Hvilke rettigheter har man i forbindelse med selve fødselen?

[Gjest Janetst]

Jeg er gravid i sjuende måned, og lurer på hvilke rettigheter man har som fødende. Alle jordmødre jeg til nå har snakket med, forteller om at de vil vurdere og til enhver til avgjøre hva man skal gjøre undervegs. Hva jeg eventuelt måtte ønske, virker mindre vesentlig for dem. Dette er en situasjon som jeg sterkt misliker, og som føles utrygg, fordi man da fullstendig er overlatt til de kvaliteter/holdninger den tilfeldige jordmor som er på vakt da fødselen inntreffer måtte inneha. Derfor lurer jeg på om man kan kreve for eksempel smertestillende, keisersnitt eller lignende, eller om man bare må satse på å være heldig med jordmor. Jeg har også fått tips av andre som har følt sine behov ignorert under fødselen om at det kan være god idé å skrive ned hvordan man vil ha det på forhånd, slik at man kan levere dette skrivet på fødeavdelingen når man kommer dit. Dette skal visstnok være vanskelig å ignorere for de som skal hjelpe deg gjennom fødselen.

[jannet]

Jeg kan ikke svare deg på dette med rettigheter i forhold til ønske under fødsel, men jeg fikk samme svar som deg hos jordmor. Jeg spurte om jeg kunne KREVE å få epidural og fikk som svar: hva er det du er så redd for da? Du har jo ikke født før!? Jordmoren som tar i mot vil hele tiden passe på å ikke gå over din smerteterskel. Hva vet de forresten om hvor min smerteterskel går da!? Jeg føler det på samme måte som deg, men jeg er førstegangsfødende og vet rett og slett ikke hva jeg kan KREVE. Jeg vil ha det på mine premisser og ønsker og ikke hva de er "vant" til i forhold til "mange andre" som også har klart dette før meg...Håper du før noen gode svar her, og jeg stikker innom for å se! Lykke til!:-)

[Gjest Janetst]

Jeg kan ikke svare deg på dette med rettigheter i forhold til ønske under fødsel, men jeg fikk samme svar som deg hos jordmor. Jeg spurte om jeg kunne KREVE å få epidural og fikk som svar: hva er det du er så redd for da? Du har jo ikke født før!? Jordmoren som tar i mot vil hele tiden passe på å ikke gå over din smerteterskel. Hva vet de forresten om hvor min smerteterskel går da!? Jeg føler det på samme måte som deg, men jeg er førstegangsfødende og vet rett og slett ikke hva jeg kan KREVE. Jeg vil ha det på mine premisser og ønsker og ikke hva de er "vant" til i forhold til "mange andre" som også har klart dette før meg...Håper du før noen gode svar her, og jeg stikker innom for å se! Lykke til!:-)

Ja, det var nettopp dette jeg mente. Fryktelig ubehagelig situasjon. Selvfølgelig vil jordmødrene utføre sin jobb til det beste. Jeg bare har en sterk følelse av at individuelle forskjeller fort kan bli ignorert, og jeg liker tanken dårlig. Man skal tross alt overlate kontrollen til dem. Da er det litt håpløst at man ikke får skikkelige svar som gjør at man føler at man kan gi dem all mulig tillit, men at man heller engster seg for nettopp dette.

[nanna]

Det er DIN kropp, det er du som bestemmer! Hvis du ønsker smertestillende har ikke jordmor rett til å nekte deg det(med mindre det er medisinsk uforsvarlig/umulig). De kan egentlig ikke nekte deg keisersnitt heller, hvis du av ulike grunner ønsker det - selv om legene ofte stritter imot så lenge det lar seg gjøre. Nå snakker jeg selvsagt om planlagt keisersnitt.

Jeg kjenner igjen usikkerheten din fra siste svangerskapet mitt. Den første fødselen tok veldig lang tid, og jeg fikk ikke epidural før jeg hadde 6 cm åpning - noe som tok 18 timer. Da var jeg allerede utslitt, både av smerter og søvnmangel.

Jeg var redd at jordmoren ved min andre fødsel også skulle sette grensen på 6 cm(den kan settes allerede på 2-3 cm), og spurte "overalt" for å få greie på rettighetene mine. Jeg fikk høre at det ikke var noe i veien for at den kunne settes tidligere, men det var opp til den jordmoren som var på vakt hvor tidlig hun ville sette den. Men det var ikke noen tvil om at jeg kom til å få epidural, det var tidspunktet som var problemet.

