Gå til innhold

Hvem regner dere for familie?


Anbefalte innlegg

Ble litt inspirert av tråden under om barn og nye partnere.

Opplevde i julen en lignende situasjon... Jeg skulle i bryllup og trengte å få sydd ut bunaden min til anledningen. Min fars nye samboer tilbydde seg å gjøre dette, men da farmor også gjorde dette, ville jeg heller at hun skulle gjøre det.

I ettertid sa min far at hans samboer ble lei seg over at jeg valgte farmor, siden hun prøvde så godt hun kunne å være snill og hyggelig.

For meg er bunad tradisjon, familie og tilhørlighet. Farmor har gjort mye av jobben på den tidligere, og jeg forbinder den med en tid da foreldrene mine fortsatt var sammen. Samme hvordan jeg vrir og vender på det anser jeg ikke hans nye samboer som nær familie, og jeg hadde ikke lyst til at hun skulle gjøre jobben.

Sitter igjen med et lass dårlig samvittighet siden hun ble lei seg. På den annen side syns jeg det er litt egoistisk av henne og gi meg denne dårlige samvittigheten og at hun egentlig burde innse at vi ikke står hverandre så veldig nærme.

Jeg hadde flyttet ut innen hun flyttet inn, far har ingen egne barn med henne, og vi ser hverandre kun noen få ganger i året. Jeg VET hun prøde å være snill og jeg sa takk for tilbudet, men hun må da skjønne at farmor (og familien jeg har vokst opp med) alltid vil stå meg nærmere enn henne?

Personlinghetsmessig er vi veldig ulike og jeg anser henne ikke som noen jeg ville vært venninnen med naturlig. Vi kommer tålelig bra ovens, men jeg synes hun spiller for mye på samvittigheten min dersom det er noe jeg prioriterer over henne.

Syns dere det var/er frekt av meg å se saken på denne måten? Burde jeg anstrenge meg mere for å inkludere henne i mitt syn på familien? Ville det vært frekt av meg å ikke prioritere hennes bursdag mot litt tid med min mor for eksempel?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/180851-hvem-regner-dere-for-familie/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg syns det er rart at du syns det spiller så stor rolle akkurat hvem som syr ut bunaden!

Hvis noen tilbyr seg å sy inn eller ut min bunad, så gjør det da ingenting om det er nabodama som gjør det, bare det blir fint.

Å gjøre denne saken til en "hun betyr mer for meg enn deg"/"du betyr mer for meg enn henne", syns jeg er merkelig.

Klart din farmor nok står deg nærmere enn din fars nye samboer, men å gjøre en greie ut av hvem som skulle hjelpe deg å sy ut bunaden, syns jeg var veldig merkelig.

Jeg syns det er rart at du syns det spiller så stor rolle akkurat hvem som syr ut bunaden!

Hvis noen tilbyr seg å sy inn eller ut min bunad, så gjør det da ingenting om det er nabodama som gjør det, bare det blir fint.

Å gjøre denne saken til en "hun betyr mer for meg enn deg"/"du betyr mer for meg enn henne", syns jeg er merkelig.

Klart din farmor nok står deg nærmere enn din fars nye samboer, men å gjøre en greie ut av hvem som skulle hjelpe deg å sy ut bunaden, syns jeg var veldig merkelig.

Bunad eller ikke bunad..

Det ble en sak for meg fordi jeg fikk dårlig samvittighet over å ha valgt farmor, og ble usikker på om jeg bahandlet henne rett.

Det ble en sak for henne fordi hun sannsynligvis føler hun ikke har så mye hun skulle sagt i forhold til meg, og at hun gjerne skulle betydd mere.

Jeg syns hun har endel slike unødvendige kommentarer som gir meg dårlig samvittighet, men hun gjør vel kanskje bare det hun kan for å få litt av oppmerksomheten min. Jeg har vel kanskje ikke akkurat overøst henne med komplimenter..

Hadde argumentet ditt vært at farmoren din er dugelig flink med bunader og "kjenner" denne bunaden, så hadde det ikke vært noe problem. Derimot er jeg enig med amber når det gjelder argumentet du faktisk bruker. Å sy om bunaden er ikke det samme som å sy den. Å ha et slikt forhold til bunaden at ingen andre enn nær slekt kan røre den blir veldig rart for meg.

At du ikke føler deg i nær familie med din fars samboer kan jeg skjønne, dersom du har lite med henne å gjøre. Jeg skulle allikevel tro at det kanskje er litt anerledes for henne, når du er samborens barn og hun ikke har egne.

Hadde argumentet ditt vært at farmoren din er dugelig flink med bunader og "kjenner" denne bunaden, så hadde det ikke vært noe problem. Derimot er jeg enig med amber når det gjelder argumentet du faktisk bruker. Å sy om bunaden er ikke det samme som å sy den. Å ha et slikt forhold til bunaden at ingen andre enn nær slekt kan røre den blir veldig rart for meg.

