Hva skal vi gjøre?

[pocha]

Jeg er ei jente på 23 år , jeg har en sammboer på 31, vi har et felles barn, så har jeg et barn fra før.. det er to jenter 2 og 6 år..

Det som er problemet er at jeg ikke har tillit til ham mer.pluss at vi /han har vanskli for å snakke om problemene vi har.. han skyver det bort , og later som det ikke eksisterer.. han har løyet til meg mange ganger , dette har gjort slik at jeg ikke stoler på ham og har fått et dårlig selvbilde.. han har hatt mail og telefon kontakt med 2 damer der temaet med den første damen var sex og sexfantasier.. dette begynte før jeg ble sammen med ham, men han slutet ikke med det når vi ble et par.. han hadde også kontakt med en annen dame som han var intrisert i før han traff meg en stund etter vi ble i lag.. på grunn av mitt dårlige selvbilde fortalte jeg ham at jeg følte dette var ekkelt og at jeg ble sjalu av det.. jeg ble gravid bare etter noen uker sammen med ham (ikke planlagt)..jeg følte d var skremmende fordi jeg ikke kjente ham så godt.. jeg ønskte ikke å få et barn til som jeg måtte oppdra alene, igjen.. ( faren til den eldste jenta måtte jeg kaste ut pga jeg fant ut at han drev med narkotika, da var jeg 17 og barne 3 mnd..) Dette hadde jeg fortalt samoeren min om.. han lovte at dette skulle vi klare sammen.. men en dag merket jeg at han fortsatt hadde kontakt med henne som han hadde vår itresert i.. jeg ble såret ,fordi jeg hadde spurt han flere ganger om han hadde det, og han svarte at han ikke hadde noe kontakt.. jeg følte meg veldig usikker, og ble veldig redd .. Jeg forsto ikke hvorfor han fortsatt hadde kontak med henne, o hvordan han klarte å lyge til meg om det.. jeg begynte å tvile på om han hadde følelser for meg i det hele tatt.. Jeg viste at jeg ikke kunne ha løget for ham . pluss at jeg heller ikke hadde noe interesse av å ha kintakt med andre .. Men det varnikke at han hadde hatt konakt som plaget meg mest.Men det at han hadde løyet for meg..jeg fortalte ham hvordan jeg følte det og at jeg hadde begynt å tvile på følelsene hans .. han sa unnsku\yld og lovte at det ikke skulle ske igjen.. Men det gjore det .. Det ble mye styr og kranglig.. han forsto ikke hva som var problemet og hvorfor jeg unne bli så såret av det.. Jeg ble veldig deprimert og usikker og klarte ikke legge fra meg det som hadde skjedt å stole på am.. jeg begynte å sjekke mail og mobil og fant ut at han såg en del på pornobilder .. jeg følte meg lite tilltrekkende å at jeg ikke var pen nok.. menst magen voks følte jeg meg verre og verre.. jeg prøvde igjen å igjen å prate med ham om det.. Han reagerte ofte med at han ble sint og irritert over at jeg følte det slik.. så dermed følte jeg meg straffet for at jeg hadde det slik med meg selv.. barnet kom å jeg følte det gikk litt bedre.. hun hadde ført oss nermere hverandre.. jeg fortsatte å sjekke mailen hans og fant ut at det var en dame som skev meld til ham.. han sa det var bare ei som han hadde mye kontakt med når han gikk på høgskolen..

