fortvilet situasjon...

[Gjest fortvilet mor...]

Hei

Jeg og min mann har skilt lag, og jeg har hovedomsorgen for våre to barn som er 3 og 6 år. Faren har barna 40 %.

Jeg er så fortvilet nå, mitt høyeste ønske er at jeg og min eksmann skal kunne ha et greitt forhold til hverandre, og ikke være uvenner. Men jeg klarer ikke la være å bry meg om hvordan han oppdrar barna og hvordan han har det rundt seg.

Det er greitt at alle ikke har like verdier, og ikke like prioriteringer. Men jeg syns at det er dumt når dette går ut over barna. Han har som sagt barna 40 % på papiret. Men han har så mange fritidsinteresser og jobber en del, så han har veldig mye barnevakt, og gjennomsnittlig har han ikke barna mer enn toppen 20%. Dessuten så ser huset og alt hjemme hos han ut som en svinesti. Jeg er vant med rot og er absolutt ikke noen perfeksjonist selv. Men hos han så ser det helt forferdelig ut. Det står tallerkener og glass med gammel mat og drikke overalt i stuen og oppå hverandre på kjøkkenet. Jeg kan med letthet se hva som har vært middagen hans de siste to ukene. Det står rester av dette i kopper og kar og ekser rundt på hele kjøkkenbenken og gulvet. Har barna sølt saft eller chips eller annet på gulvet så blir dette ikke tørket opp men ligger der i ukesvis. Han har oppvaskemaskin, men setter denne på toppen en gang i uken. Barna lever på loff, grandiosa og pommes frites når de er hos han. Av og til har jeg sendt med de pålegg eller kneipbrød for at de skal få litt annen mat. Han bryr seg ikke om at de sykler uten hjelm når de er ute i gaten og sykler, og det eldste barnet gjør ikke en eneste lekse når han er hos faren. Når jeg får barna tilbake hos meg så har han ikke vasket klærne, og jeg må alltid reise hjem til han å hente de skitne klærne slik at jeg kan få vasket de.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, har ikke lysst at mine barn skal vokse opp i et hjem som det han har nå. Min eksmann ser selv at det ikke ser så bra ut, men han prioriterer heller venner og hobbyer istedet for, sier at han ikke har tid til å rydde/ vaske, og har ikke råd til vaskehjelp.

Er det noe jeg kan gjøre? Kan jeg kreve full omsorg for barna? Han er jo en god far til dem når han er sammen med dem, og de liker jo å være der, så jeg har egentlig ikke lysst til å gjøre det heller. Har snakket med han om det, har også sagt at om han har det så travelt så kan jeg godt ha barna mer f.eks 70-80 %, men dette nekter han. Jeg syns det er bedre om barna er hos meg om han skal bort enn at de ligger hos forkjellige slektninger av han hver helg han har dem. Det er så uforutsigbart for dem.

[angelica2]

Så lenge det går utover skolen til det eldste barnet, ville jeg tatt affære. Det at barn ikke gjør lekser, synes jeg er ganske alvorlig. Selvsagt vil barnet etterhvert henge etter de andre i klassen.

Dette ville jeg overhodet ikke akseptert. Det høres ut som om du strekker deg langt for at barna skal ha samvær med far, men hvis jeg var deg, ville jeg satt som et absolutt minste krav at barnet skal følges opp med lekser- hver dag.

I tillegg ville jeg også krevd at han påser at barna bruker sykkelhjelm.

Begge disse tingene er "elementære" - og jeg synes du bør ta opp dette med han snarest.

[Dorthe]

Tror ikke du kan gjøre noe med det. Jeg kjenner den situasjonen altså men det er ikke grunnlag for å ta ifra noen omsorgen. Ungene dine overlever nok )

[Gjest fortvilet mor...]

Så lenge det går utover skolen til det eldste barnet, ville jeg tatt affære. Det at barn ikke gjør lekser, synes jeg er ganske alvorlig. Selvsagt vil barnet etterhvert henge etter de andre i klassen.

Dette ville jeg overhodet ikke akseptert. Det høres ut som om du strekker deg langt for at barna skal ha samvær med far, men hvis jeg var deg, ville jeg satt som et absolutt minste krav at barnet skal følges opp med lekser- hver dag.

