Er det jeg som er dum, eller er det slik det skal være ?

[Gjest Sad-eyes]

Jeg er en gutt på snart 19 år, som kansje lider av et "problem". Eller jeg kan ikke kalle dette er problem, men jeg vil gjerne høre deres meninger om denne saken.

Jeg er ilag med en jente på 15 år, ikke se for dere en liten jenunge. Jenta er voksen for alderen. Saken er den at jenter på hennes alder liker å utforske ting, ting som jeg er kommet over med tiden.

Det som er saken her, er at jeg konstant går å er redd for hva dama mi skal finne på. Det har seg sånn at denne jenta er veldig "lett på tråden" i fylla,men vil ikke innrømme dette selv. Når jeg nevner tingene for henne, blir hun sint, og sier at ting er uskyldige. Det kan rett og slett være at hun har stått å råklinet med en av vennene mine feks, noe som jeg personlig synes er HELT uakseptabelt. Alt med utroskap har jo mye å gjøre med ens erfaringer og tildigere hendelser gjennom forholdet.

Jeg vet ikke lengre hvordan jeg skal forholde meg ovenfor henne. Skal jeg prøve å trekke meg litt tilbake, for å se om hun virkelig vil ha det slik ? Hva er deres råd til meg? Vil gjerne vite om det er jeg som tenker ensfoldig, eller det er jenta som er "lett på tråden" ?

På forhånd takk....

[Gjest crome]

Utgangspunktet blir feil, det er normalt en enorm forskjell i utvikling mellom 15-åringer og 19-åringer. Det er DET som er ditt problem.

[fuzzy]

At du gidder å bruke tiden din på en slik drittunge! Særlig voksen for alderen kan hun ikke være dersom hun oppfører seg slik.

[Kornelius Brakfis]

Utgangspunktet blir feil, det er normalt en enorm forskjell i utvikling mellom 15-åringer og 19-åringer. Det er DET som er ditt problem.

Kliner hun med andre?? Dump henne med en gang!

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Man skal være forsiktige med konkrete råd når man kjenner saken så dårlig som tilfellet er her.

Du har å gjøre med en 15 år gammel jente. Hun er nok på mange måter et barn som er i ferd med å bli voksen.Hun tester seg ut, prøver å se hvor grensene for saker og ting går.

Du snakker om hva hun gjør i fylla. Jeg må spørre rett ut, er hun litt for glad i alkohol, eller er det også noe hun foreløpig tester ut?

Mitt forslag er at du trekker deg litt tilbake, ser tingene an, drøfter åpent med henne hvorfor du gjør det du gjør, hva du er bekymret og lei deg for. Så får hun noe å tenke på. Dere har mye tid foran dere. Det haster ikke. Bruk den tiden du trenger. Se om hun endrer stil.

Mitt forslag er at du i første omgang trekker "fingrene" litt tilbake. Jeg vil ikke lukke øynene for at hun er en du kan få problemer med hvis du knytter deg for sterkt til henne.

[Gjest Rådgiverinnen]

Hei!

Jeg vil først og fremst si meg enig i at du ikke kan akseptere hva kjæresten din har gjort eller gjør.

Uansett hvor hun måtte befinne seg i sin egen utviklingen, kan ikke du, som 19 åring, ha en kjæreste som ikke tenker seg om to ganger før hun er utro mot deg!

Det høres ut som kjæresten din vil ha både i pose og sekk: hun vil ha en trygg og snill og bra kjæreste, samtidig som hun vil prøve ut hva det skal være med hvem hun vil.

Det går ikke.

Jeg vil også bemerke at jeg synes Professor Grunfeld kom med et merkelig svar til innlegget ditt. For det første mener jeg at å snakke om noe alkoholproblem i dette tilfeldet er helt

malplassert. Man tester ut alkohol og drikking de første *årene* etter at man "oppdager" det, og da ville det være unaturlig om hun var over denne utprøvingen.

For det andre, mener jeg Grunfeld her skriver litt "som en bestefar" når han påpeker at dere begge er unge og har tiden foran dere. Selvsagt stemmer dette, men hva du beskriver er etter min mening noe du må prøve å ta et oppgjør med nå, ikke om to år!

Hilsen

[LabanX]

Det du føler er som oftest det riktige i slike situasjoner (min erfaring)

Hvis du føler at det hun gjør er galt så er det det ovenfor deg. Hvis du godtar at hun gjør det så vil hun fortsette med det.

