Hvor langt skal man strekke seg for å tilpasse "samboeren"?

[Gjest this is a signature]

Jeg flytta sammen med en venninne i januar. På det tidspunktet sov jeg på sofaen tom. februar. Da flytta tredjemann ut, og jeg overtok rommet hennes.

Den siste halvannen måneden har det gått veldig dårlig mellom meg og venninna mi. Vi snakker omtrent ikke til hverandre hjemme, og det er en veldig dårlig stemning. Og det sliter på oss begge.

Hun sier hun er utrygg på meg fordi jeg i perioder er veldig stille. Og hun sier det sliter på henne at jeg kommenterer ting som irriterer meg ved henne (dette skjer ofte per SMS eller mail, da jeg enten er feig eller sliter med å få ordlagt meg ordentlig muntlig. Jeg føler at jeg ordlegger meg bedre skriftlig. Men har nå funnet ut at dette gjør vondt verre, og det oppstår flere misforståelser av dette).

Hun sier at hun føler at alt hun gjør er feil, noe jeg mener er en stor overdrivelse. Men jeg er enig i at jeg er nødt til å forandre meg om det skal fungere. Føler nesten at det er som et ekteskap, for vi bor jo så tett på hverandre.

Må legge til at hun var sykmeldt forrige uke pga. fysiske overanstrengelser og utkjørthet.

Jeg er sykmeldt denne uka, noe pga. det samme. Sliter litt med psyken for tida.

Har funnet ut at vi har veldig ulik livsstil. Hun har et veldig aktivt sex-liv, i motsetning til meg.

Hun sier at hun synes hun har tatt hensyn til meg i den grad hun kan ta hensyn. Og jeg må vel være enig i det, nåa alt kommer til stykket.

Hun sier at jeg overanalyserer ting hun sier, og trorr at hun mener noe negativt når hun bare prøver å føre en normal samtale, og dette finner hun veldig slitsomt. Men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å forandre på dette. Har oppsøkt profesjonell hjelp, ogg venter på innkalling (psykolog). Tror det vil hjelpe meg. Har gått til sosionom tidligere.

Men hun vet om problemene mine, og jeg føler at hun er veldig lite forståelsesfull. Det er heller ikke enkelt å flytte til en storby (Oslo) fra landet. Og mange sier at den første perioden i Oslo er helt jævlig. Og det kan jeg igrunn være enig i.

Hadde hun forstått meg, eller i det minste prøvd å forstå meg, hadde nok ting gått enklere. Men jeg skjønner at det ikke er så lett å forstå når man aldri har slitt med noe sånt selv.

Hun sa at vi skulle prøve en måned til. Om det ikke gikk bedre da, måtte vi finne en annen løsning (evt. flytte hver for oss).

Men akkurat nå tror jeg vi tenker veldig problem-orientert, og ikke løsningsorientert, da begge har en tung periode.

Men det irriterer meg at hun ikke kan være åpen om ting. Men hun sier hun ikke har behov for å prate.

Det er vel kanskje meg som må være åpen mot henne, kanskje hun blir tryggere da.

Men i det siste har hun rett og slett gått meg på nervene. Jeg har ikke særlig mange bekjente, og hun er den eneste jeg har hatt kontakt med. Og da er det ikke rart jeg blir lei. Vi er nok lei begge to. Men virker som om jeg er mer lei enn henne.

Hadde vært greit å fått en objektiv synsvinkel på dette.

Hvor langt skal jeg strekke meg for å føye henne?

Noen som har en løsning på problemet?

[Gjest klem til deg]

Jeg ville sett meg om etter et nytt sted å bo. Det er mye lettere å finne et sted nå (som kanskje blir ledig i månedsikftet mai/juni eller en mnd senere (fordi da er semesteret slutt), enn hvis dere begynner å lete når alle andre (studenter) begynner å lete.

Jeg ville heller beholdt venninnen min,og flyttet et annet sted, og jeg tror sjansen for at dere kan fortsette å være venninner er større hvis dere ikke bor sammen (selv om sjansen for at dere mister kontakten selvsagt også er tilstede).

Jeg hadde fått helt panikk hvis min venninne og samboer hadde sendt med sms-er med det som var problemer, i stedet for at vi snakket om det.

Jeg har gode venninner jeg helt sikkert hadde blitt uvenner med hvis vi hadde måttet bo sammen over tid. Mens jeg har mer perifere bekjente jeg helt fint kunne bodd sammen med.

Du ønsker forståelse for dine problemer, hun har vist at hun ikke kan gi deg det på den måten du ønsker det.

