Småbarnsforeldre og sex....

[Katt-ja]

Det er en stor del av de du definerer i siste kategori, som omsider havner i kategori en. De som HAR hatt kluss med sexen i en periode, og som finner tilbake igjen, uten at problemene oppstår på ny, er nok ikke så mange.

Den siste kategorien min var de 50% som _ikke_ skilles.

Hvordan skulle de kunne havne i den kategorien som skilles? Du mener her at det er flere enn 50% av alle ekteskap som går i oppløsning?

Men jeg får si som "sukker litt.." Vi har vel så forskjellige meninger og forventninger av et forhold, at det er meningsløst å diskutere.

[Gjest beenthere]

Den siste kategorien min var de 50% som _ikke_ skilles.

Hvordan skulle de kunne havne i den kategorien som skilles? Du mener her at det er flere enn 50% av alle ekteskap som går i oppløsning?

Men jeg får si som "sukker litt.." Vi har vel så forskjellige meninger og forventninger av et forhold, at det er meningsløst å diskutere.

La meg helle si det slik: I de 50 % som skilles, så finns det en hel del som i en periode har hatt dårlig sex, men som har fått et midlertidig løft, men som omsider likevel får et permanent "tilbakefall", og skilles. Du trenger ikke være matte-ekspert for å skjønne det?

At jeg har et erfaringsgrunnlag som mange av mine "motstandere" i tråden ikke har, får nå så være. Enten har man "knekket koden" som ligger til grunn for mitt syn på temaet i tråden, eller så har man ikke gjort det. ENDA.

[Gjest sukker litt, men....]

Enhver gjør sine valg. Den som gjør SITT valg, har ofte vanskelig for å forstå andres motsatte valg.

Faren ved et ekteskap der sexen settes tilside, og man finner andre viktige ting med forholdet, er at det omsider kan komme en skikkelig smell, der den ene forelsker seg i noen annen. Da skjer bruddet under feil omstendigheter. Det bør man tenke på.

Skjønner ikke at bruddet da blir under feil forutsetninger. I mine ører, høres det ut som om du mener at sjelden/manglende sex er mer enn god nok grunn til å gi opp et ekteskap? Hvorfor blir det "feilbegrunnet" brudd da, når det skjer tilsynelatende fordi man har sjelden sex?

Dessuten er det jo i følge deg uansett en tapt sak. Du var i et forhold hvor dere prøvde å ta tak i sexlivet uten å lykkes, og du sier at den situasjonen vi er i er strake veien mot avgrunnen.

Hva er høna eller egget i følge deg, da ? Er vi, etter din mening, på vei mot avgrunnen fordi vi har sjelden sex, eller har vi sjelden sex fordi vi er på vei mot avgrunnen?

Jeg synes det er interessant å høre hva du mener, selv om jeg ikke er enig i så mye av det du sier.

[Katt-ja]

La meg helle si det slik: I de 50 % som skilles, så finns det en hel del som i en periode har hatt dårlig sex, men som har fått et midlertidig løft, men som omsider likevel får et permanent "tilbakefall", og skilles. Du trenger ikke være matte-ekspert for å skjønne det?

At jeg har et erfaringsgrunnlag som mange av mine "motstandere" i tråden ikke har, får nå så være. Enten har man "knekket koden" som ligger til grunn for mitt syn på temaet i tråden, eller så har man ikke gjort det. ENDA.

Så de som ikke skilles, de har i veldig liten grad hatt perioder hvor sexlivet var labert? Prosentregningen tror jeg vi skal stå over,- du likte visst ikke det så godt ;-)

Tror at disse periodene kommer i nær sagt alle langvarige forhold. Forskjellen er hvordan man takler det/hva man gjør med det. Hvis man har som utgangspunkt i sitt forhold at det skal vare, at man virkelig elsker hverandre,- så tåler forholdet litt svingninger. Og forandringer.

Og hvis du mener at dette oppbruddet du har gjennomgått pga. slike problemer er de erfaringene som vi andre mangler,- vel da kan jeg fint være den erfaringen foruten ;-)

Ditt opprinnelige svar til tråd-starter var veldig negativt og kun egnet til å gjøre henne mer deprimert og urolig. Jeg tror heldigvis ikke at du klarte det.

