Dett var dett..sånn gikk det! Full story :/

[Gjest Gullars22]

Hei allesammen.

Må bare få ned tankene mine!

Eksen min gjorde nettopp slutt med meg etter 3,5 år. Var egentlig min feil. Har tatt henne for gitt i lang lang tid. Har ikke innsett at det var henne jeg ville ha før det var for sent. Har forsøkt å få henne tilbake, men hun har brukt lang tid, mens hun var i forholdet, til å komme helt over meg. Hun har ikke de rette følelsene og har mye vonde minner fra dumme ting jeg har gjort. Har egentlig fått som fortjent, og det er sikkert til det beste. Savner henne sinnsykt, og sliter med å la være å ta kontakt med henne. Er ganske sikker på at jeg har mast mye på henne i etterkant av bruddet, noe som sikkert bare har gjort ting verre. Men tiden leger nok alle sår, så det er bare å holde ut. Vondeste perioden jeg har hatt i livet mitt, men det lå i kortene at det måtte skje. Jeg er forresten 22 og hun er 19. Det er mitt første forhold og hennes første langvarige forhold. Ville egentlig ikke ha forhold før, men hun vokste på meg og det falt naturlig at det ble sånn. Hadde en fantastisk tid i begynnelsen. Virkelig soulmates selv om vi er ganske forskjellige.

Hun har nettopp funnet seg ny type, bare noen uker etter at det ble slutt. Synes det var altfor raskt og at hun ikke "hedret" det vi har hatt sammen så lenge. Men det fikk meg virkelig til å innse at det faktisk er over. Bedre enn å bare ha et håp slik at smerteperioden forlenges og at man piner seg selv. Han virker også som en veldig kjekk og hyggelig fyr som sikkert er bra for henne. Klarer nok å holde lenge på henne hvis han vil. Jeg elsker jo henne, så på lang sikt vil jeg sikkert klare å ønske at hun skal være lykkelig. Akkurat nå vil jeg bare at hun også skal kjenne seg litt trist og lei. Veldig sorgforsterkende å vite at jeg har det utrolig kjipt mens hun løper rundt nyforelsket og blid.

Har lyst å ha henne som venn i framtiden, når alle følelsene er vekke og jeg er 100% over henne. Vi har altfor mye historie til at alt bare skal kastes i dass! Hun har indikert at hun også vil dette, selv om hun har oppført seg svært kald mot meg rett i ettertid av bruddet. Vet ikke hva nye typen synes om det, men så lenge jeg ikke vil ha henne tilbake da, må han vel forstå og respektere det? Hun har mye sinne mot meg for ting jeg har gjort, og at hun ikke fikk den behandlingen av meg som hun fortjente. Lett å være etterpåklok!

Prøver å tenke at det jeg opplever nå er kun savn av "illusjonen" om henne. Altså at det egentlig bare er i teorien at jeg vil ha henne. Kjærestefølelsene mine for henne har egentlig vært borte lenge, og kom tilbake for fullt når jeg skjønte at jeg hadde mistet henne. Håper at dette kun er min naturlige panikkreaksjon på at jeg har mistet noe trygt og fast som jeg har hatt lenge, og ikke det at jeg egentlig ville hatt henne i livet mitt. Savner de positive tingene.

Forsøker å tenke at nå begynner jeg å innse at slaget er tapt og at jeg har gjort alt i min makt. Vil ikke angre senere på ting jeg ikke forsøkte. Kan jo faktisk flørte rundt med god samvittighet nå og få oppleve spenningen med å bli kjent med nye jenter, selv om jeg egentlig føler at ingen kan måle seg med henne. Håper at denne følelsen er midlertidig. Snart er det jo vår og mye pent titter fram og hvis noe skulle skje er det jo flott å ikke måtte takke nei =) Tror det er viktig å se på de positive tingene og legge ting bak se. Tvinge seg selv og forsøke å styre følelsene, selv om det nærmest er umulig. Overbevise seg selv. Merker ihvertfall at det er viktig å holde seg i aktivitet og ikke ha for mye "tenketid". Da blir man jo bare trist og lei og sorgen forlenges. Søndager suger!!

Det rare er at jeg i forholdet har ofte ønsket å kunne være singel og tenkt på å bryte ut mange ganger. Noe har alltid holdt meg tilbake. Sikkert behovet for sikkerhet og trygghet og at jeg har jo tross alt elsket henne veldig veldig høyt, selv om jeg noen ganger ikke følte det på det romantiske viset. Det har jeg bare tenkt er en del de naturlige fasene kjærligheten har. Men nå når jeg er singel er det ikke så gøy akkurat. Kan jo rote med de jeg vil og sånn men savner å ha den personen rundt meg som jeg kan snakke med alt om og som har vært min beste venn i mange år. Fatter ikke at hun bare kan legge det bak seg så raskt. Hun har vært svært avhengig av meg gjennom hele forholdet og jeg har alltid trodd at hvis noen forlot forholdet så ville det vært meg. Hun har ikke sett noen framtid med meg fordi jeg har holdt tilbake og forsøkt å "dempe" forventningene hennes. Helt latterlig gjort og et avgjørende punkt for at hun forlot meg. Har fokusert så mye på små "mangler" og "feil" ved henne når hun egentlig er en helt tvers igjennom perfekt jente. Har ikke skjønt hva jeg har hatt før jeg mistet det. Det er skikkelig bittert.