En venninde av meg har en ryggsykdom som tidvis gir henne store smerter, og hun har vært periodevis lammet i bena. Da hun ble gravid ønsket hun keisersnitt fordi nevrologen hennes antydet at smertene i ryggen under en fødsel kunne bli uutholdbare, og epidural kunne være uheldig for henne. Sykehuset nektet, fødselslegen gav henne beskjed om å ta seg sammen og skjerpe seg! Først i åttende måned fikk hun løftet om keisersnitt...

Det ble langt, dette her... ;-)

Smertestillende vil du nok få, bare vær tydelig i dine ønsker - si fra!

[Gjest Janetst]

Det er DIN kropp, det er du som bestemmer! Hvis du ønsker smertestillende har ikke jordmor rett til å nekte deg det(med mindre det er medisinsk uforsvarlig/umulig). De kan egentlig ikke nekte deg keisersnitt heller, hvis du av ulike grunner ønsker det - selv om legene ofte stritter imot så lenge det lar seg gjøre. Nå snakker jeg selvsagt om planlagt keisersnitt.

Jeg kjenner igjen usikkerheten din fra siste svangerskapet mitt. Den første fødselen tok veldig lang tid, og jeg fikk ikke epidural før jeg hadde 6 cm åpning - noe som tok 18 timer. Da var jeg allerede utslitt, både av smerter og søvnmangel.

Jeg var redd at jordmoren ved min andre fødsel også skulle sette grensen på 6 cm(den kan settes allerede på 2-3 cm), og spurte "overalt" for å få greie på rettighetene mine. Jeg fikk høre at det ikke var noe i veien for at den kunne settes tidligere, men det var opp til den jordmoren som var på vakt hvor tidlig hun ville sette den. Men det var ikke noen tvil om at jeg kom til å få epidural, det var tidspunktet som var problemet.

En venninde av meg har en ryggsykdom som tidvis gir henne store smerter, og hun har vært periodevis lammet i bena. Da hun ble gravid ønsket hun keisersnitt fordi nevrologen hennes antydet at smertene i ryggen under en fødsel kunne bli uutholdbare, og epidural kunne være uheldig for henne. Sykehuset nektet, fødselslegen gav henne beskjed om å ta seg sammen og skjerpe seg! Først i åttende måned fikk hun løftet om keisersnitt...

Det ble langt, dette her... ;-)

Smertestillende vil du nok få, bare vær tydelig i dine ønsker - si fra!

Takk-takk ). Det virker betryggende. Bare så rart at man ikke kan få disse beskjedene fra fagfolket.

Dette er min første fødsel, og da vet man jo lite. Derfor har man kanskje enda større behov for å kartlegge ting på forhånd. Jeg vil gjerne føde på normal måte. Men jeg vil også gjerne ha smertestillende dersom jeg synes det blir for tøft.

Jeg leste et sted en liste over ting som kan gjøre fødselen omtrent smertefri uten at man blir "dopet". Men det var så mange ting og mange remedier det var snakk, og alt måtte gjøres til rett tid, at det virket nesten håpløst å huske alt sammen. Derfor virker epidural som det greieste alternativet.

Min jordmor ga meg beskjed om at de bruker mindre epidural her (Elverum) enn i de større byene, fordi de har bedre tid til å ta seg av den fødende. Kan være vel og bra. På den annen side er det ikke sikkert at man ønsker å ha en vilt fremmed person til stede hele tiden.

[nanna]

Takk-takk ). Det virker betryggende. Bare så rart at man ikke kan få disse beskjedene fra fagfolket.

Dette er min første fødsel, og da vet man jo lite. Derfor har man kanskje enda større behov for å kartlegge ting på forhånd. Jeg vil gjerne føde på normal måte. Men jeg vil også gjerne ha smertestillende dersom jeg synes det blir for tøft.

Jeg leste et sted en liste over ting som kan gjøre fødselen omtrent smertefri uten at man blir "dopet". Men det var så mange ting og mange remedier det var snakk, og alt måtte gjøres til rett tid, at det virket nesten håpløst å huske alt sammen. Derfor virker epidural som det greieste alternativet.

Min jordmor ga meg beskjed om at de bruker mindre epidural her (Elverum) enn i de større byene, fordi de har bedre tid til å ta seg av den fødende. Kan være vel og bra. På den annen side er det ikke sikkert at man ønsker å ha en vilt fremmed person til stede hele tiden.

