Litt dårlig samvittighet:-/

[Gjest nyskjerrig på andres mening.....]

Hei

Lurer på hva dere mener om denne saken.

Jeg har vært gift i flere år, men er nå blitt skilt for ca. 1/2 år siden. Jeg er blitt kjempeforelsket i min eksmanns bestekamerat. Har alltid syns at han har vært veldig grei og kjekk å snakke med, men aldri vært forelsket i han da jeg var gift. Han er også forelsket i meg.

Den siste tiden har vi truffet hverandre oftere og oftere, og vi er blitt enda mer glade i hverandre, og setter virkelig stor pris på hverandre.

Vårt forhold vil ikke bli godtatt av min eksmann i det hele tatt. Er vi bare noen egoistiske drittsekker om vi satser på forholdet vårt eller skal vi ta hensyn til min eksmann og kutte all kontakt med hverandre?

Vet det er bare vi som kan ta den avgjørelsen, men lurer bare på hvordan andre folk ser på mennesker som gjør slikt.

[Gjest LaReodor]

Dette er umoralsk synes nå jeg. Stjele eksmannens venn? Hvorfor det. La han ha kameraten sin i fred. Vil du ødelegge alt for han eller?

Virker som du har tvilsomme fantasier om trekant og det som verre er. Snodig å sjekke eksmannens venn, her ligger det et eller annet merkelig bak.

Føler du deg utenfor for tiden?

[Gjest stoiker]

Dette er umoralsk synes nå jeg. Stjele eksmannens venn? Hvorfor det. La han ha kameraten sin i fred. Vil du ødelegge alt for han eller?

Virker som du har tvilsomme fantasier om trekant og det som verre er. Snodig å sjekke eksmannens venn, her ligger det et eller annet merkelig bak.

Føler du deg utenfor for tiden?

Det er du som er eksmannen, eller?

Det tror jeg!

Ellers er det jo noe som heter at på seg selv kjenner man andre?

[Gjest nyskjerrig på andres mening....]

Dette er umoralsk synes nå jeg. Stjele eksmannens venn? Hvorfor det. La han ha kameraten sin i fred. Vil du ødelegge alt for han eller?

Virker som du har tvilsomme fantasier om trekant og det som verre er. Snodig å sjekke eksmannens venn, her ligger det et eller annet merkelig bak.

Føler du deg utenfor for tiden?

Jeg kunne faktisk aldri tenke meg å ha trekant slik du insinuerer. Og jeg vet at det er fælt gjort mot min mann å gjøre dette mot han. Men nå er det jo ikke slik at jeg har gått inn for å stjele hans kamerat eller noe for å straffe han. Det er heller tvert imot.

Jeg og kameraten til min mann har ikke lysst til å såre min eksmann. Men nå er det jo da slik at en ikke kan styre helt hvem en forelsker seg i og ikke. Vi vet at dette ikke er pent gjort mot min eksmann, men når det nå er skjedd kommer det etiske dilemmaet, hvem skal vi ta hensyn til? Min mann? Eller oss?

Jeg har absolutt ikke hatt noen skumle hensikter eller baktanker når jeg nå uheldigvis har fallt for bestkameraten til min eksmann. Og jeg har ikke gått inn å legge an på han eller noe i den duren. Vet nesten ikke helt hvordan det skjedde, men det er nå blitt slik da...

[Gjest nyskjerrig på andres mening....]

Det er du som er eksmannen, eller?

Det tror jeg!

Ellers er det jo noe som heter at på seg selv kjenner man andre?

Hva mener du om situasjonen da?

[Gjest nyskjerrig på andres mening....]

Dette er umoralsk synes nå jeg. Stjele eksmannens venn? Hvorfor det. La han ha kameraten sin i fred. Vil du ødelegge alt for han eller?

Virker som du har tvilsomme fantasier om trekant og det som verre er. Snodig å sjekke eksmannens venn, her ligger det et eller annet merkelig bak.

Føler du deg utenfor for tiden?

Glemte visst å svare på det ene spørsmålet ditt...Nei jeg føler meg ikke utenfor for tiden!

