Gå til innhold

Har du problemer med barnevernet?


Anbefalte innlegg

lille, store, redde meg
Skrevet

Jeg føler meg deg, men jeg er ganske sikker på at barnevernet vil bruke det mot deg at du identifiserer sønnen din på den måten.

Tør du ta sjansen på det?

Jeg følger magefølelsen.

Noe mer er det ikke å si om det.

Fortsetter under...

  • Svar 69
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • lille, store, redde meg

    22

  • Champagne

    6

  • frosken

    5

  • Hawkwind

    4

lille, store, redde meg
Skrevet

Eller så har barnevernet valgt å vektlegge svake sider hos mor mye mer enn hennes sterke sider.

Jeg mener ikke at det her nødvendigvis har blitt tatt feil avgjørelse (tvert i mot så mener jeg at man av hensyn til barnets beste må være villig til å "ofre" foreldrene i mange tilfeller) , men synes det er naivt å anta at feilaktige avgjørelser ikke tas fra tid til annen. Jeg finner ikke hennes saksfremstilling som usannsynlig, poenget er vel bare at hun og barnevernet vurderer omsorgsevnen forskjellig?

Du har et poeng der frosken.

Hvis du leter godt nok finner du noe galt med alle mennesker.

Jeg har nå valgt å gå til media med saken min.

Innlegget mitt får meg til å tenke på noe mormor sa.

Behandleren i barnevernet sa at mormor skulle hilse meg etter at mormor hadde fortalt at jeg nylig var operert.

Hun sa da da Trine liker meg ikke.

På det hadde mormor svart.

Du kjenner ikke Trine du.

Og det er sannt.

Hun kjenner meg ikke.

Jeg klandrer henne ikke som er bekymret pga. fortiden min.

Men de må da se den positive utvklingen jeg har hatt.

Jeg mener selv jeg er sterk.

Jeg har kommet meg ut av et rusmisbruk helt alene.

Jeg hadde det helt jævlig etter fødselen. Men jeg gikk ikke ut å ruset meg.

Jeg stod oppreist og kjempet meg gjennom den vanskelige tiden uten så mye som en tabelett.

Det er ikke det at jeg ikke liker saksbehandleren min.

Jeg velger å se det gode i alle mennesker.

Det jeg ikke liker er måten hun jobber på.

Men mormor har rett.

De folkene som dømmer meg kjenner meg jo ikke.

Og ikke vil de bli kjent med meg heller.

En ting er helt klart.

Det er gått prestisje i saken vår.

Jeg får ikke fred i sjelen før sønnen min er hos oss.

Og jeg tenker ikke på våres behov.

Jeg tenker på at han skal få vokse opp hos foreldrene sine under normale omstendigheter.

Jeg skal printe ut hjemmesiden den gangen han blir så stor at jeg må gjøre det for å beskytte ham.

Og jeg skal vise ham siden med stolthet.

Hadde foreldrene mine kjempet en slik kamp for meg hadde jeg blitt glad og følt meg verdifull.

Men håpet om at han skal komme hjem gir jeg aldri opp.

Aldri.

Skrevet

Du har et poeng der frosken.

Hvis du leter godt nok finner du noe galt med alle mennesker.

Jeg har nå valgt å gå til media med saken min.

Innlegget mitt får meg til å tenke på noe mormor sa.

Behandleren i barnevernet sa at mormor skulle hilse meg etter at mormor hadde fortalt at jeg nylig var operert.

Hun sa da da Trine liker meg ikke.

På det hadde mormor svart.

Du kjenner ikke Trine du.

Og det er sannt.

Hun kjenner meg ikke.

Jeg klandrer henne ikke som er bekymret pga. fortiden min.

Men de må da se den positive utvklingen jeg har hatt.

Jeg mener selv jeg er sterk.

Jeg har kommet meg ut av et rusmisbruk helt alene.

Jeg hadde det helt jævlig etter fødselen. Men jeg gikk ikke ut å ruset meg.

Jeg stod oppreist og kjempet meg gjennom den vanskelige tiden uten så mye som en tabelett.

Det er ikke det at jeg ikke liker saksbehandleren min.

Jeg velger å se det gode i alle mennesker.

Det jeg ikke liker er måten hun jobber på.

Men mormor har rett.

De folkene som dømmer meg kjenner meg jo ikke.

Og ikke vil de bli kjent med meg heller.

