er jeg urimelig eller gammel?

[åffer]

samboeren og jeg har bodd sammen i 2 år(vært sammen i snart 4)

Han er 5 år yngre enn meg og har 2 sønner på 11 og 15(jeg 2 jenter på 20/22). Vi går utrolig godt sammen og har ikke hatt de store problemene noen gang. Han har guttene annenhver uke, så da har vi en hel uke alene sammen. Mine døttere har bodd hos sin far etter vil ble skilt, de var da 16 og 18. Den eldste har ikke bodd hjemme på 3 år. Nå i det siste har x`n til min samboer begynt å bytte litt helger, dvs. at de er hos oss i 3 helger etter hver andre, vi får jo da 3 frihelger sammen. Men jeg synes det blir for mye, liker å ha de helgene vi kan ha sammen alene, og da er 3 helger med gutter i det meste laget. Har sagt i fra til han at jeg føler det sånn og at han må si i fra til xèn at hun må konse seg om guttene de helgene hun har dem, og kutte ut jobbting og seg selv de ukene/helgene hun har dem.

Noen reaksjoner på dette!!!

[Gjest hytte]

Hvis det hadde vært dine barn, altså deres, så ville de jo vært hos dere hele tiden. Er det bare fordi de ikke er dine du ikke vil ha dem? Eller vil du bare ikke ha barn rundt deg, siden du ikke engang har villet ha dine egne?

[skorpionfisken]

Bytter hun sånn at det blir uforutsigbart for dere, så må han si fra.

Men er det unntakstilfeller hvor hun spør om dere kan ha dem en helg ekstra, fordi det har skjedd noe spesielt, så mener jeg dere bør være såpass fleksible at dere lar det være greit.

Men det er klart at jobbsituasjon og andre utenforliggende årsaker kan være grunner til å ta opp spørsmålet om samværstider til ny vurdering.

[tusseline]

Hvis det hadde vært dine barn, altså deres, så ville de jo vært hos dere hele tiden. Er det bare fordi de ikke er dine du ikke vil ha dem? Eller vil du bare ikke ha barn rundt deg, siden du ikke engang har villet ha dine egne?

He-he.. godt spørsmål!

[åffer]

Hvis det hadde vært dine barn, altså deres, så ville de jo vært hos dere hele tiden. Er det bare fordi de ikke er dine du ikke vil ha dem? Eller vil du bare ikke ha barn rundt deg, siden du ikke engang har villet ha dine egne?

FEIL! Det er ikke sånn at jeg ikke ville ha mine egne!!!! tvert imot! Men når barna er blitt så store så er det unaturlig å flytte dem fra sitt vante hjem. De hadde egne nøkler til min leilighet å kunne komme og når de ville! Du kan tro jeg var lei meg for dette, ville jo helst ha dem hos meg hele tiden, så det er nok noe i det at guttene ikke er mine, og at jeg synes det er deilig å bare være oss(kjæresten og meg) annenhver helg!

[Gjest Elextra]

Hvis det hadde vært dine barn, altså deres, så ville de jo vært hos dere hele tiden. Er det bare fordi de ikke er dine du ikke vil ha dem? Eller vil du bare ikke ha barn rundt deg, siden du ikke engang har villet ha dine egne?

Du ville vel aldri ha spurt en mann om det samme, antar jeg?

Synes det var et unødvendig spørsmål.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg synes dette får bli en sak mellom mammaen og pappaen til barna.

[Blåmor]

Hadde overlatt til pappa'n til barna å ordne opp i dette.

Når det er sagt, synes jeg faktisk at du som voksen og forholdsvis "nytt" fam.medlem også må vise hensyn til hans barn.

Du visste jo at han hadde barn da dere ble sammen, og ting kan endre seg mellom foreldrene. Kanskje moren har en jobb, som krever noe annet av henne nå enn før? Synes det er bra at foreldrene viser fleksibilitet overfor hverandre.

Du kan jo si til samboeren din meningen din, men overlate til han å ta avgjørelser mht. barna og prate med moren deres.

Synes det er virkelig feil hvis barna skal få følelsen av å ikke være velkommen i sitt eget hjem, fordi du vil ha faren deres "for deg selv"..