[Gjest beenthere]

Skjønner ikke at bruddet da blir under feil forutsetninger. I mine ører, høres det ut som om du mener at sjelden/manglende sex er mer enn god nok grunn til å gi opp et ekteskap? Hvorfor blir det "feilbegrunnet" brudd da, når det skjer tilsynelatende fordi man har sjelden sex?

Dessuten er det jo i følge deg uansett en tapt sak. Du var i et forhold hvor dere prøvde å ta tak i sexlivet uten å lykkes, og du sier at den situasjonen vi er i er strake veien mot avgrunnen.

Hva er høna eller egget i følge deg, da ? Er vi, etter din mening, på vei mot avgrunnen fordi vi har sjelden sex, eller har vi sjelden sex fordi vi er på vei mot avgrunnen?

Jeg synes det er interessant å høre hva du mener, selv om jeg ikke er enig i så mye av det du sier.

Du omtaler et brudd, en skilsmisse, som avgrunnen. Det er det vel få som kjenner seg igjen i. *storøyd*

Du, ser du ikke forskjellen på en skilsmisse grunnet utroskap, og en skilsmisse grunnet at paret glir lengre og lengre fra hverandre, og tar konsekvensen av det i rett tid?

[Gjest beenthere]

Så de som ikke skilles, de har i veldig liten grad hatt perioder hvor sexlivet var labert? Prosentregningen tror jeg vi skal stå over,- du likte visst ikke det så godt ;-)

Tror at disse periodene kommer i nær sagt alle langvarige forhold. Forskjellen er hvordan man takler det/hva man gjør med det. Hvis man har som utgangspunkt i sitt forhold at det skal vare, at man virkelig elsker hverandre,- så tåler forholdet litt svingninger. Og forandringer.

Og hvis du mener at dette oppbruddet du har gjennomgått pga. slike problemer er de erfaringene som vi andre mangler,- vel da kan jeg fint være den erfaringen foruten ;-)

Ditt opprinnelige svar til tråd-starter var veldig negativt og kun egnet til å gjøre henne mer deprimert og urolig. Jeg tror heldigvis ikke at du klarte det.

Ditt noe iltre reaksjonsmønster her, er menneskelig. Man angriper det som er "farlig", og den som fremsetter "farlige" teorier.

En svært stor andel av de parene som IKKE skilles, sliter nok en del med tenningsmønsteret seg i mellom. Det går i bølger, og ofte ender det til slutt ut i null sex, og det ene året etter det andre går, uten at de foretar seg noe med ekteskapet.

At de finner andre "verdier", som noen har nevnt, ler jeg litt av, hvis de er friske. De verdiene, er småbarn(som blir store), fasaden, familie/venner, og ikke minst det som egentlig veier tyngst, penger/økonomi.

Bortsett fra å finne et riktig tidspunkt for en skilsmisse sett i forhold til barnas behov/alder, så har jeg svært liten sans for de andre "verdiene".

[Katt-ja]

Ditt noe iltre reaksjonsmønster her, er menneskelig. Man angriper det som er "farlig", og den som fremsetter "farlige" teorier.

En svært stor andel av de parene som IKKE skilles, sliter nok en del med tenningsmønsteret seg i mellom. Det går i bølger, og ofte ender det til slutt ut i null sex, og det ene året etter det andre går, uten at de foretar seg noe med ekteskapet.

At de finner andre "verdier", som noen har nevnt, ler jeg litt av, hvis de er friske. De verdiene, er småbarn(som blir store), fasaden, familie/venner, og ikke minst det som egentlig veier tyngst, penger/økonomi.

Bortsett fra å finne et riktig tidspunkt for en skilsmisse sett i forhold til barnas behov/alder, så har jeg svært liten sans for de andre "verdiene".

Synes du jeg er ilter? Jeg bare svarer deg, jeg.

Samhørighet, vennskap (med hverandre), kjærlighet, barn/barnebarn er for deg altså kun "verdier". Økonomi har jeg aldri nevnt i disse innleggene,- det er det deg som har gjort.

