Hun er alltid der

[Gjest KariKruskakli]

Jeg er visst rar jeg. Jeg vil gjerne ha med stemora til ungene på foreldremøter - det må da være fint for henne å bli direkte informert om hva som skjer med ungene også? Å kunne spørre lærer eller førskolelærer om det er noe hun lurer på?

Men jeg har jo skjønt at jeg har et helt annet forhold til henne enn det som er vanlig mellom mor og stemor.

Jeg synes det er flott at dere har et fint forhold. Det ville jeg ha betsrebet meg på å få også, hvis jeg hadde vært skilt.

Men man skal ikke legge seg så i selen at man blir dumsnill heller.Sier ikke dermed at du er det.

Alle mulige hyggelige tilstelninger synes jeg det er naturlig og greit at alle drar.

Men det finnes bare en mamma og pappa, og jeg mener det må være godt for ungene og fredeles se at det bare finnes en mamma og pappa.

Dette har ingenting med forholdet til den nye dama å gjøre.

Viktige avgjøreser som gjelder barna, er det bare noe min mann og meg som har noe med.

Jeg hadde ikke godtatt andre "mødre" på forldremøte eller konferansetime. jeg inviterer jo ikke en gang tante Beate, Onkel Gunnar eller bestemor Åse.

I noen tilfeller kan det være sensitive ting som skal diskuteres også.

Jeg ville da ha følt meg rimelig hemmet om en uteforstående skulle sittet og hørt på og kanskje blandet seg inn attpåtil. Jeg skjønner ikke poenget med det.

Jeg hadde nok smilt pent, bedt vedkommende sitte på gangen til møtet var over.

[Juneau]

Lurer på hva min 11-åring og 14-åring hadde sagt om en uteforstående hadde stilt opp på konferansentimen?

Da tror jeg hun/han hadde blitt kjeppjagd.

Nei, det er bra ikke alle tenker slik. Jeg synes det er en umoden oppførsel og skulle trenge seg på slik.

Man må kunne la far/mor får lov til å være nettopp det. Foreldrene behøver ikke "påpassere" på konferansetimene.

Jeg vet at min mann ikke ville ha tatt med seg en ny dame på konferansetime. Hadde han gjort det, så hadde jeg skjønt at det var en sjalu kvinne som ikke ville slippe han avgårde alene.

Er man glad i og respekterer barna, så lar man barna ha sin mor og far i fred når det gjelder slike ting.

Det handler om å vise respekt for deres foreldrerolle.

Det er så mange andre måter man kan vise at man bryr seg om barna på.

..."Er man glad i og respekterer barna, så lar man barna ha sin mor og far i fred når det gjelder slike ting. Det handler om å vise respekt for deres foreldrerolle."

Vil du føle din foreldrerolle truet ved å inkludere en eventuell steforelder? Barna vil jo uansett vite hvem som er mor og far. At barna kan bli glad i en steforelder er vel bare positivt eller...? Det at flere voksenpersoner er glad i/ opptatt av/ interessert i barna er nå i hvertfall bare positivt i min bok...

[Lillemus]

Jeg synes det er flott at dere har et fint forhold. Det ville jeg ha betsrebet meg på å få også, hvis jeg hadde vært skilt.

Men man skal ikke legge seg så i selen at man blir dumsnill heller.Sier ikke dermed at du er det.

Alle mulige hyggelige tilstelninger synes jeg det er naturlig og greit at alle drar.

Men det finnes bare en mamma og pappa, og jeg mener det må være godt for ungene og fredeles se at det bare finnes en mamma og pappa.

Dette har ingenting med forholdet til den nye dama å gjøre.

Viktige avgjøreser som gjelder barna, er det bare noe min mann og meg som har noe med.

Jeg hadde ikke godtatt andre "mødre" på forldremøte eller konferansetime. jeg inviterer jo ikke en gang tante Beate, Onkel Gunnar eller bestemor Åse.

I noen tilfeller kan det være sensitive ting som skal diskuteres også.

Jeg ville da ha følt meg rimelig hemmet om en uteforstående skulle sittet og hørt på og kanskje blandet seg inn attpåtil. Jeg skjønner ikke poenget med det.