En ting er helt klart.

Det er gått prestisje i saken vår.

Jeg får ikke fred i sjelen før sønnen min er hos oss.

Og jeg tenker ikke på våres behov.

Jeg tenker på at han skal få vokse opp hos foreldrene sine under normale omstendigheter.

Jeg skal printe ut hjemmesiden den gangen han blir så stor at jeg må gjøre det for å beskytte ham.

Og jeg skal vise ham siden med stolthet.

Hadde foreldrene mine kjempet en slik kamp for meg hadde jeg blitt glad og følt meg verdifull.

Men håpet om at han skal komme hjem gir jeg aldri opp.

Aldri.

Jeg synes du skal være stolt av deg selv og alt du har fått til de siste to årene!

Jeg skjønner også at du synes det haster med å få sønnen din hjem, han vokser fort og du synes sikkert at tiden løper fra deg.

Allikevel er det vel slik at sett fra barnevernets side så er ikke to år så veldig lenge når det gjelder rusfrihet, og i tillegg vil de vel også vektlegge at du helst må være i enten jobb, utdanning eller drive med annen strukturert aktivitet på dagtid før de anser deg for å være "stabil".

Jo bedre du klarer å samarbeide med fosterforeldrene og barnevernet, jo mer sannsynlig er det vel at tilbakeføring vil skje - så kanskje kan du få til et bedre samarbeid?

Håper du fortsetter å være rusfri, og husker at sønnen din uansett vil være glad for å vite at han hadde en mor som brydde seg om han - enten det var best for ham å vokse opp hos deg eller hos fosterforeldre.

Gjest KariKruskakli
Skrevet

Jeg synes du skal være stolt av deg selv og alt du har fått til de siste to årene!

Jeg skjønner også at du synes det haster med å få sønnen din hjem, han vokser fort og du synes sikkert at tiden løper fra deg.

Allikevel er det vel slik at sett fra barnevernets side så er ikke to år så veldig lenge når det gjelder rusfrihet, og i tillegg vil de vel også vektlegge at du helst må være i enten jobb, utdanning eller drive med annen strukturert aktivitet på dagtid før de anser deg for å være "stabil".

Jo bedre du klarer å samarbeide med fosterforeldrene og barnevernet, jo mer sannsynlig er det vel at tilbakeføring vil skje - så kanskje kan du få til et bedre samarbeid?

Håper du fortsetter å være rusfri, og husker at sønnen din uansett vil være glad for å vite at han hadde en mor som brydde seg om han - enten det var best for ham å vokse opp hos deg eller hos fosterforeldre.

Signerer!

Skrevet

Å nei, det synes på jenter at de har (hatt)spisefortsyrrelser, selv etter at de er friske.

Tynnheten er ikke alt man ser det på..

Uasett, anorexi er ingen grunn alene til å fjerne et barn, så da må det være noe annet..

BS.

Ut i fra de bildene der så kunne du se at hun har eller har hatt SF?

lille, store, redde meg
Skrevet

BS.

Ut i fra de bildene der så kunne du se at hun har eller har hatt SF?

Ut i fra de bildene der så kunne du se at hun har eller har hatt SF?

- carma

Tror heller det var fordi jeg har skrevet om spiseforstyrrelser på sidene mine. Men det betyr jo ikke at jeg har spiseforstyrrelser.

Men synes du har et veldig godt poeng carma!

Annonse

lille, store, redde meg
Skrevet

Har bare lest forsiden, hvor det står at det ikke dreier som rus eller omsorgssvikt. Og det tror ikke jeg noe på.

Det er ikke barnevernet som fjerner barn fra foreldrene, det er det det norske rettsvesenet som gjør. Barnevernet har bevisbyrden. De fremlegger saken for dommeren, og det gjør også foreldrene og deres advokat. Så er det opp til dommeren og bestemme.

Jeg jobber på barneavdelingen på et av landets største sykehus, jeg har etterutdanningen min i sykepleie i pediatri.

Det jeg ser ukentlig, gjør at jeg tror at problemet er at for få barn fjernes fra foreldrene.

Barnevernet kan ikke uttale seg, de har taushetsplikt, pga barnet. Og da får saken kun en side, og det er foreldrenes.

Og nå runder jeg av her, jeg synes hele greia er motbydelig.

Har bare lest forsiden, hvor det står at det ikke dreier som rus eller omsorgssvikt. Og det tror ikke jeg noe på.

