Er det slik det "skal" være tro?

[Tyr 81]

Heisann..

Jeg er da ei jente på 23 år, som er litt i tvil om ha jeg skal gjøre med dette forholdet jeg er i. Vi har vært sammen og bodd sammen i 7 år, jeg hadde altså akkurat fylt 17 år.

Dessverre var det ikke den store forelskelsen, og jeg hadde ganske dårlig selvtillit den gangen..

Kan vel ikke akkurat si at kjæresten min er den kjekkeste jeg vet om, og han har i tillegg lagt på seg ganske mye, noe jeg ikke synes noe særlig om.. I tillegg blir d jo også tydeligere at vi er ganske forskjellige, og at også sexlivet er på vei ned.. Det er vel også ganske naturlig, etter noen år sammen.. Men jeg leste jo innlegget under, om problemer med å tenne på typen, det har jeg også.. Så jeg begynner nå å tenke på om vi egentlig passer så godt sammen som vi vil ha det til?

Har ofte perioder hvor jeg ikke tåler trynet hans for å si det rett ut. Men så har vi også perioder hvor vi har det veldig fint, koser oss sammen og livet er helt herlig. Og det er jo derfor alt føles så forvirrende for meg.. siden det bytter på å være skikkelig bra og skikkelig dårlig.. er ikke så lett å analysere alt dette til tider..

Har vurdert å ta en pause fra forholdet, prøve å bo litt for meg selv og finne ut av ting.. Kanskje leve livet litt, så jeg ikke stadig tenker på hvordan alle andre har det, hvordan d er å ha sex med andre f.eks... Hva mener dere?

Etter så lang tid så har jeg jo blitt utrolig glad i han, vet bare ikke om det er på den "riktige" måten....? Flere som har kommentert at jeg lever i et avhengighetsforhold, og det er sikkert sant... Har jo aldri trengt å bli ordentlig selvstendig, og jeg har også tanker som at d sikkert ikke er noen andre enn han som vil ha meg osv.. Så mange forskjellige faktorer som spiller inn, men hva synes dere så langt?

Hmm.. Vanskelige saker....

[Gjest moulineux]

Forhold som innledes når man er så ung, vil som regel bli avsluttet. Det er helt normalt. Man er en ganske annen person som 23-åring enn som 17-åring.

[Gjest glimt av sol]

Livet er ikke enkelt, det er nå helt sikkert.... Umulig å si hva du skal gjøre, men en pause høres ikke så dumt ut. Da ville du kanskje fått tid og rom til å kjenne litt på hva du føler.

Du skriver noe om at du har liten tro på å finne en annen som blir glad i deg (husker ikke helt hva du skrev). Du setter nok fokus på noe som mange jenter med lav selvtillit føler. Jeg har selv blitt værende i forhold fordi jeg tenkte at jeg fikk være glad jeg hadde funnet noen som ville ha meg. Trodde liksom ikke at jeg kunne "velge fritt" på en måte. Det handler om selvtillit.

Du bør ikke havne i en situasjon hvor du føler du "tok til takke" med en mann fordi han var den eneste du kunne få! Slik er det ikke, du kan nok få nesten hvem du vil. Men tenk godt gjennom hva du føler for mannen din.

Du har en fordel siden dere ennå ikke har barn. Husk at hvis du får barn blir situasjonen med en gang mye verre. På den måten at det blir vanskeligere å bryte opp.

Så tenk deg godt om du! Det finnes så mange flere muligheter i livet enn de man ser umiddelbart. Bare du kan finne ut hva som er det rette for deg...

[Tyr 81]

Livet er ikke enkelt, det er nå helt sikkert.... Umulig å si hva du skal gjøre, men en pause høres ikke så dumt ut. Da ville du kanskje fått tid og rom til å kjenne litt på hva du føler.

Du skriver noe om at du har liten tro på å finne en annen som blir glad i deg (husker ikke helt hva du skrev). Du setter nok fokus på noe som mange jenter med lav selvtillit føler. Jeg har selv blitt værende i forhold fordi jeg tenkte at jeg fikk være glad jeg hadde funnet noen som ville ha meg. Trodde liksom ikke at jeg kunne "velge fritt" på en måte. Det handler om selvtillit.

Du bør ikke havne i en situasjon hvor du føler du "tok til takke" med en mann fordi han var den eneste du kunne få! Slik er det ikke, du kan nok få nesten hvem du vil. Men tenk godt gjennom hva du føler for mannen din.

Du har en fordel siden dere ennå ikke har barn. Husk at hvis du får barn blir situasjonen med en gang mye verre. På den måten at det blir vanskeligere å bryte opp.

Så tenk deg godt om du! Det finnes så mange flere muligheter i livet enn de man ser umiddelbart. Bare du kan finne ut hva som er det rette for deg...

Tusen takk for svar... Helt enig i det der med barn, da blir d mye mer komplisert, og kjæresten min har til og med sagt at han ikke vil ha barn med meg så lenge jeg er så usikker som jeg er...Og det er jo veldig forståelig..

Så jeg må nok finne ut av ting nå, nå eller aldri på en måte.. Det er jeg jo også litt redd for, at jeg skal "nøye" meg med dette nå, men angre senere i livet...

Så jeg kommer nok til å ta en pause selv om bare det er et stort steg som setter livet på hodet...

Vanskelig ja...

[emin]

Forhold som innledes når man er så ung, vil som regel bli avsluttet. Det er helt normalt. Man er en ganske annen person som 23-åring enn som 17-åring.

Håper ikke det stemmer for meg. ;o)

Er selv 23 og gift med han jeg ble sammen med da jeg var 17. Visst er jeg en helt annen person enn da jeg var 17, men jeg føler meg så sammensveiset og hel sammen med mannen min at jeg ikke ser for meg livet mitt uten han. *sukk*

Vet du sa at "de fleste" slike forhold ble avsluttet, men ville bare servere en liten solskinnshistorie. )

[sheba]

Håper for all del du bestemmer deg før det blir barn av det:-) sann mine ord at der har du problemer!

Forsøk å snakke sammen, men er følelsene borte er det kanskje best å avslutte og gå videre, det behøver ikke bli opprivende og vondt for lenge om dere snakker sammen... Dere er jo fortsatt så unge:-) livet ligger der vet du..

[Hawkwind]

Til ettertanke.

Hvor mye har du forandret deg i løpet av årene dere har vært sammen?

Og hvor mye har din partner forandret seg i løpet av samme tidsperiode?

[Tyr 81]

Til ettertanke.

Hvor mye har du forandret deg i løpet av årene dere har vært sammen?

Og hvor mye har din partner forandret seg i løpet av samme tidsperiode?

Ettertanke ja... Men i tillegg har vi jo forandret oss mye Sammen også.. Kanskje derfor ting kan føles både riktig og galt på samme tid...hmm