For lite sex!!!

[Gjest Boogie]

Har vært gift i 1 1/2 år nå, og vi er begge i begynnelsen av 30-årene.

Før vi ble gift bodde vi ikke sammen, men vi begynte å ha sex noen år før vi giftet oss. Da ble det ikke så ofte, og jeg tenkte at det nok ville bli mer når vi giftet oss og flyttet sammen. Men nå har jeg innsett at slik blir det ikke. Nå tror jeg i grunnen at jeg har ganske sterk seksualdrift, og hadde det vært opp til meg hadde vi hatt sex hver/annenhver dag. Mannen min derimot er enten for trøtt, for mett eller må sove fordi han skal tidlig opp. Foreslår jeg det på dagtid, sier han ofte at vi kan gjøre det senere eller i kveld. I nesten ett år har jeg ført statistikk over hvor ofte vi har sex (det vet han ikke), og i gjennomsnitt er det hver 15. dag. Jeg er superfrustrert!!! Jeg orker nesten ikke lenger ta initiativet, for jeg vet at jeg som oftest blir avvist. Så slik det er nå gjelder det å vere klar når han har lyst, for jeg vet det kan bli lenge til neste gang. Vi har snakket om det, og han sier at vi må planlegge det mer, sette av kvelder osv. Det er ok å gjøre av og til, men hva med alle de 1000 gangene jeg har lyst "her og nå"? Han sier det har ingenting med meg å gjøre, og det tror jeg stemmer. Likevel fører dette til at jeg føler meg lite attraktiv, og veldig, veldig frustrert. Er det jeg som overreagerer, eller forstår dere min frustrasjon?

[Gjest lissemor]

Jeg forstår godt din frustrasjon.Jeg vil anbefale deg å smøre deg med tålmodighet,og gi han heller en kald skulder neste gang han vil.Gled deg selv imens!La han føle hvor vondt det er å bli avvist seksuelt.Kanskje han ikke er klar over det?

[Gjest Lion]

Jeg forstår godt din frustrasjon.Jeg vil anbefale deg å smøre deg med tålmodighet,og gi han heller en kald skulder neste gang han vil.Gled deg selv imens!La han føle hvor vondt det er å bli avvist seksuelt.Kanskje han ikke er klar over det?

Det synes jeg var et dårlig råd lissemor. Hvorfor skal hun avvise ham neste gang han vil? Hun får jo ikke noe mer sex på den måten. Om hun er ute etter hevn, ja da er det bare å gjøre som du sier. Men slik jeg forstod av innlegget hennes er det ikke akkurat hevn hun er ute etter. Å hevne seg på partneren på det viset der skaper iallefall ikke gode ralasjoner dem inellom.

[Gjest lissemor]

Det synes jeg var et dårlig råd lissemor. Hvorfor skal hun avvise ham neste gang han vil? Hun får jo ikke noe mer sex på den måten. Om hun er ute etter hevn, ja da er det bare å gjøre som du sier. Men slik jeg forstod av innlegget hennes er det ikke akkurat hevn hun er ute etter. Å hevne seg på partneren på det viset der skaper iallefall ikke gode ralasjoner dem inellom.

Snakker vel ikke om hevn,jeg!Mener bare at hun ikke skal nøye seg med"når han vil".Det blir galt.Klart at om hun KUN ønsker seg mer sex,så kan hun ta alt hun får fra han,men om hun vil få en reaksjon fra han og få han til å føle hennes frustrasjon,så mener jeg han kan få føle litt hvordan det føles å være uten.Mener nå jeg.Smak og behag.

[Gjest Lion]

Snakker vel ikke om hevn,jeg!Mener bare at hun ikke skal nøye seg med"når han vil".Det blir galt.Klart at om hun KUN ønsker seg mer sex,så kan hun ta alt hun får fra han,men om hun vil få en reaksjon fra han og få han til å føle hennes frustrasjon,så mener jeg han kan få føle litt hvordan det føles å være uten.Mener nå jeg.Smak og behag.

Tja, jeg ville synes at det hadde vært smartere å snakket med han om det istedenfor å nektet han sex de få gangene han vil. Det går jo også utover henne selv.

[Gjest lissemor]

Hun har jo snakket med han,foreslått på dagtid osv,osv.Vil tro dette har vært luftet x antall ganger siden hun har kommet så langt at hun fører statistikk.Men når snakk ikke hjelper;da er det tid for action;o)

[gyrken]

Forstår deg gjør jeg! En sånn situasjon tærer på både selvtilliten og forholdet.