[flisa]

Det var som å lese om meg selv som 15-åring. Jeg var nok ikke "lett-på-tråden" som du kaller det. Men jeg hadde plutselig oppdaget at jeg hadde draget på gutta, og det var veldig spennende! Samtidig var jeg snusfornuftig, for det hadde jeg fått høre hjemme at jeg var; "født voksen", liksom...jo takk. Så det å ha en kjæreste på 19 var jo litt barsk da, især om han hadde bil, MEN jeg ville rote og finne ut også! og jeg ville se hvordan 19-åringen tok det med sjalusi, - om han VAR glad i meg....og da jeg fant ut at han var det, var det liksom for sent....for han likte ikke at jeg kysset kameraten hans - for å redde kamaraten hans vekk fra ei berte han ikke var interessert i..... sånn var vi i hue dengangen...

Jeg var så veldig meg og min og mitt liv, at jeg ikke var moden i det hele tatt til å tenke VI. og hvorfor skulle jeg det? Som 17-åring flyttet jeg sammen med en 23-åring, som mente jeg var for ung, jeg ville være voksen!!!! JO!! så det ble sånn likevel. Men at jeg var moden for det? LANGT i FRA!

Gi henne en "nesestyver" du, fortell henne at du ikke godtar oppførselen hennes, for det er det hun trenger å høre,- hun svever rundt på en dustete rosa sky og tror hun er verdens navle - akkurat nå...:-)

Lykke til, 19-åring!

hilsen ei på 38 som kaller seg

[justice]

Heisann!!

Når jeg leste inlegget ditt kunne jeg ikke annet enn å sammenligne det med meg selv i den alderen.jeg var vel ikke så lett på tråden som du kanskje ymter fram til, men jeg syntes det var spennende det at gutter tente skikkelig på fester å bare ville ha meg.Men jeg lærte virkelig leksa mi den dagen kjæresten min satte ned foten å sa det var nok.Han ble kjempeskuffa over det han fikk høre om meg, og skikkelig såra da jeg ikke kunne nekte på at det var sant.. Var jeg ikke glad i ham? Joda, men jeg viste ikke da hvor grensa lå, så jeg bare strekte den mer og mer.Og han satte ikke seg "i respekt" så jeg trodde ikke han hadde no mot det...

Man lærer ikke før det slår tilbake på en vettu, så si fra til henne du!! Spør henne hvordan hun ville reagert på om du klina med ei av venninnene hennes...

Si fra akkurat hva du mener om saken, først da skjønner hun alvoret.Ikke la henne fortsette med dett tullet!!! Lykke til!!

[flisa]

Heisann!!

Når jeg leste inlegget ditt kunne jeg ikke annet enn å sammenligne det med meg selv i den alderen.jeg var vel ikke så lett på tråden som du kanskje ymter fram til, men jeg syntes det var spennende det at gutter tente skikkelig på fester å bare ville ha meg.Men jeg lærte virkelig leksa mi den dagen kjæresten min satte ned foten å sa det var nok.Han ble kjempeskuffa over det han fikk høre om meg, og skikkelig såra da jeg ikke kunne nekte på at det var sant.. Var jeg ikke glad i ham? Joda, men jeg viste ikke da hvor grensa lå, så jeg bare strekte den mer og mer.Og han satte ikke seg "i respekt" så jeg trodde ikke han hadde no mot det...

Man lærer ikke før det slår tilbake på en vettu, så si fra til henne du!! Spør henne hvordan hun ville reagert på om du klina med ei av venninnene hennes...

Si fra akkurat hva du mener om saken, først da skjønner hun alvoret.Ikke la henne fortsette med dett tullet!!! Lykke til!!

Var vi helt like vi da? *s*

[Gjest melora]

Hun tror hun er tøff, voksen og deilig, og tror hun kan gjøre som hun vil. Få henne ned på jorda!!

Ingen er så barnslig som en 15 åring som tror man er stor..

Har selv vært 15 år. Og herregud..Så dum..!Ei 15 årig jente er aldri eldre enn 15 år vet du. Men det vet ikke hun , ennå..'

Personlig synes jeg du bør droppe henne. Hun blir ikke voksen på en stund ennå. Og hun er ikke klar over hva kjærlighet er eller hva sex egentlig innebærer. det er jo ikke en lek, men det er det man tror på den alderen.

[Gjest Sadeyes]

Det var som å lese om meg selv som 15-åring. Jeg var nok ikke "lett-på-tråden" som du kaller det. Men jeg hadde plutselig oppdaget at jeg hadde draget på gutta, og det var veldig spennende! Samtidig var jeg snusfornuftig, for det hadde jeg fått høre hjemme at jeg var; "født voksen", liksom...jo takk. Så det å ha en kjæreste på 19 var jo litt barsk da, især om han hadde bil, MEN jeg ville rote og finne ut også! og jeg ville se hvordan 19-åringen tok det med sjalusi, - om han VAR glad i meg....og da jeg fant ut at han var det, var det liksom for sent....for han likte ikke at jeg kysset kameraten hans - for å redde kamaraten hans vekk fra ei berte han ikke var interessert i..... sånn var vi i hue dengangen...

