Flere skritt videre

[Gjest Chacha 84]

Jeg er blitt forandret på alltid, på godt og vondt, på noen få dager. Han holder på å miste meg pga sin usikkerhet. Han holder på å kaste bort alt det fine vi har sammen. Jeg er en sterk kvinne, og kommer til å gå videre med livet mitt, med eller uten han.

I virkeligheten er jeg altfor bra for ham. Går han fra meg, er det hans tap!

[Gjest flere skritt tilbake]

Jeg ville aldri blitt sammen med en jente med de tankene der.

Greit med selvtillit, men det der er noe annet mine øyne.

Tror du det er lett å være sammen med sammen med en kvinne som uttaler et slikt syn på seg selv?

Det betyr for han at du er villig til å nedvurdere andre menneskers betydning og verdi.

Det vil si at du oftest vurderer dine egne holdninger, tanker og følelser som viktigst og riktigst. Gjør det ikke?

Når disse tingene går opp for deg, begynner du å bli moden og holdningene til egen "styrke" blir mye snudd opp ned.

Du innser plutselig at du har dyrket fram feil på feil hos han, og ser ganske tydelig at han har forsøkt å være den mannen du egentlig ønsker seg.

Men ser du deg selv?

Det du egentlig forteller oss, er at du er skuffet over et eller annet.

Men da må du se på hva du selv gjør, kommunisere uten å angripe slik at det kan bli forståelse mellom dere.

Sier du at du er for bra for noen, vil du mest sannsnlig tape grovt en gang.

[Chacha84]

Jeg ville aldri blitt sammen med en jente med de tankene der.

Greit med selvtillit, men det der er noe annet mine øyne.

Tror du det er lett å være sammen med sammen med en kvinne som uttaler et slikt syn på seg selv?

Det betyr for han at du er villig til å nedvurdere andre menneskers betydning og verdi.

Det vil si at du oftest vurderer dine egne holdninger, tanker og følelser som viktigst og riktigst. Gjør det ikke?

Når disse tingene går opp for deg, begynner du å bli moden og holdningene til egen "styrke" blir mye snudd opp ned.

Du innser plutselig at du har dyrket fram feil på feil hos han, og ser ganske tydelig at han har forsøkt å være den mannen du egentlig ønsker seg.

Men ser du deg selv?

Det du egentlig forteller oss, er at du er skuffet over et eller annet.

Men da må du se på hva du selv gjør, kommunisere uten å angripe slik at det kan bli forståelse mellom dere.

Sier du at du er for bra for noen, vil du mest sannsnlig tape grovt en gang.

Jeg sier jeg er "for bra" for ham, fordi jeg har brukt de siste årene av mitt liv på å vise at jeg elsker ham. Jeg har støttet ham i alt, og trodd på ham, selv når ingen andre har gjort det.

Jeg er "bedre" enn ham, fordi jeg aldri ville ha gjort det slutt over en melding, etter nesten 3 år!

Ikke minst, jeg er sterkere og mer selvstending enn han noen gang har vist om.

Dette er ikke tiden til å være moden, eller snill, det er tiden til å riste av seg gjørma, og forre seg selv høy på ekstra mye selvtillit!

[Gjest enda flere skritt]

Jeg sier jeg er "for bra" for ham, fordi jeg har brukt de siste årene av mitt liv på å vise at jeg elsker ham. Jeg har støttet ham i alt, og trodd på ham, selv når ingen andre har gjort det.

Jeg er "bedre" enn ham, fordi jeg aldri ville ha gjort det slutt over en melding, etter nesten 3 år!

Ikke minst, jeg er sterkere og mer selvstending enn han noen gang har vist om.

Dette er ikke tiden til å være moden, eller snill, det er tiden til å riste av seg gjørma, og forre seg selv høy på ekstra mye selvtillit!

wow, altså er det sant at det er sinne, aggresjon og skuffelse som er årsak til dine frustrasjoner?

Og ikke det at du "virkelig" er bedre?

Jeg står faktisk fast på at du kanskje kan tjene mer på å moderere dette noe.

Skriver du inn her for å bli strøket med hårene eller få andres synspunkter?

[Chacha84]

wow, altså er det sant at det er sinne, aggresjon og skuffelse som er årsak til dine frustrasjoner?