Jeg hadde nok smilt pent, bedt vedkommende sitte på gangen til møtet var over.

De store avgjørelsene ang. ungene er det pappan og jeg som tar, selvfølgelig, men for meg blir det feil å utestenge stemora fra f.eks. foreldremøter. Vil gjerne inkludere henne jeg da, ikke sette henne utenfor. Og ettersom hun omgås ungene nesten like mye som det jeg selv gjør så ser jeg det som viktig at hun er med faktisk.

[Gjest KariKruskakli]

La meg si det slik at jeg baserer meg på egen erfaring fra guttene var små (5 år), og fram til idag hvor de er nesten 18 år. I tillegg har man jo observert oppløste hjem både i vennekretsen og familien i løpet av årene.

Så jeg fastholder min mening på dette området.

Det kan umulig være holdbart for en steforelder å bli betraktet som noe "utenforstående" (jeg forutsetter selvsagt at man er i et langvarig forhold som gift eller samboer). Enten er man fullverdig familiemedlem eller ikke.

"Det kan umulig være holdbart for en steforelder å bli betraktet som noe "utenforstående"

Der sier du det. Det er hva som er holdbart for deg du er opptatt av. Ikke hva som er holdbart for barna. Ligger det sjalusi bak her?

Du er ikke mor til barna, enten du ønsker det aldri så mye. Barna har allerede en mor.

Du kan imidlertid velge å gå inn som en trygg voksenperson for barna. Være deres venn.Men du har ingenting å si når det gjelder viktige avgjørelser. Der er det nok klokest å la foreldrene få ta avgjørelsene, hvis det da ikke er greit for mor til barna og barna selv at du involverer deg såpass mye.

[Gjest Elextra]

Gud, så sint jeg hadde blitt hvis jeg hadde vært skilt og en utenforstående hadde dukket opp på foreldremøte.

Dette er bare for foreldrene og ingen andre. Hun har absolutt ingenting der å gjøre.

Det var da svært så kategorisk!? Kjenner til flere eksempler på stemødre og -fedre som gjør en bedre jobb med barna (herunder foreldremøter) enn hva den egentlige foreldren gjør.

[Juneau]

"Det kan umulig være holdbart for en steforelder å bli betraktet som noe "utenforstående"

Der sier du det. Det er hva som er holdbart for deg du er opptatt av. Ikke hva som er holdbart for barna. Ligger det sjalusi bak her?

Du er ikke mor til barna, enten du ønsker det aldri så mye. Barna har allerede en mor.

Du kan imidlertid velge å gå inn som en trygg voksenperson for barna. Være deres venn.Men du har ingenting å si når det gjelder viktige avgjørelser. Der er det nok klokest å la foreldrene få ta avgjørelsene, hvis det da ikke er greit for mor til barna og barna selv at du involverer deg såpass mye.

Eh... jo jeg er biologisk mor til barna mine. Men jeg er en inkluderende person - og ser helt klart at det er veldig positivt for BARNA å ha flere interesserte voksenpersoner rundt seg.

Barnas holdninger til steforeldre tror jeg ofte vil være sterkt farget av hva mor/far mener om den saken, - enten de sier det høyt (til barna) eller ikke, deres egen sjalusi, evnt. usikkerhet i egen foreldrerolle.

[Gjest KariKruskakli]

..."Er man glad i og respekterer barna, så lar man barna ha sin mor og far i fred når det gjelder slike ting. Det handler om å vise respekt for deres foreldrerolle."

Vil du føle din foreldrerolle truet ved å inkludere en eventuell steforelder? Barna vil jo uansett vite hvem som er mor og far. At barna kan bli glad i en steforelder er vel bare positivt eller...? Det at flere voksenpersoner er glad i/ opptatt av/ interessert i barna er nå i hvertfall bare positivt i min bok...

Jeg vil ikke føle meg truet, fordi jeg hadde sørget for at det ikke skjedde.

Jeg hadde smilt pent, bedt henne vente på ganegn til møtet var over.