Ta konsekvensen av det, ikke bli boende og bli skuffet for at hun / vennskapet er noe det ikke er. Man har venner på forskjellige nivåer, og venner som dekker ulike behov hos hverandre. Hun kan være en venninne til enkelte situasjoner, men kan ikke dekke alle behov for vennskap. Det er noenganger trist å innse det, men man får det mye bedre med en gang man har forstått hva en kan forvente av ulike personer rundt seg. Da blir man ikke skuffet.

Bruk månedene fremover til å skaffe nye kontakter / venner, bli med på ting som studievenner/ kolleager inviterer på, ta initiativ til ting selv, gå på kurs, hva som helst, slik at du får en større sosial krets. Og ta vare på forholdet til venninnen din, jobber du for det, er sjansen for å bevare det veldig stor.

[skorpionfisken]

Hadde jeg bodd sammen med et menneske som jeg måtte kommunisere med via SMS eller mail så hadde det vært ut døra temmelig kvikt. En av oss hadde vært nødt til å finne seg en ny plass og bo.

Jeg skjønner godt at hun er usikker på deg, dersom du sier lite, og det lille du sier er i SMS form til henne, hvor du forteller hva ved henne som irriterer deg.

Jeg hadde gått i vranglås selv.

Det er mulig det er god hjelp i å bo sammen når man er ny i en by. Det letter inngangen på boligmarkedet, og det er økonomisk gunstig. Dessuten er det fint å være to når man skal møte verden utenfor. Men det fordrer jo at man trives i hverandres selskap, er gode venninner og respekterer at man er forskjellige.

Det gjør ikke dere, dere passer ikke sammen og bryter hverandre ned som venninner.

Jeg ville satset på å finne meg en plass for meg selv, eller sammen med en venninne jeg gikk bedre overens med.

[mil1365380270]

Noen mennesker kan man bo sammen med, de fleste ikke.

Skal mye til at alt går på skinner når begge sliter på hver sin kant. Hun blir nærtagende når du sender meldinger, du når dere snakker.

Kanskje den beste løsningen rett og slett er å flytte fra hverandre, før dere ødelegger vennskapet? :-)

[PieLill]

Bedre å bo sammen med noen man ikke forventer et venninneforhold til.

Enklere om man lever hvert sitt liv og man ikke trenger å være enig om så mye annet enn det praktiske.

Får inntrykk av at du har vel høye forventninger til henne.

Håper dere finner en løsning som er god for dere begge.

mvh

[Gjest torskefisk]

Jeg syns det virker som om det er din venninne som strekker seg langt akkurat nå og som vurderer om hun orker å gjøre det mer. Du sier hun har tatt hensyn. Du må forsøke å omgås noen andre også (hun gjør tydeligvis det, siden hun i hvertfall har sexpartnere). Ett menneske er for lite, man trenger flere. Ikke kommuniser på mail og meldinger, det blir helt feil, og det skjønner jeg godt hun reagerer på.

Nå forstår jeg at det ikke er barebare å gå ut i verden å finne seg nye nære gode venner, men bare noen bekjente som du kan omgås litt og snakke med i tillegg til din venninne, vil nok hjelpe på situasjonen. Ellers så sliter dere ut forholdet dere i mellom, det blir altoppslukende og usunt.

Man kan ikke ha dype alvorlige samtaler hver evindelige dag, og hun kan ikke være din psykolog, venn, behandler, omgangkrets, samboer, støtte og liv. Hun har (bør ha) sitt eget selvstendige liv, og det må du ha også, alene eller sammen med andre. Så har dere et felles liv, og det er som samboere, og som venninner. Venninnedelen kan ikke være aktiv døgnet rundt syv dager i uken. Ingen er så gode venninner over lang tid. Samboerbiten bør ikke være så komplisert, så sant man har felles regler angående det rent praktiske (vask, støy, økonomi, bruk av fellesrom).

Gi din venninne (og deg selv) litt pusterom og armslag, så kan dette gå bra det.

[Gjest this is a signature]

Jeg syns det virker som om det er din venninne som strekker seg langt akkurat nå og som vurderer om hun orker å gjøre det mer. Du sier hun har tatt hensyn. Du må forsøke å omgås noen andre også (hun gjør tydeligvis det, siden hun i hvertfall har sexpartnere). Ett menneske er for lite, man trenger flere. Ikke kommuniser på mail og meldinger, det blir helt feil, og det skjønner jeg godt hun reagerer på.

Nå forstår jeg at det ikke er barebare å gå ut i verden å finne seg nye nære gode venner, men bare noen bekjente som du kan omgås litt og snakke med i tillegg til din venninne, vil nok hjelpe på situasjonen. Ellers så sliter dere ut forholdet dere i mellom, det blir altoppslukende og usunt.