Og ikke det at du "virkelig" er bedre?

Jeg står faktisk fast på at du kanskje kan tjene mer på å moderere dette noe.

Skriver du inn her for å bli strøket med hårene eller få andres synspunkter?

Jeg er sint, ja, skuffet, ja, fortvilet, ja.

Jeg trodde vi var perfekt for hverandre, jeg stolte på ham, med hele mitt hjerte. Og så, på en dag lik alle andre, går han fra meg.

Forholdet var ikke perfekt, det var en god del krangling, men likevel var jeg verdens lykkeligste kvinne, jeg hadde truffet drømmemannen.

Og kranglingen var verd det, når de lykkelige stundene var så kanon bra. Jeg ventet i 18 år på ham, han ventet 24 år på meg, og jeg tvilte aldri på at dette var den store, ekte kjærligheten.

Wow, så feil man kan ta.

"Umodenheten" min holder hodet mitt over vannet, og tårene mine inne.

"Eksperter" sier han vil ende opp med å savne meg, mer enn jeg kommer til å savne ham.

Skulle ønske ingen av oss trengte å savne den andre. Skulle ønske han hadde vært tøff nok til å tørre å satse på meg, og på oss.

Jeg våknet ikke opp før det var for seint.

[favn]

Jeg ville aldri blitt sammen med en jente med de tankene der.

Greit med selvtillit, men det der er noe annet mine øyne.

Tror du det er lett å være sammen med sammen med en kvinne som uttaler et slikt syn på seg selv?

Det betyr for han at du er villig til å nedvurdere andre menneskers betydning og verdi.

Det vil si at du oftest vurderer dine egne holdninger, tanker og følelser som viktigst og riktigst. Gjør det ikke?

Når disse tingene går opp for deg, begynner du å bli moden og holdningene til egen "styrke" blir mye snudd opp ned.

Du innser plutselig at du har dyrket fram feil på feil hos han, og ser ganske tydelig at han har forsøkt å være den mannen du egentlig ønsker seg.

Men ser du deg selv?

Det du egentlig forteller oss, er at du er skuffet over et eller annet.

Men da må du se på hva du selv gjør, kommunisere uten å angripe slik at det kan bli forståelse mellom dere.

Sier du at du er for bra for noen, vil du mest sannsnlig tape grovt en gang.

'Det vil si at du oftest vurderer dine egne holdninger, tanker og følelser som viktigst og riktigst. Gjør det ikke?'

Er det mulig å ha holdninger man synes er mindre riktige enn andre holdninger? Altså forholde seg til et sett verdier man mener er dårligere enn andre verdier? Og - hva skulle i så fall være vitsen...?

[Chacha84]

Han elsker meg forsatt. Innerst banker hjerte hans forsatt for meg, det er meg han elsker. Han greier bare ikke å føle det akkurat nå, pga alle kranglene våre.

Kjærligheten vår er ekte, men jeg har vært en idiot og tatt den forgitt, noe den jo ikke er.

Jeg kommer til å gi han all den tid han trenger til å komme frem til samme svar selv. At det er meg han vil ha.

Tar han meg tilbake, kommer forholdet vår til å gnistre av varme følelser og erotikk, så de kjennes i mils omkrets.

Det er hva magefølelsen min sier meg!

[Gjest LaReodor]

Han elsker meg forsatt. Innerst banker hjerte hans forsatt for meg, det er meg han elsker. Han greier bare ikke å føle det akkurat nå, pga alle kranglene våre.

Kjærligheten vår er ekte, men jeg har vært en idiot og tatt den forgitt, noe den jo ikke er.

Jeg kommer til å gi han all den tid han trenger til å komme frem til samme svar selv. At det er meg han vil ha.

Tar han meg tilbake, kommer forholdet vår til å gnistre av varme følelser og erotikk, så de kjennes i mils omkrets.

Det er hva magefølelsen min sier meg!

Ingen grunn til å bli så klissen i formuleringene! Jeg blir helt kvalm, og får ikke tak i hva som er problemet. Blir nesten umulig å hjelpe deg.

Tror du er litt for amorøs for de fleste normale menn. Forsøk å dempe deg litt språklig rosenknopp.