Men å bli med på 17-mai feiring, konfermasjon,fotballkamper, og den type ting, hadde vedkommende vært hjertelig velkommen.

Men noen ganger skal det tas viktige avgjøreser. Det kan være alvorlige avgjørelser som har med barnets sykdom å gjøre f.eks.(som i vårt tilfelle) Jeg ville gjerne ha diskutert dette med min ex`mann og lege i fred. Det ville ha vært rimelig frustrende både for han og meg, hvis en nykjæreste prøver å sette kjepper i hjula for dette.

Selvfølgelig er det fint at ungene har det fint sammen hans nye kjæreste, hvis det skulle skje. Jeg håper virkelig at hvis vi skulle bli skilt, at han finner seg en kjæreste som er snill med barna og kommer godt overrens med dem.

Samtidig håper jeg at han finner seg en kone som er inteligent nok til å skjønne hvor hun kan delta og hvor hun ikke bør delta.

Barna behøver ikke to sett mødre på konferansetimer. Jeg regner meg selv såpass oppegående at jeg fint greier dette selv. Jeg vil snakke med læreren i fred. Hvis ikke du skjønner dette, synes jeg du er respektløs.

[Juneau]

Eh... jo jeg er biologisk mor til barna mine. Men jeg er en inkluderende person - og ser helt klart at det er veldig positivt for BARNA å ha flere interesserte voksenpersoner rundt seg.

Barnas holdninger til steforeldre tror jeg ofte vil være sterkt farget av hva mor/far mener om den saken, - enten de sier det høyt (til barna) eller ikke, deres egen sjalusi, evnt. usikkerhet i egen foreldrerolle.

Jeg ser at en ting kanskje kunne misforstås i mitt opprinnelige innlegg... og at du (Kari Kruskakli) ut ifra det tolket at jeg "bare" var stemor...

Jeg viste til "erfaring fra 5-18 år" - og med det mente jeg at samlivsbruddet med barnas far skjedde da guttene var 5 år.

Håper det oppklarte tingene.

[Gjest nei takk, står over]

Eh... jo jeg er biologisk mor til barna mine. Men jeg er en inkluderende person - og ser helt klart at det er veldig positivt for BARNA å ha flere interesserte voksenpersoner rundt seg.

Barnas holdninger til steforeldre tror jeg ofte vil være sterkt farget av hva mor/far mener om den saken, - enten de sier det høyt (til barna) eller ikke, deres egen sjalusi, evnt. usikkerhet i egen foreldrerolle.

Så hvis ikke alle er interessert i å gå rundt som one big fucking happy famliy, så er en eller begge foreldrene usikker på sin rolle. Eller drives av sjalusi og kontrollbehov??

Neppe. Ikke alle foreldre er kollektivmateriale, og slett ikke alle barn heller!

[Gjest KariKruskakli]

Eh... jo jeg er biologisk mor til barna mine. Men jeg er en inkluderende person - og ser helt klart at det er veldig positivt for BARNA å ha flere interesserte voksenpersoner rundt seg.

Barnas holdninger til steforeldre tror jeg ofte vil være sterkt farget av hva mor/far mener om den saken, - enten de sier det høyt (til barna) eller ikke, deres egen sjalusi, evnt. usikkerhet i egen foreldrerolle.

"og ser helt klart at det er veldig positivt for BARNA å ha flere interesserte voksenpersoner rundt seg"

Men der er jeg jo enig med deg.

Et stort og nært nettverk er positivt for barna.

Men dette har ingenting det å gjøre med det andre vi diskuterer.

Det er ikke slik at det er bedre for barnet om 50 voksne skal prøve bestemme om barnet skal til homeopat eller akupunktør.

[Gjest dumt...]

Jeg er nok en type som "alltid er der" i forhold til min samboers eks og deres datter. For det første fordi min samboer vil at jeg skal være med, fordi vi tilbringer akkurat like mye tid sammen med henne, og ting som skjer i hennes liv angår meg akkurat like mye som han.

Og fordi jeg gjerne vil være tilstede. Vi ser henne tross alt ikke så ofte (annen hver helg), så jeg ønsker også å følge opp og å ta del i hva som skjer henne.

