Fu: favorittdikt

[Gjest Thalie]

Har dere favorittdikt eller dikt dere liker?

[Gjest engel 49+]

Ikke spesielt, Bare en sjelden gang. Oftere da jeg var yngre. Sangtekster kan være vedlig poetiske og fine.

Men det kommer vel noen fine i denne tråden??

[noami]

Haldis Moren Vesaas.. nå husker jeg ikke tittelen i forbifarten *blush* men den er nydelig... den om å møtes på halvveien og ikke trenge seg på men være der for hverandre...

[Gjest Astral]

Øyeblikket, av Inger Hagerup.

http://www.geocities.com/tmeland2001/hagerup.htm

[flisa]

Likfunn!

Likfunn

So fann dei han Ole Johan,

langt burte i Håsteins-hagen.

Der låg han og rotna og brann,

med solsteiken rett i magen.

Og magen var grøn og blå,

av steinklaka gorr og slim,

og flugor og kvitmakk små,

aula i yrjande stim.

Spyfluga grøn og feit,

la sine egg i skinne',

og ålkvite småmakkar beit

seg gangar og bol der inne.

Ei rotte stakk tranten ut,

kva svarten som no var og sjå?

Ho var som ein blodgorra klut,

med blankslimut hale på.

Og augo hans Ole Johan,

var berre ei slimut glye

som nedover kinnet rann,

so sleip som ei slimut spye.

Og nasa eit blodraudt sår,

der beinpipa lyste bleik.

For rotta ho var der i går,

og åt seg so feit ei steik.

Og lippa for kjøt var rein,

og gliste med kvasse tenner,

som illkvite stakk og skein,

som marssol på frosne fenner.

Og teven stod tjukk ikring,

denne blaute, flytande kropp,

og kråka sat rundt i ring,

og skratta med høge hopp.

So tok dei han Ole Johan,

og la han på fire påla.

So bar dei han fire mann,

med' kråkene skratta og skråla.

Mykje tå skrotten flaut vekk,

og mykje kvarv burt som eim,

og mykje i spyfluga gjekk,

men beina kom heile heim.

Jacob Sande

[Åsemor]

Likfunn!

Likfunn

So fann dei han Ole Johan,

langt burte i Håsteins-hagen.

Der låg han og rotna og brann,

med solsteiken rett i magen.

Og magen var grøn og blå,

av steinklaka gorr og slim,

og flugor og kvitmakk små,

aula i yrjande stim.

Spyfluga grøn og feit,

la sine egg i skinne',

og ålkvite småmakkar beit

seg gangar og bol der inne.

Ei rotte stakk tranten ut,

kva svarten som no var og sjå?

Ho var som ein blodgorra klut,

med blankslimut hale på.

Og augo hans Ole Johan,

var berre ei slimut glye

som nedover kinnet rann,

so sleip som ei slimut spye.

Og nasa eit blodraudt sår,

der beinpipa lyste bleik.

For rotta ho var der i går,

og åt seg so feit ei steik.

Og lippa for kjøt var rein,

og gliste med kvasse tenner,

som illkvite stakk og skein,

som marssol på frosne fenner.

Og teven stod tjukk ikring,

denne blaute, flytande kropp,

og kråka sat rundt i ring,

og skratta med høge hopp.

So tok dei han Ole Johan,

og la han på fire påla.

So bar dei han fire mann,

med' kråkene skratta og skråla.

Mykje tå skrotten flaut vekk,

og mykje kvarv burt som eim,

og mykje i spyfluga gjekk,

men beina kom heile heim.

Jacob Sande

Usj...

[mariaflyfly]

Haldis Moren Vesaas.. nå husker jeg ikke tittelen i forbifarten *blush* men den er nydelig... den om å møtes på halvveien og ikke trenge seg på men være der for hverandre...

Ord over grind?

http://folk.uio.no/hilarys/frame/ord.htm

Det er nydelig.

[ShitDiddelyDo]

Jeg liker ikke dikt.

Gale menns ralling.

[Gjest malun]

Likfunn!

Likfunn

So fann dei han Ole Johan,

langt burte i Håsteins-hagen.

Der låg han og rotna og brann,

med solsteiken rett i magen.

Og magen var grøn og blå,

av steinklaka gorr og slim,

og flugor og kvitmakk små,

aula i yrjande stim.

Spyfluga grøn og feit,

la sine egg i skinne',

og ålkvite småmakkar beit

seg gangar og bol der inne.

Ei rotte stakk tranten ut,

kva svarten som no var og sjå?