At du ikke føler deg i nær familie med din fars samboer kan jeg skjønne, dersom du har lite med henne å gjøre. Jeg skulle allikevel tro at det kanskje er litt anerledes for henne, når du er samborens barn og hun ikke har egne.

..de har ingen felles barn, men hun har flere egne.

Helst skulle jeg vel sett at hun ikke rørte noe av det som pleide å være familie-relatert. Er nok litt overfølsom ovenfor henne, siden hun har så lyst at jeg skal føle det er et bånd mellom oss, mens jeg ikke har lyst til å ha noe med henne å gjøre (for å sette det på spissen).

Annonse

..de har ingen felles barn, men hun har flere egne.

Helst skulle jeg vel sett at hun ikke rørte noe av det som pleide å være familie-relatert. Er nok litt overfølsom ovenfor henne, siden hun har så lyst at jeg skal føle det er et bånd mellom oss, mens jeg ikke har lyst til å ha noe med henne å gjøre (for å sette det på spissen).

Okei, da leste jeg kanskje litt raskt. Jeg skjønner jo deg da. Men akkurat familiebåndet til bunaden skjønte jeg ikke.

Bunad eller ikke bunad..

Det ble en sak for meg fordi jeg fikk dårlig samvittighet over å ha valgt farmor, og ble usikker på om jeg bahandlet henne rett.

Det ble en sak for henne fordi hun sannsynligvis føler hun ikke har så mye hun skulle sagt i forhold til meg, og at hun gjerne skulle betydd mere.

Jeg syns hun har endel slike unødvendige kommentarer som gir meg dårlig samvittighet, men hun gjør vel kanskje bare det hun kan for å få litt av oppmerksomheten min. Jeg har vel kanskje ikke akkurat overøst henne med komplimenter..

"Jeg syns hun har endel slike unødvendige kommentarer som gir meg dårlig samvittighet"

Hehe, det høres i hvert fall ut som nær familie. ;o)

Gjest Flystripa

..de har ingen felles barn, men hun har flere egne.

Helst skulle jeg vel sett at hun ikke rørte noe av det som pleide å være familie-relatert. Er nok litt overfølsom ovenfor henne, siden hun har så lyst at jeg skal føle det er et bånd mellom oss, mens jeg ikke har lyst til å ha noe med henne å gjøre (for å sette det på spissen).

Du sier det jo selv i siste setning - du ønsker ikke å ha noe med henne å gjøre. Det er nok hos deg problemet ligger.

"Syns dere det var/er frekt av meg å se saken på denne måten?" Nei det synes jeg ikke, jeg er enig med deg i akkurat det med bunaden.

"Burde jeg anstrenge meg mere for å inkludere henne i mitt syn på familien?" Prøv å sett deg selv inn i hennes situasjon. Ja, jeg synes du kunne anstrenge deg litt!

"Ville det vært frekt av meg å ikke prioritere hennes bursdag mot litt tid med min mor for eksempel?" Ja, egentlig, med mindre du sjelden ser din mor eller hun er syk eller noe. Det høres nesten ut som om du demonstrativt prøver å vise henne hvor lite hun betyr for deg og at du driter i henne. Det må da såre din far også?

Annonse

Ut i fra det du skriver i hovedinnlegget, som jo gir bare din versjon av dette, virker det som om hun var overfølsom som legger så mye i hvem som skal få i oppdrag å fikse på en bunad.

Men så skriver du jo lenger nede at det er viktig for deg å holde henne unna alt som er familierelatert, så da er det nærliggende å tro at saken egentlig dreier seg om noe mer enn akkurat denne bunaden.

Kanskje har du vært meget avvisende mange ganger??

Samtidig skal jeg ikke se bort fra at hun kanskje også er litt _for_ opptatt av å bli "bestis" med deg - jeg vet rett og slett for lite om saken.

Men for å snakke om det du spør om i overskriften - hvem man regner som familie, så vil jeg si at jeg absolutt regner min mors samboer som familie, enda han kom inn i min mors liv da jeg var nesten 30 år.

Selvsagt er han ikke som en far for meg. Jeg føler ikke at han er stefaren min, og jeg VET at dette er annerledes enn hvordan det ville vært hvis min far fortsatt hadde vært i live.

Men han bor jo sammen med henne, og er en umåtelig god venn for henne og snill og grei, og jeg ser hvor godt det er for moren min å ha ham.

Og han er jo i aller høyeste grad stebestefaren til min mors barnebarn!!

Men jeg er selvsagt nærmere min mor - jeg har kjent henne hele livet.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...