Sommerferie med far og mor

[spekka]

Jeg har skrevet til deg før ang. feriefordeling med barn. Til sommeren vil barnet vårt være 2,5 år og vi har bodd i fra hverandre siden hun var 7 mnd. Han har henne onsdag og torsdag den ene uken og torsdag til søndag den andre, resten har jeg. I fjor sommer hadde han henne 8 dager i strekk da du ikke anbefalte 14 dager pga hennes unge alder. Kan hun være 14 dager borte fra meg denne sommeren, eller anbefaler du noen dager mindre. Magefølelsen min sier meg at 14 dager er for mye, men far har jo sine rettigheter og. Vi samarbeider bra og vil selvfølgelig hennes beste på alle måter. Hun er et trygd og lykkelig barn og vi vil jo gjerne at det skal fortsette slik :-)

[Gjest sol etter regn]

Vet ikke helt hvem du skriver til, men jeg syns at barnet ditt på 2.5 år godt kan være hos pappaen sin i 2 uker. Spesielt siden h*n er et harmonisk barn. (Har det tydeligvis bra sammen med både pappa og mamma da)

Det går vel an å ha litt telefonisk kontakt når h*n er der?

[Gjest ex-bridget]

Min mann har et barn fra før som nå er 3,5 år. Og de gikk fra hverandre da barnet var rett i underkant av 1 år. Det var da sommer, så ferien var over, men fra året etter (da barnet var i underkant av 2 år) så har barnet vært hos far i 2 uker i strekk om sommeren helt uten problemer.

Tror kanskje det er mer "skremmende" for mor, enn det er for barnet. Barnet er tross alt vant til å være hos far. Dessuten har så små barn lite begrep om tid.

[Craven]

Vet ikke helt hvem du skriver til, men jeg syns at barnet ditt på 2.5 år godt kan være hos pappaen sin i 2 uker. Spesielt siden h*n er et harmonisk barn. (Har det tydeligvis bra sammen med både pappa og mamma da)

Det går vel an å ha litt telefonisk kontakt når h*n er der?

Dette er likssom FAREN. Ikke en på gata. Om det er slik å forstå at du mener barnet ikke kan være sammen med sin far flere dager i strekk, er det vel et spørsmål om han kan ha omsorg overhodet?

Og som en annen spør: Det spørs om ikke et lengere strekk vekke fra moren, er mest skadelig for, ja nettopp, moren.

Far og mor skal være likeverdige foreldre, inntil noe annet avgjøres, f.eks i retten. Da er det helt tragisk at særlig mødre setter seg til overherredommere for hva som til en hver tid er til det såkalt beste for barnet.

[Jorunn]

Jeg kan bare skrive om min erfaring med å være borte fra ungene i 14 dager. Selv da minstemann bare var 1,5 år gikk det kjempebra. Jeg jobber offshore og er dermed borte 14 dager, 10-11 turer i året og ungene har ikke gitt uttrykk for at det er et stort problem etterhvert som de har blitt større. Ikke har det vært noe problem med stort savn eller avvisning av meg, når jeg kommer hjem heller.

Så lenge de er med trygge omsorgspersoner, er det verre for mor enn det er for ungene.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det høres ut som om dere samarbeider godt om datteren deres. Når det gjelder sommeren og samvær tenker jeg først og fremst på om far har regelmessig samvær med barnet ellers. Og det sier du at han har hver uke. Da er det etter mitt skjønn ikke for mye at barnet er sammen med sin far i to uker i sommer. Kanskje barnet vil savne deg og kanskje ikke komme styrtende mot deg etter de to ukene hos far, men det er ikke farlig eller skadelig.

Dere er flinke foreldre som planlegger i god tid!

Lykke til!

[Angela1365380318]

Dere kjenner jo barnet best selv og vet vel sånn noe lunde hva det vil takle?

