Jeg har det så fælt...

[Gjest]

Svogeren min ligger for døden etter en bilulykke. Kort fortalt har han fått blodpropp i hjernen etter flere operasjoner og legene kan ikke gjøre mer.

Han var en god venn. Mannen min er mye vekke på jobb - og jeg og svogeren min har alltid hatt god kontakt.

Jeg gruer meg så til begravelsen, kommer til å falle helt sammen. Egentlig burde jeg jo heller prøve å være sterk og støtte mannen min, foreldrene og de andre søsknene.

Jeg har aldri opplevd at nære venner og slektninger har gått bort - med unntak av gamle besteforeldre, men det blir jo helt annerledes.

En gutt på 25 år har jo _hele_ livet foran seg - det er så urettferdig at han ikke skal få oppleve mer.

Jeg klarer ikke å grine heller, det er så uvirkelig enda. Jeg vet ikke hva jeg skal verken si eller gjøre. Føler meg helt maktesløs. Dette er noe av det værste jeg har opplevd.

Hvordan skal jeg takle dette? Noen som har noen råd eller kanskje bare litt trøst?

[skorpionfisken]

Dette er jo en god begynnelse for deg.

Prøv å skrive hva du føler, det hjelper.

Kanskje prøve å skrive et minneord? Da får du satt ord på hva han betydde for deg.

Men det er klart du bør prøve å være sterk for din manns skyld. Han skal ikke behøve å trøste deg samtidig som han har den store sorgen selv.

[Gjest Shira12]

Har dessverre ikke noen råd til deg, annet at du må sørge slik det føles rett for deg!

Men jeg vil gjerne gi deg en stor god lang trøsteklem!

[Kvinna]

Jeg er ikke så god på råd, men sender deg alt jeg har av medfølende tanker!

Husk å ta vare på dere selv i prosessen rundt sykeleie, død og begravelse.

Lykke til!

Gode tanker fra

[Gjest nickless]

Du skriver at du ikke vet hva du skal gjøre. Du bør la sorgen få fritt spillerom. Nå føles det uvirkelig for deg,det er helt normalt. Synes ikke du skal føle at du må være sterk for noen, dere må sørge sammen, snakk om det og vær tilstede for hverandre.

Dere trenger sikkert tid før det egentlig går opp for dere, men da kommer tårene og sorgen.Jeg tror det er da dere klarer å takle sorgen sammen.

[psst]

Bruk familien / mannen din som støtte, prat sammen, gråt sammen. Ta fram de gode minnene.

Bruk tid sammen med familien til å bearbeide sorgen.

Jeg har ikke andre råd og gi.

Du skal få et dikt hos meg som jeg skrev for en tid siden. Kanskje det kan bli til trøst...

Jeg har kalt det for Møte

Dagen er mørk, natten svart

den hvite kisten, bæres inn

presten ber, menigheten gråter, sorgen vil ingen ende ta

på ny blir en gjest, kledd opp i skinnende drakt,for å møte sine kjære, og, sin Skaper

Det ble litt knotete satt opp da det ikke lar seg gjøre og sette det opp i diktform, komma er ment og være linjeskift.

Kondolerer

[psst]

Bruk familien / mannen din som støtte, prat sammen, gråt sammen. Ta fram de gode minnene.

Bruk tid sammen med familien til å bearbeide sorgen.

Jeg har ikke andre råd og gi.

Du skal få et dikt hos meg som jeg skrev for en tid siden. Kanskje det kan bli til trøst...

Jeg har kalt det for Møte

Dagen er mørk, natten svart

den hvite kisten, bæres inn

presten ber, menigheten gråter, sorgen vil ingen ende ta

på ny blir en gjest, kledd opp i skinnende drakt,for å møte sine kjære, og, sin Skaper

Det ble litt knotete satt opp da det ikke lar seg gjøre og sette det opp i diktform, komma er ment og være linjeskift.

Kondolerer

[Gjest Mistet så altfor mange...]

Trist situasjon, føler med deg!

Først og fremst synes jeg du skal fortsett å skrive ned tankene dine.

Det kan hjelpe litt for "å lette på trykket" inni deg.

Om du gråter eller ikke, betyr ikke noe. Sorg er forskjellig fra et menneske til et annet. Og en måte, er ikke mer riktig en andre.

Du og dine kan være til støtte for hverandre, i stedet for at du skal føle at det kun er du som skal være den som støtter.

Ikke gå rundt å gru deg til begravelsen..tross alt, han er ikke død ennå..

En begravelse er ikke nødvendigvis bare fæl.

Ikke artig, ikke misforstå meg, men det er ofte godt med den avskjeden.

[Gemini]

Jeg vet hvordan det er å miste en i nær familie altfor tidlig. Det ER vondt og meningsløst.

Etter hvert vil dere kunne ta fram de gode minnene og ta ekstra godt vare på de.

Men som andre her sier, sørg slik du/dere føler naturlig. Det er ingen fasit på hva som er riktig. Still opp for mannen din, men ikke på bekostning av din egen sorg. Dere vil komme gjennom dette sammen, snakk sammen, sørg sammen, men respekter hverandres ulike reaksjoner.

Dersom det er naturlig for din mann og/eller deg, så hold en minnetale i begravelsen. Det var det noen som gjorde i det tilfellet i min familie, en flott tale som jeg fortsatt har som et svært godt og sterkt minne.

Lykke til videre, i en vanskelig tid...

[Gjest]

I formiddag klokka halv ti sovnet svogeren min stille inn...

Blodproppen i hjernen var dødelig og legene kunne ikke gjøre noe...

Jeg lyser fred over hans gode minne.

[Gemini]

I formiddag klokka halv ti sovnet svogeren min stille inn...

Blodproppen i hjernen var dødelig og legene kunne ikke gjøre noe...

Jeg lyser fred over hans gode minne.

Jeg føler med deg... Det er alltid så vondt å miste en av ens nærmeste, og være så maktesløs...

Dagene vil etter hvert bli litt lysere, men dere vil nok få en tung periode framover...

Vet ikke hva mer jeg skal si, selv om jeg har "vært der" sjøl...

[bugge -jenta]

I formiddag klokka halv ti sovnet svogeren min stille inn...

Blodproppen i hjernen var dødelig og legene kunne ikke gjøre noe...

Jeg lyser fred over hans gode minne.

Neste gang jeg tenner et lys, skal jeg tenke på denne unge mannen som døde så altfor ung, og alle dere rundt som sørger.

Bugge.

[Gjest kroppogsjel]

I formiddag klokka halv ti sovnet svogeren min stille inn...

Blodproppen i hjernen var dødelig og legene kunne ikke gjøre noe...

Jeg lyser fred over hans gode minne.

kondolerer. *klem*

[Gjest malun]

I formiddag klokka halv ti sovnet svogeren min stille inn...

Blodproppen i hjernen var dødelig og legene kunne ikke gjøre noe...

Jeg lyser fred over hans gode minne.

Så uendelig trist. En stor klem og varme tanker til deg og dine.