hva gjør man (ble nok lenger enn tenkt)

[what the ...]

gift siden 1991.3 barn (4 - 10 år)

langt historie med barnløshet og all fokus kun mot det å bli med barn fra hennes side...jeg var mer den skjer det så skjer det typen men støttet så klart opp. jeg endte tom i styret ved lokalforeningen for barnløse i 2 år. vel vi fikk barn tilslutt og jeg trodde at endelig endret fokus...men nope..nå var all oppmerksomhet rettet mot de små og sånn er det enda..

gjør ingenting for eller med seg selv...i mine øyne forfaller kroppen, valgt vekk venner..egentlig ikke et liv utenfor heimen i det hele tatt....standard komm ved forslag til sengelek, krydre litt..."Har det så bra som vi har det"..

sier jeg noe om trening o.l ....da er jeg stygg. hun er medlem i et studio men der betaler hun bare 400 spenn i mnd (gjort så i 3 år) uten å benytte det.....

f.. når jeg leser det jeg skriver virker dette helt sykt...

Nå er jeg lei. Har hintet om diverse for å få i gang en disk. men nada skjer... ikke en dritt...vi snakker ikke om noe som helst.

ifjor flommet tv og aviser over av debatter m.m ang samlivs og samlivssbrudd... og jeg ser jo hvor dette bærer hen. jeg trodde ærlig talt at kvinner hadde antenner som fanget opp om ting ikke var bra...men hun jeg har funnet har tydlegvis ikke disse...

Hva gjør man her da...jeg regner med at jeg stikker før dette året er omme. konsekvensen er sikkert rett i kjelleren med fruen psykisk...men det kan jeg faktisk ikke tenke på....

kommentèr i vei godtfolk....

[Gjest glimt av sol]

For det første: man STIKKER ikke bare fra barna sine (reagerte litt på ordbruken der...)

Ellers så høres situasjonen din ikke noe god ut. Synes du har god grunn til å være frustrert! Men du må _forlange_ å snakke om dette. Fortell henne nøyaktig hvor alvorlig det er. Hun har det sikkert greit, men du må få klart fram at det har ikke du! Hvis hun er så opptatt av barna bør hun også være opptatt av å beholde deg...

For øvrig kan det være at hun ikke har energi til å stelle seg selv, trene osv. Småbarnslivet er hektisk... Kanskje hun trenger mer tid for seg selv? Her kan kanskje du hjelpe mer til?

[what the ...]

For det første: man STIKKER ikke bare fra barna sine (reagerte litt på ordbruken der...)

Ellers så høres situasjonen din ikke noe god ut. Synes du har god grunn til å være frustrert! Men du må _forlange_ å snakke om dette. Fortell henne nøyaktig hvor alvorlig det er. Hun har det sikkert greit, men du må få klart fram at det har ikke du! Hvis hun er så opptatt av barna bør hun også være opptatt av å beholde deg...

For øvrig kan det være at hun ikke har energi til å stelle seg selv, trene osv. Småbarnslivet er hektisk... Kanskje hun trenger mer tid for seg selv? Her kan kanskje du hjelpe mer til?

Selvsagt stikker jeg ikke fra ungene.regnet med at man skjønte hva jeg mente her. flytter jeg så blir det innen samme skolekrets.

og hun har nok av tid for seg selv.jeg er her da..at hun løper som en slave for ungene er hennes skyld, og de blir ikke særlig selvstendig av det!

og det er snakk om prioritering her da...her mistenker jeg kvinner for å gjøre mer ut av det enn det man trenger

jobber ikke full stilling, og har hun fri velger hun å ha den minste hjemme fra barnehagen!!!

[Gjest glimt av sol]

Selvsagt stikker jeg ikke fra ungene.regnet med at man skjønte hva jeg mente her. flytter jeg så blir det innen samme skolekrets.

og hun har nok av tid for seg selv.jeg er her da..at hun løper som en slave for ungene er hennes skyld, og de blir ikke særlig selvstendig av det!

og det er snakk om prioritering her da...her mistenker jeg kvinner for å gjøre mer ut av det enn det man trenger

jobber ikke full stilling, og har hun fri velger hun å ha den minste hjemme fra barnehagen!!!