Tror det kommer til å gå en stund til jeg tør å utsette hjertet mitt for nye belastninger mhp nye forhold.. Er jo så vant til å ha kjæreste at det er helt rart uten. Men man merker det vel på kroppen når man er klar til å satse på nytt. Kjærligheten er jo det beste og verste på denne jorden. Angrer av og til på at jeg gikk inn i forholdet, for det hadde spart meg smerten, men på en annen side så ville jeg aldri vært foruten det vi har hatt og det jeg har følt. Livet går videre uansett og ting ordner seg sikkert til slutt. Kanskje vi møtes igjen om 5 år og blir forelsket på nytt? Det har skjedd før og det kan sikkert skje igjen?

Lykke til alle der ute med kjærlighetssorg. Det er jævlig men vi kommer oss nok gjennom det til slutt!!

Takk hvis du gadd å lese!

[emin]

Det er dessverre lett å være etterpåklok ja.

Lykke til videre til deg i alle fall. )

[Gjest fregnefjes]

Lykke til videre.Håper du kommer deg gjennom dette og da med det du har lært i det neste forholdet

[logitech1365380817]

Dette var jo som å lese historien om meg selv de siste 2 mnd...

Gått lenge og ville gjort det slutt selv, hun gjør det slutt, og da kommer savnet og følelsene tilbake.

Tar mye kontakt med henne i ettertid...

Hun finner ny type raskt(dama mi brukte enda kortere tid....)

Hun har forberedt seg til bruddet, mens det kommer som ett "sjokk" for deg.. Og du sitter å tenker på hvorfor hun ikke viser "tristhet" over bruddet, og du føler deg veldig "snytt" over at hun har det gøy med den nye typen, mens du sitteer hjemme alene med tvilen, følelsene og tårene.

Som sagt, akkurat det samme eg har gått gjennom i det siste. Er nå 2 mnd siden, og nå ENDELIG begynner eg å få orden på livet mitt igjen.

Så eg vil og bare si, at det er det, unnskyld språket, jævligste eg har vært gjennom og eg unner ingen å gå gjennom det samme!

Så stå på! Det er vondt nå, men det går over! Kos deg med venner, gå på cafe, gå turer. Sitter du alene, kommer tankene sigende, og da blir man deppa.. Så finn noe å okkupere tankene med, så går det både raskere og bedre!

Lykke til videre!

[Gjest glimt av sol]

Måtte bare si at du er så flink å skrive:) Ikke alle gutter på 22 som klarer å gi uttrykk for følelser på en sånn måte. Lykke til! Du er ung og finner nok en annen jente før du aner det;)

[Gjest Gullars22]

Måtte bare si at du er så flink å skrive:) Ikke alle gutter på 22 som klarer å gi uttrykk for følelser på en sånn måte. Lykke til! Du er ung og finner nok en annen jente før du aner det;)

Tusen takk! =)

Var hyggelig å høre! Da setter jeg det på listen over hvorfor jeg er for god for henne. Altfor smart og innsiktsfull ;P

hehe..

[Gjest Gullars22]

Dette var jo som å lese historien om meg selv de siste 2 mnd...

Gått lenge og ville gjort det slutt selv, hun gjør det slutt, og da kommer savnet og følelsene tilbake.

Tar mye kontakt med henne i ettertid...

Hun finner ny type raskt(dama mi brukte enda kortere tid....)

Hun har forberedt seg til bruddet, mens det kommer som ett "sjokk" for deg.. Og du sitter å tenker på hvorfor hun ikke viser "tristhet" over bruddet, og du føler deg veldig "snytt" over at hun har det gøy med den nye typen, mens du sitteer hjemme alene med tvilen, følelsene og tårene.

Som sagt, akkurat det samme eg har gått gjennom i det siste. Er nå 2 mnd siden, og nå ENDELIG begynner eg å få orden på livet mitt igjen.

Så eg vil og bare si, at det er det, unnskyld språket, jævligste eg har vært gjennom og eg unner ingen å gå gjennom det samme!

Så stå på! Det er vondt nå, men det går over! Kos deg med venner, gå på cafe, gå turer. Sitter du alene, kommer tankene sigende, og da blir man deppa.. Så finn noe å okkupere tankene med, så går det både raskere og bedre!

