Har du problemer med barnevernet?

[lille, store, redde meg]

Det første jeg tenker når jeg leser innlegget ditt er om du/dere har en særdeles dårlig advokat. Kan han/hun jobben sin? Eller er din omsorgsevne så god som du fremstiller den her?

Saken har vært oppe i fylkesnemda og du har ikke fått medhold. Det er det IKKE barnevernet som har bestemt. Tvert i mot det er dommer, 2 sakkyndige som ikke har noen tilknytning til barnevernet og to legdommere (vanlige folk). Din advokat har hatt mulighet til å fremme alle de vitnene dere trenger for å belyse din sak. Det samme gjør barneverntjenesten. Det er fylkesnemnda som tar avgjøreslen - IKKE barnevernet! Det virker som om det er mange som ikke forstår det.

Hvorfor har ikke din sak blitt belyst godt nok i fylkesnemnda? Hadde dere ikke gode nok vitner som kunne gå "god" for deg ?

Jeg personlig synes ikke du fremmer din sak på en god måte ved å "fronte" barnet ditt på denne måten. Jeg synes det kan vitne om noe dårlig vurderingsevne. Er det å sette barnet sitt først? Er det å tenke på barnets behov for beskyttelse?

Jeg kan ikke uttal meg om din sak eller dine evner som omsorgsperson. Men det er ikke barnetvernet som tar den endelige avgjørelsen. Det må ALLE være klar over. Barnevernet legger frem saken sin og din advokat legger frem din sak. Fylkesnemnda avgjør etter hva som kommer fram i rette. Det er de som bestemmer.

Enten så er ikke du en så god omsorgsperson som du vil ha det til, eller så har du en advokat som ikke har gjort jobben sin.

Jeg skal si deg en ting.

Advokaten min har gjort en aldeles dårlig jobb i denne saken.

Hvor mye av siden min har du lest?

Hadde du lest den hadde du fått svar på dine spørsmål.

Og en ting til.

Hvem tror dommerene?

Oss eller bv?

Tenk deg om!

De er ikke så uteforstående i fylkesnemda som de vil ha det til.

Alt jeg skriver på sidene mine er den hele og fulle sannhet.

Hvordan tror du neste sak ville blitt om jeg lå å spredte løgn?

Jeg forstår du er skeptisk.

Men jeg kan ikke annett enn å fortelle sannheten.

Vi hadde masse gode vitner, til og med ei som selv jobber i barnevernstjenesten.

Dette står det ingenting om i dommen.

[lille, store, redde meg]

Synes du forenkler det litt her. Det er meget vanskelig å uttale seg i slike tilfeller, men innlegget viser et menneske i nød. Systemet tar ikke godt nok vare på mennesker, det er vi mange som har bittert fått erfare. Ikke bare i barnevernsaker. I slike ekstra følsomme saker så er det stor vegring ved å ta beslutninger eller omgøre beslutninger. Hvem som har rett eller ikke rett er ikke saken her. Ingen tjener på slike saker.

En digresjon: Jeg slapp ut av Iran natt til mandag (ja for bare to dager siden), selvom jeg hadde fått feil visum og hadde vært ulovlig de siste timene i landet. Ambassaden kontaktet meg i går og de ble helt himmelfalne da de hørte at dette hadde blitt ordnet på flyplassen. Jeg hadde en meget dyktig reiseleder som er advokat. Takket være han kom jeg meg ut. Ambassaden har aldri hørt om slik før, og i fleste tilfeller har det tatt en uke. Jeg har ikke fortjent det noe spesielt fremfor andre. Det bare ble slik. Jeg var heldig hadde med meg en dyktig mann, og traff på en vennlig, omsorgsfull iraner som hørte på oss.

Ja, det beror mye på tilfeldigheter.

I vårt tilfelle var det nesten seier til oss. Men så hadde dommeren dobbelstemme.

Skal skrive om det på siden min siden. Tror det kan være lurt for at folk skal forstå hvor nerme vi var. Har dommeren en dårlig dag, så sliter du.

Han skal være profisjonell, men er jo bare menneske han også.

Hadde ikke dommeren hatt dobbelstemme, hadde vi fått medholdt i saken.

Det sier litt om hvor nære vi var.

[lille, store, redde meg]

Joa, har en mailadresse som er offentlig tilgjengelig - men om du vil bruke den er en helt annen sak ;-)

[email protected]

Takk for tipset.

