Hva skjer a?

[Lemmings1365380847]

Var samboer i 10 år og fikk to felles barn, han har eldre barn fra før som bor med ham. Etter mye turbulens i forholdet siste året bestemte vi oss for å gå hver til vårt etter nyttår.

Denne perioden kranglet vi mye og var til tider skikkelig uvenner. Jeg kjøpte ny leilighet og flyttet med barna. Gledet meg skikkelig tilå starte på nytt uten ham, hadde tenkt tanken på å forlate ham lenge, men ikke hatt mot nok.

Vi bodde sammen helt til min nye leilighet var klar, og i denne perioden ble jeg veldig betatt av en annen. Fant fort ut at jeg ikke var klar for noe nytt forhold, så jeg kuttet all kontakt med ham før det utviklet seg til noe.

Allerede første kvelden i ny leilighet savnet jeg eks'en noe helt forferdelig. Dette gjorde meg veldig forvirret, for jeg var 100% ferdig med ham, var ikke engang litt glad i ham mer. Sex livet hadde vært tilnærmet dødt en stund også, jeg tente overhodet ikke på ham lenger.

En uke gikk og savnet ble ikke bedre, fikk inntrykk av at han følte det på samme måte, han ringte flere ganger hver dag, og etter barna var i seng snakket vi i timevis i telefonen.

Etter ca 10 dager havnet vi i sengen og hadde fantastisk sex.

Dette fortsatte å skje, og vi tilbragte stort sett helgene sammen enten her eller der. I uken spiser vi ofte middag sammen eller bare besøker hverandre om ettermiddagene. Kveldene tilbringer vi hver for oss p.g.a barn både her og der, men det blir mange telefonsamtaler etter ungene er i seng.

Jeg lurer fælt på hva som skjer. Vi nærmest hatet hverandre, kunne ikke kommunisere, hadde dødskjedelig sex, det var bare som en kjedelig plikt som måtte gjøres et par ganger i uken.

Nå derimot, samarbeider vi bedre enn noen gang, har 1000 ting å snakke om, og sexlivet er på det nivået det var de første årene da vi var nyforelsket.

Er dette normalt? Kan vi fortsette å ha det slik, eller er det bare i en overgangperiode? Vil det avta etterhvert.

Kanskje vi passer bedre som kjærester enn samboere?

Tiden vil vel vise det, men nå har vi det perfekt.

[Gjest glimt av sol]

Dere får vel bare ta tiden til hjelp og se hva som skjer? Det viktigste er jo at dere har det bra sammen nå. Selvsagt kan det hende at dette bare er en overgangsfølelse, og at dere vil bli like lei av hverandre om en stund. Men det kan dere jo ikke vite på forhånd.

Historien deres er nok et eksempel på at avstand kan føre til større nærhet. Det er ikke rart man kan bli fryktelig lei av hverandre når man går oppi hverandre dag ut og dag inn. Da er det lett å miste følelsen av å være et individ. Tror jeg kunne hatt det fint sånn selv, jeg! Masse fordeler med å bo hver for seg og bare treffes når man har lyst.

[Lemmings1365380847]

Dere får vel bare ta tiden til hjelp og se hva som skjer? Det viktigste er jo at dere har det bra sammen nå. Selvsagt kan det hende at dette bare er en overgangsfølelse, og at dere vil bli like lei av hverandre om en stund. Men det kan dere jo ikke vite på forhånd.

Historien deres er nok et eksempel på at avstand kan føre til større nærhet. Det er ikke rart man kan bli fryktelig lei av hverandre når man går oppi hverandre dag ut og dag inn. Da er det lett å miste følelsen av å være et individ. Tror jeg kunne hatt det fint sånn selv, jeg! Masse fordeler med å bo hver for seg og bare treffes når man har lyst.

Ja det er sant det du sier at man mister følelsen av å være et eget individ.

Jeg har på en måte alltid savnet den følelsen jeg hadde da jeg bodde helt alene, friheten til å gjøre hva jeg vil uten at noen legger seg opp i det.

Han har bodd hos meg opptil en uke når barna har besøkt moren, men selv om vi hadde det kjempefint da, var det veldig deilig når han dro hjem til seg selv.

Alle vennene våre sier "det går vel ikke lenge til dere flytter sammen igjen nå da"

...........men nei.....det vil jeg ikke, da vet jeg at vi snart vil falle tilbake til det gamle mønsteret, og hvem er tjent med det?

Vi var begge veldig innstilt på at forholdet var over, vi måtte altså vekk fra hverandre for å finne ut at vi fortsatt var glad i hverandre.

Jeg skulle nesten anbefalt alle som sliter å flyttet hver for seg, men det er jo ikke noe man går rundt og planlegger da.