[Gjest LaReodor]

Jeg kunne faktisk aldri tenke meg å ha trekant slik du insinuerer. Og jeg vet at det er fælt gjort mot min mann å gjøre dette mot han. Men nå er det jo ikke slik at jeg har gått inn for å stjele hans kamerat eller noe for å straffe han. Det er heller tvert imot.

Jeg og kameraten til min mann har ikke lysst til å såre min eksmann. Men nå er det jo da slik at en ikke kan styre helt hvem en forelsker seg i og ikke. Vi vet at dette ikke er pent gjort mot min eksmann, men når det nå er skjedd kommer det etiske dilemmaet, hvem skal vi ta hensyn til? Min mann? Eller oss?

Jeg har absolutt ikke hatt noen skumle hensikter eller baktanker når jeg nå uheldigvis har fallt for bestkameraten til min eksmann. Og jeg har ikke gått inn å legge an på han eller noe i den duren. Vet nesten ikke helt hvordan det skjedde, men det er nå blitt slik da...

Da er det vel i orden da. Men hele innlegget ditt oser av elendig samvittighet.

Hvordan greide du å sjekke han uten å prøve? Jeg sliter vettet av meg for å sjekke eksdamas venninner.

Synes bare du skal fyre løs, og ha det moro. Innlegget mitt var ironisk ment, du har ingen grunn til vond magefølelse og lei samvittighet... tror jeg.

[Gjest nyskjerrig på andres mening....]

Da er det vel i orden da. Men hele innlegget ditt oser av elendig samvittighet.

Hvordan greide du å sjekke han uten å prøve? Jeg sliter vettet av meg for å sjekke eksdamas venninner.

Synes bare du skal fyre løs, og ha det moro. Innlegget mitt var ironisk ment, du har ingen grunn til vond magefølelse og lei samvittighet... tror jeg.

Hei...

Hvordan jeg greide å sjekke han uten å prøve ja...si det.

Vi har bare hatt vanlig kontakt og etterhvert har vi utviklet følelser for hverandre. Ingen av har bevisst gått inn for å sjekke hverandre opp.

Vi syns faktisk begge to at hele situasjonen er forferdelig. På den ene siden ønsker vi ikke å såre min eksmann og hans bestekamerat ved å bli sammen. På den andre siden så er det eneste vi ønsker å være sammen...

Vi innser jo at ingen kan vinne i vår situasjon. Og ja jeg har kjempedårlig samvittighet over at dette er skjedd. For jeg ønsker ikke min eksmann noe vondt, jeg er kjempeglad i han, og vi har et godt forhold. Men jeg vet ikke om jeg klarer å la denne sjansen gå fra meg heller. Er ganske sikker på at jeg og hans bestekamerat kunne fått et godt liv sammen, dersom vi ser bort fra den dårlige samvittigheten vi kommer til og ha, og eventuellt fordømmelse vi kan komme til å oppleve fra nærmiljøet...

[Gjest LaReodor]

Glemte visst å svare på det ene spørsmålet ditt...Nei jeg føler meg ikke utenfor for tiden!

Det med at naboene vil snakke var interessant. Er det veldig mye slarv der du bor? Er du ei det snakkes mye om? Nå ble jeg fryktelig misunnelig.

Forsøker å bli et hot samtaleemne jeg også, men ingen snakker om meg fordi jeg er sååå kjekk og henrivende, hjelpsom og pen.

[amber sun]

Det med at naboene vil snakke var interessant. Er det veldig mye slarv der du bor? Er du ei det snakkes mye om? Nå ble jeg fryktelig misunnelig.

Forsøker å bli et hot samtaleemne jeg også, men ingen snakker om meg fordi jeg er sååå kjekk og henrivende, hjelpsom og pen.

Vi snakker om deg så det ryker her, jo! Men ikke på dol.

Men du går glipp av det vi sier, i og med at du bare blir fullere og fullere...

[trissie]

Hva mener du om situasjonen da?

Du er eksmannen...

Tenker kanskje litt mer på hva du har unlatt å gjøre/være nå som kameraten din får det du trodde du eide?

