Å holde følelser i sjakk..

[Gjest hvorfor gjør jag på detta viset]

Hva er det som går av meg? Er i et forhold med en gutt som har veldig mange egenskaper jeg ser etter hos en partner. Skulle ønske jeg bare klarte være fornøyd med det.

Det jeg likevel tenker aller aller mest på er en annen. En annen som jeg har problemer med å se for meg er en like bra fyr som kjæresten min, en som ikke er interessert i noe fast forhold, men som jeg føler et slags hemmelig bånd med. Vi hadde noe på gang for 3 år siden (før jeg traff min nåværende kjæreste). Jeg har tilogmed vært utro mot min nåværende kjæreste med denne andre (for 2 år siden), og får bare mer og mere lyst til å gjøre det igjen.

Men jeg vil jo ikke være en slik dårlig person!!! Dette skjedde i mitt forrige lengre forhold også. Forelsket meg i en annen, var utro, gjorde det slutt med den første, dumpet den andre, angret, gikk tilbake til den første, gjorde det slutt med den første igjen.

Det er akkurat som om jeg innser at det kanskje er noe galt med forholdet jeg er i, men klarer ikke å gjøre det slutt før jeg blir tvunget til det av min egen samvittighet fordi jeg er oppslukt i en annen. Så angrer jeg, men innser etter å ha kommet over forelskelsen i den andre, at det første forholdet heller ikke var spesielt bra.

Er så redd det er det samme som skjer nå igjen. Prøver å tenke på alle gode ting med gutten min, for å slutte å tenke på denne andre, men er blitt besatt. Fantaserer om et hemmelig seksuelt forhold, og har så lyst til å være sammen med han hele tiden. At det vil koste meg mitt nåværende forhold er lisom uviktig (eller, jeg har jo ikke gjort det enda, så fullstendig uviktig er det jo ikke). Men alle disse tankene i seg selv er jo så overveldende, at jeg føler meg utrolig skyldig bare av det.

Vil ikke være en slik person!! Men klarer ikke kjenne på følelsene mine for kjæresten min! Vil bare ha han andre! Vil! Vil ikke! Vil! Vil ikke! Blir snart gal!

Måtte bare få det ut! Fordøm meg gjerne, kanskje jeg kan ta til vettet og være fornuftig da!

[psst]

Du virker som en bortskjemt,egosentrert unge.

Juling skulle du hadt, kanskje du da hadde tatt til vettet.

[Gjest Humlepungen]

Kanskje du har en litt umoden greie for deg der du vil ha noe annet enn det du har nå. Altså... du vil ha en ting, men når du har fått den så vil du ikke ha den lenger?

Tipper på at om du hadde slått opp med din nåværende type og blitt sammen med han andre du snakker om så hadde samme greia gjentatt seg? Tar jeg feil da.

Kanskje du burde gjøre det slutt med din nåværende kjæreste før du sårer han med å være utro. Slå opp før du driver på med andre.

Kanskje du trenger å ta et lite oppgjør med deg selv og tankene dine? For om du fortsetter slik i all fremtid vil du få store problem med å være i forhold over tid.

Eller kanskje du ikke har funnet "den rette" enda?

Mange av disse spørsmålene vet du nok best selv innerst inne.

[Gjest hvorfor gjør jag på detta viset]

Kanskje du har en litt umoden greie for deg der du vil ha noe annet enn det du har nå. Altså... du vil ha en ting, men når du har fått den så vil du ikke ha den lenger?

Tipper på at om du hadde slått opp med din nåværende type og blitt sammen med han andre du snakker om så hadde samme greia gjentatt seg? Tar jeg feil da.

Kanskje du burde gjøre det slutt med din nåværende kjæreste før du sårer han med å være utro. Slå opp før du driver på med andre.

Kanskje du trenger å ta et lite oppgjør med deg selv og tankene dine? For om du fortsetter slik i all fremtid vil du få store problem med å være i forhold over tid.

Eller kanskje du ikke har funnet "den rette" enda?

Mange av disse spørsmålene vet du nok best selv innerst inne.

Ja, det er jo sikkert det som hadde skjedd... Hadde nok blitt lei av han andre også etter ei stund. Men hvorfor klarer jeg ikke slå fra meg tanken på han da? Jeg har jo ikke planlagt å "drive på" med han, jeg har jo lyst å være lykkelig med kjæresten min, og har ikke gjort noe siden den gangen for 2 år siden (bortsett fra å flørte litt). Jeg har ikke lyst til å ikke være sammen med kjæresten min, men jeg har lyst til å flørte mer med han andre.

Har selvfølgelig tenkt mye på at jeg burde gjøre det slutt, men klarer ikke, han er jo en sjønn fyr. På sikt; når jeg får lyst på hus og barn og sånn, er jo han absolutt en jeg kan se for meg. Jeg har bare så inmari lyst til å leke litt nå, være forelska en gang til, ha uforpliktende sex - ikke dette stabile, forutsigbare forholdet jeg er i.

Gutten min har han ingen anelse om at jeg tviler på forholdet. Han forguder meg, og det er da ikke så lenge siden jeg følte det samme for han. Nå klarer jeg ikke en gang å kjenne etter, fordi jeg er så forvirra.

Noen ganger har jeg tenkt at hvis han bare kunne gjøre noe dumt mot meg, så slipper jeg å gjøre det slutt kun på grunnlag av at jeg er følelsesmessig ustabil. Samtidig så spør jeg meg selv, om jeg egentlig hadde følt det slik dersom han hadde vært den rette for meg?

Er en overgangsfase i livet nå, hvor jeg "plutselig" må bli voksen, og dette er kanskje bare en reaksjon på at jeg ikke har lyst til å etablere meg enda. Men på den annen side har jeg jo alltid trivdes best i et stabilt forhold enn som singel? Hvorfor skal det aldri være lett?