Bli eller gå?

[Gjest Desillusjonert]

Er en jente på 20 år. Har vært sammen med samboeren de siste 4 årene. Men nå er jeg usikker...

Forholdet vårt er trygt og stabilt. Det er begges første forhold. Han er snill som dagen er lang, trygg og stabil, og jeg er utrolig glad i han. Men akkurat nå er det alt. Elsker han rett og slett ikke lenger. Sex med han frister heller ikke. Ser at han blir lei seg, men ofte klarer jeg bare ikke...

Vi er veldig ulike. Vi har blitt voksne sammen, men disse 4 årene har vi vokst hver vår vei. Han roter med det økonomiske (jeg fikser det meste selv, men det irriterer meg). Synes også han mangler ambisjoner, men han har fått seg en fagarbeiderutdannelse og er fornøyd med det. Kommunikasjonen er heller ikke så bra, han lukker seg når vi snakker om personlige ting, noe som sårer. Selv er jeg veldig åpen, og kan nok ha litt for mye temperament til tider.

Vi har hatt våre problemer, men da jobbet vi oss gjennom dem. Det er bare litt annerledes nå når følelsene ikke er der lenger.

Lurer på om gresset er grønnere på den andre siden. Jeg har jo bare prøvd han, så jeg aner ikke. Lurer også på om jeg er bifil, og kunne tenke meg å utforske den siden av meg litt.

Fornuften min sier at det beste ville vært å bare gjøre det slutt, være venner. Men samtidig så tenker jeg at vi kunne vel fått en veldig fin framtid sammen. Med hus, unger (nei vi har ingen nå), stasjonsvogn, osv. Er også veldig redd for at jeg skal angre i ettertid. Hva om han var den beste noensinne, og jeg bare ødela det..? Og hva når jeg går inn i et nytt forhold, kommer det til å skje igjen, at etter et visst punkt så blir man bare lei?

Når jeg ser på andre, så virker det ofte som om de kun er sammen pga ungene deres, eller for å ha noen å være sammen med. Men er det egentlig slik?

Trenger vel egentlig bare litt input. Noen som har noen kloke ord til meg? Gjøre det slutt, eller utsette det en stund?

Kjipt er det uansett, for jeg trodde virkelig at det skulle vare evig... Men det før.

[Lillemus]

Vi ble også i lag da vi var 16 og holdt sammen til vi var 35. Var selvfølgelig veldig glade i hverandre, men etterhvert ble det nok mest av gammel vane og da ungene kom ble det i alle fall vanskelig å bryte!

Alikevel tror jeg vi begge har det mye bedre hver for oss.

[Gjest samboer med hus, bil og barn]

Når du bare er 20 år (ja, jeg sier 'bare' :-) så er det litt tidlig å være desillusjonert. Du vet hva du har - en kjempesnill mann du kjenner utrolig god og er veldig glad i, men er det nok for å satse resten av livet? Jeg synes ikke du skal binde deg ytterligere nå, du nevner hus og barn.. Du må ikke tro at dette med sikkerhet gjør forholdet bedre.

Har du vært i tvil lenge? Kanskje dere burde ta en alvorsprat... noe som helt sikkert ikke er lett.

Jeg tror du vil komme til å føle deg lurt om du som 30-åring sitter der like desillusjonert, med hus, bil, barn og lurer på om livet ville vært bedre om du tok et oppgjør for 10 år siden.

Hvis det er som du sier - du er kun redd for å gjøre det slutt fordi du kan komme til å angre i ettertid.. da virker det ikke som det er mye igjen...?

[Gjest Elextra]

Med mindre noe dramatisk skulle skje med forholdet, høres det trist ut å skulle stifte familie på det grunnlaget dere har. Jeg har i så fall liten tro på at forholdet vil vare særlig lenge.

[Gjest sjilikovskij]

Gå. Sjansen for at den man blir sammen med som 16-åring blir ens livsledsager, er bortimot null.

[Gjest Flystripa]

Jeg leste "bil, eller gå"..

Lurte på hvor lang avstand det var snakk om...