Deg om det. For meg er det verdier - uten hermetegn.

[Gjest beenthere]

Synes du jeg er ilter? Jeg bare svarer deg, jeg.

Samhørighet, vennskap (med hverandre), kjærlighet, barn/barnebarn er for deg altså kun "verdier". Økonomi har jeg aldri nevnt i disse innleggene,- det er det deg som har gjort.

Deg om det. For meg er det verdier - uten hermetegn.

Tror du virkelig at vi skilte må gi avkall på "dine" verdier? Vi har jo alle disse verdiene i tillegg til et godt sexliv?

Behovet for at ens partner er ens beste venn, samhørighet, omgang med og omsorg for barn/barnebarn osv, har da ingen innskrenkninger fordi om man er skilt??

[Gjest sukker litt, men....]

Du omtaler et brudd, en skilsmisse, som avgrunnen. Det er det vel få som kjenner seg igjen i. *storøyd*

Du, ser du ikke forskjellen på en skilsmisse grunnet utroskap, og en skilsmisse grunnet at paret glir lengre og lengre fra hverandre, og tar konsekvensen av det i rett tid?

Hvis folk ikke kjenner seg igjen i billedbruken "avgrunnen" om skilsmisse, så forklarer det alene en god del av skilsmissene, spør du meg.

Og at det er så mye mer tragisk med skilsmisser pga utroskap enn andre skilsmisser, er jeg ikke enig i. Derimot er det forskjell på skilsmisser hvor partene er enige og skilsmisser der den ene ikke vil skilles. Den forskjellen er mye større enn om bruddet skyldes utroskap eller ei.

Jeg har vært nær tilskuer til flere skilsmisser, både av den ene og andre årsak. Og at mange opplever det som "avagrunn" er i alle fall helt klart. Men det er også klart at de fleste kommer seg på bena etterhvert.

[Gjest betrakteren]

Hvis folk ikke kjenner seg igjen i billedbruken "avgrunnen" om skilsmisse, så forklarer det alene en god del av skilsmissene, spør du meg.

Og at det er så mye mer tragisk med skilsmisser pga utroskap enn andre skilsmisser, er jeg ikke enig i. Derimot er det forskjell på skilsmisser hvor partene er enige og skilsmisser der den ene ikke vil skilles. Den forskjellen er mye større enn om bruddet skyldes utroskap eller ei.

Jeg har vært nær tilskuer til flere skilsmisser, både av den ene og andre årsak. Og at mange opplever det som "avagrunn" er i alle fall helt klart. Men det er også klart at de fleste kommer seg på bena etterhvert.

Etter min mening, er det folk som tar initiativet til en nødvendig skilsmisse, som virkelig er de tøffe. De som lar være, og lar ting skure å gå hodeløst videre, er de som gjør det lettest for seg.

Noen prøver i blant å snu dette bildet på hu'e. Sannsynsligvis de som tilhører siste kategori.

[Gjest sukker litt, men....]

Tror du virkelig at vi skilte må gi avkall på "dine" verdier? Vi har jo alle disse verdiene i tillegg til et godt sexliv?

Behovet for at ens partner er ens beste venn, samhørighet, omgang med og omsorg for barn/barnebarn osv, har da ingen innskrenkninger fordi om man er skilt??

Men du har jo ingen garanti for at det varer

Beskrivelsen din på forholdet etter skilsmissen, kunne like gjerne vært beskrivelsen på det første forholdet ditt før det begynte å skrante, går jeg ut i fra... Det fleste forhold begynner jo med "full pakke" av sex, vennskap, felles interesser osv osv osv...

Spørsmålet er jo ikke om hverdagen og nedturen og variasjonenen kommer, men hva man gjør når de kommer....

Hvis man da ikke tror at man endelig har funnet "den eneste rette", da...i forhold nr. to. Et argument jeg i så fall ikke "kjøper", siden jeg ikke tror det finnes en eneste rett i livet.

Jeg kjenner nok av folk som har skilt seg eller flyttet fra partner nr 2 også. Og jeg kjenner folk som har klart seg bedre i forhold nr. 2 fordi de har blitt klokere og skjønner mer av hva et forhold er (deres ord - ikke mine)...

