Søskengjenforening i voksen alder

[Gjest lillesøster1]

Av og til leser vi i ukeblader om søsken som har blitt skilt i veldig ung alder og som gjenforenes i voksen alder, eller halvsøsken som finner hverandre etter mange år.

Har du blitt gjenforent med søsken eller halvsøsken?

Hvordan oppleves det?

Jeg fikk en bror i 25-årsgave. Dette har ennå ikke gått helt opp for meg. Hva er vanlig reaksjon på slikt?

[Gjest annonnymm for øgenblikket]

Jeg fikk tre halvbrødre i 13-årsgave, og vet fortsatt ikke, 10 år etter, hvordan jeg skal forholde meg til det.

Har sett et par av de uten å vite at det var dem, og har helt tilfeldig snakket med en av dem på internett.

Har ikke spesielt lyst til å møte de, men om de tar kontakt skal jeg være åpen for forslag.

[matildes mor]

Jeg fikk en halvsøster i "gave" når jeg var tretten.Hun er noen år eldre en meg,men på disse 20 åra jeg har visst om henne har jeg aldri sett eller pratet med henne.

Klarer ikke helt forestille meg hvordan det er å ha en søster,og regner egentlig med at hun ikke er interessert i å treffe meg.(Aner ikke hvorfor jeg tror det,en følelse kanskje)

[Gemini]

Ei tidligere venninne av meg fikk vite at hun hadde en 13 år eldre halvsøster, når hun selv var ca 37 år. Hun hadde vokst opp som enebarn, og denne halvsøsteren var ikke resultat av noe utenom-ekteskapelig krøll, men utenfor ekteskap før han giftet seg. Han hadde i alle år holdt kontakten og bidratt økonomisk for denne søsteren, men ikke sagt et ord til kone og datter. Min venninne fikk vite av ham da han trodde han lå for døden. Han forble såpass syk at hun aldri turte å ta et skikkelig oppgjør med ham, men var svært opprørt over å ha vært frarøvet en (store)søster i hele sin oppvekst, noe hun alltid hadde savnet.

[Gjest kristinee83]

Jeg fikk tre halvbrødre i 13-årsgave, og vet fortsatt ikke, 10 år etter, hvordan jeg skal forholde meg til det.

Har sett et par av de uten å vite at det var dem, og har helt tilfeldig snakket med en av dem på internett.

Har ikke spesielt lyst til å møte de, men om de tar kontakt skal jeg være åpen for forslag.

Jeg fikk vite at jeg var adoptert (av faren min, moren min er biologisk.)da jeg var 3 år gammel. Har visst at jeg hadde en annen far siden da, men ikke trodd jeg hadde søsken.

I fjor fikk jeg kontakt med han (bor i usa), og fikk vite at jeg har ei lillesøster på 16 og en lillebror på 14..

Skal møte dem etterhvert, men er vanskelig å forholde seg til dette syntes jeg..

Har prata med søsteren min over internett en del nå, og hun oppfører seg som om jeg virkelig er storesøster..spør meg om råd, og viser at hun ser opp til meg på en måte.. er rart..

for meg har d heller ikke gått opp for meg enda.. at de virkelig er mine halvsøsken.. like mye søsken som mine to andre søstre, biologisk sett..

Til hovedinnlegger; har du møtt broren din da?

Hvis du gjorde d, hvordan var d? Og hvis ikke, skal du møte han?

Hilsen kristine, 21 år.

[favn]

Ei tidligere venninne av meg fikk vite at hun hadde en 13 år eldre halvsøster, når hun selv var ca 37 år. Hun hadde vokst opp som enebarn, og denne halvsøsteren var ikke resultat av noe utenom-ekteskapelig krøll, men utenfor ekteskap før han giftet seg. Han hadde i alle år holdt kontakten og bidratt økonomisk for denne søsteren, men ikke sagt et ord til kone og datter. Min venninne fikk vite av ham da han trodde han lå for døden. Han forble såpass syk at hun aldri turte å ta et skikkelig oppgjør med ham, men var svært opprørt over å ha vært frarøvet en (store)søster i hele sin oppvekst, noe hun alltid hadde savnet.

Men du vet, det var slik 'før i tiden', barn og handlinger utenfor tradisjonelle ekteskap var nok like elsket, men det ble ikke snakket om hvordan de kom til.