Jeg fikk petidin etter 12 av de 18 timene, men det hjalp ingenting. Jeg ble bare sløv av det. Dessuten går det over til barnet.

Hvis du har bestemt deg for epidural, så pass på at du ikke "holder ut" uten så lenge at det blir for sent å sette den.

Lykke til! Du kan glede deg til tiden som kommer! :-)

[Åsa Prebensen, Jordmor]

Som födande kvinna har du rätt til den smärtlindring som du önskar om detta hinns med och är försvarbart inför barn och mor. Du har feks rätt att få en epiduralbedövning om du önskar detta. En epiduralbedövning kan dock inte ges i ett för tidigt skede, innan man vet att förlossningen har startat på riktigt. Detta brukar att vara när livmoderhalsen är helt utplånad(avflatet) och modermunnskanterna är öppen 3-4 cm.

En epidural kan inte heller ges i ett för sent skede , eftersom man då inte hinner att få effekt av smärtlindringen. Det bästa som du kan gjöra är att skriva ned dina önskemål på ett papper, så att din jordmor kan läsa igenom detta när du kommer in till sjukhuset. Jag hoppas och tror att de flesta jordmödrer, gjör allt som de kan för att lyssna på dina önskemål och hjälpa dig så din förlossning blir så bra som möjligt för dig. Alla kvinnor upplever en förlossning och smärtan olika och har därför olika önskemål och behov. Detta skall din jordmor kunna hjälpa och vägleda dig igenom. Lycka till vidare!

[Gjest Janetst]

Som födande kvinna har du rätt til den smärtlindring som du önskar om detta hinns med och är försvarbart inför barn och mor. Du har feks rätt att få en epiduralbedövning om du önskar detta. En epiduralbedövning kan dock inte ges i ett för tidigt skede, innan man vet att förlossningen har startat på riktigt. Detta brukar att vara när livmoderhalsen är helt utplånad(avflatet) och modermunnskanterna är öppen 3-4 cm.

En epidural kan inte heller ges i ett för sent skede , eftersom man då inte hinner att få effekt av smärtlindringen. Det bästa som du kan gjöra är att skriva ned dina önskemål på ett papper, så att din jordmor kan läsa igenom detta när du kommer in till sjukhuset. Jag hoppas och tror att de flesta jordmödrer, gjör allt som de kan för att lyssna på dina önskemål och hjälpa dig så din förlossning blir så bra som möjligt för dig. Alla kvinnor upplever en förlossning och smärtan olika och har därför olika önskemål och behov. Detta skall din jordmor kunna hjälpa och vägleda dig igenom. Lycka till vidare!

Tusen takk ). Det var veldig god hjelp, og jeg setter stor pris på det klare svaret. Nå kan jeg endelig slappe av på dette punktet.

Hilsen

[Gjest Edel]

Takk-takk ). Det virker betryggende. Bare så rart at man ikke kan få disse beskjedene fra fagfolket.

Dette er min første fødsel, og da vet man jo lite. Derfor har man kanskje enda større behov for å kartlegge ting på forhånd. Jeg vil gjerne føde på normal måte. Men jeg vil også gjerne ha smertestillende dersom jeg synes det blir for tøft.

Jeg leste et sted en liste over ting som kan gjøre fødselen omtrent smertefri uten at man blir "dopet". Men det var så mange ting og mange remedier det var snakk, og alt måtte gjøres til rett tid, at det virket nesten håpløst å huske alt sammen. Derfor virker epidural som det greieste alternativet.

Min jordmor ga meg beskjed om at de bruker mindre epidural her (Elverum) enn i de større byene, fordi de har bedre tid til å ta seg av den fødende. Kan være vel og bra. På den annen side er det ikke sikkert at man ønsker å ha en vilt fremmed person til stede hele tiden.

Jeg forstår at du gruer deg til fødselen, selv gjorde jeg også det fordi jeg som førstegangsfødende ikke visste hva jeg gikk til. Og så hører man jo så mange skrekkhistorier også.

Selv hadde jeg ikke laget en sånn liste, var vel redd for å virke hysterisk. Det som hjalp meg tror jeg var at en god venninne fødte noen få uker før meg, og hun sa at det "ikke var SÅ vondt". Så selv om man jo opplever smerte forskjellig og ingen fødsler er like så roet det meg veldig.