Det kan være at hun bare gjør noe etter sitt hjerte, som hun helst øsnket å gjøre sammen med deg en gang?

Ha det godt for eksempel.

Noen ganger er livet urettferdig, hva?

[favn]

Du og din eks er skilt og sånn er det med den saken. På den annen side, man bør jo ta hensyn i sin framferd.

Jeg hadde imidlertid ikke droppet kjærligheten til fordel for sårede følelser til min eks' - ganske enkelt fordi jeg vet at han er en fornuftig kar som ville taklet det.

Kanskje situasjonen blir verst for din nye kjæreste? Han vil jo miste en god venn.

Tiden leger alt. Dere vil få det tøft i starten, sikkert mange som vil bry seg og kommentere. Men etter hvert glemmer folk og det blir dere med den største selvfølgelighet.

Lykke til. Man har ikke lov å si fra seg kjærligheten...

[mrxx]

Jeg hadde aldri i verden blitt sammen med min kamerat's tidligere kjæreste.

Min kamerat betyr så mye for meg at det vil aldri i verden vært aktuelt, så jeg skjønner ikke kameraten til eksmannen din.

I tillegg skjønner jeg ikke deg heller, her går et forhold til helvete for deg og eksen, så skal du og kameraten ødelegge kameratskapet også.

Skjønner godt at det ikke er lett å styre følelsene, men dette hadde jeg unngått, i alle fall i laaaang tid etter ett brudd.

[Gjest nyskjerrig på andres mening....]

Jeg hadde aldri i verden blitt sammen med min kamerat's tidligere kjæreste.

Min kamerat betyr så mye for meg at det vil aldri i verden vært aktuelt, så jeg skjønner ikke kameraten til eksmannen din.

I tillegg skjønner jeg ikke deg heller, her går et forhold til helvete for deg og eksen, så skal du og kameraten ødelegge kameratskapet også.

Skjønner godt at det ikke er lett å styre følelsene, men dette hadde jeg unngått, i alle fall i laaaang tid etter ett brudd.

Takk for et ærlig svar...

Kameraten til min mann har det jo akkurat godt nå. Han syns det er en forferdelig situasjon vi har havnet i. Nå har det seg slik at han ikke kan både være sammen med meg og fortsatt være kamerat med min eksmann, så han har tatt det valget at han ønsker å satse på meg.

Men jeg syns jo at det er fælt at jeg skal komme mellom dem to. Men vi har prøvd flere ganger å unngå hverandre og ikke treffe hverandre. Men det klarer vi ikke lenger enn i et par uker. Eneste måten vi kunne klart det på var dersom jeg flyttet her ifra. Noe som ikke er aktuellt.

Vet at det er skikkelig råttent gjort mot min eksmann og hans kamerat, men som sagt så er vi rådville. Vi ønsker så inderlig at situasjonen hadde vært en annen og vi bare kunne blitt sammen...

Vi elsker hverandre!

[Gjest nyskjerrig på andres mening....]

Takk for et ærlig svar...

Kameraten til min mann har det jo akkurat godt nå. Han syns det er en forferdelig situasjon vi har havnet i. Nå har det seg slik at han ikke kan både være sammen med meg og fortsatt være kamerat med min eksmann, så han har tatt det valget at han ønsker å satse på meg.

Men jeg syns jo at det er fælt at jeg skal komme mellom dem to. Men vi har prøvd flere ganger å unngå hverandre og ikke treffe hverandre. Men det klarer vi ikke lenger enn i et par uker. Eneste måten vi kunne klart det på var dersom jeg flyttet her ifra. Noe som ikke er aktuellt.

Vet at det er skikkelig råttent gjort mot min eksmann og hans kamerat, men som sagt så er vi rådville. Vi ønsker så inderlig at situasjonen hadde vært en annen og vi bare kunne blitt sammen...

Vi elsker hverandre!

Obs...:-) det skulle stå i forrige innlegg at kameraten til min eksmann ikke hadde det godt nå:-)

[Gjest stoiker]

Hva mener du om situasjonen da?