Så det er ikke sikkert at denne faren var slem, bare offer for sin tids moral og kutyme?

[Gjest anonym lillesøster]

Jeg fikk vite om mitt halvsøsken da jeg var 15-16 år. Traff h*n første gang da jeg var rundt 30. Det var h*n som tok kontakt. Jeg hadde tenkt tanken mange ganger, men aldri turt å ta steget. Det er ganske stor aldersforskjell mellom oss.

HVordan føles det ? H*n og familien er kjempehyggelige. Jeg trives godt i deres selskap, men jeg føler ikke noe slektskap slik jeg føler med mine helsøsken. Mitt forhold til halvsøskenfamilien er mer slik mitt forhold til venner er. Alle årene mellom gjør at det er for mange brikker som mangler.

[Gemini]

Men du vet, det var slik 'før i tiden', barn og handlinger utenfor tradisjonelle ekteskap var nok like elsket, men det ble ikke snakket om hvordan de kom til.

Så det er ikke sikkert at denne faren var slem, bare offer for sin tids moral og kutyme?

Joda, helt klart, men det var allikevel et sjokk for min venninne. Og da skulle være pliktoppfyllende datter som stelte for sin syke far, når hun egentlig var rasende på ham, var ikke lett...

[favn]

Joda, helt klart, men det var allikevel et sjokk for min venninne. Og da skulle være pliktoppfyllende datter som stelte for sin syke far, når hun egentlig var rasende på ham, var ikke lett...

Ja huff, fortielsene er mange, tror jeg, i de tusen hjem.

Han var vel redd for hva alle skulle synes og mene, og skjønte ikke at en søster ville bli en _kjær_ søster.

Jeg hadde blitt bitter selv antagelig, men tror likevel jeg skjønner beveggrunnene for å tie.

Møttes de to jentene?

[Gemini]

Ja huff, fortielsene er mange, tror jeg, i de tusen hjem.

Han var vel redd for hva alle skulle synes og mene, og skjønte ikke at en søster ville bli en _kjær_ søster.

Jeg hadde blitt bitter selv antagelig, men tror likevel jeg skjønner beveggrunnene for å tie.

Møttes de to jentene?

Ja, de møttes og fikk vel ganske ok kontakt, forholdene tatt i betraktning. Men det er jo bittert med de tapte årene. Særlig fordi min venninne av ulike årsaker virkelig savnet en storesøster i en sårbar periode av livet sitt.

[Gjest elinemarie]

Fikk vite at jeg hadde en halvsøster da jeg var 17 år gammel. Da var hun 7-mnd gammel. Faren min hadde ikke brydd seg med å fortelle at han hadde giftet seg og fått barn. Det var tanta mi som fant det ut ved en tilfeldighet. Møtte søstra mi første gang da hun var 3 år. Det var helt fantastisk, den lille jenta som aldri hadde sett meg før, kom bort til meg og la armene sine rundt meg leeenge leeenge...

:-)

Har ikke SÅ mye kontakt for de bor på andre kanten av landet. Men det har skjært seg mellom faren min og kona/mora til søstra mi, men jeg har bedre kontakt med dem enn med han!

[Gemini]

Jeg fikk vite om mitt halvsøsken da jeg var 15-16 år. Traff h*n første gang da jeg var rundt 30. Det var h*n som tok kontakt. Jeg hadde tenkt tanken mange ganger, men aldri turt å ta steget. Det er ganske stor aldersforskjell mellom oss.

HVordan føles det ? H*n og familien er kjempehyggelige. Jeg trives godt i deres selskap, men jeg føler ikke noe slektskap slik jeg føler med mine helsøsken. Mitt forhold til halvsøskenfamilien er mer slik mitt forhold til venner er. Alle årene mellom gjør at det er for mange brikker som mangler.

Hvorfor er det noe poeng å skjule ditt halvsøskens kjønn, når du uansett signerer fullstendig anonymt?

[Gjest anonym lillesøster]

Hvorfor er det noe poeng å skjule ditt halvsøskens kjønn, når du uansett signerer fullstendig anonymt?

??

Kjønnet spiller da ingen rolle i denne sammenhengen ?

[Gemini]

??

Kjønnet spiller da ingen rolle i denne sammenhengen ?

Neida, men det virket bare så unødvendig å skrive h*n istedenfor han eller hun. Bare lurte jeg, ingen stor sak...