Tror kanskje du ikke skal være fullt så "streng". Mange mødre er veldig opptatt av barna sine og prioriterer dem før både seg selv og partneren. Så i så måte er ikke kona di så spesiell tror jeg. Men det kan virke som du er ganske lei av henne rett og slett? Ikke akkurat noen positiv omtale... Er det ikke mulig for deg å finne gode sider ved henne? Lurt å prøve å fokusere litt på dem også? Hvis du virkelig ønsker å redde forholdet MÅ du snakke med henne! altfor mange går rundt og er frustrert og "planlegger" å bryte uten å fortelle det til partneren før det er for seint. Det er feigt! Du skylder henne en sjanse til å endre på situasjonen...

[Hawkwind]

Foreslår følgende: Kontakt familierådgiver, og bestill time der - om du har oversikt over når hun har fri fra jobb og barn så velger du en time i et slikt tidspunkt.

Det kan også være en ide å ha en eller flere timer alene med familierådgiver for å fortelle om din side av saken, samt få rådgivning til hvordan man skal legge frem problemene når partner blir med. Du virker så frustrert at jeg tror det kan være tjenelig, faktisk.

Reis så hjem - og fortell henne at dere skal til familierådgiver - og at hun bør bli med om hun vil unngå at det blir et samlivsbrudd.

Så får dere som par ta det derfra.

Slik jeg leser situasjonen, har du en partner som er overfokusert på å oppnå visse egne mål, og får inntrykk av at mye av hennes målsetninger er forbundet med barn.

Om det inntrykket stemmer med den faktiske virkelighet, er det usunt, både for henne, barna og parforholdet.

Om det inntrykket stemmer vil det komme frem i en familierådgivningssituasjon, og hun vil da få innspill med henhold til korrigering av fagperson. Det er ofte mer effektivt enn når partner forsøker å gjøre det samme.

Samtidig får jeg et inntrykk av at du nok kan trå til mer på hjemmebane. Spørsmålet er om du får en faktisk anledning til å løse oppgaver uten at din partner skal korrigere hvordan du utfører spesifikke arbeidsoppgaver, samt hvor mye lyst du har til å trå til når du føler at partner gir mer eller mindre blanke f i dine behov i parforholdet.

Dere har nok begge oppgaver å løse i parforholdet - og håper for deres del at dere lykkes med det.

Om ikke for deres egen skyld, så for barnas skyld.

[Blåmor]

En alvorlig samtale, der du gjør det helt klart at du ikke har det bra i forholdet slik det er nå. Du kommer ikke til å orke å fortsette å ha det slik.

Dere trenger å prioritere hverandre, få barnevakt og komme dere ut litt.

Ser ut til at hun prioriterer barna så mye at det går utover seg selv og parforholdet deres.

Hvis hun får valget, vil hun selvsagt anstrenge seg for å beholde mannen hun elsker, fremfor å bli skilt.

Det er jo ikke uoppnåelige krav, men helt normale ting som man bør sette av tid til. (trening, kjærestetid og litt alenetid for å hente seg inn)

[sheba]

er ganske enig med "glimmt av sol".. spør henne og si hva du føler uten antydninger til trening etc... om dere er kommet så her langt så burde det være forsøket verdt å prøve alt før noen går:-) så lenge dere er glad i hverandre er det håp..!!

ikke bryt ut før du har sett på deg selv og hennes situasjon, det kan hende du også må svelge noen "kameler" her:-)

[skorpionfisken]

Det er utrolig mange kvinnfolk (og mannfolk også) som tror at bare de er gift så kan de forfalle, slik at man ikke lenger trenger å gjøre noe for å være attraktiv for partneren sin.

Jeg har selv vært en slik kvinne.

Min mann fant en ny mer attraktiv kvinne som han nå er gift med.

Jeg er nå samboer, har blomstret opp, slanket meg, sminker meg og kler meg pent. Min ex kommenterer hvor flott jeg er nå....

Jeg skal ikke gifte meg og bli kjærring igjen.

Men jeg ser med et smil at hans nye kone allerede begynner å forfalle. Sminken er vekk, og klesvalget er kjedelig. Kanskje det er et sånt syndrom man får som gift kvinne?

