Småbarnsforeldre og sex....

[Gjest sukker litt, men...]

Når et forhold etterhvert ender opp i to som bor sammen som bror og søster, så syns jeg at man bør avslutte. Selv om man på en måte er glad i sin partner, så er det ikke et godt nok fundament for et livslangt samliv.

Det kommer vel an på hva slags forventninger de som lever sammen som bror og søster har til et samliv. Det er ikke alle som trenger himmelstormende følelser og famtastisk sex for å føle seg bundet til ( i positiv forstand) sin partner. Hva med barn, felles interesser, spennende samtaler, felles nettverk osv osv osv...

Jeg sier ikke at det er ønsket vårt for fremtiden, og jeg har nok av brødre så jeg vet at mannen min og jeg deler noe helt annet enn et søskenforhold.

Men du sier at alle som ender i et bror-søster-forhold burde avslutte forholdet. Det synes jeg er en sterk påstand. Den er sikkert riktig for deg, men den trenger ikke være det for andre.

[Gjest sukker litt, men...]

Jeg er fullstendig klar over at livet endrer seg, og at man ikke skal ha overdrevne forventninger til et livslangt samliv uten problemer, men graden av problemer, som følger i kjølvannet av at følelsene og tenningen er borte, er ganske store. Iallfall over tid.

Klart at dersom tenningen og følelsene er borte, så er det vanskelig.

Men du beskriver nok et annet forhold enn mitt. Heldigvis!

[Gjest Mora2]

Jeg snakker om en gjenkjennelig utvikling over TID. Man kan ikke bare skru på en bryter etter noen år hvoe sexen blir labrere og labrere. Mennesket er ikke maskiner.

"Mennesket er ikke maskiner".

Nei, nettopp derfor mener jeg at det er helt naturlig at man ikke har ork eller overskudd til ofte sex når man har små barn!

[Gjest beenthere]

Det kommer vel an på hva slags forventninger de som lever sammen som bror og søster har til et samliv. Det er ikke alle som trenger himmelstormende følelser og famtastisk sex for å føle seg bundet til ( i positiv forstand) sin partner. Hva med barn, felles interesser, spennende samtaler, felles nettverk osv osv osv...

Jeg sier ikke at det er ønsket vårt for fremtiden, og jeg har nok av brødre så jeg vet at mannen min og jeg deler noe helt annet enn et søskenforhold.

Men du sier at alle som ender i et bror-søster-forhold burde avslutte forholdet. Det synes jeg er en sterk påstand. Den er sikkert riktig for deg, men den trenger ikke være det for andre.

Er det ikke for ille, hvis de eksemplene du nevner, med par som ikke har det bra, men av forskjellige grunner velger å bli i et platonisk, men økonomisk trygt forhold, kommer i TILLEGG til eksisterende skilsmisse-statistikk?

[Gjest beenthere]

Klart at dersom tenningen og følelsene er borte, så er det vanskelig.

Men du beskriver nok et annet forhold enn mitt. Heldigvis!

Javel, håper dere underveis kan finne tilbake til noe som er bedre enn dagens tilstand. Poenget mitt, er at dere vil måtte slite litt med akkurat det.

[Gjest beenthere]

"Mennesket er ikke maskiner".

Nei, nettopp derfor mener jeg at det er helt naturlig at man ikke har ork eller overskudd til ofte sex når man har små barn!

Har folk stort sett ingen, av deg, "godkjente" motiver, for å skille seg?

[Katt-ja]

Er det ikke for ille, hvis de eksemplene du nevner, med par som ikke har det bra, men av forskjellige grunner velger å bli i et platonisk, men økonomisk trygt forhold, kommer i TILLEGG til eksisterende skilsmisse-statistikk?

Er det bare en fasit på "å ha det bra"? Og det er å ha sex et visst antall ganger i uka (du har sikkert en spesifikk grense her for hva som er akseptabelt).

Når "sukker litt" nevner andre forhold som spiller inn : spennende samtaler, barn, nettverk, vennskap,- så snakker du om "par som ikke har det bra"?

[Gjest beenthere]

Er det bare en fasit på "å ha det bra"? Og det er å ha sex et visst antall ganger i uka (du har sikkert en spesifikk grense her for hva som er akseptabelt).

Når "sukker litt" nevner andre forhold som spiller inn : spennende samtaler, barn, nettverk, vennskap,- så snakker du om "par som ikke har det bra"?