Barnets mor er helt hysterisk med tanke på dette, og hyler og skriker til min samboer (senest i går), og vil ha meg ut av syne.

Men han står på sitt og sier at hos oss gjør vi alt i sammen, så det får hun bare leve med.

Nå er barnet såpass lite at din problemstilling ikke er aktuell, men dersom hun når hun blir større ytrer ønske om at jeg ikke skal være med på ting, så tror jeg nok at jeg kommer til å respektere det.

Men det kun av datteren, moren til barnet bryr jeg meg ikke om.

Sikkert kynisk, men hvorfor skal alltid hun få det som hun vil?

Og du innbilder deg at ikke barnet ser at mor sliter, og at du muligens er årsaken til det?

Lojaliteten til barnet vil alltid ligge hos mor uansett. Så der kan det hende at du lager ris til egen bak, ved å aldri la dem få fred...

[Juneau]

Jeg vil ikke føle meg truet, fordi jeg hadde sørget for at det ikke skjedde.

Jeg hadde smilt pent, bedt henne vente på ganegn til møtet var over.

Men å bli med på 17-mai feiring, konfermasjon,fotballkamper, og den type ting, hadde vedkommende vært hjertelig velkommen.

Men noen ganger skal det tas viktige avgjøreser. Det kan være alvorlige avgjørelser som har med barnets sykdom å gjøre f.eks.(som i vårt tilfelle) Jeg ville gjerne ha diskutert dette med min ex`mann og lege i fred. Det ville ha vært rimelig frustrende både for han og meg, hvis en nykjæreste prøver å sette kjepper i hjula for dette.

Selvfølgelig er det fint at ungene har det fint sammen hans nye kjæreste, hvis det skulle skje. Jeg håper virkelig at hvis vi skulle bli skilt, at han finner seg en kjæreste som er snill med barna og kommer godt overrens med dem.

Samtidig håper jeg at han finner seg en kone som er inteligent nok til å skjønne hvor hun kan delta og hvor hun ikke bør delta.

Barna behøver ikke to sett mødre på konferansetimer. Jeg regner meg selv såpass oppegående at jeg fint greier dette selv. Jeg vil snakke med læreren i fred. Hvis ikke du skjønner dette, synes jeg du er respektløs.

...."Men noen ganger skal det tas viktige avgjøreser. Det kan være alvorlige avgjørelser som har med barnets sykdom å gjøre f.eks.(som i vårt tilfelle) Jeg ville gjerne ha diskutert dette med min ex`mann og lege i fred. Det ville ha vært rimelig frustrende både for han og meg, hvis en nykjæreste prøver å sette kjepper i hjula for dette."

Hvorfor i all verden tror du en stemor ville "satt kjepper i hjulene" for dette??

Steforeldre er vel stort sett ikke onde annet enn i eventyrene....

[Juneau]

Så hvis ikke alle er interessert i å gå rundt som one big fucking happy famliy, så er en eller begge foreldrene usikker på sin rolle. Eller drives av sjalusi og kontrollbehov??

Neppe. Ikke alle foreldre er kollektivmateriale, og slett ikke alle barn heller!

...."Så hvis ikke alle er interessert i å gå rundt som one big fucking happy famliy, så er en eller begge foreldrene usikker på sin rolle. Eller drives av sjalusi og kontrollbehov??

Neppe. Ikke alle foreldre er kollektivmateriale, og slett ikke alle barn heller! ..."

Jøssenam.... leser du innlegg som fanden leser bibelen?

Hvor står det skrevet at alle skal gå rundt som en fucking lykkelig familie?

Innlegget ditt oser forøvrig av akkurat det du beskriver.

[Gjest KariKruskakli]

...."Men noen ganger skal det tas viktige avgjøreser. Det kan være alvorlige avgjørelser som har med barnets sykdom å gjøre f.eks.(som i vårt tilfelle) Jeg ville gjerne ha diskutert dette med min ex`mann og lege i fred. Det ville ha vært rimelig frustrende både for han og meg, hvis en nykjæreste prøver å sette kjepper i hjula for dette."