I tillegg ville jeg også krevd at han påser at barna bruker sykkelhjelm.

Begge disse tingene er "elementære" - og jeg synes du bør ta opp dette med han snarest.

Jeg har tatt det opp med han flere ganger. Dessverre uten at det skjer noen endring.

Det er ikke noe problem med at det eldste barnet henger etter på skolen, han er veldig skoleflink og læreren sier at han er den beste eleven i klassen. Får oppgaver som ligger til 3.klassenivå. De får ukesplan på skolen, så når han ikke gjør lekser hos sin far, så blir det ekstra mye lekser på han når han er hos meg.

Dette med lekser er igrunnen ikke det største problemet. Det er aldri noe problem å få ferdig leksene i tide før de skal leveres inn, han er veldig motivert selv til å gjøre lekser. Men jeg kan ikke forstå at faren ikke er mer intressert selv til å følge med i barnets utvikling. Han er ikke med på foreldremøter heller, så det han vet om hvordan barnet vårt gjør det faglig, det vet han fordi jeg har fortalt han det, og skrytt av barnet vårt:-) Jeg er så stolt av de to barna våre, de er fantastisk herlige og kjempeflinke begge to.

[Gjest fortvilet mor...]

Tror ikke du kan gjøre noe med det. Jeg kjenner den situasjonen altså men det er ikke grunnlag for å ta ifra noen omsorgen. Ungene dine overlever nok )

Selvfølgelig overlever de...det er ikke det jeg er redd for. Uff...men det er en så utrolig fortvilet situasjon å bare sitte på sidelinjen å se på hvordan han lar alt forfalle.

[Gemini]

Jeg har tatt det opp med han flere ganger. Dessverre uten at det skjer noen endring.

Det er ikke noe problem med at det eldste barnet henger etter på skolen, han er veldig skoleflink og læreren sier at han er den beste eleven i klassen. Får oppgaver som ligger til 3.klassenivå. De får ukesplan på skolen, så når han ikke gjør lekser hos sin far, så blir det ekstra mye lekser på han når han er hos meg.

Dette med lekser er igrunnen ikke det største problemet. Det er aldri noe problem å få ferdig leksene i tide før de skal leveres inn, han er veldig motivert selv til å gjøre lekser. Men jeg kan ikke forstå at faren ikke er mer intressert selv til å følge med i barnets utvikling. Han er ikke med på foreldremøter heller, så det han vet om hvordan barnet vårt gjør det faglig, det vet han fordi jeg har fortalt han det, og skrytt av barnet vårt:-) Jeg er så stolt av de to barna våre, de er fantastisk herlige og kjempeflinke begge to.

Det at det ikke er noe problem med leksene nå, vil han få igjen for senere. For gode arbeidsvaner er det viktigste for skoleflinke barn i lavere trinn. Når fagene og oppgavene blir vanskeligere (om ikke før, så på videregående og/eller høyere studier), så vil han slite noe voldsomt, fordi han ikke har gode studievaner. Så skippertaksmetoden som funker nå, kan bli ris til egen bak senere...

[skorpionfisken]

Med mindre ungene blir mishandlet har man faktisk ikke noe man skulle ha sagt om hva som foregår når de er hos den andre foreldren.

Så om det ikke er sånn at det er på sin plass med bekymringsmelding til barnevernet, så må du nok for din egen del bare prøve å ikke vite så mye om hva som foregår der.

[Dorthe]

Selvfølgelig overlever de...det er ikke det jeg er redd for. Uff...men det er en så utrolig fortvilet situasjon å bare sitte på sidelinjen å se på hvordan han lar alt forfalle.

Jeg kjenner som sagt hvordan det er men det er lite du kan gjøre så behand ungene skikkelig hjemme og glem hvordan han behandler dem.

[Gjest Mom33]

Det høres ikke greit ut, nei.

Det er ikke særlig bra å ha det så dønn møkkete/rotete rundt seg, ei heller at sikkerheten til ungene ikke blir ivaretatt eller oppfølging mot skolen.

Det virker heller ikke som om dine ord slår særlig godt ned.

Jeg tror jeg ville ha prøvd å få en annen instans til å komme på banen. Helsesøster på hjemmebesøk, f.eks.

