sykdom + forhold

[Gjest sophiedear]

Jeg har møtt en liten prins, som jeg setter stooor pris på som venn og kjæreste, han er flott på mange måter, klart, uenigheter er det og noen ganger krangler vi så busta fyker men likevel veldig glad i hverandre.

Så kommer jeg til problemet. Han har en sykdom, som gjør at han er veldig redusert og tidvis fullstendig inaktiv. Dette setter selvfølgelig en stor demper på livet vårt sammen, hva vi kan og ikke kan gjøre. Jeg er av den oppfatning at det beste er å kunne dele opplevelser sammen i hverdagen, og til fest, men dette blir nærmest utenkelig her.

Da stiller jeg meg spørsmålet, er det mulig å leve slik i lengden. Jeg føler jeg har et halvt liv nå, jeg både føler med han og føler for han. Men jeg vet ikke om jeg kan leve et slikt liv? Er det mulig?

[Gjest jeg@bare@spør]

Hvis DU får en varig sykdom som du må ta hensyn til...livet ut...

...ville du ha blitt forlatt?

...hvordan ville du ha følt det hvis du ikke var "normal",-og ble forlatt av din kjæreste?

...ville du at dere begge skulle legge livet til rette at dere får det bra?

Jeg bare spør...

.

[Gjest mitt svar]

Om du elsker ham kan du klare det.. Lykke til:)

[Gjest fridgida]

Det er mulig å leve et slikt liv - men det er ikk sikkert at du skal gjøre det. At du allerede nå begynner å stille spørsmål ved det - vel

det kan være at det er din måte å gjøre et valg på. Kanskje klarer du det.

Men du gjør ingen av dere en tjeneste om du "holder ut" til du omsider ikke holder ut lenger i det hele tatt. Kanskje han trenger deg enda mer da- når du omsider velger å gå?

Så snakk ut om det, vær særbo, kanskje det gjør det lettere. Kanskje dere begge to vil trives bedre om dere ikke bor for tett, men klarer dere alene, hver for dere - og likevel holder sammen som kjærester?

Haldis Moren Vesaas og Gisle Straume var kjærester på sine gamle dager. Men hun satte som betingelse at hun ikke skulle bli noen sykepleier for ham, om livet ble slik etterhvert. Jeg tror det er vel så ærlig og redelig å si det - som å være "tapper" til man ikke orker mer, eller dør fordi man sliter seg selv ut.

Så snakk heller ut om dette. Spill med åpne kort. Hør etter om han kan leve med avstand, med at dere har en "open end" - og ikke lover hverandre å stå last og brast til Dovre faller.

Jeg vil, tror jeg, heller ha en kjæreste her og nå, og være lykkelig, det er nå jeg lever - enn å få løfter om at vi skal holde sammen til evig tid, når den andre sannsynligvis ikke mener det 200 % likevel.

Men - hør med ham - og hør med deg selv - og lykke til!