Å at det var kunn en veninde å at han aldri hadde stett på henne som noe annet.. Jeg trudde på ham.. men jeg følte meg ikke trygg, så jeg spurte ofte om han hadde kontakt med noen, han svarte at det hadde han ikke.. en dag når han var på jobb, fant jeg en mappe som sto navnet til hun som han ”hadde gått på skole sammen med” Det var en logg over meldinger de hadde sent til hverandre.. der skrev de om sex og om at de ikke såg for seg å kunn ha en partner resten av kive.. å han skrev at han fra første gang han såg henne (bilde) ønskte å ha sex med henne.. Jeg fikk sjokk.. Jeg ringte å gråt i telefonen at han måtte komme hjem ellers for jeg.. jhan kom og innrømmet at han hadde skevet med henne.. men at det ikke betydde noen ting.. å at han hadde skrevet me henne før min tid..han hadde ikke gått på skole sammen med henne, det var bare noe han sa for å berolige meg. han har aldri møtt henne. å at det var noe som han ikke hadde klart å slutte med..Jeg ville avslutte forholdet , jeg hadde aldri før følt meg mindre verdt .samtidig som alt dette skjedde var han ikke noe flink til å gi meg komplemager eller å vise meg at han var gla i meg.. Han sa at dette var fordi vi kranglet mye.. men det vi kranglet om var at jeg mente han ikke viste til meg at han var glad i meg.(sjelden komplemang , tok ikke hensyn til meg å mine følelser) jeg prøvde å få ham til å oppne seg til meg.. fortelle hvorfor han gjorde slike ting mot meg.. spurte om han hadde det bra sammen med meg.. om han virkelig elsket meg osv.. gav han muligheten til å dra vist han ikkke varglad i meg.. men han mente at han elsket meg å det var han 100% sikker på.. han kunne ikke gi meg noe god forklaring på hvorfor han fortsatte å gjøre slike ting mot meg.. han sa han lovte å aldri gjøre noe slikt mot meg igjen.. å at han skulle virkelig vise meg at han elskaet meg å sette pris på meg.. men det tok en uke så var alt ttilbake til det vanlige.. lite oppmerksom , lite kjærtegn osv .. å kranglingen startet igjen.. Jeg vet ikke hvor mange hundre ganger vi har pratet om det.. kor viktig det er med tillit og respekt, kjærtegn og kommunikasjon.. men det hjelper ikke.. han sier han har forstått hva han har gjort å at han må bygge opp tilliten igej, men dagen etter skjer det ingen ting veka etter fortsatt ingen ting..osv.. Jeg har pratet og terpet på hva som er viktig og va som må gjøres vist vi skulle klare å overleve dette.. han ble litt bedre forsto litt å litt, men dette tok lang tid og foradringen ikke så stor..Vi klarte å kommuniere litt bedre men ikke mye.. Oppi det hele har vi hatt dårlig økonomi.. det mente han var grunnen til at han ofte ikke klarte å vise og gi følelser..Jeg klarte ikke å bygge opp tillit til ham så dette pratet jeg mye om men det hjalp ikke..følte at han fortsatt skulte ting for meg..Han sa at det måtte jeg ikke tenke, for han kunne aldri ha gjort noke slik eller løyet til meg igjen og at selv om jeg følte så stert at noe var galt var det for at han hadde løyet før. Så han sa jeg tok feil og lovte at han ikke løyg til meg… Men det var nokk dessverre enda en løgn..jeg måtte reise bort for jeg skulle til bergen på sykehus for en undersøkelse av det ene øyet mitt. Vi hadde ikke økonomi til en flybillett til ham så jeg måtte reise alene, jeg ville avbestille timen på sykehuset fordi jeg ville ikke at han skulle ver alene hjemme,fordi jeg var redd for at han skulle sette seg på internett å chate eller ta kontakt med noen.. han sa at an aldri kunne gjøre noe slikt igjen mot meg.. det tok noen dager før han fikk over bevist meg om det.. men han sverget at han ikke kunne lyge til meg ijen, fordi han såg hvor vondt jeg fikk det sist, å at han aldri ville risikere å miste meg.. derfor bestemte jeg meg for å dra.. jeg overnattet med en venninde av meg i bergen.. Når jeg kom hjem fikk han en mail om at meldingen du sente kunne ikke leveres til adressen, der so et damenavn.. jeg ble redd og spurte ham om det.. han sa at han ikke viste hva det hvar og at han hadde fått flere slike, han mente det ,måtte cver et virus..etter mye om og men og mye overbevising, trudde jeg på ham.. Han sa jeg måtte tru ham, at han elsket meg at han aldri ville risikert å miste oss.. .. Det gikk 2mnd.. jeg såg at han hadde sendt 2 bilde av seg selv til maskinen på jobben sin.. utifa bilde forsto jeg at dette bilde skulle han sende til noen og det var ikke en gut.. jeg rigte å spurte hvem han hadde sendt bilde til.. han latet først som om han ikke viste om hvilket bilde jeg snakket om, etterpå sa han det var til 2 kompiser som bodde oi oslo.. jeg sa at vist han ikke sa sdanheten ville jeg fare.. eter mye løgn kom det, han hadde gått inn på chatten når jeg var i bergen.. Han hadde møtt ei dame han syntest var ok å skive med.. å at dei hadde skreve om følelsa og forhold fordi han ville finne ut om han var normal som ikke var flink til å vise følelsa.osv..Han innrømmet etter hvert sat det var søken etter spenning også.. Jeg hadde bestemt meg for å dra, men etter en lang dag med prating fikk både jeg og han prata skikkeli ut om hva vi følte og det føltest ut som vi kom litt nermere hverandre igjen.. det er en mnd siden dette skjedde å jeg føler at det går litt bedre, men jeg har ikke tillit til han å jeg er redd jeg ikke skal klare å få det heller.. Har dere noen gode råd til oss.. ? føler jeg har gjort det jeg kan, jeg er sliten av å ha det slik.. Jeg føler meg utolig lite verdt å jeg føler jeg ser helt grusom ut, blir nesten kvalm av å se meg selv i speilet.. Han har problem med å åpne seg.. Hva skal vi gjøre..

