Sa hei, fikk sparken

[Gjest thunderlips]

Leste i avisa idag at en ansatt hadde fått sparken fordi han hadde hilst på en tidligere pasient, og spurt hvordan det gikk. Han hadde visstnok overtrådt taushetsplikten.

Synes det er å trekke taushetsplikten noe langt.

[Gjest sparken var litt drøyt]

Å få sparken er litt drøyt, en korreks burde være nok.

Men jeg er enig i at en behandler ikke skal ta kontakt med en (tidligere) pasient når man treffes når det er andre tilstede.

Særlig når det er behandlere som bare i kraft av stillingen sin kan si mye om en pasients diagnose / historie. (Forskjell på allmennlege/fastlege, og psykiater eller infertilitetsekspert osv).

[Gjest lille rosinen]

Jeg syns det er helt på sin plass å sanksjonere når taushetsplikten brytes på denne måten. Hvis andre som er tilstede får med seg at f.eks en miljøterapeut på psykiatrisk avdeling hilser, så kan de skjønne tegninga hvis de f.eks vet at denne personen jobber på psykiatrisk avdeling.

Tar man initiativ til å hilse bryter man taushetsplikten, men hvis pasienten hilser først så har man "lov" til å hilse tilbake. Sånn må det bare være mener jeg.

Om reaksjonen fra ledelsens side var litt kraftig er derimot en annen diskusjon.

[den opprinnelige m&m]

Vedkommende ville nok ikke fått sparken om ikke det var for at han hadde tatt kontakt med en pasient med andre tilstede. Hvis man har holdt det hemmelig at man har vært innlagt på psyk. er det klart det er en kjempebelastning å bli "outet" overfor venner og bekjente på den måten.

[Gjest rutangis netu]

Å få sparken er litt drøyt, en korreks burde være nok.

Men jeg er enig i at en behandler ikke skal ta kontakt med en (tidligere) pasient når man treffes når det er andre tilstede.

Særlig når det er behandlere som bare i kraft av stillingen sin kan si mye om en pasients diagnose / historie. (Forskjell på allmennlege/fastlege, og psykiater eller infertilitetsekspert osv).

Jøss, så forskjellig den loven blir håndtert da! Andre melder jo fra om behandlere som røper familiehemmeligheter om navngitte personer, uten at det blir en advarsel ut av det engang! Men de tror vel rett og slett ikke på det kanskje? Her var det jo vitner!

[MsSophie]

Det er en kjent sak for alle som er underlagt taushetsplikten innen helse- og sosialsektoren at man aldri skal være den første som gir seg til kjenne over for tidligere/nåværende pasienter/klienter.

[Gjest issa]

Fikk beskjed fra sykepleier eller noe ved der jeg var innlagt på tvang, at hun hadde sett meg i byen med venninner flere ganger, men at hun ikke hadde lov til å hilse.

[skorpionfisken]

En fengselsbetjent her opplevde det samme. Han hilste på en fange da han var ute på permisjon. Fangen satt med familien på en uterestaurant 17. mai, da vokteren kom bort og småpratet, spurte blandt annet hvor lang perm han hadde.

Fangen klagde til fengselsledelsen, og fengselsbetjenten måtte gå på dagen.

[Gjest anonym akkurat nå]

Jeg var i Hemsedal en gang, og da møtte jeg en kar jeg VISSTE jeg hadde sett før. Vi hadde felles kjente, så det ble til at hele gjengen sto og snakket. Jeg kom med masse forslag til hvor jeg mente jeg hadde sett han. Trodde kanskje han jobbet som lege på Legevakten og at han hadde sydd et sår i ryggen til venninna mi etter at hun hadde falt over et glassbord på vorspiel hos meg.

PLUTSELIG kom jeg på; han hadde vært fastlegen min før og blant annet sjekket meg i rompa fordi det kom blod i avføringen og sånt...

Ble plutselig kjempeflau! Mulig han husket meg men ikke kunne fortelle hvor vi "kjente" hverandre fra da?

Måtte bare fortelle denne historien. Hadde kanskje ikke noe med innlegget ditt å gjøre, men synes det er en litt morsom historie... ;-)

[Gjest KariKruskakli]

Fikk beskjed fra sykepleier eller noe ved der jeg var innlagt på tvang, at hun hadde sett meg i byen med venninner flere ganger, men at hun ikke hadde lov til å hilse.

Legen jeg hadde før pleide da å hilse på meg.

Vi satt til og med i samme korpsstyre. Høres rart ut hvis man ikke kan hilse.

[Gjest sparken var litt drøyt]

Legen jeg hadde før pleide da å hilse på meg.

Vi satt til og med i samme korpsstyre. Høres rart ut hvis man ikke kan hilse.

Det kan jo ikke nødvendigvis sammenlignes.

Hvis dere kjenner hverandre fra en annen situasjon også (og ikke bare fra legekontoret), så er jo ikke en hilsen en indikasjon på at du er hans pasient. Fastlegen min er far til en jente i datteren min sin klasse, selvsagt sier vi hei og snakker sammen når vi treffes på skolen, (men han sier ikke "urinprøven din var ok" i foreldremøtet..).

Og hvisdu har hilst på legen først, så er det jo greit. Og hvis dere treffes under samme omstendigheter senere, vet han også at du synes det er greit at dere snakker sammen, og han kan hilse først.

Og, en allmennlege er noe helt annet enn en spesisalist i et mer stigmatiserende eller avslørende område.

[Gjest issa]

Legen jeg hadde før pleide da å hilse på meg.

Vi satt til og med i samme korpsstyre. Høres rart ut hvis man ikke kan hilse.

var du tvangsinnlagt ved et psykiatrisk sykehus?