Det var egentlig ikke noen hjelp til deg dette innlegget. Kanskje du må prøve å få klart for henne at et ekteskap ikke er en livstidskontrakt som tåler alle påkjenninger. Man må jobbe for ekteskapet, det innebærer også å være kjæreste, og attraktiv for hverandre.

Gjør du det du kan for å være attraktiv for henne? Kanskje det vil gjøre henne mer attraktiv selv?

[Gjest stemmer?]

Jeg leser mellom linjene at du ikke er nok synlig og at du har overlatt ansvar til henne på mange områder. Hun har blitt vant til å være den som må stå på for å få noe utført, ting som handler om dere begge, og at du kun er den som 'henger med', stemmer?

[morsan]

Det er utrolig mange kvinnfolk (og mannfolk også) som tror at bare de er gift så kan de forfalle, slik at man ikke lenger trenger å gjøre noe for å være attraktiv for partneren sin.

Jeg har selv vært en slik kvinne.

Min mann fant en ny mer attraktiv kvinne som han nå er gift med.

Jeg er nå samboer, har blomstret opp, slanket meg, sminker meg og kler meg pent. Min ex kommenterer hvor flott jeg er nå....

Jeg skal ikke gifte meg og bli kjærring igjen.

Men jeg ser med et smil at hans nye kone allerede begynner å forfalle. Sminken er vekk, og klesvalget er kjedelig. Kanskje det er et sånt syndrom man får som gift kvinne?

Det var egentlig ikke noen hjelp til deg dette innlegget. Kanskje du må prøve å få klart for henne at et ekteskap ikke er en livstidskontrakt som tåler alle påkjenninger. Man må jobbe for ekteskapet, det innebærer også å være kjæreste, og attraktiv for hverandre.

Gjør du det du kan for å være attraktiv for henne? Kanskje det vil gjøre henne mer attraktiv selv?

Her får jeg assossiasjoner til "Hunndjevelen" - kommentaren om hvor overrasket en mann blir når han ser at elskerinnen plutselig begynner å bli slik som kona var! ;-)

[Mamta]

Det er utrolig mange kvinnfolk (og mannfolk også) som tror at bare de er gift så kan de forfalle, slik at man ikke lenger trenger å gjøre noe for å være attraktiv for partneren sin.

Jeg har selv vært en slik kvinne.

Min mann fant en ny mer attraktiv kvinne som han nå er gift med.

Jeg er nå samboer, har blomstret opp, slanket meg, sminker meg og kler meg pent. Min ex kommenterer hvor flott jeg er nå....

Jeg skal ikke gifte meg og bli kjærring igjen.

Men jeg ser med et smil at hans nye kone allerede begynner å forfalle. Sminken er vekk, og klesvalget er kjedelig. Kanskje det er et sånt syndrom man får som gift kvinne?

Det var egentlig ikke noen hjelp til deg dette innlegget. Kanskje du må prøve å få klart for henne at et ekteskap ikke er en livstidskontrakt som tåler alle påkjenninger. Man må jobbe for ekteskapet, det innebærer også å være kjæreste, og attraktiv for hverandre.

Gjør du det du kan for å være attraktiv for henne? Kanskje det vil gjøre henne mer attraktiv selv?

"Men jeg ser med et smil at hans nye kone allerede begynner å forfalle. Sminken er vekk, og klesvalget er kjedelig. Kanskje det er et sånt syndrom man får som gift kvinne?"

Mulig det gjelder for en del kvinner, men jeg har vært gift i snart 18 år og har enda ikke merket noe til det syndromet Takk og pris!

[Gjest Pås]

"Men jeg ser med et smil at hans nye kone allerede begynner å forfalle. Sminken er vekk, og klesvalget er kjedelig. Kanskje det er et sånt syndrom man får som gift kvinne?"

Mulig det gjelder for en del kvinner, men jeg har vært gift i snart 18 år og har enda ikke merket noe til det syndromet Takk og pris!

Gift i 16 år, har heller ikke merket noe!

[Mamta]

Gift i 16 år, har heller ikke merket noe!

Godt! Kan vi konkludere med at skorpionfiskens tese ikke stemmer da, tror du?