Da fødselen kom så var jeg ikke redd eller engstelig i det hele tatt! Var bare veldig innstillt på at nå skulle det endelig skje. Nå gikk det relativt raskt med meg, og åpningsriene kom så tett at jeg ikke rakk å skifte stilling så mye. Klarte kun å si to ord mellom dem. Så jeg hadde kun lystgass, noe som nok har hjulpet. Jeg syns heller ikke det var så utrolig vondt, det var mer enn jobb som skulle gjøres. Men jo da, jeg ba også om epidural, men da var det for sent, og pressriene begynte rett etterpå.

Be om lokalbedøvelse nedentil, (det får du jo dersom du må klippes) det fikk jeg, og jeg KJENTE IKKE at jenta mi kom ut! De brukte sugekopp fordi det ble litt kritisk, og hun kom ut på EN ri.

Venninna mi hadde også lokalbedøvelse, og hun kjente heller ikke at ungen kom ut. Det var DET jeg trodde var vondest, når hodet stod i åpningen. Men DET er det altså lett å bedøve.

[Gjest Edel]

Jeg forstår at du gruer deg til fødselen, selv gjorde jeg også det fordi jeg som førstegangsfødende ikke visste hva jeg gikk til. Og så hører man jo så mange skrekkhistorier også.

Selv hadde jeg ikke laget en sånn liste, var vel redd for å virke hysterisk. Det som hjalp meg tror jeg var at en god venninne fødte noen få uker før meg, og hun sa at det "ikke var SÅ vondt". Så selv om man jo opplever smerte forskjellig og ingen fødsler er like så roet det meg veldig.

Da fødselen kom så var jeg ikke redd eller engstelig i det hele tatt! Var bare veldig innstillt på at nå skulle det endelig skje. Nå gikk det relativt raskt med meg, og åpningsriene kom så tett at jeg ikke rakk å skifte stilling så mye. Klarte kun å si to ord mellom dem. Så jeg hadde kun lystgass, noe som nok har hjulpet. Jeg syns heller ikke det var så utrolig vondt, det var mer enn jobb som skulle gjøres. Men jo da, jeg ba også om epidural, men da var det for sent, og pressriene begynte rett etterpå.

Be om lokalbedøvelse nedentil, (det får du jo dersom du må klippes) det fikk jeg, og jeg KJENTE IKKE at jenta mi kom ut! De brukte sugekopp fordi det ble litt kritisk, og hun kom ut på EN ri.

Venninna mi hadde også lokalbedøvelse, og hun kjente heller ikke at ungen kom ut. Det var DET jeg trodde var vondest, når hodet stod i åpningen. Men DET er det altså lett å bedøve.

En ting til, jeg tror det betyr mye hva slags stemning det er i fødestuen. Selv hadde jeg ei kjempekoselig jordmor som oppmuntret meg hele tiden. (Og det gjorde visst ikke noe at jeg ga lyd fra meg!)

Og hvis du er fast bestemt på epidural, så må du si fra med en gang du kommer inn, slik at de rekker å sette den! Jeg hadde jo egentlig tenkt på det selv, men var samtidig så spent på å oppleve hvor vondt det egentlig var. Tror jeg føder uten neste gang også jeg.

[Gjest Janetst]

En ting til, jeg tror det betyr mye hva slags stemning det er i fødestuen. Selv hadde jeg ei kjempekoselig jordmor som oppmuntret meg hele tiden. (Og det gjorde visst ikke noe at jeg ga lyd fra meg!)

Og hvis du er fast bestemt på epidural, så må du si fra med en gang du kommer inn, slik at de rekker å sette den! Jeg hadde jo egentlig tenkt på det selv, men var samtidig så spent på å oppleve hvor vondt det egentlig var. Tror jeg føder uten neste gang også jeg.

Takk skal du ha. Jo gruer meg på en måte, men gleder meg mest. Er også spent på hva "vondt" er. Mange sier at det er ikke sååå vondt, andre sier at de bare ville dø... (auda)..

Mest er det det at man må hengi seg til andre, som til tider virker som om de bare motvillig gir smertestillende. Jeg tenker da at hvis jeg trenger smertestillende, så trenger jeg det, og har ikke krefter/tid til å "gråte" meg til det... :-) Men det går vel helst bra. Håper at det går ganske fort.

Nå gleder vi oss nemlig veldig til å hilse på vår "bitteliten" ))