Gode råd er det dårligere med.. Det kan virke som om han bare har lav sexlyst, og det kan du ikke bare forandre på uansett hvor mye du ønsker det. Jeg tror du må avfinne deg med situasjonen, eller ta konsekvensen av det og bryte opp hvis du føler at du ikke kan ha det slik i lengden.

Eller kanskje dere bare skal få et barn.. for mange kvinner betyr det drepen på sexlysten, og da vil dere jo være likestilte etterpå. *humre*

[Gjest lissemor]

Stakkars deg,det ble mye flåseri i tråden.Skjønner godt at du holder deg borte fra denne diskusjonen:(

[Åsemor]

Kanskje du kan gjøre noe annet enn å bare prate for å prøve å få han til å få mer lyst? Kjøp noe virkelig sexy undertøy, server han en øl, og sug ham. hvis han da ikke får lyst, blir det vanskeligere... Så etter du har sugd ham litt, så blir det vel litt sex... Hvis du gjør det litt ofte, kanskje han blir mer gla i sex, og kanskje tar initiativet selv etter hvert. Skjønner godt din frustrasjon, men det er sikkert ikke så lett for han heller.

[zindy]

Boogie skriver om et problem som hun prøver å få svar på, men Lion og lissemor gjør det om til en teit diskusjon!?

Jeg syns du skal prøve deg på mannen din når dere våkner!

Jeg selv er ikke så veldig aktiv, men samboeren min prøver seg om morgenen og det bruker å hjelpe på meg!

Jeg håper dette kan hjelpe, lykke til!

[Alicia]

Jeg kan først fortelle deg at jeg er i akkurat samme situasjon som deg... og da vet du at jeg vet _alt_ om hvor ufattelig frustrerende det er, hva det gjør med selvtilliten, og ikke minst..hva det gjør med forholdet.

Kjæresten min og jeg har hatt det slik i vel 2 år nå.. og vi har vel sex sånn ca. hver 15 dag vi også... så jeg vet hvor "nøden" du er!

Så var det dette med råd... Jeg har som deg, prøvd alt mulig.. og ingenting ser ut til å hjelpe permanent. Han er ikke interessert i sex, selvom hans forhold til MEG ikke er annerledes sånn ellers. Han viser meg fremdeles like mye kjærlighet i form av ord og handlinger..bare ikke på det seksuelle plan. Og det er jo bare til å bli gal av!

Nå har vi kommet frem til at vi skal få ham til psykolog, for å finne mer ut av hva det er som gjør ham så lite lysten. Det blir jo spennende å se hvordan dèt går!

Kunne dèt vært en idè for dere også? Psykolog eller sexolog? Hvis du forklarer ham hvor utrolig viktig dette er for deg?

(ja, jeg vet... bare å snakke om det særlig flere ganger får en til å føle seg som en underernært nymfoman... )

Ikke slit deg selv mere ut med ville tanker om alt du må prøve å finne på for å forandre ham. Det er KUN ham som kan forandre på dette. Og som du sier... du har jo prøvd så mye... så ikke bruk mer energi på det, det bare sliter deg ut.

Bruk heller ikke mer tid på å tenke nedsettende om deg selv, i form av "hva er galt med meg" , eller "hvorfor tenker jeg på sex hele tiden, det er vel ikke naturlig?"

Hvis det var noe galt med deg i hans øyne, som gjorde at han mistet lysten, er det isåfall HAM det er noe galt med, som ikke greier å snakke med deg om det, eller eventuelt gjøre det slutt med deg. Så _den_ muligheten tror jeg du skal blåse i.

Og det med at man føler at man er helt oppslukt av sex, er jo helt naturlig... det gjør man jo bare fordi man ikke får noe!

Jeg er helt sikker på at om om kjæresten min hadde hatt lyst 4 ganger daglig, hadde det nok vært MEG som hadde takket nei til slutt.

Bottom line.. hvis dere har forsøkt å snakke om dette, og dere ikke finner noen løsninger... prøv å få ham med til psykolog eller sexolog... For sånn når alt kommer til alt, er det ikke rettferdig, at du som varmblodig kvinne, skal finne deg i å leve et helt liv uten å ha normale mengder sex. Det er begrenset hvor lenge man holder det ut.

Ønsker deg lykke til!

Klem fra

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Vi forstår selvfølgelig hvor vanskelig du må ha det.

Har du spurt mannen din rett ut hvorfor har er så nøysom med å ha sex ? Det vanlige vil jo være at menn stort sett bekrefter en kvinnes lyst på samleie, så sant det ikke blir alt for mye av det, dvs. mange ganger daglig over lang tid, Men hvem har tid til det da, når det gjelder voksne yrkeaktive mennesker.