Synes faktisk du er litt egoistisk, her jeg.

[Gjest såklart]

Du ville vel aldri ha spurt en mann om det samme, antar jeg?

Synes det var et unødvendig spørsmål.

Klart jeg ville spurt en mann om det samme.

[favn]

Selv om jeg på en måte kan forstå at du trives med nåværende barn-/helgeopplegg, synes du er urimelig hvis du forventer at faren skal si nei, jeg har ikke lyst til å ha ungene mine.

Det er heller ingen grunn til at du skal blande deg i morens jobbaffærer eller annet.

Sist, men ikke minst: Hvordan mor og far organiserer barna sine, er en sak mellom dem.

[Lillemus]

Jeg har to små som jeg har halve tiden og nå skal jeg til London en helg - selvfølgelig falt den helga på en mammahelg! Og det i tillegg på en helg der pappan jobber både lørdag og søndag! Heldigvis har jeg ikke hørt et knyst om at stemor protesterer på det...

Turen ble bestilt for over et halvt år siden og jeg tenkte ikke over at det var 53 uker i fjor slik at turnusen vår ble forskøvet fra partalls- til oddetallsuker og omvendt.

[Gjest Så det, så!]

Hei

Skjønner hva du mener angående frihelger. Jeg mener også som andre sier at man må være fleksibel. Men, det er helt uaktuelt at x'en skal ha sin fulle rett til å bestemme samværshelger.....

Det må være lov å sette pris på "alenehelger". Tenker at disse som svarer deg kvast er alenemødre???

[fyrlykt]

Jeg synes det er viktig at begge parter strekker seg langt for å samarbeide godt og bytte helger når det er behov for det. Å si nei bare for å si nei vil før eller siden slå tilbake når dere har behov.

Å være alene med barn gjør det ofte krøkkete å få til jobbing i helger og andre ting man gjerne vil være med på (kurs f.eks.). Neste gang kan det være dere som har behov for bytting.

Hvis de alltid har praktisert denne form for bytting blir du lett syndebukk hvis det skal stoppe nå som du er inne i bildet. Det er jo han som har samvær, synes du det er for slitsomt kan du vel velge aktiviteter utenfor hjemmet, besøke en venninne eller annet du har lyst til å gjøre alene - og nyyt friheten med god samvittighet.

[åffer]

Hei

Skjønner hva du mener angående frihelger. Jeg mener også som andre sier at man må være fleksibel. Men, det er helt uaktuelt at x'en skal ha sin fulle rett til å bestemme samværshelger.....

Det må være lov å sette pris på "alenehelger". Tenker at disse som svarer deg kvast er alenemødre???

Enig, takk for medfølelsen;o) Kunne vel tenkes at jeg hadde sagt og tenkt det samme hvis jeg hadde vært i samme situasjon... men når man har levd en stund og ungene har blitt store, så vil man være litt ego!! Brukte og "ofret" meg selv mest på ungene når de var små, og det får man igjen for senere. Da gikk nok ungene forann jobb og karriere, så nå er det MIN tid!!! Er veldig glad i ungene hans, men trenger også de fritidene vi kan få sammen. Hadde nok ikke kunne vært sammen med en som hadde små unger.

[åffer]

Jeg synes det er viktig at begge parter strekker seg langt for å samarbeide godt og bytte helger når det er behov for det. Å si nei bare for å si nei vil før eller siden slå tilbake når dere har behov.

Å være alene med barn gjør det ofte krøkkete å få til jobbing i helger og andre ting man gjerne vil være med på (kurs f.eks.). Neste gang kan det være dere som har behov for bytting.

Hvis de alltid har praktisert denne form for bytting blir du lett syndebukk hvis det skal stoppe nå som du er inne i bildet. Det er jo han som har samvær, synes du det er for slitsomt kan du vel velge aktiviteter utenfor hjemmet, besøke en venninne eller annet du har lyst til å gjøre alene - og nyyt friheten med god samvittighet.

Riktig, så riktig!! Men når man har funnet en man elsker, vil man helst dele/bruke fritiden på han. Men klart venninner er også viktig;o)