Man kan ikke ha dype alvorlige samtaler hver evindelige dag, og hun kan ikke være din psykolog, venn, behandler, omgangkrets, samboer, støtte og liv. Hun har (bør ha) sitt eget selvstendige liv, og det må du ha også, alene eller sammen med andre. Så har dere et felles liv, og det er som samboere, og som venninner. Venninnedelen kan ikke være aktiv døgnet rundt syv dager i uken. Ingen er så gode venninner over lang tid. Samboerbiten bør ikke være så komplisert, så sant man har felles regler angående det rent praktiske (vask, støy, økonomi, bruk av fellesrom).

Gi din venninne (og deg selv) litt pusterom og armslag, så kan dette gå bra det.

Jeg har noen venner i Oslo.

Men når jeg trengte som mest å dra ut og besøke noen, var de hjemme på påskeferie.

Jeg erkjenner selvfølgelig at to venninner og broren min ikke er stor nok omgangskrets. Men har planer om å studere til høsten. Da blir man automatisk med i et nytt miljø med nye kjente. Det blir bra. Men det er dessverre noen måneder til...

[Gjest tjohooo]

Jeg har noen venner i Oslo.

Men når jeg trengte som mest å dra ut og besøke noen, var de hjemme på påskeferie.

Jeg erkjenner selvfølgelig at to venninner og broren min ikke er stor nok omgangskrets. Men har planer om å studere til høsten. Da blir man automatisk med i et nytt miljø med nye kjente. Det blir bra. Men det er dessverre noen måneder til...

Hvorfor finner du ikke på noe annet i mellomtiden, da? Sitter du bare der inne? Det er da en masse ting man kan gjøre i oslo.

Virker som om du forventer for mye av venninna di. Du kan selv begynne å ta litt ansvar og tenke løsninger. Å kritisere henne på sms, hva skulle det være godt for? Vær din egen person, ikke vær så opptatt av hvordan hun skal være og ikke.

[Gjest M.Angelica]

Jeg har bare ett råd: FLYTT!

Jeg har bodd med ei som jeg strakk meg VELDIG langt for. Til slutt klikka det nærmest for meg og vi flytta hver for oss. Etter dette har vennskapet blitt tusen ganger bedre.

Det er få personer man passer til å bo sammen med!

Hvis du studerer så kan du flytte på studentbolig feks. Da har man sjans til å bli kjent med mange, men likvell ha eget rom. =)

[Gjest this is a signature]

Hvorfor finner du ikke på noe annet i mellomtiden, da? Sitter du bare der inne? Det er da en masse ting man kan gjøre i oslo.

Virker som om du forventer for mye av venninna di. Du kan selv begynne å ta litt ansvar og tenke løsninger. Å kritisere henne på sms, hva skulle det være godt for? Vær din egen person, ikke vær så opptatt av hvordan hun skal være og ikke.

Jeg trener 3-4 ganger i uka. Er det ikke like mye henne som kan gå ut noen ganger, slik at vi ikke begge er hjemme og går hverandre totalt på nervene?

Jeg orker aldri å sitte i stua, slapper ikke av der. Ikke kan jeg se tv heller. Jeg KAN det, men venninna mi HATER at den står på. Og da lar jeg den helelr være av for å bevare husfreden.

Hun er jo omtrent aldri ute selv. Og hun får mye tid for seg selv, da hun jobber omtrent bare kveld og jeg på dagtid.

Jeg får mindre tid for meg selv enn henne.

Hva kan man gjøre i Oslo da? Sånn helt konkret? Har du noen tips?

Er jo nyinnflyttet, så har ikke helt oversikten enda..

[Gjest this is a signature]

Hvorfor finner du ikke på noe annet i mellomtiden, da? Sitter du bare der inne? Det er da en masse ting man kan gjøre i oslo.

Virker som om du forventer for mye av venninna di. Du kan selv begynne å ta litt ansvar og tenke løsninger. Å kritisere henne på sms, hva skulle det være godt for? Vær din egen person, ikke vær så opptatt av hvordan hun skal være og ikke.

Er det å strekke seg for langt når vedkommende ber meg røyke på verandaen (som er utenfor rommet HENNES. Jeg må med andre ord forstyrre henne når jeg skal ut og røyke), jeg får ikke lov til å røyke under vifta på kjøkkenet...Jeg hadde skjønt det om jeg satt i stua og røyka...Hun sier hun får lyst på røyk når hun ser meg røyke. Kan hun da nekte meg å røyke? (Hun har nettopp slutta). Jeg føler meg som en fange i mitt eget hjem.