Spør han rett ut hvorfor han ikke tar imot dine tilbud og frierier. Kan det være at dine initiativ virker hemmende på ham? Kan det være at han har en form for prestasjonsangst? At han må føle at det er han som skal ta initiativet, ikke du?

Kunne det hjelpe at du ble litt mer passiv?

Enkelte menn er nokså hårsåre akkurat på dette med hvem det er som skal ta ledelsen i forholdet.

Ellers er å si at dere ikke matcher til hverandre seksuelt. Hva dere så velger å gjøre med det må nesten bli deres sak. Noen velger å skilles, andre søker nødløsninger, finner seg en elsker/elskerinne på si, og atter andre slår seg til ro, tilpasser seg hverandre etter beste evne. Det vil si resignasjon.

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Jeg kan først fortelle deg at jeg er i akkurat samme situasjon som deg... og da vet du at jeg vet _alt_ om hvor ufattelig frustrerende det er, hva det gjør med selvtilliten, og ikke minst..hva det gjør med forholdet.

Kjæresten min og jeg har hatt det slik i vel 2 år nå.. og vi har vel sex sånn ca. hver 15 dag vi også... så jeg vet hvor "nøden" du er!

Så var det dette med råd... Jeg har som deg, prøvd alt mulig.. og ingenting ser ut til å hjelpe permanent. Han er ikke interessert i sex, selvom hans forhold til MEG ikke er annerledes sånn ellers. Han viser meg fremdeles like mye kjærlighet i form av ord og handlinger..bare ikke på det seksuelle plan. Og det er jo bare til å bli gal av!

Nå har vi kommet frem til at vi skal få ham til psykolog, for å finne mer ut av hva det er som gjør ham så lite lysten. Det blir jo spennende å se hvordan dèt går!

Kunne dèt vært en idè for dere også? Psykolog eller sexolog? Hvis du forklarer ham hvor utrolig viktig dette er for deg?

(ja, jeg vet... bare å snakke om det særlig flere ganger får en til å føle seg som en underernært nymfoman... )

Ikke slit deg selv mere ut med ville tanker om alt du må prøve å finne på for å forandre ham. Det er KUN ham som kan forandre på dette. Og som du sier... du har jo prøvd så mye... så ikke bruk mer energi på det, det bare sliter deg ut.

Bruk heller ikke mer tid på å tenke nedsettende om deg selv, i form av "hva er galt med meg" , eller "hvorfor tenker jeg på sex hele tiden, det er vel ikke naturlig?"

Hvis det var noe galt med deg i hans øyne, som gjorde at han mistet lysten, er det isåfall HAM det er noe galt med, som ikke greier å snakke med deg om det, eller eventuelt gjøre det slutt med deg. Så _den_ muligheten tror jeg du skal blåse i.

Og det med at man føler at man er helt oppslukt av sex, er jo helt naturlig... det gjør man jo bare fordi man ikke får noe!

Jeg er helt sikker på at om om kjæresten min hadde hatt lyst 4 ganger daglig, hadde det nok vært MEG som hadde takket nei til slutt.

Bottom line.. hvis dere har forsøkt å snakke om dette, og dere ikke finner noen løsninger... prøv å få ham med til psykolog eller sexolog... For sånn når alt kommer til alt, er det ikke rettferdig, at du som varmblodig kvinne, skal finne deg i å leve et helt liv uten å ha normale mengder sex. Det er begrenset hvor lenge man holder det ut.

Ønsker deg lykke til!

Klem fra

Dere peker på et problem som kan være meget alvorlig med tanke på hva som kan oppnås gjennom behandling. Mangel på lyst til å ha sex er dessverre ikke alltid like lett å hanskes med.

Det jeg i første rekke tenker på her er om dere har med gutter/menn å gjøre som kanskje er homofile. Eller det kan dreie seg om medisinske tilstander, for eks. hormonelle forstyrrelser o.l. som ligger bak.

Under alle omstendigheter er det god grunn til å få sjekket tingene. Men en grunnforutsetning er at dere begge har evne til å kunne snakke om vanskene dere i mellom. Uten slik kommunikasjon vil heller ikke psykolog eller sexolog være til særlig nytte.

[naiv]

Kanskje han er trett og sliten eller at han sliter med en depresjon?

[Alicia]

Dere peker på et problem som kan være meget alvorlig med tanke på hva som kan oppnås gjennom behandling. Mangel på lyst til å ha sex er dessverre ikke alltid like lett å hanskes med.

Det jeg i første rekke tenker på her er om dere har med gutter/menn å gjøre som kanskje er homofile. Eller det kan dreie seg om medisinske tilstander, for eks. hormonelle forstyrrelser o.l. som ligger bak.