Det er ikke barnevernet som fjerner barn fra foreldrene, det er det det norske rettsvesenet som gjør. Barnevernet har bevisbyrden. De fremlegger saken for dommeren, og det gjør også foreldrene og deres advokat. Så er det opp til dommeren og bestemme.

Jeg jobber på barneavdelingen på et av landets største sykehus, jeg har etterutdanningen min i sykepleie i pediatri.

Det jeg ser ukentlig, gjør at jeg tror at problemet er at for få barn fjernes fra foreldrene.

Barnevernet kan ikke uttale seg, de har taushetsplikt, pga barnet. Og da får saken kun en side, og det er foreldrenes.

Og nå runder jeg av her, jeg synes hele greia er motbydelig.

- Champagne

kanskje det er derfor du ikke tror noe på det, fordi du ikke har lest mer enn forsiden.

Folk som ikke gidder å lese siden min kan også la være å ha så sterke meninger om den! Har aldri sat det ikke dreier seg om rus.hadde du lest litt mer hadde du også visst litt mer.

Det du henviser til her som jeg skrev på siden min er:

Jeg ber dere om å ikke dømme dem som har blitt fratatt omsorgen for et barn. For selv om almenheten ikke kan forstå det, så er det ingenting som er verre for et barn enn å bli skilt fra sine biologiske foreldre, især når de biologiske foreldrene verken ruser seg eller utsetter barnet for omsorgsvikt eller andre former for overgrep. Da mener jeg barnet har det best hjemme.

Om en av foreldrene har ruset seg så er vell ikke det en grunn til å ta omsorgen fra begge så lenge den av foreldrene som gjorde det ikke har gjort det så lenge barnet har eksistert.

Våkn opp!

Mange orker ikke lese sidene mine man skal alikevell komme med sårene uttalelser fordi de dømmer alle under en.

Hadde du lest litt videre hadde du sett at jeg faktisk dokumenterer endel av opplysningene jeg kommer med.

Og hvordan kan det være snakk om omsorgsvikt når vi aldri før har hatt barn og heller aldri har hatt sønnen vår boende hos oss.

Vet du hva...hvis du skal komme med så skarp kritikk, så synes jeg du i det misnte skal se på hva det egentlig dreier seg om!

Ikke alle får en sjangs til å være foreldre.

Men det betyr ikke at ikke alle kunne blitt gode foreldre.

Ikke døm alle under en og ihvertfall ikke uten å vite noe.

lille, store, redde meg
Skrevet

Jeg tror også at det i de fleste tilsvarende saker er en riktig avgjørelse å plassere barnet i forsterhjem. Det forandrer ikke på det faktum at dette kan være svært vondt for moren, og at det kan oppleves bittert at den fremgangen vedkommende gjør ikke "verdsettes" mer av barnevernet.

I tillegg må det være lov å mene at man er blitt dårlig behandlet av barnevernet. Hvorfor skal hennes ytringer sensureres noe mer enn hva andres ?

siatat:

Jeg tror også at det i de fleste tilsvarende saker er en riktig avgjørelse å plassere barnet i forsterhjem. Det forandrer ikke på det faktum at dette kan være svært vondt for moren, og at det kan oppleves bittert at den fremgangen vedkommende gjør ikke "verdsettes" mer av barnevernet.

I tillegg må det være lov å mene at man er blitt dårlig behandlet av barnevernet. Hvorfor skal hennes ytringer sensureres noe mer enn hva andres ?

- frosken

Jeg har visst ikke rett til å fortelle om saken vår eller utale meg om den.

Det er ingen som forstår hvor frustrerende det er å bli fratatt et barn når ALLE andre enn våre saksbehandlere og en psykolog som de ansatt of \g som tok innersvingen på dommeren gjorde.

Jeg kjenner selv folk som jobber både på føden, i barnevernet osv. som er svært rystet over min sak.

Dette er ikke bare noe jeg sier.

Da hadde jeg heller latt være.

Jeg trørr å påstå med hånden på hjetwet at jeg ikke bare føler meg men er urettferdig behandlet av barnevernet.

Og hva med faren oppi denne saken?

Han har aldri hatt rusproblemer men alltid levd et helt normalt og akseptert liv. Hvorfor blir ikke han tatt hensyn til?

Ja, barnevernet lar være å gi hjelp der det trenges. Det har jeg selv erfart både som barn og som voksen.