Det beste ville jo være å bli klok i det første ekteskapet, synes jeg.

[Gjest sukker litt, men...]

Etter min mening, er det folk som tar initiativet til en nødvendig skilsmisse, som virkelig er de tøffe. De som lar være, og lar ting skure å gå hodeløst videre, er de som gjør det lettest for seg.

Noen prøver i blant å snu dette bildet på hu'e. Sannsynsligvis de som tilhører siste kategori.

Hvem som snur hvilket bilde på hodet, kan naturligvis diskuteres.

Men jeg er enig med deg - det tøffeste er å enten ta tak i utfordringene og løse dem, eller å ta konsekvensen av at man ikke klarer å løse utfordringene, og ta belastningen med å oppløse forholdet.

Men det er ikke særlig tøft å velge det andre uten å først forsøke det første.

Det letteste - i alle fall tilsynelatende - er å ikke gjøre noen ting.

[Gjest beenthere]

Men du har jo ingen garanti for at det varer

Beskrivelsen din på forholdet etter skilsmissen, kunne like gjerne vært beskrivelsen på det første forholdet ditt før det begynte å skrante, går jeg ut i fra... Det fleste forhold begynner jo med "full pakke" av sex, vennskap, felles interesser osv osv osv...

Spørsmålet er jo ikke om hverdagen og nedturen og variasjonenen kommer, men hva man gjør når de kommer....

Hvis man da ikke tror at man endelig har funnet "den eneste rette", da...i forhold nr. to. Et argument jeg i så fall ikke "kjøper", siden jeg ikke tror det finnes en eneste rett i livet.

Jeg kjenner nok av folk som har skilt seg eller flyttet fra partner nr 2 også. Og jeg kjenner folk som har klart seg bedre i forhold nr. 2 fordi de har blitt klokere og skjønner mer av hva et forhold er (deres ord - ikke mine)...

Det beste ville jo være å bli klok i det første ekteskapet, synes jeg.

Jo, jeg tror at forhold nr 2 har mye større sjanse for å vare livet ut. Selvfølgelig er det hverdager også i nr 2-forhold. Alle forhold har hverdager, men det er totalfølelsen, pluss den modenhet/erfaring man etterhvert har fått, som gjør disse forhold "sikrere". At det finnes de som også oppløser nr 2 forhold, vet jeg, men de er en forsvinnende lite andel.

Et forhold der man tenner på sin partner, år etter år, har mye god sex, og alle de andre bitene er på plass, vil stå utrolig sterkt.

[Gjest sukker litt, men...]

Jo, jeg tror at forhold nr 2 har mye større sjanse for å vare livet ut. Selvfølgelig er det hverdager også i nr 2-forhold. Alle forhold har hverdager, men det er totalfølelsen, pluss den modenhet/erfaring man etterhvert har fått, som gjør disse forhold "sikrere". At det finnes de som også oppløser nr 2 forhold, vet jeg, men de er en forsvinnende lite andel.

Et forhold der man tenner på sin partner, år etter år, har mye god sex, og alle de andre bitene er på plass, vil stå utrolig sterkt.

Jaja, da er det jo bare å kaste inn håndkle. Vi er i forhold nr 1 og det kan umulig bli så bra som det neste forholdet som venter oss....Så hvorfor bry seg i det hele tatt....

Litt av en livsfilosofi! Du viser med all ønskelig tydelighet hvorfor forhold nr. 1 ryker hos så mange, og hva slags innsats og forpliktelser dere som skilles legger i forholdet deres....

Statistikken forteller vel forresten ikke at forhold nr. 2 har så gode odds, gjør den det? Og jeg vet den sier at forhold nr 2 som starter før forhold nr 1 er avsluttet har særdeles dårlige odds.

Det virker som om du er særdeles opptatt av å legitimere dine egne handlinger.

God påske!

[Katt-ja]

Jaja, da er det jo bare å kaste inn håndkle. Vi er i forhold nr 1 og det kan umulig bli så bra som det neste forholdet som venter oss....Så hvorfor bry seg i det hele tatt....

