adhd eller borderline

[Gjest - adbor]

adhd eller borderline

Har fått en forestilling om at de som har fått diagnosen adhd kansje heller er borderline.? Stemmer dette? Er disse diagnosene så nær?

[Spirea]

NEI! ADHD og det som før het Borderline har ingenting med hverandre å gjøre. Glem den forbindelsen. Borderline-begrepet brukes ikke mer, denne diagnosen heter nå "Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse" og stilles på et helt annet grunnlag enn de tester man gjør for å avdekke ADHD. Jeg skjønner ikke helt hvor du har denne sammenblandingen fra...

[Gjest spespedstudenten]

det går fint ann å ha begge deler. kanske ikke like heldig men..

[Gjest adbor]

NEI! ADHD og det som før het Borderline har ingenting med hverandre å gjøre. Glem den forbindelsen. Borderline-begrepet brukes ikke mer, denne diagnosen heter nå "Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse" og stilles på et helt annet grunnlag enn de tester man gjør for å avdekke ADHD. Jeg skjønner ikke helt hvor du har denne sammenblandingen fra...

OK: Men hva er hovedforskjellen?

[Gjest mamma'n hans]

det går fint ann å ha begge deler. kanske ikke like heldig men..

Selvfølgelig går det an å ha begge deler. Akkurat som det går an å ha adhd og ha brune øyne, eller være borderline og ha brune øyne. Selvfølgelig går det an å ha flere ting på en gang! Men det er ikke noen sammenheng mellom borderline og adhd, slik det høres ut som om du tror. Spirea forklarer dette enda bedre.

[Gjest spespedstudenten]

Selvfølgelig går det an å ha begge deler. Akkurat som det går an å ha adhd og ha brune øyne, eller være borderline og ha brune øyne. Selvfølgelig går det an å ha flere ting på en gang! Men det er ikke noen sammenheng mellom borderline og adhd, slik det høres ut som om du tror. Spirea forklarer dette enda bedre.

jeg tror ikke nødvendigvis at det er noen sammenheng men at en del symptomer er svært sammenfallende, slik at en kan risikere å få begge diagnoser hvis fagpersonen ikke klarer å skille dem fra hverandre.

[Gjest mamma'n hans]

jeg tror ikke nødvendigvis at det er noen sammenheng men at en del symptomer er svært sammenfallende, slik at en kan risikere å få begge diagnoser hvis fagpersonen ikke klarer å skille dem fra hverandre.

Det var jeg ikke klar over... Men - jeg _er_ klar over at det er fort gjort å få helt gal diagnose...

Min sønn gikk 7 år til psykolog hos BUP - og grunnen til hans problemer var jo helt klart en vanskelig far og derfor et hjem med mye krangel! Jeg var jo helt enig - full av dårlig samvittighet som jeg var som stadig kranglet og ikke "fikk til" dette familielivet!

Så - ved en ren tilfeldighet - kom jeg til å nevne for en "annerledes orientert" fagperson hvordan jeg opplevde gutten min. Han foreslo straks utredning for _nevrologiske_ lidelser - og adhd er den nevrologiske lidelsen med sterkest arv - hele 80%. En enkelt test - og så fikk problemene et helt annet navn!

Som om ikke det var nok, sa de også at dette er helt typisk: At barn går i åresvis innen psykiatrien før noen tenker på å sjekke om det kan være nevrologiske årsaker til problemene!

Så jeg vil tro at utrederens "orientering" -noen ser jo psykiatri og psykologi i alt - andre ser nevrologi, kjemi og fysiske årsaker - fort kan føre til at gale diagnoser blir stilt!

Jeg synes det er merkelig at ikke nevrologisk utredning er den enden man alltid begynner i - og så kan man gå videre til psykiatrien, dersom man ikke finner noe nevrologisk. Det er som å anta at alle magesmerter skyldes følelser og problemer - i stedet for å sjekke om det er sykdom eller skader som gir smertene først.

Som spesped håper jeg virkelig også at du vil gå ut fra at problemer kan skyldes nevrologiske og fysiske problemer - og utreder de mulighetene skikkelig - før du - og dine kolleger - tror at det er familien og foreldrene eller kulturen som har forårsaket problemet. Siden dette er så sterkt arvelig, vil nettopp "problematiske" foreldre være et signal om at det er en arvelig lidelse du står overfor. Særlig i skolen bør man tenke skikkelig over denne muligheten - før man tror det er familien som ikke fungerer!

[Gjest spespedstudenten]

Det var jeg ikke klar over... Men - jeg _er_ klar over at det er fort gjort å få helt gal diagnose...

Min sønn gikk 7 år til psykolog hos BUP - og grunnen til hans problemer var jo helt klart en vanskelig far og derfor et hjem med mye krangel! Jeg var jo helt enig - full av dårlig samvittighet som jeg var som stadig kranglet og ikke "fikk til" dette familielivet!

Så - ved en ren tilfeldighet - kom jeg til å nevne for en "annerledes orientert" fagperson hvordan jeg opplevde gutten min. Han foreslo straks utredning for _nevrologiske_ lidelser - og adhd er den nevrologiske lidelsen med sterkest arv - hele 80%. En enkelt test - og så fikk problemene et helt annet navn!