Og da vedkommende røyka, satt hun og røyka i stua..En smule paradoksalt, don't you think?

[Blåmor]

Jeg har noen venner i Oslo.

Men når jeg trengte som mest å dra ut og besøke noen, var de hjemme på påskeferie.

Jeg erkjenner selvfølgelig at to venninner og broren min ikke er stor nok omgangskrets. Men har planer om å studere til høsten. Da blir man automatisk med i et nytt miljø med nye kjente. Det blir bra. Men det er dessverre noen måneder til...

Kan du ikke komme deg ut alene da?

Dra og tren på treningssenter, gå tur i skogen, ta deg en rundtur med buss, tog, trikk, eller dra på et av innebadene og nyt en deilig svømmetur.

Synes du er altfor problemfokusert, det er mange muligheter og mange ting du kan gjøre, dersom du er åpen for det og har litt evne til å ta initiativ i ditt eget liv.

[Blåmor]

Er det å strekke seg for langt når vedkommende ber meg røyke på verandaen (som er utenfor rommet HENNES. Jeg må med andre ord forstyrre henne når jeg skal ut og røyke), jeg får ikke lov til å røyke under vifta på kjøkkenet...Jeg hadde skjønt det om jeg satt i stua og røyka...Hun sier hun får lyst på røyk når hun ser meg røyke. Kan hun da nekte meg å røyke? (Hun har nettopp slutta). Jeg føler meg som en fange i mitt eget hjem.

Og da vedkommende røyka, satt hun og røyka i stua..En smule paradoksalt, don't you think?

Herlighet, er det så ille å ta hensyn når du røyker og hun ikke røyker?

Er det ikke hennes leilighet da?

Hvis det er så forferdelig, så kan du jo bare flytte.

[Gjest skuldertrekk]

Er det å strekke seg for langt når vedkommende ber meg røyke på verandaen (som er utenfor rommet HENNES. Jeg må med andre ord forstyrre henne når jeg skal ut og røyke), jeg får ikke lov til å røyke under vifta på kjøkkenet...Jeg hadde skjønt det om jeg satt i stua og røyka...Hun sier hun får lyst på røyk når hun ser meg røyke. Kan hun da nekte meg å røyke? (Hun har nettopp slutta). Jeg føler meg som en fange i mitt eget hjem.

Og da vedkommende røyka, satt hun og røyka i stua..En smule paradoksalt, don't you think?

Det er ikke urimelig at du går ut for å røyke.

[Blåmor]

Jeg trener 3-4 ganger i uka. Er det ikke like mye henne som kan gå ut noen ganger, slik at vi ikke begge er hjemme og går hverandre totalt på nervene?

Jeg orker aldri å sitte i stua, slapper ikke av der. Ikke kan jeg se tv heller. Jeg KAN det, men venninna mi HATER at den står på. Og da lar jeg den helelr være av for å bevare husfreden.

Hun er jo omtrent aldri ute selv. Og hun får mye tid for seg selv, da hun jobber omtrent bare kveld og jeg på dagtid.

Jeg får mindre tid for meg selv enn henne.

Hva kan man gjøre i Oslo da? Sånn helt konkret? Har du noen tips?

Er jo nyinnflyttet, så har ikke helt oversikten enda..

teaterbilletter er halv pris hvis du får tak i billetter til dagens forestilling, gjelder nationalteateret. dette gjaldt i alle fall da jeg var student i oslo, og det benyttet jeg meg av!

ellers er det da masse å gjøre; kino, utesteder, barer, restauranter, konserter, mange forskjellige butikker og butikksentre hvor du kan shoppe eller ta deg en kopp kaffe og se litt på livet og folk..

Ta deg en tur på Aker Brygge, eller en tur i Frognerparken.

Slå opp på Underholdning i avisene. Aftenposten aften pleier å skrive om hva som skjer i byen.

Det er masse å gjøre og finne på, du kan jo kanskje starte på et hobbykurs? Friundervisningen kan tilby mange forskjellige kurs innen språk og mange andre ting.

Se mulighetene!!

[Gjest tjohooo]

Er det å strekke seg for langt når vedkommende ber meg røyke på verandaen (som er utenfor rommet HENNES. Jeg må med andre ord forstyrre henne når jeg skal ut og røyke), jeg får ikke lov til å røyke under vifta på kjøkkenet...Jeg hadde skjønt det om jeg satt i stua og røyka...Hun sier hun får lyst på røyk når hun ser meg røyke. Kan hun da nekte meg å røyke? (Hun har nettopp slutta). Jeg føler meg som en fange i mitt eget hjem.