Jeg må få lov til å tørre å påstå at ingen av dere kjenner saken min fra innsiden.

Og om dere hadde gjort det hadde dere trodd meg.

Vet du hva?

Jeg skulle ønske barnevernet kunne uttalt seg i saken vår. For de har absolutt ingenting å ta oss på og jeg har verdens rweneste samvittighet.

Takk for at i det minste noen forstår at jeg som alle andre har en ytringsfrihet.

lille, store, redde meg
Skrevet

"Hvorfor skal hennes ytringer sensureres noe mer enn hva andres ? "

Fordi hun publiserer sønnen sitt bilde og fulle navn for "hele verden" på denne måten. Helt vanlig internettetikk tilsier at man ikke gjør sånt.

At hun velger å fronte seg selv og sin sak er helt greit, men at hun i tillegg publiserer barnet med bilder og fullt navn er ikke greit.

Hun burde referert til ham som "sønnen min", ikke med navn, og ikke med bilde.

sitat:Hun burde referert til ham som "sønnen min", ikke med navn, og ikke med bilde.

bare for å få sagt det så tok jeg avgjørelsen etter å ha veid frem og tilbake i måneder.

Alle familier har en hjemmeside med bilde av barna sine på og her er vår.

Jeg vil vise at sønnen min har det godt sammen med oss og jeg vil printe ut de siden e og si stolt til sønnen vår: Se, mamma gjorde dette for deg.

Tro det eller ei.

lille, store, redde meg
Skrevet

Hjelpetiltak etterlyses!

Når det gjelder bvtil. § 4-12. første ledd. litra d. kan et vedtak om å overta omsorqen

for et barn treffes dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller

utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å. ta tilstrekkeiig ansvar for barnet Etter denne bestemmelsen kan det følgelig treffes vedtak om omsorgsovertakelse for et barn selv om omsorgssituasjonen på vedtakstidspunktet i

og for seg er tilfredsstiilende. Forutsetningen er at det er overveiende sannsynlig at

barnets helse og utvikling vil bli skadet fordi foreldrene er ute av lstand til å ta tilstrekkelig ansvar for det.

De er følgelig nok at det foreligger en slik skaderisiko på sikt. Det er ikke nødvendig å føre bevis for at de forhold som skaper skaderisikoen allerede er tilstede.

Dette sier jo sitt om hvor lett det er å miste et barn.

Det holder at barnevernet sier at det er overveiende sannsynlig og det trenger ikke foreligge så mye som et eneste bevis!

Det som står overfor r i begrunnelsen for at vi mistet omsorgen for barnet vårt.

Jeg velger å understreke dette:

Etter denne bestemmelsen kan det følgelig treffes vedtak om omsorgsovertakelse for et barn selv om omsorgssituasjonen på vedtakstidspunktet i

og for seg er tilfredsstiilende. Forutsetningen er at det er overveiende sannsynlig!

Det heter at hjelpetiltak skal komme før omsorgsovertakelse.

I loven står det beskrevet slik:

§ 4-12. Vedtak om å overta omsorgen for et barn.

Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes

a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling,

B) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring,

c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller

d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnetEt vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11.

Ok, la oss se litt på paragrafene som her nevnes:

§ 4-4. Hjelpetiltak for barn og barnefamilier.

Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak.

Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, f.eks. ved å oppnevne støttekontakt, ved å sørge for at barnet får plass i barnehage, eller ved avlastningstiltak i hjemmet. På samme måte skal barneverntjenesten også søke å sette i verk tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktivitet, eller bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid, eller anledning til å bo utenfor hjemmet. Barneverntjenesten kan videre sette hjemmet under tilsyn ved at den oppnevner tilsynsfører for barnet.

Barneverntjenesten kan også yte økonomisk stønad som hjelpetiltak for barnet.

Fylkesnemnda kan om nødvendig beslutte at tiltak som opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, skal settes i verk ved pålegg til foreldrene. Fylkesnemnda kan gi pålegg om tilsyn når vilkårene i § 4-12 er til stede.

Når vilkårene i annet ledd er til stede, og dersom behovene ikke kan løses ved andre hjelpetiltak, kan barneverntjenesten også formidle plass i fosterhjem, mødrehjem eller institusjon. Hvis det må forutsettes at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, bør det likevel vurderes om det med en gang skal vedtas at barneverntjenesten skal overta omsorgen for barnet etter § 4-12 første ledd, framfor frivillig plassering etter denne paragraf.