Han han planer om å dra bprt med barnet i 2 uker? hvis ikke kan du jo kansje besøke de, eller ha barnet hos deg i to dager midt i far sin ferie og så får far ha barnet litt til.(slik at far ikke mister dager) men kansje det vil virke forvirrende på barnet? du kjenner det jo best selv, barnets personlighet og behov, her kan man bare svare på genrerelt grunnlag.

[Blåmor]

Så ofte og jevnlig som pappa har samvær, går det nok sikkert bra med to ukers ferie alene med han.

[Lillemus]

Det går nok helt sikkert kjempefint! )

Våre er til sommeren nesten 5 og nesten 7 og etter planen skal vi ha dem 14 dager hver i strekk. Pappan syntes imidlertid det var veeeeldig lenge i fjor og har bedt om vi ikke kan ha dem annenhver uke istedet og siden ingen av oss har noen store reisebortplaner så blir det til det. )

[Gjest Persille]

Dette er likssom FAREN. Ikke en på gata. Om det er slik å forstå at du mener barnet ikke kan være sammen med sin far flere dager i strekk, er det vel et spørsmål om han kan ha omsorg overhodet?

Og som en annen spør: Det spørs om ikke et lengere strekk vekke fra moren, er mest skadelig for, ja nettopp, moren.

Far og mor skal være likeverdige foreldre, inntil noe annet avgjøres, f.eks i retten. Da er det helt tragisk at særlig mødre setter seg til overherredommere for hva som til en hver tid er til det såkalt beste for barnet.

"Far og mor skal være likeverdige foreldre, inntil noe annet avgjøres, f.eks i retten."

Det stemmer vel ikke helt. Dersom den ene foreldren har vært klart MYE mer sammen med barnet enn den andre, så vil det jo faktisk være et problem for barnet å være lenger borte fra den foreldren det er vant til å være hos.

Uavhengig om det er mor eller far.

[Gjest Persille]

Som de andre sier her går det helt sikkert fint, men vi har likevel valgt at snuppa skal være hos far 2x 1 uke i stedet for to uker i strekk.

Men, dere kjenner dere selv og barnet best, og må gjøre det dere synes er best for alle parter

[Sofline]

Hva med to ganger en uke? Han har henne i en uke, så har du henne igjen og så han i en uke igjen??

[Sofline]

Jeg kan bare skrive om min erfaring med å være borte fra ungene i 14 dager. Selv da minstemann bare var 1,5 år gikk det kjempebra. Jeg jobber offshore og er dermed borte 14 dager, 10-11 turer i året og ungene har ikke gitt uttrykk for at det er et stort problem etterhvert som de har blitt større. Ikke har det vært noe problem med stort savn eller avvisning av meg, når jeg kommer hjem heller.

Så lenge de er med trygge omsorgspersoner, er det verre for mor enn det er for ungene.

Jeg er i samme jobbsitusajon selv-jeg er "sjømann" og derfor mye vekk. Jeg er selvsagt litt skeptisk til fremtiden ang. det å få barn samtidig med å være så mye vekk.

Har det slett ikke vært noen problemer med det for deg? Er mannen din hjemme, eller jobber han også offshore? I såfall hvordan gjør dere det...?

[Jorunn]

Jeg er i samme jobbsitusajon selv-jeg er "sjømann" og derfor mye vekk. Jeg er selvsagt litt skeptisk til fremtiden ang. det å få barn samtidig med å være så mye vekk.

Har det slett ikke vært noen problemer med det for deg? Er mannen din hjemme, eller jobber han også offshore? I såfall hvordan gjør dere det...?

Har en mann som også jobber på sjøen, men har klart å ordne det slik at han har vært en del hjemme når jeg har vært på jobb. Ellers har mine foreldre vært helt fantastiske og stilt opp som reserveforeldre, når begge to har vært på jobb samtidig.