Har valgt å bruke den.

[lille, store, redde meg]

Det var en nydelig gutt du har!

Håper du har en god advokat som kan gi deg gode råd til beste for dere alle.

Er samboeren din pappa til barnet? Det høres jo utrolig ut at pappaen bare kan settes til side sånn uten videre?

Jeg er også skeptisk til å legge ut bilder av sønnen din, men når han er så liten er det kanskje ikke så ille som om han hadde vært større.

Lykke til uansett!

Takk!

Ja, det er samboeren min som er far til barnet.

Jeg var også skeptisk til å legge ut bilder, men har kommet frem til at det er det riktige.

Fulgte magefølelsen.

At han er så liten er jo en ting.

Hadde nok ikke gjort det om han var skole elev.

Men det er også det at noen familier må stå frem for å bli hørt.

Og jeg tror han vil sette pris på det når han blir større.

Det ville ihvertfall jeg gjort.

Han skal vite at vi brydde oss og kjempet fordi vi var glad i ham.

[Gjest papirtiger]

Jeg tror nok hele historien er fremme - stikkordet er jo rusmisbruk. Men hun har ikke forklart i detalj, og det er det som gjør av ingen av oss er berettiget til å uttale oss.

Et barn som under svangerskapet blir utsatt for rusmidler - har behov etter fødsel som ikke "vanlige" folk klarer å håndtere. Det kreves mye ressurser både menneskelig og økonomisk for å ta vare på et slikt barn, og det sier seg selv at mor ikke er skikket til det.

To år er heller ingen tid - jeg skjønner at mor synes det er lenge, men for et barn er antagelig ikke de kritiske behovene for støtte og oppfølging stilt, og dermed er kanskje ikke mor skikket til å håndtere det.

Det er en hel masse hvis og om og men her - og _mye_ vi ikke vet. Vi har kun hørt en subjektiv side av saken, og den forteller oss egentlig ingenting. Så lenge man ikke har hørt den andre siden (noe vi aldri vil gjøre) - eller vært involvert i saken selv, så er det umulig å ta stilling til slike ting.

Uansett mener jeg innlegget burde slettes - av hensyn til barnet.

Bra innlegg.

Håper innlegget blir slettet...

[lille, store, redde meg]

Jeg er i en sentral stilling innen sosial- og helse, og tror på deg. Har hørt om så mange triste eksempler, og så mye slett saksbehandling at jeg er fullstendig uten tro på barneverntjenesten.

Synes ikke det er galt å legge ut bilder av sønnen din. Han er en nydelig gutt med flotte foreldre. Gi alle dem som opplever det samme som deg et ansikt. Dette er barnevernets skam, men vi er ikke vant til å tenke slik. Vi hører alltid at det ligger mer bak, og at barnevernet har rett.

Som alle andre tar barnevernet feil. Men de er elendig til å innrømme det. Barnevernet må bli tøffere til se at livet kan leves på mange måter, og at gamle problemer kan løses.

Lykke til Trine, du har vært modig. Tror det vil komme en endring i barnevernet snart, når generasjonen autoritære bedrevitere i 50- og 60-årene blir pensjonert kommer heldigvis en ny generasjon.

Og det er bra at det kommer nye mennesker inn og at det kommer en endring.

Det hadde vært kjempebra!

Men vi kan aldri få tilbake alle de vonde årene.

Vi kan aldri få se sønnen vår vokse opp og han skal aldri få muligheten til å kjenne foreldrene sine ordentlig.

Jeg synes de personene som har frarøvet oss livet og muligheten til å være en familie skal bli stilt til ansvar for de feil de begår.

[lille, store, redde meg]

Slutt å sutre og begynne å leve!

Så lenge det er mennesker som deg på jord må uskyldige mennesker lide.

Din komentar viser bare hvor uvitende du er.

Og vet du hva?

Selv om de sårer så har jeg sluttet å bry meg om det.

Vet du hvorfor?

Fordi jeg tror jeg er et bedre menneske enn deg da jeg har større respekt for menneske enn det komentaren din viser at du har.

Det er snakk om mye mer enn å bare sutre her.

Hvordan kan jeg leve når jeg ikke engang får være mor for mitt eget barn?