Litt av en livsfilosofi! Du viser med all ønskelig tydelighet hvorfor forhold nr. 1 ryker hos så mange, og hva slags innsats og forpliktelser dere som skilles legger i forholdet deres....

Statistikken forteller vel forresten ikke at forhold nr. 2 har så gode odds, gjør den det? Og jeg vet den sier at forhold nr 2 som starter før forhold nr 1 er avsluttet har særdeles dårlige odds.

Det virker som om du er særdeles opptatt av å legitimere dine egne handlinger.

God påske!

Ja, vi kan like gjerne gi opp md en gang ;-)

H*n konstaterer at skilte har mye bedre sexliv, og at forhold nr. 2 har gode sjanser, mens hvis man har en smule down-periode i forhold nr. 1 ,- så vil man enten bryte ut, eller så vil man finne tilbake til hverandre, men det er ene og alene for fasadens skyld...

Jeg og mannen min er i utakt,- det er forhold (eller ekteskap,da) nr. 1 for meg og nr. 2 for ham. Hvordan skal dette gå, tro?

[Gjest beenthere]

Jaja, da er det jo bare å kaste inn håndkle. Vi er i forhold nr 1 og det kan umulig bli så bra som det neste forholdet som venter oss....Så hvorfor bry seg i det hele tatt....

Litt av en livsfilosofi! Du viser med all ønskelig tydelighet hvorfor forhold nr. 1 ryker hos så mange, og hva slags innsats og forpliktelser dere som skilles legger i forholdet deres....

Statistikken forteller vel forresten ikke at forhold nr. 2 har så gode odds, gjør den det? Og jeg vet den sier at forhold nr 2 som starter før forhold nr 1 er avsluttet har særdeles dårlige odds.

Det virker som om du er særdeles opptatt av å legitimere dine egne handlinger.

God påske!

Du skriver:"Jaja, da er det jo bare å kaste inn håndkle. Vi er i forhold nr 1 og det kan umulig bli så bra som det neste forholdet som venter oss....Så hvorfor bry seg i det hele tatt...."

Svar: Selvfølgelig følger man det man føler er riktig i øyeblikket. Hvis man har det bra, så er det jo ikke aktuelt å gå rundt å tenke på hverken skilsmisse eller et forhold nr 2? Merkelig vinklinger du gjør...

Du skriver: "Litt av en livsfilosofi! Du viser med all ønskelig tydelighet hvorfor forhold nr. 1 ryker hos så mange, og hva slags innsats og forpliktelser dere som skilles legger i forholdet deres...."

Svar: Referer til svaret over, men kan legge til at et par som det krøller seg for, vil jo selvfølgelig legge hele sin sjel i å få ting på skinner igjen? Man gir da ikke opp før man virkelig må face at det ikke går lenger?

Du skriver:"Statistikken forteller vel forresten ikke at forhold nr. 2 har så gode odds, gjør den det? Og jeg vet den sier at forhold nr 2 som starter før forhold nr 1 er avsluttet har særdeles dårlige odds."

Svar: Forhold nr 2, som innledes som et utroskapsforhold, eller er et forhold man hopper direkte ut i, har ikke all verdens odds til og lykkes. Det er jeg svært enig i.

Du skriver:"Det virker som om du er særdeles opptatt av å legitimere dine egne handlinger".

Svar: Jeg føler bare at jeg har handlet rett, og vil meddele mine erfaringer. Hvis du syns det passer deg å vri ting til noe annet, så får du gjerne gjøre det.

Burde du ikke nå bruke litt mer tid på å få ditt eget forhold opp å gå igjen, i stedet for å krangle med meg?;-)

God påske!

[Gjest beenthere]

Ja, vi kan like gjerne gi opp md en gang ;-)

H*n konstaterer at skilte har mye bedre sexliv, og at forhold nr. 2 har gode sjanser, mens hvis man har en smule down-periode i forhold nr. 1 ,- så vil man enten bryte ut, eller så vil man finne tilbake til hverandre, men det er ene og alene for fasadens skyld...

Jeg og mannen min er i utakt,- det er forhold (eller ekteskap,da) nr. 1 for meg og nr. 2 for ham. Hvordan skal dette gå, tro?

