Svangerskap, fødsel og angst.

[Gjest Boogie]

Heisann! Lurte bare på om jordmor har noen gode råd til meg. Jeg og mannen min (begge i begynnelsen av 30-årene )har nå planer om å prøve å få barn, men jeg har vært plaget meg panikkangst i ca.1 1/2 år. Jeg har det stort sett fint så lenge jeg holder meg innenfor mine trygge rammer (hjemme og små turer rundt i nærområdet). Har du noe erfaring med hvordan et svangerskap og en fødsel kan virke på "slike som meg"? Tror du jeg risikerer å bli mye verre av å gå gjennom dette? Selv håper og tror jeg ikke det.

[Gjest (Anonumous)]

Heisann! Ser at du spør jordmor, men tenkte jeg likevel kunne dele min erfaring med deg! Jeg har ei lita jente på 6.mnd. Før jeg ble gravid slet jeg også med angst (ikke så mye panikkangst). I svangerskapet opplevde jeg de tre siste månedene som svært tøffe, for da hadde jeg nesten daglig angst (som ikke var spesielt knyttet til svangerskapet). Den første mnd. etter fødselen var også tøff.. Men nå er jeg tilbake til normalen (angst 1-2 ganger i mnd).

Jeg var åpen om dette med jordmødre og leger, og begynte hos psykolog ved helsestasjonen ganske tidlig i svangerskapet. Jeg var da redd for å få panikkangst under fødselen (noe jeg ikke fikk!!!). Men opplevde tross alt at det gikk greit med svangerskapet - det var verdt det! Jeg jobber fortsatt med angsten min hos psykolog (uten medikamenter) - mest for barnet mitt sin skyld. Voksne kan lettere forholde seg til slike ting. Men jeg har ikke lyst til at barnet mitt skal være vàr for hvordan mamma har det hele tiden. Tror det er litt viktig å være bevisst på dette hvis du skal ha barn!

Nå vet jeg jo lite om din situasjon, men dette er iallefall mine erfaringer.

Lykke til!!

[Gjest Boogie]

Heisann! Ser at du spør jordmor, men tenkte jeg likevel kunne dele min erfaring med deg! Jeg har ei lita jente på 6.mnd. Før jeg ble gravid slet jeg også med angst (ikke så mye panikkangst). I svangerskapet opplevde jeg de tre siste månedene som svært tøffe, for da hadde jeg nesten daglig angst (som ikke var spesielt knyttet til svangerskapet). Den første mnd. etter fødselen var også tøff.. Men nå er jeg tilbake til normalen (angst 1-2 ganger i mnd).

Jeg var åpen om dette med jordmødre og leger, og begynte hos psykolog ved helsestasjonen ganske tidlig i svangerskapet. Jeg var da redd for å få panikkangst under fødselen (noe jeg ikke fikk!!!). Men opplevde tross alt at det gikk greit med svangerskapet - det var verdt det! Jeg jobber fortsatt med angsten min hos psykolog (uten medikamenter) - mest for barnet mitt sin skyld. Voksne kan lettere forholde seg til slike ting. Men jeg har ikke lyst til at barnet mitt skal være vàr for hvordan mamma har det hele tiden. Tror det er litt viktig å være bevisst på dette hvis du skal ha barn!

Nå vet jeg jo lite om din situasjon, men dette er iallefall mine erfaringer.

Lykke til!!

Tusen takk for svar og gode råd, Anonumous!!

[Gjest ag66]

Tusen takk for svar og gode råd, Anonumous!!

Hallo!

Ville også dele litt av erfaringen min. Jeg hadde hatt panikkangst i flere år før jeg ble gravid. Jeg hadde jobbet meg litt ut av det før jeg fikk to blå. Jeg var veldig nervøs for hvordan det ville bli i svangerskapet. Det som skjedde med meg var at jeg ble en helt annen i svangerskapet. Trygg på meg selv på en helt annen måte. Jeg koste meg ble friskere enn på lenge. Var omtrent angstfri hele tiden.

Jeg grudde meg selvsagt til fødselen, men det løste jeg ved å skrive et utfyllende brev til sykehuset (til føden) Selv om ullevål er stort sykehus, så leste alle som var innom jornalen (i forb. m/undersøkelse) brevet mitt. Der jeg skrev om mine verste skrekker om hva som kunne skje (trodde jeg). Jeg fikk full støtte. Jeg var helt rolig og "kald" under hele fødselen, jeg hadde en utrolig bra opplevelse og ville gjerne bli gravid med engang etterpå (jeg strever nå for og bli det).

Etter fødselen har også gått helt greit. Jeg har litt angst av og til - men mye mindre nå enn før. Det er akkurat som jeg ikke har så god tid til å tenke på angsten - og da kommer den ikke heller.

Jeg håper du ikke engster deg for mye for det og bli gravid.

[Gjest Boogie]

Hallo!

Ville også dele litt av erfaringen min. Jeg hadde hatt panikkangst i flere år før jeg ble gravid. Jeg hadde jobbet meg litt ut av det før jeg fikk to blå. Jeg var veldig nervøs for hvordan det ville bli i svangerskapet. Det som skjedde med meg var at jeg ble en helt annen i svangerskapet. Trygg på meg selv på en helt annen måte. Jeg koste meg ble friskere enn på lenge. Var omtrent angstfri hele tiden.

Jeg grudde meg selvsagt til fødselen, men det løste jeg ved å skrive et utfyllende brev til sykehuset (til føden) Selv om ullevål er stort sykehus, så leste alle som var innom jornalen (i forb. m/undersøkelse) brevet mitt. Der jeg skrev om mine verste skrekker om hva som kunne skje (trodde jeg). Jeg fikk full støtte. Jeg var helt rolig og "kald" under hele fødselen, jeg hadde en utrolig bra opplevelse og ville gjerne bli gravid med engang etterpå (jeg strever nå for og bli det).

Etter fødselen har også gått helt greit. Jeg har litt angst av og til - men mye mindre nå enn før. Det er akkurat som jeg ikke har så god tid til å tenke på angsten - og da kommer den ikke heller.

Jeg håper du ikke engster deg for mye for det og bli gravid.

Tusen takk til deg også, ag66. Jeg syns det er SÅ oppmuntrende å høre dette!!! Håper jeg får samme erfaringer som deg. Lykke til med ditt forsøk på nytt barn!

[Åsa Prebensen, Jordmor]

Du har fått flera bra svar av några som vet hur det kan vara att leva med panikångest. Jag tycker att det är bra att du är öpen med detta och tänker på hur detta kan evt påverka en graviditet. Som du säkert har förstått, så kan ingen veta hur det blir för just dig. En del får det värre under gravidieten medans andra blir bättre. Det som är viktigt är att du tidigt tar upp detta med din jordmor eller doktor, så att du kan få en bra uppföljning under graviditetn. Om du inte redan har en psykolog kontakt kanske du skall försöka att få det redan nu. det är bra att du har en positiv inställning om att du inte tror att det kommer att bli värre. Lycka till vidare!