Ser at noen bekymrer seg for sykkelhjelmen og andre for leksene. Jeg synes det er skumlere med de dårlige matvanene og alle barnevaktene, jeg da... Men vi er forskjellige og legger vekt på ulike ting.

Å leve handler ikke bare om å overleve, tross alt...

[Gjest fortvilet mor...]

Det at det ikke er noe problem med leksene nå, vil han få igjen for senere. For gode arbeidsvaner er det viktigste for skoleflinke barn i lavere trinn. Når fagene og oppgavene blir vanskeligere (om ikke før, så på videregående og/eller høyere studier), så vil han slite noe voldsomt, fordi han ikke har gode studievaner. Så skippertaksmetoden som funker nå, kan bli ris til egen bak senere...

Men hva kan jeg gjøre når det ikke hjelper å snakke med min eksmann om det? Jeg sier det omtrent hver gang barna skal til han at han må huske på at barnet må gjøre lekser, men hver gang "glemmer" han det. Det er jo ikke barnets ansvar heller å huske på å gjøre lekser, det er jo enda så lite at slikt er ikke å forvente at de skal holde styr på.

Jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre. Jeg ringer til og med og sender sms for å minne han på det når barna er hos han. Dette synes jeg burde være unødvendig, men min eksmann sier at han ønsker at jeg skal gjøre det slik at han husker på det. Men allikevel så glemmer han det...Åååååååå.....jeg blir så irritert på han.

Hver gang jeg prøver å ta det opp med han det som jeg reagerer på så blir han skikkelig sint og gidder ikke snakke med meg. Kommer liksom ingen vei.

[Atene]

Med mindre ungene blir mishandlet har man faktisk ikke noe man skulle ha sagt om hva som foregår når de er hos den andre foreldren.

Så om det ikke er sånn at det er på sin plass med bekymringsmelding til barnevernet, så må du nok for din egen del bare prøve å ikke vite så mye om hva som foregår der.

Faktisk gjør ikke barnevernet noe da heller.

Barnevernet griper bare inn i bostedshjemmet, ikke i samværshjemmet.

[Gemini]

Men hva kan jeg gjøre når det ikke hjelper å snakke med min eksmann om det? Jeg sier det omtrent hver gang barna skal til han at han må huske på at barnet må gjøre lekser, men hver gang "glemmer" han det. Det er jo ikke barnets ansvar heller å huske på å gjøre lekser, det er jo enda så lite at slikt er ikke å forvente at de skal holde styr på.

Jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre. Jeg ringer til og med og sender sms for å minne han på det når barna er hos han. Dette synes jeg burde være unødvendig, men min eksmann sier at han ønsker at jeg skal gjøre det slik at han husker på det. Men allikevel så glemmer han det...Åååååååå.....jeg blir så irritert på han.

Hver gang jeg prøver å ta det opp med han det som jeg reagerer på så blir han skikkelig sint og gidder ikke snakke med meg. Kommer liksom ingen vei.

Du får ta det opp med læreren, og be læreren ta det med ham - en real alvorsprat rett og slett!

[favn]

Jeg synes deres situasjon er alvorlig, og er ikke enig i dem som evt synes at dette er noe faren selv må styre med. Skal man ikke blande seg opp i sine egne unger liksom?

Hva om du tar en ordentlig prat med faren, foreslår at dere gjør om på samværsordningen så lenge som det er vanskelig for ham å være sammen med dem på tilstrekkelig vis. Hvorfor skulle han tviholde på at de er hos ham - når de ikke er hos ham fordi han gjør andre ting?

Likeledes kan dere nyorganisere avtale senere dersom / når han ordner livet sitt på annet vis.

At det flyter med søppel og dritt, får du ikke gjort noe med. Bare ta det som hører til ungene (klær og hygiene) og overse at du gjør hans del. Tenk på ungene, du gjør det for dem, og det er tross alt viktigere enn riktig arbeidsfordeling.

Er ungene i stand til å si til sin far at de heller vil være hjemme hos dem selv / deg når faren er opptatt? Han kan vel ikke ignorere deres egne ønsker?

[angelica2]

Men hva kan jeg gjøre når det ikke hjelper å snakke med min eksmann om det? Jeg sier det omtrent hver gang barna skal til han at han må huske på at barnet må gjøre lekser, men hver gang "glemmer" han det. Det er jo ikke barnets ansvar heller å huske på å gjøre lekser, det er jo enda så lite at slikt er ikke å forvente at de skal holde styr på.

Jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre. Jeg ringer til og med og sender sms for å minne han på det når barna er hos han. Dette synes jeg burde være unødvendig, men min eksmann sier at han ønsker at jeg skal gjøre det slik at han husker på det. Men allikevel så glemmer han det...Åååååååå.....jeg blir så irritert på han.

Hver gang jeg prøver å ta det opp med han det som jeg reagerer på så blir han skikkelig sint og gidder ikke snakke med meg. Kommer liksom ingen vei.

Jeg er helt enig med Gemini - selvom det går fint nå (og flott er det at han/hun er skoleflink :-) - men gode vaner trenger kontinuitet, og det er ikke riktig for barna å "skjønne" at hos pappa har vi ingen rutiner/grenser osv, - mens når jeg kommer til mamma er alt ok..

Du sier du har forsøkt å prate med han, uten at det hjelper. Jeg ville kontaktet familievern kontoret og bedt om et møte. Forklart hvordan du sliter i forhold til disse tingene som går på grenser/rutiner i hverdagen for barna og at du mener det kan være skadelig for dem på sikt å ha det sånn.. Enten må han ta skjeen i annen hånd og skjerpe seg - ellers forstår jeg at du virkelig ønsker å ha barna mer hos deg, hvis han ikke gjør noe med situasjonen...

Da har du også forsøkt å si ifra!

[Gjest fortvilet mor...]

Jeg kjenner som sagt hvordan det er men det er lite du kan gjøre så behand ungene skikkelig hjemme og glem hvordan han behandler dem.

Jeg får vel prøve å ikke tenke på det mer, men det er virkelig ikke lett å la være å irritere seg heller. Barna syns jo det er enestående å være hos han, for der er det ingen grenser, de får spise, og gjøre akkurat hva de vil, de slipper å ta ansvar for noe. Når de er hos meg må de hjelpe til med å rydde leker og rommet sitt før de får penger til lørdagsgodt. De må hjelpe til å rydde av bordet når vi har spist og slike små ting. Dette er ting de ikke treger hos han, og dette bruker det eldste barnet mot meg av og til. Dette må vi ikke gjøre hos far, du er mye strengere enn far, jeg vil flytte til han oa. Er jo ikke så gøy å høre det da. Men nå kan jeg jo trøste meg med at faren aldri kunne tenke seg å hatt hovedomsorgen for barna, så det skjer nok aldri. Han sier faktisk rett ut at det hadde han aldri klart...

[favn]

Jeg synes deres situasjon er alvorlig, og er ikke enig i dem som evt synes at dette er noe faren selv må styre med. Skal man ikke blande seg opp i sine egne unger liksom?

Hva om du tar en ordentlig prat med faren, foreslår at dere gjør om på samværsordningen så lenge som det er vanskelig for ham å være sammen med dem på tilstrekkelig vis. Hvorfor skulle han tviholde på at de er hos ham - når de ikke er hos ham fordi han gjør andre ting?

Likeledes kan dere nyorganisere avtale senere dersom / når han ordner livet sitt på annet vis.

At det flyter med søppel og dritt, får du ikke gjort noe med. Bare ta det som hører til ungene (klær og hygiene) og overse at du gjør hans del. Tenk på ungene, du gjør det for dem, og det er tross alt viktigere enn riktig arbeidsfordeling.

Er ungene i stand til å si til sin far at de heller vil være hjemme hos dem selv / deg når faren er opptatt? Han kan vel ikke ignorere deres egne ønsker?

Åja, nå ser jeg at du har prøvd å snakke med ham gang på gang uten at det nytter.

Hadde jeg vært i dine sko og din versjon er riktig, hadde jeg aldri godtatt en slik situasjon for ungene. Om nødvendig hadde jeg gått rettens vei for å få det bedre for dem.

Du kan begynne med familievernkontoret. Bestill time, opplys ham om timen og møt opp. Dersom han ikke kommer, vil dette slå tilbake på ham.

[Gjest fortvilet mor...]

Jeg synes deres situasjon er alvorlig, og er ikke enig i dem som evt synes at dette er noe faren selv må styre med. Skal man ikke blande seg opp i sine egne unger liksom?