[Gjest glimt av sol]

Først og fremst synes jeg at jeg fortjener en premie for å ha lest dette laaaange innlegget..

Så til saken; slik jeg ser det må du bryte med denne mannen. Han lyger til deg hele tiden og er ikke til å stole på. Du fortjener og trenger en mye bedre mann enn han, og det kan du få hvis du bryter ut av dette forholdet.

Da jeg var yngre var jeg også sammen med en mann som ikke behandlet meg bra. Det dreide seg om andre ting enn du forteller, men situasjonen er likevel mye den samme. Vi hadde stadig "oppgjør" hvor han unnskyldte seg og jeg håpet at "nå skal alt bli bra". Det gjorde det ikke. Når mennesker har så store problemer som kjæresten din har forandrer ikke situasjonen seg over natten. Du må innse at slik er han og så må du velge om dette er mannen du vil dele livet ditt med.

Selv reagerte jeg veldig når jeg skjønte at folk rundt meg ville at jeg skulle gjøre det slutt. Jeg ville ikke innrømme hvor vanskelig vi hadde det og jeg ville ikke gi folk "rett" i at han ikke var en bra mann. I stedet håpet jeg på å kunne forandre han. Jeg tenkte at hvis han virkelig var glad i meg ville han til slutt innse at han måtte behandle meg bedre. Men det er ikke slik det fungerer...Til slutt skjedde det noe som ikke ga meg noe valg. Jeg følte meg truet på livet og måtte flykte fra han. I ettertid er jeg veldig glad for at jeg kom meg ut av dette forholdet.

Vi fortjener alle en god og snill partner og det har ikke du funnet ennå. Ta styringen på ditt eget liv og gå fra han. Kanskje har du noen rundt deg du kan søke støtte hos og som kan hjelpe deg med det praktiske?

Jeg ønsker deg lykke til:)

[Hawkwind]

Familierådgiver.

Bestill time der - helst i går. Om deres samliv skal ha noen som helst sjanse for å overleve, vil det helt klart være avhengig av at dere i en periode har mye kontakt med mennesker med spesialkompetanse på samlivsproblemer.

Du som skriver her ser også ut til å ha behov for psykolog. Både for dette med dårlig selvtillit/selvbilde, og for at du kun tillegger eksterne forhold ansvaret for dette.

[pocha]

Familierådgiver.

Bestill time der - helst i går. Om deres samliv skal ha noen som helst sjanse for å overleve, vil det helt klart være avhengig av at dere i en periode har mye kontakt med mennesker med spesialkompetanse på samlivsproblemer.

Du som skriver her ser også ut til å ha behov for psykolog. Både for dette med dårlig selvtillit/selvbilde, og for at du kun tillegger eksterne forhold ansvaret for dette.

det er flere ting som gjør at jeg har det, men dette tok det lille som var igjen..kan en psykolog gi meg tilbake det?

[Hawkwind]

det er flere ting som gjør at jeg har det, men dette tok det lille som var igjen..kan en psykolog gi meg tilbake det?

En psykolog/psykiater kan hjelpe deg med å finne tilbake til den ihvertfall.

Jobben gjør man selv, behandleren er veilederen som viser deg hvordan du gjør dette.

Slik jeg har forstått denne type prosesser ihvertfall.

Om du tror du vil ha nytte av et behandlingstilbud for dette, ta kontakt med fastlegen din, book en time - og fortell om problemet. Så vil fastlegen kunne hjelpe deg videre mht. henvisning og sånn.

[pocha]

En psykolog/psykiater kan hjelpe deg med å finne tilbake til den ihvertfall.

Jobben gjør man selv, behandleren er veilederen som viser deg hvordan du gjør dette.

Slik jeg har forstått denne type prosesser ihvertfall.

Om du tror du vil ha nytte av et behandlingstilbud for dette, ta kontakt med fastlegen din, book en time - og fortell om problemet. Så vil fastlegen kunne hjelpe deg videre mht. henvisning og sånn.

ok.. takk for rådet.=)

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det virker som om du har mye å stri med. Slik jeg leser det lange og detaljerte brevet ditt høres det ut til at du ikke har det godt med din samboer, og at du sliter med liten selvtillit. Det gjør ikke saken bedre at du ikke stoler på mannen din og stadig avslører at han lurer deg.

Sant å si synes jeg du er både tålmodig og finner deg i mye. Det virker som om han gjør mye bak din rygg som medvirker til at du blir så lei deg og stadig mer usikker.

Jeg foreslår at du kontakter familiekontoret eller helsestasjonen for å få en fagperson du kan snakke med om alle problemene du går og tenker på.

Kanskje det også kan vekke din samboer slik at han forstår at du er både bekymret og sliten.

Bruk telefonkatalogen og ring direkte for å bestille time.

Tjenesten er gratis.