Hvorfor i all verden tror du en stemor ville "satt kjepper i hjulene" for dette??

Steforeldre er vel stort sett ikke onde annet enn i eventyrene....

Jeg tror ikke at stemødre sånn generelt ville blandet seg inn på dette området.

Men jeg er ikke naiv heller.

Jeg har lest en del inne på forumet her og har hørt en del historier i det virkelige liv. Nok til å skjønne at det finnes nok av sjalue "furier" rundt forbi.

[Gjest Persille]

Nei jeg synes ikke det stiller seg annerledes.

Bor man sammen med en ny partner, MÅ denne inkluderes på alle måter - ellers vil ikke et nytt forhold ha store sjanser til å overleve.

Det er klart det stiller seg annerledes om man lever som en familie uten samvær hit og dit - enn når man i praksis har to sett med foreldre, ett biologisk og ett ste-sett...

Hadde ikke faren til barnet mitt vært til stede noen gang, ikke for samvær, bidrag, noe som helst - så er det klart ny mann hadde tatt hans rolle. Men når det er snakket om mine og dine barn, så er det kun biologiske foreldre som inkluderes i denne typen aktiviteter.

En fotballkamp eller konsert er annerledes, men ikke en slik tilstelning eller foreldremøter/konferansetimer.

[Gjest KariKruskakli]

Eh... jo jeg er biologisk mor til barna mine. Men jeg er en inkluderende person - og ser helt klart at det er veldig positivt for BARNA å ha flere interesserte voksenpersoner rundt seg.

Barnas holdninger til steforeldre tror jeg ofte vil være sterkt farget av hva mor/far mener om den saken, - enten de sier det høyt (til barna) eller ikke, deres egen sjalusi, evnt. usikkerhet i egen foreldrerolle.

Ups her begynner jeg visst å blande deg og ex-bridget.

Ja, jeg visste jo at du var mor til barna i utgangspunktet. Beklager feilen.

[Juneau]

Det er klart det stiller seg annerledes om man lever som en familie uten samvær hit og dit - enn når man i praksis har to sett med foreldre, ett biologisk og ett ste-sett...

Hadde ikke faren til barnet mitt vært til stede noen gang, ikke for samvær, bidrag, noe som helst - så er det klart ny mann hadde tatt hans rolle. Men når det er snakket om mine og dine barn, så er det kun biologiske foreldre som inkluderes i denne typen aktiviteter.

En fotballkamp eller konsert er annerledes, men ikke en slik tilstelning eller foreldremøter/konferansetimer.

Tja, mine barn er fortsatt hos sin far annen hver helg (selv om de nå er 17 år)- men min ex har aldri "rent ned dørene" på skolen, kan du si... Han har vel igrunnen aldri involvert seg i skolearbeidet deres. Heldigvis er guttenes stefar både interessert og glad for å delta i også denne delen av livet deres.

[Gjest KariKruskakli]

Tja, mine barn er fortsatt hos sin far annen hver helg (selv om de nå er 17 år)- men min ex har aldri "rent ned dørene" på skolen, kan du si... Han har vel igrunnen aldri involvert seg i skolearbeidet deres. Heldigvis er guttenes stefar både interessert og glad for å delta i også denne delen av livet deres.

Ja da synes jeg saken stiller seg annerledes i deres tilfelle, hvis det ikke er slik at han holder seg borte fordi han han føler at dere har skyvd han vekk da.

[Juneau]

Ja da synes jeg saken stiller seg annerledes i deres tilfelle, hvis det ikke er slik at han holder seg borte fordi han han føler at dere har skyvd han vekk da.

Nei på ingen måte. Han er hjertelig velkommen. Men selv ikke i alle de årene jeg var alene (uten ny mann) var han tilstede på foreldremøter og andre arrangementer.

[Gjest KariKruskakli]

Nei på ingen måte. Han er hjertelig velkommen. Men selv ikke i alle de årene jeg var alene (uten ny mann) var han tilstede på foreldremøter og andre arrangementer.

Ok, da stiller det seg ihvertfall helt annerledes slik jeg ser det. Da var det vel deilig for deg å få en mann som ville delta.