Lykke til videre!

Logitech:

Er på en måte godt å vite at andre har vært gjennom det samme og at det ordner seg til slutt. Blir lettere å se lyset da!

Kuttet du all kontakt med en gang, eller holdt dere litt kontakten? Jeg har altså valgt å kutte helt, og merker at følelsene mine for henne går mer og mer over til hat og at jeg bare vil at hun skal være såret. Fortsatt litt for tidlig å være glad på hennes vegne. Vil egentlig gjerne såre henne på samme måte jeg har vært såret. Tenker fortsatt på henne konstant, enten det er gode minner, triste tanker, de to sammen eller bare det at jeg kommer til å få det bedre uten. Håper det blir mindre og mindre tanker om henne etterhvert som tiden går, helt til de en dag helt slutter å komme.

Sliter delvis med å komme meg i aktivitet. Klarer ikke å konsentrere meg når jeg leser til eksamen og sliter fortsatt med veldig dårlig matlyst. Tok dette lang tid for deg før ble bedre, forutsatt at du også slet med dette?

Takker alle for svar!

[logitech1365380817]

Logitech:

Er på en måte godt å vite at andre har vært gjennom det samme og at det ordner seg til slutt. Blir lettere å se lyset da!

Kuttet du all kontakt med en gang, eller holdt dere litt kontakten? Jeg har altså valgt å kutte helt, og merker at følelsene mine for henne går mer og mer over til hat og at jeg bare vil at hun skal være såret. Fortsatt litt for tidlig å være glad på hennes vegne. Vil egentlig gjerne såre henne på samme måte jeg har vært såret. Tenker fortsatt på henne konstant, enten det er gode minner, triste tanker, de to sammen eller bare det at jeg kommer til å få det bedre uten. Håper det blir mindre og mindre tanker om henne etterhvert som tiden går, helt til de en dag helt slutter å komme.

Sliter delvis med å komme meg i aktivitet. Klarer ikke å konsentrere meg når jeg leser til eksamen og sliter fortsatt med veldig dårlig matlyst. Tok dette lang tid for deg før ble bedre, forutsatt at du også slet med dette?

Takker alle for svar!

Vi holdt en god del kontakt de første 5-6 ukene. Men de hadde litt med praktiske hensyn også å gjøre, leilighet, møbler, bil, hund osv.

De første ukene var eg bitter tpå henne. At hun gikk rett i armene på en ny samboer med en gang. (en arbeidskollega). Det var i de første ukene den verste sorgen var og. Sitte i leiligheten alene.. Men det aller verste var å gå til sengs, alene. Mange ganger tok eg til tårene når eg kikket bort på den tomme delen av dobbeltsenga, og såg for meg hun og han nye sammen. Syntes det var vanvittig urettferdig at hun skulle komme så lett over meg, mens eg sleit med å bearbeide sorgen! Men kan ikke si at eg har fått noe hat-følelse for henne. Mer ønske om at hun også skal føle sorg. Men det er vel fordi da vil det bli enkelere for meg å takle bruddet.

Hvor lang tid det tar? Tja... Det gikk opp for meg en dag etter ca 5 uker at eg ikke tenkte på henne dagen før... De første ukene tenkte eg ikke på annet.. Skolen gikk til h***, dvs eg måtte hoppe av 2 fag og må ta de igjen neste år pga at eg heller ikke klarte å konsentrere meg.

Men til forskjell fra deg, så vil eg i utgangspunktet ikke slutte å tenke på henne. Eg ga henne 2 år av mitt liv, og de 2 årene var de beste i mitt liv, så eg vil ikke glemme. Sefølgelig må man jo ikke overdrive, men før eg eventuelt finner meg en ny jente, så er desse minnene det eneste eg har. Nå, etter 2mnd, går det flere dager mellom hver gang eg tenker noe på henne egentli. Vi har fortsatt en del kontakt, men eg ser det at sms-ene og telefonene blir færre og kortere nå...

Og ja, eg slet og med matlysten, og ikke minst søvnmangelen.. Sovnet som oftest ikke før i 4-5 tiden om morgenen, og eg som tidligere utrulig nok ALLTID sovnet på maks 5 min. Nå lå eg i flere timer..

Men eg måtte si til meg selv at nok var nok, eg ville ikke la henne såre meg mer, hun skal ikke få ødelegge for meg i tiden etter forholdet. Nå var det bare meg, meg og meg å tenke på. Når eg innsåg det, og begynte å leve livet igjen, da kom både matlyst, søvn og "normal" tankegang igjen. Men for meg tok dette altså i overkant av 2 mnd.

[Gjest Gullars22]

Vi holdt en god del kontakt de første 5-6 ukene. Men de hadde litt med praktiske hensyn også å gjøre, leilighet, møbler, bil, hund osv.