Hva om du tar en ordentlig prat med faren, foreslår at dere gjør om på samværsordningen så lenge som det er vanskelig for ham å være sammen med dem på tilstrekkelig vis. Hvorfor skulle han tviholde på at de er hos ham - når de ikke er hos ham fordi han gjør andre ting?

Likeledes kan dere nyorganisere avtale senere dersom / når han ordner livet sitt på annet vis.

At det flyter med søppel og dritt, får du ikke gjort noe med. Bare ta det som hører til ungene (klær og hygiene) og overse at du gjør hans del. Tenk på ungene, du gjør det for dem, og det er tross alt viktigere enn riktig arbeidsfordeling.

Er ungene i stand til å si til sin far at de heller vil være hjemme hos dem selv / deg når faren er opptatt? Han kan vel ikke ignorere deres egne ønsker?

Det nytter ikke om jeg snakker med han, har gjort det flere ganger. Han blir bare sint.

Før var det ofte slik at jeg passet barna når han ikke kunne passe dem. Da passet han de igjen for meg en dag det passet. Men dette syns han var litt irriterende for han hadde ikke bedre tid når han skulle passe de igjen for meg. Det var da jeg foreslo for første gang at vi kunne jo redusere samværet til 30% slik at han slapp å stresse slik for å bytte eller ha barnevakt. Men da ble han skikkelig sint, og sa at det var helt uaktuellt at jeg skulle få ha de mer. Etter dette har han aldri villet bytte med meg, da får han heller barnevakt av slektninger.

Jeg har en sterk mistanke om at grunnen til at han ikke vil at jeg skal ha barna mer er at han ikke vil betale mer i bidrag. Han har dårlig råd og klarer såvidt å betale det han betaler nå.

[Gjest fortvilet mor...]

Åja, nå ser jeg at du har prøvd å snakke med ham gang på gang uten at det nytter.

Hadde jeg vært i dine sko og din versjon er riktig, hadde jeg aldri godtatt en slik situasjon for ungene. Om nødvendig hadde jeg gått rettens vei for å få det bedre for dem.

Du kan begynne med familievernkontoret. Bestill time, opplys ham om timen og møt opp. Dersom han ikke kommer, vil dette slå tilbake på ham.

Å du er super....takk for det tipset...at jeg ikke kom på det selv. Vi var jo hos familierådgiver før vi skilte oss, og det var veldig greitt. Tvilsomt at jeg får han med meg, men da kan jeg jo gå selv, så kan jeg få noen råd av dem til hvordan jeg skal forholde meg til min eksmann.

[favn]

Å du er super....takk for det tipset...at jeg ikke kom på det selv. Vi var jo hos familierådgiver før vi skilte oss, og det var veldig greitt. Tvilsomt at jeg får han med meg, men da kan jeg jo gå selv, så kan jeg få noen råd av dem til hvordan jeg skal forholde meg til min eksmann.

Jeg synes ikke du skal la dette flyte, og håper du møter flinke folk på familievernkontoret. Litt skitt og lort og uvaskede underbukser er ikke nok som argument mot noe som helst, men summen av det du ramser opp er såpass alvorlig at de sikkert ønsker å oppfordre ham til felles samtaler der dere kan finne en bedre løsning.

Helt ærlig, opplever du at han virkelig, genuint, er glad i barna?

[Gjest fortvilet mor...]

Jeg synes ikke du skal la dette flyte, og håper du møter flinke folk på familievernkontoret. Litt skitt og lort og uvaskede underbukser er ikke nok som argument mot noe som helst, men summen av det du ramser opp er såpass alvorlig at de sikkert ønsker å oppfordre ham til felles samtaler der dere kan finne en bedre løsning.

Helt ærlig, opplever du at han virkelig, genuint, er glad i barna?

Ja det vet jeg at han er. Men han syns sikker at det blir mye. Han har alltid sagt at han ikke kan bo alene, og har aldri gjort det heller før nå. Han sier jo at han må se å få seg en dame snart, for han klarer ikke med alt som følger med å ha et hus alene. Før var det jeg som tok meg av barna, matlaging, rydding/ vasking, økonomien, det meste i huset, og utenfor for den saks skyld også. Nå må han jo styre alt dette selv, og det går tydeligvis heller dårlig. Men glad i ungene det er han!