Du skriver:

"H*n konstaterer at skilte har mye bedre sexliv, og at forhold nr. 2 har gode sjanser, mens hvis man har en smule down-periode i forhold nr. 1 ,- så vil man enten bryte ut, eller så vil man finne tilbake til hverandre, men det er ene og alene for fasadens skyld..."

Svar: Å forenkle, forvrenge og latterliggjøre en debattmotstanders innlegg, er et slags forsvarsverk mot fenomener som er truende, det er sikkert godt å få det ut, men man mister troverdighet og seriøsitet.

God påske!

[trissie]

Du skriver:

"H*n konstaterer at skilte har mye bedre sexliv, og at forhold nr. 2 har gode sjanser, mens hvis man har en smule down-periode i forhold nr. 1 ,- så vil man enten bryte ut, eller så vil man finne tilbake til hverandre, men det er ene og alene for fasadens skyld..."

Svar: Å forenkle, forvrenge og latterliggjøre en debattmotstanders innlegg, er et slags forsvarsverk mot fenomener som er truende, det er sikkert godt å få det ut, men man mister troverdighet og seriøsitet.

God påske!

Kanskje det ikke er så dumt å sette ting på spissen?

Så våkner kanskje noen opp for hvor gale holdninger man har?

[Gjest beenthere]

Kanskje det ikke er så dumt å sette ting på spissen?

Så våkner kanskje noen opp for hvor gale holdninger man har?

Greit at ting settes på spissen, men mener du at jeg har "gale" holdninger? Eller mener du jeg har en historie som er kritikkverdig, til tross for at jeg har tatt noen valg som ikke andre vil/tør ta, og som gjør at jeg heller ikke har behov eller grunn for å poste innlegg på Internett om problemer i forholdet?

[trissie]

Greit at ting settes på spissen, men mener du at jeg har "gale" holdninger? Eller mener du jeg har en historie som er kritikkverdig, til tross for at jeg har tatt noen valg som ikke andre vil/tør ta, og som gjør at jeg heller ikke har behov eller grunn for å poste innlegg på Internett om problemer i forholdet?

Nei, for jeg kjenner ikke dine holdninger.

Men en holdning som at forhold nr. 2 har bedre forutsetninger for å vare, har ingenting med at det forholdet er så mye bedre å gjøre.

Man har kanskje litt bedre mulighet til å dyrke sex når småbarnsperiode osv. er over, men det har man også om man vil gjøre noe der man er i forhold nr. 1.

Dermed er det ofte viljen og evnen til å være selvkritisk som er det store spørsmålet.

Og ikke si a jeg ikke vet noe om det.

Jeg var selv utro, for det var jo umulig å tenne på en mann jeg hadde laget meg en oppfatning om. Ikke sant?

Vi ble skilt, og jeg skulle leve igjen.

Når jeg kom på avstand og skjønte litt mer av det som er sannheten om mitt eget ansvar, ble det en tung men lønnsom vei tilbake.

Og mane av mine venninner som har skilt seg (og som oppmuntret hverandre til å gå), de sier de har oppdaget det samme.

Men toget har gått, både fordi det er skapt så mye vondt og exer er i nye forhold. Og så er det stoltheten da.

Nesten alle sier utad at det var en riktig avgjørelse å gå, men når vi er i litt "ærligere" settinger (les alkohol), hva tror du kommer fram?

Hvordan reagerer de når vi er sammen på byen og møter exen?

Vi har en unik evne til å fortrenge og fornekte sannheten for oss selv når det har gått for langt.

Derfor kan du hevde så mye som du vil at forhold nr.2 er mer levedyktig.

Jeg tror mer på det jeg opplever enn det jeg hører.

Og det er at det er enda større nederlag å skilles for annen gang, og det er en større sperre for å gå.

Når vi ikke har reparert årsakene til problemer i første forhold, men bare byttet bort "symptomene" (les problem-partneren", tror du da vi blir lykkeligere?

Den satistikken du bruker, og årsakene til en at en statistikk blir slik evt., den sier null om hva som er virkeligheten.