Fortvilet situasjon...

[Gjest fortvilet mor...]

Hei

Jeg og min mann har skilt lag, og jeg har hovedomsorgen for våre to barn som er 3 og 6 år. Faren har barna 40 %.

Jeg er så fortvilet nå, mitt høyeste ønske er at jeg og min eksmann skal kunne ha et greitt forhold til hverandre, og ikke være uvenner. Men jeg klarer ikke la være å bry meg om hvordan han oppdrar barna og hvordan han har det rundt seg.

Det er greitt at alle ikke har like verdier, og ikke like prioriteringer. Men jeg syns at det er dumt når dette går ut over barna. Han har som sagt barna 40 % på papiret. Men han har så mange fritidsinteresser og jobber en del, så han har veldig mye barnevakt, og gjennomsnittlig har han ikke barna mer enn toppen 20%. Dessuten så ser huset og alt hjemme hos han ut som en svinesti. Jeg er vant med rot og er absolutt ikke noen perfeksjonist selv. Men hos han så ser det helt forferdelig ut. Det står tallerkener og glass med gammel mat og drikke overalt i stuen og oppå hverandre på kjøkkenet. Jeg kan med letthet se hva som har vært middagen hans de siste to ukene. Det står rester av dette i kopper og kar og ekser rundt på hele kjøkkenbenken og gulvet. Har barna sølt saft eller chips eller annet på gulvet så blir dette ikke tørket opp men ligger der i ukesvis. Han har oppvaskemaskin, men setter denne på toppen en gang i uken. Barna lever på loff, grandiosa og pommes frites når de er hos han. Av og til har jeg sendt med de pålegg eller kneipbrød for at de skal få litt annen mat. Han bryr seg ikke om at de sykler uten hjelm når de er ute i gaten og sykler, og det eldste barnet gjør ikke en eneste lekse når han er hos faren. Når jeg får barna tilbake hos meg så har han ikke vasket klærne, og jeg må alltid reise hjem til han å hente de skitne klærne slik at jeg kan få vasket de.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, har ikke lysst at mine barn skal vokse opp i et hjem som det han har nå. Min eksmann ser selv at det ikke ser så bra ut, men han prioriterer heller venner og hobbyer istedet for, sier at han ikke har tid til å rydde/ vaske, og har ikke råd til vaskehjelp.

Er det noe jeg kan gjøre? Kan jeg kreve full omsorg for barna? Han er jo en god far til dem når han er sammen med dem, og de liker jo å være der, så jeg har egentlig ikke lysst til å gjøre det heller. Har snakket med han om det, har også sagt at om han har det så travelt så kan jeg godt ha barna mer f.eks 70-80 %, men dette nekter han. Jeg syns det er bedre om barna er hos meg om han skal bort enn at de ligger hos forkjellige slektninger av han hver helg han har dem. Det er så uforutsigbart for dem.

[blitz1365380771]

Send en anonym bekymringsmelding til barnevernet. De er nødt til å sjekke opp alle henvendelser de får. Da tenker jeg han får seg oppvåkner!!!

[Gjest fortvilet mor...]

Send en anonym bekymringsmelding til barnevernet. De er nødt til å sjekke opp alle henvendelser de får. Da tenker jeg han får seg oppvåkner!!!

Dersom jeg sender en anonym bekymringsmelding til barnevernet så kan de faktisk ikke gjøre noe. Det har jeg sjekket opp i en annen sak, hvor jeg ønsket å gjøre dette angående en nabo.

[Blåmor]

Dersom jeg sender en anonym bekymringsmelding til barnevernet så kan de faktisk ikke gjøre noe. Det har jeg sjekket opp i en annen sak, hvor jeg ønsket å gjøre dette angående en nabo.

Kan du få innkalt til ny megling?

Kanskje det hjelper med å ha en nøytral person der?

En annen mulighet er om du kan alliere deg litt med hans familie, hans mor, dersom de har en viss på virkningskraft på han?

Få de til å åpne øynene hans og prioritere barna og deres helse.

Så lenge de er såpass små reagerer de ikke på alt rotet og at det er litt vel møkkete og uten struktur.

Men hva skjer når de blir større og begynner å sette spørsmålstegn på rotet og hvorfor pappa så ofte er borte når de er der?

Jeg hadde loggført alle gangene han har barnevakt og jeg ville ha tatt bilder når jeg var der for å ha dokumentasjon for påstandene du senere evt. kan komme med.