[lille, store, redde meg]

Og statistisk sett er det vel sånn at barnevernet har rett i de aller fleste tilfeller.

Har bare sett på noen bilder, men den moren ser veldig tynn ut, så jeg regner med at det har vært, eller er, et rusproblem\anorexi\misbruk\angst.

Og da har kanskje barnevernet ment at hun ikke har nok ressurser til å ta seg av et så lite barn.

Ikke vet jeg, men jeg synes det er usmakelig å legge ut bilder av barna sine på denne måten.

Til orientering så stemmer ikke det du skriver.

Jeg har en tarmsykdom som heter ullcerøs colitt og den blusser opp med stress...

say no more

[lille, store, redde meg]

Wow... Det var litt av en tolkning ut i fra at dama var slank...

Det synes jeg også.

Så jeg hadde vært mer troverdig om jeg var kraftig?

Den kjøper jeg ikke.

Alle er forskjellige.

Utseende har ikke noe å bety.

Dessuten er det øynene til folk som sier om de er rusa eller ikke.

Noen som synes jeg så rusa ut?

Det tror jeg neppe.

[Gjest Persille]

Bra innlegg.

Håper innlegget blir slettet...

Sendte mail til webbis i går, rett etter at dette ble lagt ut, i tillegg til at jeg postet det på Webmaster, men ingenting har skjedd...

[Gjest KariKruskakli]

Så lenge det er mennesker som deg på jord må uskyldige mennesker lide.

Din komentar viser bare hvor uvitende du er.

Og vet du hva?

Selv om de sårer så har jeg sluttet å bry meg om det.

Vet du hvorfor?

Fordi jeg tror jeg er et bedre menneske enn deg da jeg har større respekt for menneske enn det komentaren din viser at du har.

Det er snakk om mye mer enn å bare sutre her.

Hvordan kan jeg leve når jeg ikke engang får være mor for mitt eget barn?

Bra svar!

Jeg føler virkelig med deg.

Jeg kan ikke ta stilling til saken da jeg ikke kjenner deg. Jeg synes heller ikke du skulle ha lagt ut bilder og navn. Rent bortsett fra det, synes jeg du virker moden og reflektert til å bare være 22 år.

Hvis det er slik du sier at dine tidligere problemer er et fullstendig tilbakelagt stadium og at det ikke er fare for tilbakefall, håper jeg du kan få sønnen din så fort som mulig. Må være verre for gutten å flyttes,jo eldre han blir.

Klem fra

[frosken]

Jeg tror nok hele historien er fremme - stikkordet er jo rusmisbruk. Men hun har ikke forklart i detalj, og det er det som gjør av ingen av oss er berettiget til å uttale oss.

Et barn som under svangerskapet blir utsatt for rusmidler - har behov etter fødsel som ikke "vanlige" folk klarer å håndtere. Det kreves mye ressurser både menneskelig og økonomisk for å ta vare på et slikt barn, og det sier seg selv at mor ikke er skikket til det.

To år er heller ingen tid - jeg skjønner at mor synes det er lenge, men for et barn er antagelig ikke de kritiske behovene for støtte og oppfølging stilt, og dermed er kanskje ikke mor skikket til å håndtere det.

Det er en hel masse hvis og om og men her - og _mye_ vi ikke vet. Vi har kun hørt en subjektiv side av saken, og den forteller oss egentlig ingenting. Så lenge man ikke har hørt den andre siden (noe vi aldri vil gjøre) - eller vært involvert i saken selv, så er det umulig å ta stilling til slike ting.

Uansett mener jeg innlegget burde slettes - av hensyn til barnet.

Jeg tror også at det i de fleste tilsvarende saker er en riktig avgjørelse å plassere barnet i forsterhjem. Det forandrer ikke på det faktum at dette kan være svært vondt for moren, og at det kan oppleves bittert at den fremgangen vedkommende gjør ikke "verdsettes" mer av barnevernet.

I tillegg må det være lov å mene at man er blitt dårlig behandlet av barnevernet. Hvorfor skal hennes ytringer sensureres noe mer enn hva andres ?

[frosken]

Det første jeg tenker når jeg leser innlegget ditt er om du/dere har en særdeles dårlig advokat. Kan han/hun jobben sin? Eller er din omsorgsevne så god som du fremstiller den her?