De tingene du nevner, er ofte unnskyldninger for å fortsette et forhold, ja. Heng på økonomi også som et viktig motiv.

Min mening er at friske mennesker, som ikke har sex på månedsvis, vanskelig kan sies å leve i et godt forhold. Friske mennesker som tenner på hverandre, kan ha sex til de er minst 60 år, men kanskje med noe lavere hyppighet, da.

Sparsommelig med sex bygger opp frustrasjon, som kan få ganske stygge utslag når smellen kommer.

[Gjest Mora2]

Har folk stort sett ingen, av deg, "godkjente" motiver, for å skille seg?

"Har folk stort sett ingen, av deg, "godkjente" motiver, for å skille seg?"

Jo.

Men du kan ikke antyde at et par som har sex to ganger i måneden fordi de har små barn og ikke orker mer, helt sikkert kommer til å skilles etterhvert.

Det er ikke like viktig med ofte sex i alle livsfaser av livet.

[Gjest Mora2]

Javel, håper dere underveis kan finne tilbake til noe som er bedre enn dagens tilstand. Poenget mitt, er at dere vil måtte slite litt med akkurat det.

Virker på meg som om de begge er inneforstått med dagens tilstand.

[Katt-ja]

De tingene du nevner, er ofte unnskyldninger for å fortsette et forhold, ja. Heng på økonomi også som et viktig motiv.

Min mening er at friske mennesker, som ikke har sex på månedsvis, vanskelig kan sies å leve i et godt forhold. Friske mennesker som tenner på hverandre, kan ha sex til de er minst 60 år, men kanskje med noe lavere hyppighet, da.

Sparsommelig med sex bygger opp frustrasjon, som kan få ganske stygge utslag når smellen kommer.

"unnskyldninger for å fortsette et forhold"...

Alt det som er nevnt i tråden over er gode grunner for å fortsette et forhold. Å kalle det unnskyldninger...det hørtes litt rart ut.

Om man tror at samlivet alltid skal være superspennende og himmelstormende tror jeg man blir skuffet. Og må være forberedt på hyppige partner-skifter. Men det er kanskje der du er?

[Gjest beenthere]

"Har folk stort sett ingen, av deg, "godkjente" motiver, for å skille seg?"

Jo.

Men du kan ikke antyde at et par som har sex to ganger i måneden fordi de har små barn og ikke orker mer, helt sikkert kommer til å skilles etterhvert.

Det er ikke like viktig med ofte sex i alle livsfaser av livet.

Jeg har sagt at de FLESTE av de som har en lav sexaktivitet, og iblant liten lyst på partneren, blir skilt. Ikke alle.

[Gjest beenthere]

Virker på meg som om de begge er inneforstått med dagens tilstand.

Jada. Nesten alle YNGRE par, som havner i denne fasen, bærer en tro på at det blir bedre, når og hvisomatte osv.

[Katt-ja]

Jeg har sagt at de FLESTE av de som har en lav sexaktivitet, og iblant liten lyst på partneren, blir skilt. Ikke alle.

Ja, det er jo ikke noen bombe,da. Altså, det er jo 50% som skiller seg totalt sett. Og det er jo ganske sannsynlig at disse har mistet lysten på hverandre den siste tiden før de skilles.

At de andre 50% (de som ikke skilles) har hatt perioder med lav sex-aktivitet de også i perioder : det er også veldig sannsynlig.

[Gjest Mora2]

Tror nok mange småbarnsforeldre kjenner seg igjen i den greia der.

Man skal være perfekte foreldre, påse å oppfylle arbeidsgivers krav slik at karrieren ikke ødelegges - og samtidig ha overskudd nok til å vha et aktivt sexliv.

Man pepres av media i alle formater om hvor fantastisk viktig sexlivet er, med multiorgasmer og ejakulasjoner i øst, vest, sør og nord.

Og selv sitter man der ved åtte-nitiden på kvelden i sofaen og kjenner at bare det å reise seg opp for å smøre seg en brødskive er et ork.

En start for å finne dette overskuddet, er å fjerne tidstyvene. Nedlegg forbud mot TV-titting og databruk på kveldstid inntil videre; det er nok den viktigste biten for å gjenfinne overskuddet.

Benytt tiden som blir frigjort på dere selv. Om det så bare er å sitte i hverandres armkroker og snakke sammen, så er det en start.

Med så lite overskudd som du skildrer dere har, vil dere nok også ha en del å snakke om som ikke kommer frem i en hektisk hverdag.