Jeg var så veldig meg og min og mitt liv, at jeg ikke var moden i det hele tatt til å tenke VI. og hvorfor skulle jeg det? Som 17-åring flyttet jeg sammen med en 23-åring, som mente jeg var for ung, jeg ville være voksen!!!! JO!! så det ble sånn likevel. Men at jeg var moden for det? LANGT i FRA!

Gi henne en "nesestyver" du, fortell henne at du ikke godtar oppførselen hennes, for det er det hun trenger å høre,- hun svever rundt på en dustete rosa sky og tror hun er verdens navle - akkurat nå...:-)

Lykke til, 19-åring!

hilsen ei på 38 som kaller seg

Sier tusen takk til alle de gode rådene som jeg har fått ifra dere.

Det ble nevnt her at jeg burde dompe henne? Hvorfor siere dere/du slik? Tror du virkelig det er bare å dompe en jente sånn helt uten videre, hvis du føler deg intenst tiltrukket av henne? Som det også ble sagt, var at jeg burde gi dama mi en lærepenge, eller sette ned foten. Ja, jeg forstår at jeg selv må sette grenser, men saken er den at dama mi har det vanskelig nå, og trår jeg til med noe slik, setter grenser og slikt, er jeg redd jeg kommer til å miste henne.

Saken er den at hun sliter med spiseforstyrrelser, noe som jeg ikke kan gjøre noe med. Dette er også en av grunnene til at jeg føler meg hjelpesløs i de fleste sammenhenger. Alt er så vanskelig. Enkelte dager er hun blid, andre dager vil hun ha lite med meg å gjøre, så dere forstår, det er ikke lett det heller. Noen som kan gi meg råd når det gjelder den saken ? Holder på å komme over på en helt annen sak, men konklusjonen her er at jeg er redd for å miste den jenta jeg elsker..selv om hun er 15 år. Hun er mer voksen enn de fleste 15 åringene jeg kjenner. Jenta er alle tiders, men på en annen side, er det vanskelig mht det jeg har fortalt. Men burde jeg virkelig gi opp så lett? Hun trenger meg nå, og jeg trenger henne...hva burde jeg gjøre ? ;( Jeg redda livet hennes for en stund siden. Hun drakk VELDIG mye...jeg ringte foreldra, fikk de til å hente henne....hadde ikke jeg ringt, hadde hun mest sannsynlig dødd. Så dær kan dere se, hun lærer ikke av sine feil, og forlater jeg henne og noe skjer med henne, vil jeg sitte igjen med en evig skyldfølelse.

- Fortvilet -

Takk til alle

[Gjest Grabi]

Sier tusen takk til alle de gode rådene som jeg har fått ifra dere.

Det ble nevnt her at jeg burde dompe henne? Hvorfor siere dere/du slik? Tror du virkelig det er bare å dompe en jente sånn helt uten videre, hvis du føler deg intenst tiltrukket av henne? Som det også ble sagt, var at jeg burde gi dama mi en lærepenge, eller sette ned foten. Ja, jeg forstår at jeg selv må sette grenser, men saken er den at dama mi har det vanskelig nå, og trår jeg til med noe slik, setter grenser og slikt, er jeg redd jeg kommer til å miste henne.

Saken er den at hun sliter med spiseforstyrrelser, noe som jeg ikke kan gjøre noe med. Dette er også en av grunnene til at jeg føler meg hjelpesløs i de fleste sammenhenger. Alt er så vanskelig. Enkelte dager er hun blid, andre dager vil hun ha lite med meg å gjøre, så dere forstår, det er ikke lett det heller. Noen som kan gi meg råd når det gjelder den saken ? Holder på å komme over på en helt annen sak, men konklusjonen her er at jeg er redd for å miste den jenta jeg elsker..selv om hun er 15 år. Hun er mer voksen enn de fleste 15 åringene jeg kjenner. Jenta er alle tiders, men på en annen side, er det vanskelig mht det jeg har fortalt. Men burde jeg virkelig gi opp så lett? Hun trenger meg nå, og jeg trenger henne...hva burde jeg gjøre ? ;( Jeg redda livet hennes for en stund siden. Hun drakk VELDIG mye...jeg ringte foreldra, fikk de til å hente henne....hadde ikke jeg ringt, hadde hun mest sannsynlig dødd. Så dær kan dere se, hun lærer ikke av sine feil, og forlater jeg henne og noe skjer med henne, vil jeg sitte igjen med en evig skyldfølelse.

- Fortvilet -

Takk til alle

Men hvordan kan jenta vite at du bryr deg hvis du ikke setter foten ned eller sier noe?