[Chacha84]

Ingen grunn til å bli så klissen i formuleringene! Jeg blir helt kvalm, og får ikke tak i hva som er problemet. Blir nesten umulig å hjelpe deg.

Tror du er litt for amorøs for de fleste normale menn. Forsøk å dempe deg litt språklig rosenknopp.

OK, skal prøve å være uamorøs:

Han har tatt en pause, fordi han ikke vet hva han føler for meg lenger.

Jeg har kommet frem til at det ikke betyr at han ikke elsker meg mer, men at han har fått nok av all kranglingen, og make-up sex, og er redd for å bli såret hvis han forsetter forholdet. Derfor har han lagt følelsene på "is".

Magefølelsen min sier meg, at han kommer til å innse at han forsatt har følelser for meg, og vil gi forholdet en til sjangse.

Og jeg har våknet noe så sinnsykt opp etter han tok pause fra meg, at jeg ikke tror kranglingen er noe problem lenger. Er ferdig med det mønsteret for godt. Jeg har lært hva det fører med seg!

Forstod du det noe bedre?

Takk for tipset forresten, greier ikke helt å kontrollere selv når jeg blir for amorøs!

[Gjest Elextra]

OK, skal prøve å være uamorøs:

Han har tatt en pause, fordi han ikke vet hva han føler for meg lenger.

Jeg har kommet frem til at det ikke betyr at han ikke elsker meg mer, men at han har fått nok av all kranglingen, og make-up sex, og er redd for å bli såret hvis han forsetter forholdet. Derfor har han lagt følelsene på "is".

Magefølelsen min sier meg, at han kommer til å innse at han forsatt har følelser for meg, og vil gi forholdet en til sjangse.

Og jeg har våknet noe så sinnsykt opp etter han tok pause fra meg, at jeg ikke tror kranglingen er noe problem lenger. Er ferdig med det mønsteret for godt. Jeg har lært hva det fører med seg!

Forstod du det noe bedre?

Takk for tipset forresten, greier ikke helt å kontrollere selv når jeg blir for amorøs!

Når man har alvorlig kjærlighetssorg, tror man alltid at den andre bare tar feil, og man nekter å innse at man ikke er elsket lenger.

Muligens er det ikke slik for dere, og du kan jo ha rett i dine antakelser om at han kommer tilbake. Men jeg vil tro sjansen er veldig stor for at det i så fall bare er midlertidig :/.

Om du innser dette, og virkelig belager deg på at det er helt slutt, blir smerten antakelig mye mer kortvarig.

Ille er det uansett :/

[Chacha84]

Når man har alvorlig kjærlighetssorg, tror man alltid at den andre bare tar feil, og man nekter å innse at man ikke er elsket lenger.

Muligens er det ikke slik for dere, og du kan jo ha rett i dine antakelser om at han kommer tilbake. Men jeg vil tro sjansen er veldig stor for at det i så fall bare er midlertidig :/.

Om du innser dette, og virkelig belager deg på at det er helt slutt, blir smerten antakelig mye mer kortvarig.

Ille er det uansett :/

Kanskje du har rett, kanskje ikke. Tror vi hadde hatt godt av en helt ny start, med datingen og hele pakken. Tilbake til begynnelsen.

Vi har 4 ukers pause, og det går veldig bra med meg. Jeg føler meg bra og sexy, og får masse komplimenter fra gutter.

Har tenkt å bli bedre kjent med meg selv på de fire ukene her, og lære å elske meg selv høyere.

Vil uansett alltid være glad i typen min som en venn, for han er jo min beste venn. Savner mest å snakke med ham.

Vi får se når de ukene er gått. Kanskje vi faller for hverandre på nytt?

Evig optimist!

[Gjest tjohooo]

Jeg er sint, ja, skuffet, ja, fortvilet, ja.

Jeg trodde vi var perfekt for hverandre, jeg stolte på ham, med hele mitt hjerte. Og så, på en dag lik alle andre, går han fra meg.

Forholdet var ikke perfekt, det var en god del krangling, men likevel var jeg verdens lykkeligste kvinne, jeg hadde truffet drømmemannen.