Som om ikke det var nok, sa de også at dette er helt typisk: At barn går i åresvis innen psykiatrien før noen tenker på å sjekke om det kan være nevrologiske årsaker til problemene!

Så jeg vil tro at utrederens "orientering" -noen ser jo psykiatri og psykologi i alt - andre ser nevrologi, kjemi og fysiske årsaker - fort kan føre til at gale diagnoser blir stilt!

Jeg synes det er merkelig at ikke nevrologisk utredning er den enden man alltid begynner i - og så kan man gå videre til psykiatrien, dersom man ikke finner noe nevrologisk. Det er som å anta at alle magesmerter skyldes følelser og problemer - i stedet for å sjekke om det er sykdom eller skader som gir smertene først.

Som spesped håper jeg virkelig også at du vil gå ut fra at problemer kan skyldes nevrologiske og fysiske problemer - og utreder de mulighetene skikkelig - før du - og dine kolleger - tror at det er familien og foreldrene eller kulturen som har forårsaket problemet. Siden dette er så sterkt arvelig, vil nettopp "problematiske" foreldre være et signal om at det er en arvelig lidelse du står overfor. Særlig i skolen bør man tenke skikkelig over denne muligheten - før man tror det er familien som ikke fungerer!

det jeg sa om disse diagnosene var ikke nødvendigvsi forenlig med mitt eget syn på saken. Jeg bare nevnte det som ofte kan skje i diagnostiseringen, at man kan tilfredstille begge kriterier og i stedet for å ta en skikkelig utredning så får man begge diagnoser.

jeg er langt fra utlært og skal være forsiktig med å komme med bombastiske konklusjoner.

Men selvfølgelig klager et barn over vondt i magen så skal man selvfølgelig gå gjennom alle utredninger før man konkluderer med at det er noe psykisk. og selv om det skulle bunne i noe psykisk så har man rett til å få hjelp da også. Jeg ble selv feildiagnostisert som at problemene mine med magenm var psykisk fordi de ikke fant noen ting, senere fant de ut at det var noe svært alvorlig fysisk galt. Så man skal passe på her. Ikke være overopptatt av en eller annen retning. Men ofte blir det slik at terapeuten ser det hun ønsker å se.

feks en terapeut som er ekspert på traumatiserte barn vil ofte se traumatiserte barn i alle tilfeller. En nevropsykolog vil kanske bare se det nevrologiske.

Det kan ofte være en stor utfordringer for de som skal utrede å se hele barn og vite hva som er høna og egget i situasjonen.

[Serrada]

Jeg fikk for ti år siden da jeg var innom psykriatrien, diagnosen borderline.. Følte aldri at det stemte.. Nå har jeg blitt utredet, fikk papirer i posten i går.. Jeg har en helt klar ADHD tilstand, skriftlig at det ikke finnes noen tegn til borderline..Deilig..

[Gjest en mamma i nord]

Det var jeg ikke klar over... Men - jeg _er_ klar over at det er fort gjort å få helt gal diagnose...

Min sønn gikk 7 år til psykolog hos BUP - og grunnen til hans problemer var jo helt klart en vanskelig far og derfor et hjem med mye krangel! Jeg var jo helt enig - full av dårlig samvittighet som jeg var som stadig kranglet og ikke "fikk til" dette familielivet!

Så - ved en ren tilfeldighet - kom jeg til å nevne for en "annerledes orientert" fagperson hvordan jeg opplevde gutten min. Han foreslo straks utredning for _nevrologiske_ lidelser - og adhd er den nevrologiske lidelsen med sterkest arv - hele 80%. En enkelt test - og så fikk problemene et helt annet navn!

Som om ikke det var nok, sa de også at dette er helt typisk: At barn går i åresvis innen psykiatrien før noen tenker på å sjekke om det kan være nevrologiske årsaker til problemene!

Så jeg vil tro at utrederens "orientering" -noen ser jo psykiatri og psykologi i alt - andre ser nevrologi, kjemi og fysiske årsaker - fort kan føre til at gale diagnoser blir stilt!

Jeg synes det er merkelig at ikke nevrologisk utredning er den enden man alltid begynner i - og så kan man gå videre til psykiatrien, dersom man ikke finner noe nevrologisk. Det er som å anta at alle magesmerter skyldes følelser og problemer - i stedet for å sjekke om det er sykdom eller skader som gir smertene først.

Som spesped håper jeg virkelig også at du vil gå ut fra at problemer kan skyldes nevrologiske og fysiske problemer - og utreder de mulighetene skikkelig - før du - og dine kolleger - tror at det er familien og foreldrene eller kulturen som har forårsaket problemet. Siden dette er så sterkt arvelig, vil nettopp "problematiske" foreldre være et signal om at det er en arvelig lidelse du står overfor. Særlig i skolen bør man tenke skikkelig over denne muligheten - før man tror det er familien som ikke fungerer!

Helt enig med deg. Man burde altid sjekke ut for nevlpsykologiske lidelser før man begynner en Psykologisk/psykiatrisk behandling. Skjønner ikke at ikke dette blir gjort. Det ville sansynligvis få ned køen i psykiatrien betraktelig. Man kunne komme inn med adekvat hjelp før det ble en psykiatrisk lidelse av problemene.