Gjest Vondt dag ut og dag inn Skrevet 17. mars 2005 Skrevet 17. mars 2005 Jeg begynner selv å lure om jeg kan ha det etter å ha hatt muskelsmerter i 15 år og aldri blir bra. Legen min orker ikke anstrenge seg nevneverdig i denne sammenheng, men jeg plages. 0 Siter
Hønemoren Skrevet 17. mars 2005 Skrevet 17. mars 2005 Titt på forum: Kroniske sykdommer, mye om fibromyalgi der. Også på Allmenmedisin finner du noe. Jeg har masse jeg kan skrive, men leser du på ovennevnte steder finner du det der. 0 Siter
Gjest Kjekk og grei mann Skrevet 17. mars 2005 Skrevet 17. mars 2005 Du vil finne en del informsjon her: http://www.fibromyalgi.no/text/view/3389.html 0 Siter
Hønemoren Skrevet 17. mars 2005 Skrevet 17. mars 2005 Gå til en annen lege. Enig med deg. Det er viktig å føle at legen forstår oss. Jeg for min del har vært veldig heldig og møtt forståelse og bli trodd. Det er en sammensatt diagnose, fibromyalgi, så viktig med god legekontakt. 0 Siter
Gjest rutangis netu Skrevet 17. mars 2005 Skrevet 17. mars 2005 Hvis du søker på Google, søkeord fibromyalgi, så får du 9030 treff. har selv lest mye der da jeg fikk diagnosen. Du får mer opplysninger der enn vi kan greie å fortelle deg. 0 Siter
Gjest rutangis netu Skrevet 17. mars 2005 Skrevet 17. mars 2005 Her kopierte jeg noe fra Oslo lokallags internettside. Var igrunnen en veldig god forklaring: ----------- Hva er fibromyalgi? (FM) Ordet Fibromyalgi kommer fra latin, Fibromyo = muskelfiber og Algi = smerte. I følge WHO er FM en revmatisk lidelse. Sykdommen ble faktisk beskrevet av amerikanske leger for mer enn 150 år siden. Likevel tok det lang tid før sykdommen ble anerkjent, og mange FM-pasienter ble tidligere avskrevet som hypokondere. FM er en kronisk lidelse, og det er hovedsaklig kvinner som rammes, men også barn, unge og menn får sykdommen. Den rammer mennesker fra alle samfunnslag. Det er først og fremst disse delene i kroppen som blir angrepet: # muskulaturen # bindevevet # sener # senefester Ingen blodprøver eller røntgenundersøkelser kan fastslå FM eller ikke. Legen må derfor undersøke for andre sykdommer som kan gi de samme symptomene før en eventuel diagnose for FM kan stilles. Det blir lagt vekt på sykehistorie og ømme punkter for å komme frem til en diagnose. Ømme punkter (tender points) er spredt utover hele kroppen. 18 av disse er viktige i diagnosestillelsen, og de skal være utpreget ømme i minst 3 mnd. FM opptrer individuelt, men noen av de viktigste symptomene er følgende: * Muskelsmerter (stikkende/ brennende). * Smerter i muskelfester og nær ledd. * Muskelstivhet og stølhet. * Vedvarende tretthet og utmattelse. * Forstyrret søvnmønster. * Hukommelsessvikt. * Konsentrasjonsproblemer. * Hovenhetsfølelse. * Kraftløshet / nedsatt muskelstyrke. * Nummenhetsfølelser. * Svimmelhet. * Kalde, hvite fingre. * Tørre øyne og tørrhet i munnen. * Hodeverk. * Tarm -og blæreproblemer, f.eks aktiv blære/hyppig vannlating. * Forverring ved værskifte. * Indre frost. * Synsforstyrrelser. * Finner ikke rette ordene. Disse symptomene opptrer periodisk, enkeltvis eller flere av gangen. Angst og depresjoner kan opptre som følge av alle plagene. FM påvirkes av for eksempel værforandringer og psykisk og fysisk stress. De siste års forskningen peker spesielt på at fibropasienter har forstyrrelser i sentralnervesystemet. Dette medfører en overømfintlighet for smerte. På ryggmargsnivå bidrar Substans-P (signalsubstans med betydning for bl.a. nervesystemet og utvikling av betennelsesreaksjoner) til sentral sensitivisering, som medfører en generell forsterkning av smerteimpulsen og utvidelse av det smertefulle området. Det er sterke holdepunkter for at dette er tilfelle ved FM. Ryggmargens smertehemmende baner har Serotonin som signalstoff. Fm’ere har betydlig lavere Serotoninkonsentrasjon i ryggmargsvæsken enn normalt. Det medfører svikt i ryggmargens smertehemmende system, med økt sensitivisering og smertopplevelse som følge. Personer med FM skårer høyere på kronisk stress og belastning enn andre smertepasienter. Det er grunn til å tro at pasienter med FM mangler surstoff i muskler og vev. Derfor er man ofte trettere om morgenen enn om kvelden når man legger seg. Forskning har vist at FM'ere har lavere surstoffinnhold om morgenen enn om kvelden, vesentlig lavere enn andre av samme alder og kjønn. Kroppen lager ATP (som har betydning først og fremst som opplagringsform for energi)og når vi føler oss "tomme" er det mest sannsynlig fordi vi ikke har produsert tilstrekkelig ATP. ATP lages i mitochondriene (små organceller inne i hver celle) og FM'ere har skade på mitocondriene. Skaden FM'ere har ligner mitochondriene hos mennesker over 90 år. KUR? Det finnes ingen tilfredsstillende behandling av FM, men likevel kan mye gjøres for å bedre tilstanden: # Trening i varmtvannsbasseng har gitt gode resultater, fordi det varme vannet lindrer smerten. # Medisin mot depresjon har effekt for noen. # Muskelavslappende og smertestillende medikamenter. # Fysioterapi. # Mosjon. # Psykomotorisk trening. Viktig ikke å bli passiv. Det å være i ro fører til stivhet og mer smerter. F.eks å sitte stille ved en kontorpult hele dagen oppleves for mange FM-pasienter som et mareritt. Derfor er det viktig med variert arbeid. Husk å sette grenser og ikke overstig smerteterskelen din! 0 Siter