De første ukene var eg bitter tpå henne. At hun gikk rett i armene på en ny samboer med en gang. (en arbeidskollega). Det var i de første ukene den verste sorgen var og. Sitte i leiligheten alene.. Men det aller verste var å gå til sengs, alene. Mange ganger tok eg til tårene når eg kikket bort på den tomme delen av dobbeltsenga, og såg for meg hun og han nye sammen. Syntes det var vanvittig urettferdig at hun skulle komme så lett over meg, mens eg sleit med å bearbeide sorgen! Men kan ikke si at eg har fått noe hat-følelse for henne. Mer ønske om at hun også skal føle sorg. Men det er vel fordi da vil det bli enkelere for meg å takle bruddet.

Hvor lang tid det tar? Tja... Det gikk opp for meg en dag etter ca 5 uker at eg ikke tenkte på henne dagen før... De første ukene tenkte eg ikke på annet.. Skolen gikk til h***, dvs eg måtte hoppe av 2 fag og må ta de igjen neste år pga at eg heller ikke klarte å konsentrere meg.

Men til forskjell fra deg, så vil eg i utgangspunktet ikke slutte å tenke på henne. Eg ga henne 2 år av mitt liv, og de 2 årene var de beste i mitt liv, så eg vil ikke glemme. Sefølgelig må man jo ikke overdrive, men før eg eventuelt finner meg en ny jente, så er desse minnene det eneste eg har. Nå, etter 2mnd, går det flere dager mellom hver gang eg tenker noe på henne egentli. Vi har fortsatt en del kontakt, men eg ser det at sms-ene og telefonene blir færre og kortere nå...

Og ja, eg slet og med matlysten, og ikke minst søvnmangelen.. Sovnet som oftest ikke før i 4-5 tiden om morgenen, og eg som tidligere utrulig nok ALLTID sovnet på maks 5 min. Nå lå eg i flere timer..

Men eg måtte si til meg selv at nok var nok, eg ville ikke la henne såre meg mer, hun skal ikke få ødelegge for meg i tiden etter forholdet. Nå var det bare meg, meg og meg å tenke på. Når eg innsåg det, og begynte å leve livet igjen, da kom både matlyst, søvn og "normal" tankegang igjen. Men for meg tok dette altså i overkant av 2 mnd.

Godt å høre at det går over til slutt. Ja, det er kjempetrist å legge seg alene og vite at hun ligger sammen med en annen. Forsøker å ikke tenke på det. Vil egentlig ikke glemme henne eller aldri tenke på det vi har hatt, for det er nok umulig. Det jeg mener er at jeg vil forsøke å "glemme" det i en periode, slik at jeg kommer i normalt gjenge igjen slik at jeg orker å tenke på det uten å føle meg trist og bitter. Vil veldig at hun skal føle sorgen. Håper ihvertfall at det stikker litt i henne når hun merker at jeg ikke tar kontakt. Må tenke at hun er "død" for meg i en periode nå. Hvis jeg bare tenker på henne hele tiden blir alt bare så mye verre. Men tankene går der de vil

Blir svært sjelden forelsket, og jeg kan ikke nå se at jeg skal kunne finne meg en ny person som jeg vil kjenne på samme måten jeg har kjent henne. Har ingen problemer med å sjekke opp damer og "rote" osv, men det er liksom ikke det jeg har lyst til heller. Problemene ligger i hverdagen og ikke i helgene. Torsdager og lørdager er de beste dagene, for da er jeg ute med venner og drikker øl og kiker på jenter. Da tenker jeg sjelden på henne. Men kan jo ikke leve på flasken hele tiden heller ;P

Stiller også ganske høye krav til at utseende på en eventuelt ny skal være vel så bra som min forrige. Hun var liksom ideell. Sånn som jeg vil ha jenter. Heldigvis er det mye flotte jenter i Norge. Men i min nåværende omgangskrets er det ingen jeg kunne tenke meg å bli særlig bedre kjent med på den måten. Det er jo nå jeg trenger flørten med andre, trenger å føle at selvtillitten kommer tilbake og at jeg faktisk er en bra person som noen vil ha. Trenger det mer NÅ enn når jeg er kommet over henne. Interesse fra andre vil nok dempe tankene om henne og vri de litt over i andre retninger.

Det er ikke greit å sitte alene hjemme, tiltaksløs og full i tanker

Gleder meg til hun sender meg en melding, gjerne bare for å få bedre samvittighet ovenfor meg, slik at jeg kan bare ignorere henne. Har gått 3 dager nå uten at jeg har tatt kontakt. Denne gangen har jeg bestemt meg. Jeg holder meg unna. Håper viljestyrken holder =)

Har du fått inn noen nye jenter i vennekretsen da, som kan hjelpe på å dempe ytterligere tanker og følelser for eks?