Vel, jeg er vel av den generøse sorten. I alle fall har jeg og min eksmanns nye kone et utmerket forhold. Faktisk så godt at når han nå er vrang mot henne, ringer hun meg for å få råd. Og jeg sier fra til henne om at jeg ble jo dessverre skilt fra ham, så mine råd er kanskje ikke dem som virker best? De gjorde i hvert fall ikke det forrige gang? Men jeg unner både ham og henne at den floken de nå er kommet inn i, skal løse seg på best mulig måte så de kan fortsette forholdet sitt!

Mitt poeng er at er man skilt, ja, da er man skilt. Da går begge parter videre hver for seg og ønsker hverandre mest mulig lykke. At man blir skilt, handler jo om at et forhold er over. Men som de anstendige menneskene vi jo vil være (?), ønsker vi jo framdeles det beste for den vi forlater? Hva er bedre enn kjærlighet og et godt forhold til en ny partner? Også våre felles barn har det best når foreldrene er lykkelige på hver sin kant.

Så slik jeg ser det, er jo et godt kjærlighetsforhold det jeg unner min eksmann - og meg selv - mer enn noe annet. Jeg ønsker slett ikke at min eks skal gå gjennom livet ulykkelig og alene, som "straff" for at han forlot meg, tvert imot, jeg ønsker ham alt vel.

Jeg har merket at han ikke har samme ønsker for meg, alltid - og det tolker jeg som eietrang, rett og slett. Og eietrang, behov for å eie selv om man har skilt seg fra den andre, ser jeg ikke som noen god egenskap. Tvert imot - en skilsmisse er jo et veldit tydelig signal om at det som er felles, nå kan gå til noen andre?

Jeg mener at man aldri eier den man elsker. Jeg mener også at jeg ikke vil beholde en partner mot hans vilje, bare fordi vi er gift. Elsker han en annen, ja, da tar jeg kampen opp - og når jeg, hvis jeg, innser at han faktisk elsker den andre høyere enn meg, ja, da gir jeg han min velsignelse og sender ham videre i livet. Jeg blir ikke lykkelig av å "eie" en ulykkelig ektemann! Og - dersom jeg virkelig mener at jeg elsker ham, må det jo være viktigere for meg at _han_ er lykkelig enn at jeg selv er det?

Så jeg mener - at nå er du skilt, han, din eksmann, er skilt - dere er enige om å gå videre hver for dere. At du er forelsket i hans beste kamerat og kameraten i deg - stjeler du kameraten hans av den grunn? Er det noe svik, da - når dere nå er skilt?

Hadde dere innledet forholdet før skilsmissen eller mens dere var gift, var det noe helt annet. Men hjertet går sine egne veier - og slik er livet. Har han, din eksmann, gitt avkall på deg, så innebærer det risikoen for at du faller for hans kamerat, også.

En annen ting er om du har falt for denne kameraten fordi han minner deg om det beste fra forholdet til din eksmann? Elsker du virkelig kameraten - eller er det snakk om nostalgi? Det må du tenke over.

Små steder og nærmiljøer vil nok dømme dere - en stund. Men ikke for evig, og ikke om din eks og dere klarer å forholde dere rolig til det som skjer. Noen jeg kjenner, byttet rett og slett partnere - altså to ektepar som skilte seg og så giftet seg med den andre parten. Det fungerer utmerket - og nærmiljøet tenker ikke lenger over at det er slik.

Så her er det opp til deg, din eksmann og din nye mann/hans beste kamerat å bestemme hvordan dette blir tatt av nærmiljøet. Vi lever bare en gang - og kjærligheten er en sjelden gave - ikke noe man kaster vrak på fordi man er engstelig for hva andre mener.

Jeg synes likevel det er beundringsverdig at både du og kameraten tenker på din eksmann oppe i alt dette. Hva sier din eksmann selv - vet han om dere? Spør ham. I mitt tilfelle, ga jeg jo min velsignelse og unner det nye paret alt vel. Kanskje er din eksmann like glad for din nye lykke og over å vite at du har funnet en så flott mann som hans beste kamerat jo må være, siden han er bestekamerat.