Og da vedkommende røyka, satt hun og røyka i stua..En smule paradoksalt, don't you think?

Jeg har stor forståelse for at folk ikke vil ha røyklukt inne i huset, hvis de først har fått den ut... Det er helt jævlig å bo i hus med røyklukt, og det kjenner man når man har sluttet. Jeg synes ikke det er ille at du skal gå ut for å røyke. Jeg har bodd i et par kollektiv, og det har ALDRI vært noen som har røykt inne.

Men nå har du ramset opp en rekke ting du synes er urettferdige. En ting er ihvertfall sikkert, og det er at når man skal bo sammen må man svelge en del kameler for å bevare husfreden. Du har vel fått et par tilbakemeldinger på at du er for pirkete. Hvis du begynner hos psykolog og får snakket ut om ting som egentlig plager deg, blir du sikkert litt mindre hårsår etterhvert, og kanskje skjønner du ikke hva det var som var problemet.

En ting skal du være obs på, og det er passiv-agressiv adferd...noe folk som er redd for direkte konfrontasjoner ofte tyr til for å demonstrere misnøye. Passiv-agressiv adferd er enormt provoserende, og det vil garantert gjøre til at folk handler på måter du vil føle at er urettferdige.

[Gjest tjohooo]

Jeg trener 3-4 ganger i uka. Er det ikke like mye henne som kan gå ut noen ganger, slik at vi ikke begge er hjemme og går hverandre totalt på nervene?

Jeg orker aldri å sitte i stua, slapper ikke av der. Ikke kan jeg se tv heller. Jeg KAN det, men venninna mi HATER at den står på. Og da lar jeg den helelr være av for å bevare husfreden.

Hun er jo omtrent aldri ute selv. Og hun får mye tid for seg selv, da hun jobber omtrent bare kveld og jeg på dagtid.

Jeg får mindre tid for meg selv enn henne.

Hva kan man gjøre i Oslo da? Sånn helt konkret? Har du noen tips?

Er jo nyinnflyttet, så har ikke helt oversikten enda..

Hva interesserer du deg for, da?

Å utvide omgangskretsen kan jo være vanskelig i noen perioder av livet hvor man sliter litt. Men etterhvert blir det sikkert bedre... bare hold ut hos psykologen, samme hvor sterke reaksjoner du får på han/hun også.

[Gjest this is a signature]

Kan du ikke komme deg ut alene da?

Dra og tren på treningssenter, gå tur i skogen, ta deg en rundtur med buss, tog, trikk, eller dra på et av innebadene og nyt en deilig svømmetur.

Synes du er altfor problemfokusert, det er mange muligheter og mange ting du kan gjøre, dersom du er åpen for det og har litt evne til å ta initiativ i ditt eget liv.

Jeg har tenkt å gjøre det. Men er jo vanligvis sliten når jeg er ferdig på jobb. Men det er vel bedre å være lenger ute enn å gå hverandre på nervene.

Trives ikke så godt på Tøyen heller..Føler meg ikke trygg der, især på kveldstid. Blir utrygg når jeg hører om voldtekte i åttetida om kvelden like ved der vi bor, liksom..

[Gjest this is a signature]

Jeg har stor forståelse for at folk ikke vil ha røyklukt inne i huset, hvis de først har fått den ut... Det er helt jævlig å bo i hus med røyklukt, og det kjenner man når man har sluttet. Jeg synes ikke det er ille at du skal gå ut for å røyke. Jeg har bodd i et par kollektiv, og det har ALDRI vært noen som har røykt inne.

Men nå har du ramset opp en rekke ting du synes er urettferdige. En ting er ihvertfall sikkert, og det er at når man skal bo sammen må man svelge en del kameler for å bevare husfreden. Du har vel fått et par tilbakemeldinger på at du er for pirkete. Hvis du begynner hos psykolog og får snakket ut om ting som egentlig plager deg, blir du sikkert litt mindre hårsår etterhvert, og kanskje skjønner du ikke hva det var som var problemet.

En ting skal du være obs på, og det er passiv-agressiv adferd...noe folk som er redd for direkte konfrontasjoner ofte tyr til for å demonstrere misnøye. Passiv-agressiv adferd er enormt provoserende, og det vil garantert gjøre til at folk handler på måter du vil føle at er urettferdige.

Kan du utdype hva passiv-aggressiv adferd konkret er, handlingsmønster, etc.?

[Gjest this is a signature]

Herlighet, er det så ille å ta hensyn når du røyker og hun ikke røyker?

Er det ikke hennes leilighet da?

Hvis det er så forferdelig, så kan du jo bare flytte.

Det er ikke hennes leilighet, nei...