Hvordan takle samboers alkoholproblem?

[Gjest Frøken hjelpeløs.]

Hei.. Har vært samboer i med en i flere år nå. Samboeren min en kjempefin person, men kan forandre adferd når han drikker. Han liker å skøye, og har lett for å bli gjengens klovn. Det vanskelige er at han mister kontrollen, og begynner å oppføre seg veldig umodent, ved å terge andre, si eller gjøre ufyselige ting. Han framtrer også veldig ubehagelig ovenfor meg, ved å snakke stygt om meg med andre til stede, eller bli veldig sjalu uten åpenbar grunn. Dette plager meg, og jeg har tatt opp dette problemet mange ganger. Et annet problem er at partneren min ofte får blackouts og ikke husker noen ting av det som skjedde. Når vi forsøker å snakke om det ender det med at jeg kjefter, forteller han hvor teit han er, at jeg gråter, og sier jeg ikke klarer å ha det slik. Han lover da at ting skal bli bedre. Og jeg tror på han. Min samboer er lite reflektert, og det jeg kan tenke meg at det er vanskelig for han å finne ut av dette selv. Han synes å ha vansker for å utrykke følelser og takle vanskelige situasjoner. Hvordan kan jeg håndtere best mulig situasjoner der min samboer har oppfører seg umodent og støtende i beruset tilstand, og hvilke råd kan man gi han, slik at han kan hjelpe seg selv?

[Lillemus]

Hvis han forandrer seg så voldsomt når han drikker må han rett og slett slutte å drikke. Er han villig til det?

Be ham ta kontakt med legen sin og søke hjelp. Jeg hadde sannsynligvis ikke giddet være sammen med ham, men dersom du elsker ham høyt når han er edru skjønner jeg jo at det er vanskelig å sette kroken på døra.

[mrxx]

Enig med Lillemus her, han bør rett og slett slutte å drikke. Jeg hadde ikke akseptert en slik oppførsel fra min partner. Ikke hadde jeg blitt med på fester og ikke hadde jeg akseptert drikkingen.

Jeg hadde tatt en alvorsprat med han i edru tilstand, ikke med kjefting, men en saklig prat og gitt klar beskjed om at dette ikke er akseptert og at forholdet opphører hvis ikke dette skjerpes inn.

Drikker han mye? Har han et alkoholproblem i tillegg?

[Gjest ex-bridget]

Stakkars deg, jeg føler så inderlig med deg.

Jeg bodde 3,5 år sammen med en med lignende problem. Men hans problem var nok enda verre. Han drakk absolutt hver eneste helg (fre-søn) og drakk øl hver eneste kveld i uken, men ble da sjelden overstadig beruset i ukedagene. Han og forvandlet deg da i fylle sånn som du beskriver, men i tillegg så ble han voldelig overfor meg hvis det ble krangling. Og krangling ble det alltid, selv om jeg ikke sa et pip, så klarte han å komme opp med noe som startet en fight.

I tillegg var han psykopat, og drev med masse småkriminelt bak min rygg som jeg ikke visste om før etter at det ble slutt mellom oss.

Jeg trodde også på ham gang på gang når han lovet å skjerpe seg, men resultatet var bare at det ble verre og verre. Han hadde også blackouts hele tiden, og brukte selvfølgelig det for alt det var verdt. Hvis noe ubehagelig hadde hendt, dekket han seg under at han ikke husket..... (akkurat som om det var noe bedre liksom).

Heldigivis klarte jeg å komme meg vekk etterhvert. Og alle menn jeg har møtt etter dette har jeg fra første dag sett etter "tegn" når de har drukket. Har jeg sett antydninger til noe lignende har jeg stukket halen mellom bena og løpt.

Jeg forstår at du er glad i ham og alt det der. Men spør du meg, så hadde jeg ikke klart å leve med det i lengden. Så jeg vil råde deg til å ta en snakk med ham, få ham enten til å slutte å drikke, eller gå og få hjelp hos profesjonelle. Hvis han nekter dette, ville jeg forlatt ham.

Vet det er vanskelig, for jeg har vært der selv, men jeg unner ingen å leve sånn, så du må gjøre noe med situasjoen.

Lykke lykke til !

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Det høres ut til at din samboer har et problem med alkohol som har store konsekvenser for både ham og deg og nettverket deres. Det beste rådet jeg kan gi deg er at du pusher samboeren din til å kontakte en profesjonell rådgiver som kan hjelpe han til å hjelpe seg selv.

Jeg har liten tro på at et alkoholproblem går over av seg selv. Det kan være bedre perioder, men det må nok sterkere lut til for at han kan få kontroll med problemet. Det er ikke først og fremst ditt ansvar, det er hans. Der kan du oppmuntre og være klar.

Jeg kjenner ingen som gang på gang tåler å bli hengt ut og snakket støtende om av partneren i fylla. Jeg tror alle ønsker å sette foten ned. Men av ulike grunner, f.eks. som du sier, at din mann ikke klarer å snakke om følelser og er umoden i dine øyne,tør de ikke eller orker ikke av hensyn til motreaksjoner. Mange synes også trussel om brudd er verre enn å bli nedvurdert av mannen i fylla.

Mitt råd er at du tar et oppgjør med mannen din når det gjelder hans atferd som påvirket. Si klart og tydelig, men rolig, når dere begge kan sitte ned og prate, at du ikke finner deg i dette lenger.

Jeg nøler ikke med å si at jeg frykter at samlivlet mellom dere vil sakte men sikkert svekkes hvis dette fortsetter, og dersom du ikke gir klar melding som kan gi han et spart bak så han våkner opp.

[Gjest Frøken Hjelpeløs]

Enig med Lillemus her, han bør rett og slett slutte å drikke. Jeg hadde ikke akseptert en slik oppførsel fra min partner. Ikke hadde jeg blitt med på fester og ikke hadde jeg akseptert drikkingen.

Jeg hadde tatt en alvorsprat med han i edru tilstand, ikke med kjefting, men en saklig prat og gitt klar beskjed om at dette ikke er akseptert og at forholdet opphører hvis ikke dette skjerpes inn.

Drikker han mye? Har han et alkoholproblem i tillegg?

Skjonner at det er naivt aa tro at dette problemet vil ordne seg "av seg selv".

Min samboer drikker kun alkohol i festlig lag. Innimellom blir det derimot mye av dette slaget. Det er da det kjennes spesielt belastende.

Skjonner at vi har mye aa jobbe med, og at det skal endel innsats til for aa sikre at forholdet vil vare.

Vil gjerne hore om andres erfaringer om hva som nytter og ikke. Blir sliten i perioder med mye festing, og da tar jeg gjerne opp dette problemet med han relativt ofte. Har hatt et haap om at han da vil innse at dette ikke er bra hverken for han eller meg. Men det synes ikke aa ha den effekten paa han.

Har innsett at vi maa nok soke hjelp utenfra. Den storste utfordringen ligger nok i det aa faa han til aa innse det samme.