Lykke til - vil være spennende å høre hvordan dette går til slutt!

[Gjest nyskjerrig på andres mening....]

Vel, jeg er vel av den generøse sorten. I alle fall har jeg og min eksmanns nye kone et utmerket forhold. Faktisk så godt at når han nå er vrang mot henne, ringer hun meg for å få råd. Og jeg sier fra til henne om at jeg ble jo dessverre skilt fra ham, så mine råd er kanskje ikke dem som virker best? De gjorde i hvert fall ikke det forrige gang? Men jeg unner både ham og henne at den floken de nå er kommet inn i, skal løse seg på best mulig måte så de kan fortsette forholdet sitt!

Mitt poeng er at er man skilt, ja, da er man skilt. Da går begge parter videre hver for seg og ønsker hverandre mest mulig lykke. At man blir skilt, handler jo om at et forhold er over. Men som de anstendige menneskene vi jo vil være (?), ønsker vi jo framdeles det beste for den vi forlater? Hva er bedre enn kjærlighet og et godt forhold til en ny partner? Også våre felles barn har det best når foreldrene er lykkelige på hver sin kant.

Så slik jeg ser det, er jo et godt kjærlighetsforhold det jeg unner min eksmann - og meg selv - mer enn noe annet. Jeg ønsker slett ikke at min eks skal gå gjennom livet ulykkelig og alene, som "straff" for at han forlot meg, tvert imot, jeg ønsker ham alt vel.

Jeg har merket at han ikke har samme ønsker for meg, alltid - og det tolker jeg som eietrang, rett og slett. Og eietrang, behov for å eie selv om man har skilt seg fra den andre, ser jeg ikke som noen god egenskap. Tvert imot - en skilsmisse er jo et veldit tydelig signal om at det som er felles, nå kan gå til noen andre?

Jeg mener at man aldri eier den man elsker. Jeg mener også at jeg ikke vil beholde en partner mot hans vilje, bare fordi vi er gift. Elsker han en annen, ja, da tar jeg kampen opp - og når jeg, hvis jeg, innser at han faktisk elsker den andre høyere enn meg, ja, da gir jeg han min velsignelse og sender ham videre i livet. Jeg blir ikke lykkelig av å "eie" en ulykkelig ektemann! Og - dersom jeg virkelig mener at jeg elsker ham, må det jo være viktigere for meg at _han_ er lykkelig enn at jeg selv er det?

Så jeg mener - at nå er du skilt, han, din eksmann, er skilt - dere er enige om å gå videre hver for dere. At du er forelsket i hans beste kamerat og kameraten i deg - stjeler du kameraten hans av den grunn? Er det noe svik, da - når dere nå er skilt?

Hadde dere innledet forholdet før skilsmissen eller mens dere var gift, var det noe helt annet. Men hjertet går sine egne veier - og slik er livet. Har han, din eksmann, gitt avkall på deg, så innebærer det risikoen for at du faller for hans kamerat, også.

En annen ting er om du har falt for denne kameraten fordi han minner deg om det beste fra forholdet til din eksmann? Elsker du virkelig kameraten - eller er det snakk om nostalgi? Det må du tenke over.

Små steder og nærmiljøer vil nok dømme dere - en stund. Men ikke for evig, og ikke om din eks og dere klarer å forholde dere rolig til det som skjer. Noen jeg kjenner, byttet rett og slett partnere - altså to ektepar som skilte seg og så giftet seg med den andre parten. Det fungerer utmerket - og nærmiljøet tenker ikke lenger over at det er slik.

Så her er det opp til deg, din eksmann og din nye mann/hans beste kamerat å bestemme hvordan dette blir tatt av nærmiljøet. Vi lever bare en gang - og kjærligheten er en sjelden gave - ikke noe man kaster vrak på fordi man er engstelig for hva andre mener.