Hønemoren Skrevet 17. mars 2005 Skrevet 17. mars 2005 Her kopierte jeg noe fra Oslo lokallags internettside. Var igrunnen en veldig god forklaring: ----------- Hva er fibromyalgi? (FM) Ordet Fibromyalgi kommer fra latin, Fibromyo = muskelfiber og Algi = smerte. I følge WHO er FM en revmatisk lidelse. Sykdommen ble faktisk beskrevet av amerikanske leger for mer enn 150 år siden. Likevel tok det lang tid før sykdommen ble anerkjent, og mange FM-pasienter ble tidligere avskrevet som hypokondere. FM er en kronisk lidelse, og det er hovedsaklig kvinner som rammes, men også barn, unge og menn får sykdommen. Den rammer mennesker fra alle samfunnslag. Det er først og fremst disse delene i kroppen som blir angrepet: # muskulaturen # bindevevet # sener # senefester Ingen blodprøver eller røntgenundersøkelser kan fastslå FM eller ikke. Legen må derfor undersøke for andre sykdommer som kan gi de samme symptomene før en eventuel diagnose for FM kan stilles. Det blir lagt vekt på sykehistorie og ømme punkter for å komme frem til en diagnose. Ømme punkter (tender points) er spredt utover hele kroppen. 18 av disse er viktige i diagnosestillelsen, og de skal være utpreget ømme i minst 3 mnd. FM opptrer individuelt, men noen av de viktigste symptomene er følgende: * Muskelsmerter (stikkende/ brennende). * Smerter i muskelfester og nær ledd. * Muskelstivhet og stølhet. * Vedvarende tretthet og utmattelse. * Forstyrret søvnmønster. * Hukommelsessvikt. * Konsentrasjonsproblemer. * Hovenhetsfølelse. * Kraftløshet / nedsatt muskelstyrke. * Nummenhetsfølelser. * Svimmelhet. * Kalde, hvite fingre. * Tørre øyne og tørrhet i munnen. * Hodeverk. * Tarm -og blæreproblemer, f.eks aktiv blære/hyppig vannlating. * Forverring ved værskifte. * Indre frost. * Synsforstyrrelser. * Finner ikke rette ordene. Disse symptomene opptrer periodisk, enkeltvis eller flere av gangen. Angst og depresjoner kan opptre som følge av alle plagene. FM påvirkes av for eksempel værforandringer og psykisk og fysisk stress. De siste års forskningen peker spesielt på at fibropasienter har forstyrrelser i sentralnervesystemet. Dette medfører en overømfintlighet for smerte. På ryggmargsnivå bidrar Substans-P (signalsubstans med betydning for bl.a. nervesystemet og utvikling av betennelsesreaksjoner) til sentral sensitivisering, som medfører en generell forsterkning av smerteimpulsen og utvidelse av det smertefulle området. Det er sterke holdepunkter for at dette er tilfelle ved FM. Ryggmargens smertehemmende baner har Serotonin som signalstoff. Fm’ere har betydlig lavere Serotoninkonsentrasjon i ryggmargsvæsken enn normalt. Det medfører svikt i ryggmargens smertehemmende system, med økt sensitivisering og smertopplevelse som følge. Personer med FM skårer høyere på kronisk stress og belastning enn andre smertepasienter. Det er grunn til å tro at pasienter med FM mangler surstoff i muskler og vev. Derfor er man ofte trettere om morgenen enn om kvelden når man legger seg. Forskning har vist at FM'ere har lavere surstoffinnhold om morgenen enn om kvelden, vesentlig lavere enn andre av samme alder og kjønn. Kroppen lager ATP (som har betydning først og fremst som opplagringsform for energi)og når vi føler oss "tomme" er det mest sannsynlig fordi vi ikke har produsert tilstrekkelig ATP. ATP lages i mitochondriene (små organceller inne i hver celle) og FM'ere har skade på mitocondriene. Skaden FM'ere har ligner mitochondriene hos mennesker over 90 år. KUR? Det finnes ingen tilfredsstillende behandling av FM, men likevel kan mye gjøres for å bedre tilstanden: # Trening i varmtvannsbasseng har gitt gode resultater, fordi det varme vannet lindrer smerten. # Medisin mot depresjon har effekt for noen. # Muskelavslappende og smertestillende medikamenter. # Fysioterapi. # Mosjon. # Psykomotorisk trening. Viktig ikke å bli passiv. Det å være i ro fører til stivhet og mer smerter. F.eks å sitte stille ved en kontorpult hele dagen oppleves for mange FM-pasienter som et mareritt. Derfor er det viktig med variert arbeid. Husk å sette grenser og ikke overstig smerteterskelen din! Meget interessant lesing. Jeg kjenner meg virkelig igjen etter å ha hatt diagnosen i over 12 år. Takk for fint innlegg. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.