Forhåpentligvis løser det seg, slik at du slipper å bruke loggen eller bildene, men hvis situasjonen hadde tilspisset seg og han ikke rikker en tomme, ville jeg likevel ha gjort det for mine barns skyld.

Jeg forstår veldig godt at du synes dette er en uholdbar situasjon, og som mor vil du jo dine barn det aller beste.

Siden han nekter å gi fra seg samvær, eller nekter å endre prioriteringene sine, håper jeg du klarer å få til en bedre samværssituasjon for dine barn.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ikke rart at du reagerer på hvordan barna har det sammen med sin far. Samtidig synes jeg du setter ord på et sunt skjønn når det gjelder betydningen av samværet mellom barn og far. For det er det viktigste.

Men det er da grenser for hvordan man organiserer seg som voksen. Det er ikke galt å la barna være hos slektninger eller venner en og annen gang når man selv skal av gårde. Det skjer i alle hjem. Men det høres ut som om far parkerer barna vekk like mye som de er hjemme hos ham. Hvis dette bestemmes like før de skal dra, og er på nye steder hver gang, kan det være ustabilt for barna og ikke bidra til trygghet rundt dem.

Ikke godta at barna får sykle uten hjelm. Jeg synes du skal lære barna å bruke hjelm. Kanskje de vil protestere mot faren sin. Det er litt som å la være å bruke bilbelte.

Kosten hos far høres usunn ut. Det er måte på å være kjapp når man har ansvaret for små barn hjemme. Her må du også sette foten ned. At du må reise og hente barnas klær, høres også tullete ut. Far må mer på banen for å få hverdagen til å bli bedre for dere alle. Mest av alt trenger han vel et spark bak selv for å orden livet sitt bedre.

Før du presser far med å redusere samværet, synes jeg du skal ta et oppgjør med ham om noen kjøreregler, først og fremst av hensyn til barna.

Hvis dere ikke klarer å snakke godt sammen, kan du bruke en familerådgiver for å få problemet på bordet og en løsning. Ring Familiekontoret der du bor, gratis tjeneste, eller oppsøk en annen fagperson for hjelp.

Jeg tviler på at dette går over av seg selv. Og barna trenger først og fremst foreldre som er på godfot med hverandre, så dette er viktig, og de trenger forutsigbare foreldre i ordnete forhold på hjemmebane.

Lykke til!

[Gjest fortvilet mor...]

Hei!

Det er ikke rart at du reagerer på hvordan barna har det sammen med sin far. Samtidig synes jeg du setter ord på et sunt skjønn når det gjelder betydningen av samværet mellom barn og far. For det er det viktigste.

Men det er da grenser for hvordan man organiserer seg som voksen. Det er ikke galt å la barna være hos slektninger eller venner en og annen gang når man selv skal av gårde. Det skjer i alle hjem. Men det høres ut som om far parkerer barna vekk like mye som de er hjemme hos ham. Hvis dette bestemmes like før de skal dra, og er på nye steder hver gang, kan det være ustabilt for barna og ikke bidra til trygghet rundt dem.

Ikke godta at barna får sykle uten hjelm. Jeg synes du skal lære barna å bruke hjelm. Kanskje de vil protestere mot faren sin. Det er litt som å la være å bruke bilbelte.

Kosten hos far høres usunn ut. Det er måte på å være kjapp når man har ansvaret for små barn hjemme. Her må du også sette foten ned. At du må reise og hente barnas klær, høres også tullete ut. Far må mer på banen for å få hverdagen til å bli bedre for dere alle. Mest av alt trenger han vel et spark bak selv for å orden livet sitt bedre.

Før du presser far med å redusere samværet, synes jeg du skal ta et oppgjør med ham om noen kjøreregler, først og fremst av hensyn til barna.

Hvis dere ikke klarer å snakke godt sammen, kan du bruke en familerådgiver for å få problemet på bordet og en løsning. Ring Familiekontoret der du bor, gratis tjeneste, eller oppsøk en annen fagperson for hjelp.

Jeg tviler på at dette går over av seg selv. Og barna trenger først og fremst foreldre som er på godfot med hverandre, så dette er viktig, og de trenger forutsigbare foreldre i ordnete forhold på hjemmebane.

Lykke til!

Tusen takk for svar... Ja situasjonen er fortvilet. Jeg skal nå snakke med han og dersom han ikke kan sette seg ned sammen med meg å snakke om dette skal jeg ta kontakt med etfamilierådgivningskontor. Håper ting ordner seg, for slik det er nå vil jeg ikke ha det for noens del.