Ho var som ein blodgorra klut,

med blankslimut hale på.

Og augo hans Ole Johan,

var berre ei slimut glye

som nedover kinnet rann,

so sleip som ei slimut spye.

Og nasa eit blodraudt sår,

der beinpipa lyste bleik.

For rotta ho var der i går,

og åt seg so feit ei steik.

Og lippa for kjøt var rein,

og gliste med kvasse tenner,

som illkvite stakk og skein,

som marssol på frosne fenner.

Og teven stod tjukk ikring,

denne blaute, flytande kropp,

og kråka sat rundt i ring,

og skratta med høge hopp.

So tok dei han Ole Johan,

og la han på fire påla.

So bar dei han fire mann,

med' kråkene skratta og skråla.

Mykje tå skrotten flaut vekk,

og mykje kvarv burt som eim,

og mykje i spyfluga gjekk,

men beina kom heile heim.

Jacob Sande

Hehe, jeg har ei venninne som alltid insisterer på å deklamere det diktet med fynd og klem når vi er på fylla.

[Gjest]

Et dikt som datteren min hadde med seg hjem fra barnehagen ifb morsdagen for noen år siden:

Det hender du blir lei deg fordi jeg er så liten

Jeg setter merker overalt og gjør deg ganske sliten

Men hver dag blir jeg større og en dag blir jeg stor

Og alle min avtrykk blir bare svake spor

Her er mitt lille avtrykk så du skal huske og forstå

Hvor søte mine hender var, dengang da de var små

(Avtrykk av hendene hendes)

DA fikk mamma tårer i øynene, da

[bes2]

Dette av Göthe er nydelig. Det er også gjort flere vellykkete oversettelser til norsk. Noen som husker hva diktet heter på norsk?

Wandrers Nachtlied

Über allen Gipfeln

Ist Ruh,

In allen Wipfeln

Spürest du

Kaum einen Hauch;

Die Vögelein schweigen im Walde.

Warte nur, balde

Ruhest du auch.

[noami]

Ord over grind?

http://folk.uio.no/hilarys/frame/ord.htm

Det er nydelig.

Ja!! :) Blir så varm inni meg og litt rørt og litt vedmodig av å lese det diktet jeg

[noami]

Et dikt som datteren min hadde med seg hjem fra barnehagen ifb morsdagen for noen år siden:

Det hender du blir lei deg fordi jeg er så liten

Jeg setter merker overalt og gjør deg ganske sliten

Men hver dag blir jeg større og en dag blir jeg stor

Og alle min avtrykk blir bare svake spor

Her er mitt lille avtrykk så du skal huske og forstå

Hvor søte mine hender var, dengang da de var små

(Avtrykk av hendene hendes)

DA fikk mamma tårer i øynene, da

Åh sånn fikk vi og med oss fra småens bhg engang....og så greide jeg å rote vekk den :(

[Gjest Yljali]

Nord - av Rolf Jacobsen

[Kvinna]

Likfunn!

Likfunn

So fann dei han Ole Johan,

langt burte i Håsteins-hagen.

Der låg han og rotna og brann,

med solsteiken rett i magen.

Og magen var grøn og blå,

av steinklaka gorr og slim,

og flugor og kvitmakk små,

aula i yrjande stim.

Spyfluga grøn og feit,

la sine egg i skinne',

og ålkvite småmakkar beit

seg gangar og bol der inne.

Ei rotte stakk tranten ut,

kva svarten som no var og sjå?

Ho var som ein blodgorra klut,

med blankslimut hale på.

Og augo hans Ole Johan,

var berre ei slimut glye

som nedover kinnet rann,

so sleip som ei slimut spye.

Og nasa eit blodraudt sår,

der beinpipa lyste bleik.

For rotta ho var der i går,

og åt seg so feit ei steik.

Og lippa for kjøt var rein,

og gliste med kvasse tenner,

som illkvite stakk og skein,

som marssol på frosne fenner.

Og teven stod tjukk ikring,

denne blaute, flytande kropp,

og kråka sat rundt i ring,

og skratta med høge hopp.

So tok dei han Ole Johan,

og la han på fire påla.

So bar dei han fire mann,

med' kråkene skratta og skråla.

Mykje tå skrotten flaut vekk,

og mykje kvarv burt som eim,

og mykje i spyfluga gjekk,

men beina kom heile heim.

Jacob Sande

JA! til kremering med andre ord...

[Hawkwind]

"The Rime of the ancient Mariner" av Samuel Taylor Coleridge.