Saken har vært oppe i fylkesnemda og du har ikke fått medhold. Det er det IKKE barnevernet som har bestemt. Tvert i mot det er dommer, 2 sakkyndige som ikke har noen tilknytning til barnevernet og to legdommere (vanlige folk). Din advokat har hatt mulighet til å fremme alle de vitnene dere trenger for å belyse din sak. Det samme gjør barneverntjenesten. Det er fylkesnemnda som tar avgjøreslen - IKKE barnevernet! Det virker som om det er mange som ikke forstår det.

Hvorfor har ikke din sak blitt belyst godt nok i fylkesnemnda? Hadde dere ikke gode nok vitner som kunne gå "god" for deg ?

Jeg personlig synes ikke du fremmer din sak på en god måte ved å "fronte" barnet ditt på denne måten. Jeg synes det kan vitne om noe dårlig vurderingsevne. Er det å sette barnet sitt først? Er det å tenke på barnets behov for beskyttelse?

Jeg kan ikke uttal meg om din sak eller dine evner som omsorgsperson. Men det er ikke barnetvernet som tar den endelige avgjørelsen. Det må ALLE være klar over. Barnevernet legger frem saken sin og din advokat legger frem din sak. Fylkesnemnda avgjør etter hva som kommer fram i rette. Det er de som bestemmer.

Enten så er ikke du en så god omsorgsperson som du vil ha det til, eller så har du en advokat som ikke har gjort jobben sin.

Eller så har barnevernet valgt å vektlegge svake sider hos mor mye mer enn hennes sterke sider.

Jeg mener ikke at det her nødvendigvis har blitt tatt feil avgjørelse (tvert i mot så mener jeg at man av hensyn til barnets beste må være villig til å "ofre" foreldrene i mange tilfeller) , men synes det er naivt å anta at feilaktige avgjørelser ikke tas fra tid til annen. Jeg finner ikke hennes saksfremstilling som usannsynlig, poenget er vel bare at hun og barnevernet vurderer omsorgsevnen forskjellig?

[Champagne]

Hun har jo fortalt hele historien på hjemmesiden sin, så det blir vel feil å si at hun ikke har fortalt bakgrunnen for barnevernets beslutning?

Har bare lest forsiden, hvor det står at det ikke dreier som rus eller omsorgssvikt. Og det tror ikke jeg noe på.

Det er ikke barnevernet som fjerner barn fra foreldrene, det er det det norske rettsvesenet som gjør. Barnevernet har bevisbyrden. De fremlegger saken for dommeren, og det gjør også foreldrene og deres advokat. Så er det opp til dommeren og bestemme.

Jeg jobber på barneavdelingen på et av landets største sykehus, jeg har etterutdanningen min i sykepleie i pediatri.

Det jeg ser ukentlig, gjør at jeg tror at problemet er at for få barn fjernes fra foreldrene.

Barnevernet kan ikke uttale seg, de har taushetsplikt, pga barnet. Og da får saken kun en side, og det er foreldrenes.

Og nå runder jeg av her, jeg synes hele greia er motbydelig.

[Champagne]

Wow... Det var litt av en tolkning ut i fra at dama var slank...

Å nei, det synes på jenter at de har (hatt)spisefortsyrrelser, selv etter at de er friske.

Tynnheten er ikke alt man ser det på..

Uasett, anorexi er ingen grunn alene til å fjerne et barn, så da må det være noe annet..

[Champagne]

Tynne mennesker = rusproblem\anorexi\misbruk\angst, og Britney Spears = lyser godhet...

Djizeeez.....!

Neida, jeg bare tippet på noen av grunnene til at barnevernet tar over omsorgen. Akkurat det har ingenting med kroppsbygning å gjøre.

Synes du Britney virker slem du da?

[Gjest Persille]

Jeg tror også at det i de fleste tilsvarende saker er en riktig avgjørelse å plassere barnet i forsterhjem. Det forandrer ikke på det faktum at dette kan være svært vondt for moren, og at det kan oppleves bittert at den fremgangen vedkommende gjør ikke "verdsettes" mer av barnevernet.

I tillegg må det være lov å mene at man er blitt dårlig behandlet av barnevernet. Hvorfor skal hennes ytringer sensureres noe mer enn hva andres ?