§ 4-10. Vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling.

Dersom det er grunn til å tro at et barn lider av en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og dersom foreldrene ikke sørger for at barnet kommer til undersøkelse eller behandling, kan fylkesnemnda vedta at barnet med bistand fra barneverntjenesten skal undersøkes av lege, eller bringes til sykehus for å bli undersøkt. Fylkesnemnda kan også vedta at en slik sykdom skal behandles på sykehus eller i hjemmet i samsvar med anvisning fra lege.

§ 4-11. Vedtak om behandling av barn som har særlige behandlings- og opplæringsbehov.

Dersom foreldrene ikke sørger for at et funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket særlige behov for behandling og opplæring, kan fylkesnemnda vedta at barnet skal behandles eller få opplæring med bistand fra barneverntjenesten.

I min sak ble ingen hjelpetiltak iverksatt selv om jeg etterlyste det lenge før fødselen.

Det ble lagt frem konkrete planer om familie barn senter fra vår side.

Vet du hvordan barnevernet reagerte?

De regelrett lo av oss.

De begrunnet fortiden min med at hjelpetiltak ikke ville være tilstrekkelig for prognosene og statistikkene tilsa at jeg ville begynne å ruse meg igjen.

De tok feil.

Hvorfor kan de ikke bare innrømme det?

Jeg kunne ha vært med på å forandret de prognosene og statistikkene, men de hadde liksom bare bestemt seg.

Selv om de hadde sittet og sagt til oss som kommende foreldre at de aldr ville ta fra oss barnet hvis vi var villige til å samarbeide.

Vi var villige å samarbeide på alle måter.

Dette gjorde vi uttrykk for lenge.

På bakkgrunn av at barnevernet hadde forespeilet meg hjelpetiltak hadde vi forberedt oss på å reise på et familie barn senter.

Vi hadde fått sendt ned babystol og diverse annett utstyr fra familien i Stavanger.

Jeg turde ikke forberede meg for mye siden ting var så usikkert så jeg kjøpte bare det mest nødvendige.

Selv om vi var forespeilet samarbeid hadde jeg en dårlig magefølelse.

Det var noe som sa meg at dette ikke stemte.

Først 14 dager før fødselen ville barnevernet ha møte med meg.

Dommen var klar.

Barnet skulle tas fra meg.

"Da kontakter dere oss straks Trine får rier" var det siste jeg hørte.

Da ble det for mye for meg.

Jeg satt bare der helt skrekkslagen.

Klarte ikke få frem et ord.

Etterpå gikk jeg inn på rommet.

Jeg var i sjokk.

Først da natta kom forstod jeg hva jeg hadde hørt.

Jeg gråt.

Samboeren min gråt.

Det er første gang jeg har sett ham gråte.

Etter dette fikk jeg angst for å føde på vanlig måte.

Hadde hatt det hele tiden men ikke sagt det til noen.

Ingen forstod reddselen min så jeg gikk der i 14 dager helt vettskremt. Ønsket mitt om keisersnitt ble avslått.

Både mormor og mamma hadde hatt lange tøffe fødsler.

Jeg skulle bli fratatt barnet mitt i tillegg.

Men keisersnitt fikk jeg ikke innvilget.

Ikke fikk jeg smertelindring eller en forståelsesfull jordmor heller.

Den fødselen kommer jeg aldri til å glemme.

Jeg hadde gledet meg til å reise på et familie barn senter, men barnevernet tok ikke hensyn til søknaden min.

De lot meg ikke engang få være mor på sykehuset.

Igjen stod jeg med to tabeletter som skulle stoppe melka, et utrolig sjokk og ingen som så mye brydde seg om hvordan vi hadde det.

Er dette måten vi skal møte systemet som skal hjelpe oss på?

Jeg bare spør...

Den stakkars lille gutten som ble født ble revet vekk fra mammaen sin like etter fødselen.

Er dette å vise omsorg over et nyfødt barn?

Alt tyder på at vi hadde blitt en lykkelig liten familie om barnevernet hadde satt igang hjelpetiltak, slik som faktisk loven også ber om.

Loven tar utgangspunkt i at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre.

Hva hjelper det når barnevernet har et annett utgangspunkt?

Noe må gjøres!

Hjelpetiltak etterlyses!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...