Det viktigste er at ungene ikke har blitt sendt rundt til forskjellige, men har enten vært hjemme eller hos mormor og morfar. Merker spesielt nå som jeg har vært hjemme siden begynnelsen av januar, at ungene savner det å være hos besteforeldrene like jevnlig. Må legge inn overnattinger, selv om jeg og mannen min er hjemme. Litt deilig for oss også å ha litt tid for oss selv.

Jeg for min del merker at det å være borte i fra ungene i 15-17 dager er mer enn nok min del. Ungene begynnner også å telle ned de siste dagene. Den største forskjellen er at fritiden blir hellig. Spesielt hun eldste på 9 år, har ikke likt hvis jeg blir borte på overnatting i friperioden. Det er så vidt greit nok at jeg går på møte eller kurs på dagtid, når hun er på skolen, men kveldene må jeg tilbringe med henne. Minstemann på 5 år har ikke gitt uttrykk for det samme behovet enda, men det kan også komme av alderen.

Nå som vi får 3. mann, merker jeg at nok er nok og kommer til å begynne på land etter at barselpermisjonen er ferdig, selv om jeg vet at jeg kommer til å savne arbeidsmiljøet offhore og ikke minst fritiden.

[Sofline]

Har en mann som også jobber på sjøen, men har klart å ordne det slik at han har vært en del hjemme når jeg har vært på jobb. Ellers har mine foreldre vært helt fantastiske og stilt opp som reserveforeldre, når begge to har vært på jobb samtidig.

Det viktigste er at ungene ikke har blitt sendt rundt til forskjellige, men har enten vært hjemme eller hos mormor og morfar. Merker spesielt nå som jeg har vært hjemme siden begynnelsen av januar, at ungene savner det å være hos besteforeldrene like jevnlig. Må legge inn overnattinger, selv om jeg og mannen min er hjemme. Litt deilig for oss også å ha litt tid for oss selv.

Jeg for min del merker at det å være borte i fra ungene i 15-17 dager er mer enn nok min del. Ungene begynnner også å telle ned de siste dagene. Den største forskjellen er at fritiden blir hellig. Spesielt hun eldste på 9 år, har ikke likt hvis jeg blir borte på overnatting i friperioden. Det er så vidt greit nok at jeg går på møte eller kurs på dagtid, når hun er på skolen, men kveldene må jeg tilbringe med henne. Minstemann på 5 år har ikke gitt uttrykk for det samme behovet enda, men det kan også komme av alderen.

Nå som vi får 3. mann, merker jeg at nok er nok og kommer til å begynne på land etter at barselpermisjonen er ferdig, selv om jeg vet at jeg kommer til å savne arbeidsmiljøet offhore og ikke minst fritiden.

Takk for svar. Nå fikk jeg litt mer tro på at jeg nok også kan klare det... :-)

Men hvordan pleier dere forholdet når dere sjelden er hjemme samtidig?

[Jorunn]

Takk for svar. Nå fikk jeg litt mer tro på at jeg nok også kan klare det... :-)

Men hvordan pleier dere forholdet når dere sjelden er hjemme samtidig?

Det har faktisk godt veldig bra. Har vært i sammen nå i snart 14 år og gift i snart 8 av de.

Tror det har mye med innstillingen å gjøre, samt at når vi har fri i lag, så bruker en denne tiden på familien. Tatt i betraktning hvordan vi jobber har vi hatt ganske mye tid i lag, selv om mange ville mene det anderledes, men det har noe med vanen å gjøre.

[Sofline]

Det har faktisk godt veldig bra. Har vært i sammen nå i snart 14 år og gift i snart 8 av de.

Tror det har mye med innstillingen å gjøre, samt at når vi har fri i lag, så bruker en denne tiden på familien. Tatt i betraktning hvordan vi jobber har vi hatt ganske mye tid i lag, selv om mange ville mene det anderledes, men det har noe med vanen å gjøre.

Jeg synes det er slitsomt allerede nå jeg, å være mye vekk fra samboeren. Vi seiler begge to og er hjemme sammen ca. 9-10 dager hver måned.