Under alle omstendigheter er det god grunn til å få sjekket tingene. Men en grunnforutsetning er at dere begge har evne til å kunne snakke om vanskene dere i mellom. Uten slik kommunikasjon vil heller ikke psykolog eller sexolog være til særlig nytte.

Er det ikke litt drøyt å tro at man i slike tilfeller har med homofile menn eller menn med hormonelle forstyrrelser å gjøre, kun fordi de ikke er så interessert i sex?

Det synes jeg faktisk blir en ganske diskriminerende måte å se ting på, jeg...

Hvis en mann legger frem sitt problem om at kvinnen hans ikke er interessert i sex... ville du da ha svart: "det er mulig at hun er lesbisk eller at hun er i hormonell ubalanse!" ?

Min magefølelse sier meg at han heller ville fått et svar om at han skulle forsøke å prate med henne, forsøke lengre forspill, vise mer ømhet og kjærlighet...at det kanskje var noe i hennes fortid som gjorde dette....eller noe i den duren... iallefall ikke "hun er kanskje lesbisk!"

Skal man ikke snart komme over slike tilstander som gjør at vi tenker: "for et billig ludder!" om en jente som har hatt veldig mange partnere, mens vi tenker "for en stor-sjarmør!" om en mann som har hatt like mange?

Det er stort sett det samme man sier, når man sier at det er "normalt" at en kvinne ikke har lyst på sex så veldig ofte, mens en mann i samme situasjon da sikkert er homofil!

Jeg synes kanskje det blir litt for lettvint å dra alle over èn kam, og omtrent si at "alle menn er veldig interessert i sex." Når det er slik samfunnet oppfatter menn, er det ikke akkurat så rart at de som ikke er så veldig interessert, bare føler seg enda mindre mandige, og kanskje dermed yter enda mindre...!

[Gjest Boogie]

Vi forstår selvfølgelig hvor vanskelig du må ha det.

Har du spurt mannen din rett ut hvorfor har er så nøysom med å ha sex ? Det vanlige vil jo være at menn stort sett bekrefter en kvinnes lyst på samleie, så sant det ikke blir alt for mye av det, dvs. mange ganger daglig over lang tid, Men hvem har tid til det da, når det gjelder voksne yrkeaktive mennesker.

Spør han rett ut hvorfor han ikke tar imot dine tilbud og frierier. Kan det være at dine initiativ virker hemmende på ham? Kan det være at han har en form for prestasjonsangst? At han må føle at det er han som skal ta initiativet, ikke du?

Kunne det hjelpe at du ble litt mer passiv?

Enkelte menn er nokså hårsåre akkurat på dette med hvem det er som skal ta ledelsen i forholdet.

Ellers er å si at dere ikke matcher til hverandre seksuelt. Hva dere så velger å gjøre med det må nesten bli deres sak. Noen velger å skilles, andre søker nødløsninger, finner seg en elsker/elskerinne på si, og atter andre slår seg til ro, tilpasser seg hverandre etter beste evne. Det vil si resignasjon.

Takk for svar både fra psykiater og alle dere andre. Det er interessant å lese det dere skriver, og også godt å vite at det er andre enn meg som har det slik.- Og det gikk jeg faktisk utfra at det var.

Når det gjelder meg selv, er jeg utrolig glad for at jeg har opplevt tidligere å vere sammen med noen som har vært seksuelt pågående. Det gjør at jeg lettere kan tenke at det ikke er noe galt med meg, for det er andre som har bevist at jeg er tiltrekkende. Jeg tror rett og slett bare at det fins menn der ute som ikke lever opp til "myten" om at menn vil ha mye mer sex enn damer. Denne "myten" stemmer kanskje veldig ofte, men for de forhold der ting fungerer motsatt blir det bare frustrerende å høre slikt. I hvert fall syns jeg det.

Når det gjelder vårt forhold, så vet han veldig godt at jeg syns vi har altfor lite sex, men jeg er veldig bevisst på å ikke mase. Jeg er lei av å bli avvist, og jeg vil ikke at han skal bli lei. Så nå "prøver jeg meg" toppen bare en gang i uka, og 1 av 10 ganger er han kanskje imøtekommende. De andre gangene sier han bare : "Kanskje i morgen?" , "Å, det er så sent!!", "Jeg er altfor mett..." eller lignende. Slik er det, og slik tror jeg det kommer til å bli. Det er superfrustrerende , men vi har det godt ellers, og jeg vil ikke ødelegge det. Utroskap er ikke et alternativ. - Men jeg kan alltids fantasere om det....