om du er usikker på hvor du har han, iom. at du stadig tror han vil "finne en annen" el lign. Det er viktig for deg at du kjenner trygghet i forhold til at han ER DER (er DIN) eller ikke.

Det er mulig han er verdt å vente på, men selv om det er vondt så hadde jeg heller villet hatt et endelig svar enn å fortsette slik..

Jeg tror kanskje at å konfrontere han mer direkte, og sette litt krav vil få han til å reagere - enten sånn eller slik. Men da VET du iallefall hva du har å forholde deg til, og det er tross alt mye bedre enn nå.

Krysser fingrene for dere, håper det løser seg!

Good luck!!

[Cherita]

Jeg tror du må sette foten ned og bryte for en periode, for å gi hverandre tid til å kjenne på følelsene.

Hvorfor kjefter du? Du har jo erfart i over 4 år at det ikke hjelper (på sikt), hvorfor tror du det hjelper neste gang?

Det er mulig han virkelig VIL ha deg, men da må han vise deg respekt ved å enten gå inn i et forhold eller bryte en gang for alle.

Jeg skjønner at det ikke er så lett når han tydeligvis har vanskeligheter ifht. følelser og forhold, men det skal ikke gå ut over ditt liv og din livskvalitet... Dersom det fortsetter slik er jeg redd det bryter deg ned og det vil fortsette i samme tralten i åresvis fremover. Det vil vel egentlig ingen av dere.

Det virker som om du er usikker på hvor du har han, iom. at du stadig tror han vil "finne en annen" el lign. Det er viktig for deg at du kjenner trygghet i forhold til at han ER DER (er DIN) eller ikke.

Det er mulig han er verdt å vente på, men selv om det er vondt så hadde jeg heller villet hatt et endelig svar enn å fortsette slik..

Jeg tror kanskje at å konfrontere han mer direkte, og sette litt krav vil få han til å reagere - enten sånn eller slik. Men da VET du iallefall hva du har å forholde deg til, og det er tross alt mye bedre enn nå.

Krysser fingrene for dere, håper det løser seg!

Good luck!!

Jeg vet at kjeftinga mi er langt i fra særlig lurt. Men jeg har alltid vært litt sånn at jeg reagerer med å kjefte i uoversiktlige situasjoner. Feks når jeg blir veldig frustert kan jeg fyre opp og bli litt opptent. Eller hvis jeg blir redd feks, da blir jeg kjempesint. Eller fortvila... ikke alltid er det i sinne jeg kjefter, noenganger høres det bare sånn ut fordi jeg blir veldig engasjert.

Men dette vet Stian, så han pleier ikke å bry seg så veldig om det.

I helga kom denne dråpen, så jeg sa rett ut til han hva jeg mente og sånt. Som kjent så NEKTER han(og da mener jeg NEKTER virkelig!!!) å prate om følelser eller noe sånt. Jeg prøvde å få han til å si en enkel setning som ville gitt meg kanskje noe i retning av et svar. Om han kunne sagt "jeg mangler følelser nok" eller "jeg tør ikke satse" eller hva svaret enn ville vært. da hadde det vært greit og jeg kunne evt tenkt litt i forhold til det, kasta han ut eller sagt at nok er nok. men d sa han ingenting om. jeg sa til han "du nekte jo så fullstendig å prate i det hele tatt!!" og fikk da il svar, "ja, jeg gjør det...".

Greit nok, han ble hos meg over natta. Men det er siste gang nå. for når han abslutt ikke kan si noenting, da er det ikke så vanskelig å tenke "han vil egentlig ingenting, han leker bare". Så nå er det over (-for en stund iallfall), iallfall for min del. For nå har jeg virkelig fått nok! det er jo først nå jeg merker hvor mye dette egentlig tar på, og hvor mye det har slitt på i årevis...

Så tusen takk for ditt svar! Får se hva det blir til, om han kommer tilbake eller om han har gått...