Og kranglingen var verd det, når de lykkelige stundene var så kanon bra. Jeg ventet i 18 år på ham, han ventet 24 år på meg, og jeg tvilte aldri på at dette var den store, ekte kjærligheten.

Wow, så feil man kan ta.

"Umodenheten" min holder hodet mitt over vannet, og tårene mine inne.

"Eksperter" sier han vil ende opp med å savne meg, mer enn jeg kommer til å savne ham.

Skulle ønske ingen av oss trengte å savne den andre. Skulle ønske han hadde vært tøff nok til å tørre å satse på meg, og på oss.

Jeg våknet ikke opp før det var for seint.

Henger meg litt opp i at ordet "perfekt" går igjen her. Skjønner du hvorfor?

[Chacha84]

Henger meg litt opp i at ordet "perfekt" går igjen her. Skjønner du hvorfor?

Når vi møtes så føltes alt helt perfekt. Vet at det i teorien er helt umulig at noe er perfekt, men det føltes iallfall slik.

Det er det bildet som ble knust for oss begge, pga kranglingen, om fille ting.

Er ferdig med å krangle om pjatt for resten av livet. Er blitt et nytt menneske. Ser positivt på alt.

Smil og vær glad for hver dag som går!

[Gjest tjohooo]

Når vi møtes så føltes alt helt perfekt. Vet at det i teorien er helt umulig at noe er perfekt, men det føltes iallfall slik.

Det er det bildet som ble knust for oss begge, pga kranglingen, om fille ting.

Er ferdig med å krangle om pjatt for resten av livet. Er blitt et nytt menneske. Ser positivt på alt.

Smil og vær glad for hver dag som går!

En ting håper jeg du skjønner. Perfeksjon er ikke bare umulig, det er heller ikke noe å strebe etter. Alt er ikke positivt, livet er ikke bare positivt, og for alt du vet kan det hende han finner en ny neste uke. Litt mer bakkekontakt, og så er du der.

[Chacha84]

En ting håper jeg du skjønner. Perfeksjon er ikke bare umulig, det er heller ikke noe å strebe etter. Alt er ikke positivt, livet er ikke bare positivt, og for alt du vet kan det hende han finner en ny neste uke. Litt mer bakkekontakt, og så er du der.

Nå er jeg ikke noe "pause" ekspert, men hva ligger egentlig i ordet "pause"?

Dater man, og ligger med andre da? Blir moralsk feil for meg.

Prøver å ta tiden til hjelp. Vet mange mener det er feil, men vi har nesten 3 år, og mange minner sammen, og føler en eller annen type kjærlighet for hverandre.

Man kan falle for hverandre på nytt, og jeg er ikke lenger den han forlot på fredag!

[Gjest tjohooo]

Nå er jeg ikke noe "pause" ekspert, men hva ligger egentlig i ordet "pause"?

Dater man, og ligger med andre da? Blir moralsk feil for meg.

Prøver å ta tiden til hjelp. Vet mange mener det er feil, men vi har nesten 3 år, og mange minner sammen, og føler en eller annen type kjærlighet for hverandre.

Man kan falle for hverandre på nytt, og jeg er ikke lenger den han forlot på fredag!

Etter 3 år har man selvfølgelig som oftest følelser av noe slag. Men et forhold kan fort bli en vane, og noe man klamrer seg til - og man forveksler den følelsen med kjærlighet.

Hva som kan skje i en pause og ikke er noe man blir enige om.

[Chacha84]

Etter 3 år har man selvfølgelig som oftest følelser av noe slag. Men et forhold kan fort bli en vane, og noe man klamrer seg til - og man forveksler den følelsen med kjærlighet.

Hva som kan skje i en pause og ikke er noe man blir enige om.

Hvis man blir fastlåst i et forhold begynner det å dø, derfor må man tilføye ny energi hele tiden.

Prøver å ta tiden til hjelp her, og utvikle meg, og bli klokere. Stoler på kjæresten min, på at han ikke tråkker over grenser.

Vi har pause for å finne ut av følelsene for hverandre, det gjør man ikke med å finne noen nye.

Føler meg egentlig ferdig med denne linken, og denne diskusjonen. Er ikke på det stadiet lenger. Er kommet meg videre!

Takk for svar alle sammen, og ha et langt, lykkelig liv =)