Jeg synes likevel det er beundringsverdig at både du og kameraten tenker på din eksmann oppe i alt dette. Hva sier din eksmann selv - vet han om dere? Spør ham. I mitt tilfelle, ga jeg jo min velsignelse og unner det nye paret alt vel. Kanskje er din eksmann like glad for din nye lykke og over å vite at du har funnet en så flott mann som hans beste kamerat jo må være, siden han er bestekamerat.

Lykke til - vil være spennende å høre hvordan dette går til slutt!

Takk for svaret...

Vi har fortalt min eksmann om våre følelser for hverandre, for å se hva han mente om et eventuellt forhold mellom oss. Gjorde dette for en stnd siden, sånn at vi skulle vite hvordan han stillte til dette før det ble alt for alvorlig mellom oss.

Han likte det absolutt ikke, ble rett og slett fly forbana på oss. SÅ jeg vet at det ikke kommer til å falle i god jord hos han om vi nå går ut og annonserer at vi er blitt/ skal bli et par.

Nå har vi ingen unger å ta hensyn til heldigvis, men allikevel syns jeg det er veldig dumt at jeg og min eksmann blir uvenner. Vi har jo samme vennegjeng, og bor på et lite sted hvor alle kjenner alle, og hvor vi treffes ofte. SÅ det hadde vært greitt om vi klarte å få til et greitt forhold til hverandre også om jeg blir sammen med hans kammerat.

Mannen som jeg er så glad i nå er veldig ulik min eksmann i det meste, så det i savn av min eksmann at jeg har fallt for ham.

[mrxx]

Takk for et ærlig svar...

Kameraten til min mann har det jo akkurat godt nå. Han syns det er en forferdelig situasjon vi har havnet i. Nå har det seg slik at han ikke kan både være sammen med meg og fortsatt være kamerat med min eksmann, så han har tatt det valget at han ønsker å satse på meg.

Men jeg syns jo at det er fælt at jeg skal komme mellom dem to. Men vi har prøvd flere ganger å unngå hverandre og ikke treffe hverandre. Men det klarer vi ikke lenger enn i et par uker. Eneste måten vi kunne klart det på var dersom jeg flyttet her ifra. Noe som ikke er aktuellt.

Vet at det er skikkelig råttent gjort mot min eksmann og hans kamerat, men som sagt så er vi rådville. Vi ønsker så inderlig at situasjonen hadde vært en annen og vi bare kunne blitt sammen...

Vi elsker hverandre!

Jeg skjønner at dette er vanskelig, men jeg hadde aldri i verden gjort det som hans kamerat gjør nå. Han kan ikke ha vært en ordentlig kamerat da han kan finne på noe sånt. Jeg hadde i alle fall ventet svært lenge før jeg hadde innledet et forhold til deg.

Det er dobbelt svik å svikte han nå, så tidlig i denne fasen.

[logitech1365380817]

Synest det er helt feil å gjøre dette. Har selv vært i den situasjonen at madamen forlot meg til fordel for en kamerat. Mange av de felles vennene våre følte de måtte velge, enten hun eller meg. Så mange andre kamerater forsvant også.

Det må vel være andre der ute for deg enn akkurat kompisen til eksen din? Blir så sur når eg leser slike "eg gir blanke i alle andre enn meg selv" - innlegg!

[Gjest nyskjerrig på andres mening....]

Synest det er helt feil å gjøre dette. Har selv vært i den situasjonen at madamen forlot meg til fordel for en kamerat. Mange av de felles vennene våre følte de måtte velge, enten hun eller meg. Så mange andre kamerater forsvant også.

Det må vel være andre der ute for deg enn akkurat kompisen til eksen din? Blir så sur når eg leser slike "eg gir blanke i alle andre enn meg selv" - innlegg!

Håper ikke du får intrykket av at jeg har en slik holdning. Det har jeg ikke, tvert imot så tenker jeg veldig mye på min eksmann.

Men du sier jo også at det må finnes mange andre menn å ta av. Det gjør det jo helt sikker, men nå er det jo ingen andre enn han jeg vil ha.

Kan jo skjønne at du ikke kan ha helt den samme meningen om dette som meg da du har opplevd det samme, men har vært andre parten.