"Hvorfor skal hennes ytringer sensureres noe mer enn hva andres ? "

Fordi hun publiserer sønnen sitt bilde og fulle navn for "hele verden" på denne måten. Helt vanlig internettetikk tilsier at man ikke gjør sånt.

At hun velger å fronte seg selv og sin sak er helt greit, men at hun i tillegg publiserer barnet med bilder og fullt navn er ikke greit.

Hun burde referert til ham som "sønnen min", ikke med navn, og ikke med bilde.

[frosken]

Har bare lest forsiden, hvor det står at det ikke dreier som rus eller omsorgssvikt. Og det tror ikke jeg noe på.

Det er ikke barnevernet som fjerner barn fra foreldrene, det er det det norske rettsvesenet som gjør. Barnevernet har bevisbyrden. De fremlegger saken for dommeren, og det gjør også foreldrene og deres advokat. Så er det opp til dommeren og bestemme.

Jeg jobber på barneavdelingen på et av landets største sykehus, jeg har etterutdanningen min i sykepleie i pediatri.

Det jeg ser ukentlig, gjør at jeg tror at problemet er at for få barn fjernes fra foreldrene.

Barnevernet kan ikke uttale seg, de har taushetsplikt, pga barnet. Og da får saken kun en side, og det er foreldrenes.

Og nå runder jeg av her, jeg synes hele greia er motbydelig.

Jeg tror også at for få barn permanent plasseres i fosterhjem eller får bli adoptert av sine fosterforeldre.

Men dersom du leser historien som hun selv har skrevet, så legger hun ikke skjul på at hun har vært stoffmisbruker og at hun har hatt en del andre problemer i tillegg. Hun synes det er urimelig at ikke hennes rusfrihet gjennnom to år har ført tilbakeføring av sønnen. Sannsynligvis ville jeg ikke vært enig med henne i denne vurderingen, sannsynligvis ville jeg ment at gutten burde forbli i fosterhjem lenge ennå - muligens i hele sin oppvekst. Men jeg synes at moren må ha lov til å fremme sine synspunkter - og kanskje utgjør hun et av unntakene; nemlig en av de som kommer seg ut av både rusmisbruk og andre problemer slik at hun kunne vært en god omsorgsperson.

Jeg mener hun fremlegger historien troverdig, selv om den selvfølgelig er preget at hennes personligs ståsted i konfliktene. Jeg er uenig i hennes vurderinger, men synes ikke det er noe galt i at hun ønsker å dele sin historie med andre. Kanskje skulle hun ikke ha vist bilder av gutten, men jeg betviler vel at de vil kunne skade ham på noen måte.

[lille, store, redde meg]

Bra svar!

Jeg føler virkelig med deg.

Jeg kan ikke ta stilling til saken da jeg ikke kjenner deg. Jeg synes heller ikke du skulle ha lagt ut bilder og navn. Rent bortsett fra det, synes jeg du virker moden og reflektert til å bare være 22 år.

Hvis det er slik du sier at dine tidligere problemer er et fullstendig tilbakelagt stadium og at det ikke er fare for tilbakefall, håper jeg du kan få sønnen din så fort som mulig. Må være verre for gutten å flyttes,jo eldre han blir.

Klem fra

Jeg vet mange er skeptiske for bilder og navn.

Men noen må stå frem.

Og det har jeg valgt å gjøre.

Var anonym til å begynne med, men du blir ikke tatt særlig på alvor da.

Hadde sønnen min tatt skade av det hadde jeg ikke gjort det.

Han er to år og leser ikke ting på internett.

Ting er slik jeg skriver det og det er derfor jeg går så hardt ut.

For tiden går fra både oss og sønnen vår.

Noe må skje og det må skje nå.

[Gjest malun]

Jeg vet mange er skeptiske for bilder og navn.

Men noen må stå frem.

Og det har jeg valgt å gjøre.

Var anonym til å begynne med, men du blir ikke tatt særlig på alvor da.

Hadde sønnen min tatt skade av det hadde jeg ikke gjort det.

Han er to år og leser ikke ting på internett.

Ting er slik jeg skriver det og det er derfor jeg går så hardt ut.

For tiden går fra både oss og sønnen vår.

Noe må skje og det må skje nå.

Jeg føler meg deg, men jeg er ganske sikker på at barnevernet vil bruke det mot deg at du identifiserer sønnen din på den måten.

Tør du ta sjansen på det?