Uten TV og data får dere den tiden til å snakke hverandre, komme nærmere hverandre - og det kan fort utløse en liten lokal sexplosjon.

Men den vil nok ikke komme momentant - man trenger tid på å hente seg inn etter en lang periode med underskudd.

Okke som - lykke til!

Bra skrevet, helg enig.

[Gjest beenthere]

"unnskyldninger for å fortsette et forhold"...

Alt det som er nevnt i tråden over er gode grunner for å fortsette et forhold. Å kalle det unnskyldninger...det hørtes litt rart ut.

Om man tror at samlivet alltid skal være superspennende og himmelstormende tror jeg man blir skuffet. Og må være forberedt på hyppige partner-skifter. Men det er kanskje der du er?

Det som sansynligvis passer de fleste mennesker best, er f eks to lange parforhold i livet. Jeg angrer ikke et sekund på mitt første ekteskap, bortsett fra at det egentlig kunne vært avsluttet et par år det ble, da.

I dag lever både jeg og min eks, i hvert vårt ekteskap nr 2, og for mitt vedkommende vil det vare livet ut.

Jeg og min eks hadde "vår" tid, og ikke noe er mer naturlig enn at vi avsluttet og etterhvert etablerte oss på nytt med en annen partner.

En skilsmisse er ikke mer dramatisk enn man gjør den til.

[Gjest sukker litt, men...]

Er det ikke for ille, hvis de eksemplene du nevner, med par som ikke har det bra, men av forskjellige grunner velger å bli i et platonisk, men økonomisk trygt forhold, kommer i TILLEGG til eksisterende skilsmisse-statistikk?

Det kan jeg ikke svare på. Om det er tragisk eller ei, vet bare de som lever i slike forhold.

Mitt poeng er at dersom mennesker velger å leve slik, og de faktisk er fornøyd med det, så kan ikke utenforstående si at det er verken tragisk eller feil. Hva folk ønsker og trenger i livet, er så forskjellig.

Men - dersom mennesker bli i forhold som de vantrives i, så er jeg enig. Det er ille. Men det er ikke nødvendigvis saken selv om man ikke har sex/har lite sex.

Jeg er helt sikker på at mine forventninger til et samliv er veldig forskjellig fra dine. Det skjønner jeg av måten du skriver på sett i forhold til hva jeg tenker. Jeg kan ikke si at dine forventninger og ønsker er gale, selv om de er forskjellige fra mine.

[Gjest beenthere]

Ja, det er jo ikke noen bombe,da. Altså, det er jo 50% som skiller seg totalt sett. Og det er jo ganske sannsynlig at disse har mistet lysten på hverandre den siste tiden før de skilles.

At de andre 50% (de som ikke skilles) har hatt perioder med lav sex-aktivitet de også i perioder : det er også veldig sannsynlig.

Det er en stor del av de du definerer i siste kategori, som omsider havner i kategori en. De som HAR hatt kluss med sexen i en periode, og som finner tilbake igjen, uten at problemene oppstår på ny, er nok ikke så mange.

[Gjest sukker litt, men....]

Enig. Det er bare tull at sex fordrer at man har overskudd. Tvert om, sex gir overskudd.

Dette er vel en variant av "høna eller egget" - diskusjonen.....

[Gjest beenthere]

Det kan jeg ikke svare på. Om det er tragisk eller ei, vet bare de som lever i slike forhold.

Mitt poeng er at dersom mennesker velger å leve slik, og de faktisk er fornøyd med det, så kan ikke utenforstående si at det er verken tragisk eller feil. Hva folk ønsker og trenger i livet, er så forskjellig.

Men - dersom mennesker bli i forhold som de vantrives i, så er jeg enig. Det er ille. Men det er ikke nødvendigvis saken selv om man ikke har sex/har lite sex.

Jeg er helt sikker på at mine forventninger til et samliv er veldig forskjellig fra dine. Det skjønner jeg av måten du skriver på sett i forhold til hva jeg tenker. Jeg kan ikke si at dine forventninger og ønsker er gale, selv om de er forskjellige fra mine.

Enhver gjør sine valg. Den som gjør SITT valg, har ofte vanskelig for å forstå andres motsatte valg.

Faren ved et ekteskap der sexen settes tilside, og man finner andre viktige ting med forholdet, er at det omsider kan komme en skikkelig smell, der den ene forelsker seg i noen annen. Da skjer bruddet under feil omstendigheter. Det bør man tenke på.