[Gjest Pås]

Godt! Kan vi konkludere med at skorpionfiskens tese ikke stemmer da, tror du?

JA!! Ble litt irritert jeg, når "gifte kvinner" beskrives på den måten.. Noen (både kvinner og menn!) lar seg selv forfalle enten de er gifte eller ei!

[morsan]

JA!! Ble litt irritert jeg, når "gifte kvinner" beskrives på den måten.. Noen (både kvinner og menn!) lar seg selv forfalle enten de er gifte eller ei!

Hennes kommentarer om de gifte kvinnene var jo farget av _hvem_ det var hun omtalte, da! ;-)

Hun sa jo at hun selv var "en slik kjerring", som ble forlatt til fordel for en mer snerten en, spm nå ikke er så snerten lenger.

Skjønner jo fristelsen til å være litt skadefro!;-))

Men er ellers selvsagt helt enig i at man kan forfalle like mye eller like lite uansett om man er gift eller samboer eller singel! ;-)

[skorpionfisken]

"Men jeg ser med et smil at hans nye kone allerede begynner å forfalle. Sminken er vekk, og klesvalget er kjedelig. Kanskje det er et sånt syndrom man får som gift kvinne?"

Mulig det gjelder for en del kvinner, men jeg har vært gift i snart 18 år og har enda ikke merket noe til det syndromet Takk og pris!

Du merker det ikke selv skjønner du, det skjer så gradvis. Det er de som er rundt deg som merker det ;-).

Jeg måtte få litt avstand til mitt gifte meg før jeg så det (Jeg var gift i nesten 18 år selv). Nå gremmes jeg når jeg ser gamle bilder av meg selv da jeg var gift. Men da jeg sto midt oppi det var bildene helt ok de, det var jo sånn jeg var, og mannen min elsket meg slik jeg var.

Helt til han ikke gjorde det lengre. Det var for sent for meg i det ekteskapet, og jeg passer meg vel for å ikke gå opp de samme sporene en gang til.

[skorpionfisken]

JA!! Ble litt irritert jeg, når "gifte kvinner" beskrives på den måten.. Noen (både kvinner og menn!) lar seg selv forfalle enten de er gifte eller ei!

Jeg snakket om meg selv og mine erfaringer.

Ingen regel uten unntak. De som holder seg attraktive for hverandre går vel ikke lei heller?

Var gift i nesten 18 år og hadde det helt storartet helt til lynet slo ned fra klar himmel. Jeg trodde faktisk alt var som det skulle være, og det er det mulig denne kona til trådstarteren også gjør?

[Mamta]

Du merker det ikke selv skjønner du, det skjer så gradvis. Det er de som er rundt deg som merker det ;-).

Jeg måtte få litt avstand til mitt gifte meg før jeg så det (Jeg var gift i nesten 18 år selv). Nå gremmes jeg når jeg ser gamle bilder av meg selv da jeg var gift. Men da jeg sto midt oppi det var bildene helt ok de, det var jo sånn jeg var, og mannen min elsket meg slik jeg var.

Helt til han ikke gjorde det lengre. Det var for sent for meg i det ekteskapet, og jeg passer meg vel for å ikke gå opp de samme sporene en gang til.

Nånei, du, skorpionfisken, her er det null kjerringtendenser som får snike seg innpå! Spør gemalen, han er strålende fornøyd. Han tar seg gladelig av ungene så jeg kan shoppe, for da vet han at garderoben fornyes...

[what the ...]

Jeg leser mellom linjene at du ikke er nok synlig og at du har overlatt ansvar til henne på mange områder. Hun har blitt vant til å være den som må stå på for å få noe utført, ting som handler om dere begge, og at du kun er den som 'henger med', stemmer?

sorry men det stemmer nok ikke... jeg tar og har alltid tatt min del av ansvaret

[Gjest Mannen til mamta]

Nånei, du, skorpionfisken, her er det null kjerringtendenser som får snike seg innpå! Spør gemalen, han er strålende fornøyd. Han tar seg gladelig av ungene så jeg kan shoppe, for da vet han at garderoben fornyes...

Førnøyd, ja det er bare forbokstaven.Mamta er nydelig og veldreid. Penere dame, skal man lete lenge etter