Gå til innhold

Unger blir drept, hvor er foreldrene?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Mulig det er ille å si det, men hvem har ansvaret for at et barn vokser opp i et trygt hjem?

Foreldrene, ikke sant? Jeg har lest nå flere sider om myrdede barn i USA, og omtrent alle har en ting felles.

Skilsmissebarn, mor har fått ny kjæreste som ikke liker ungeskrik, også er det bare å slå løs!

Siste jeg leste var faktisk fra Norge (derfor tror jeg sikkert jeg får mye kjeft, men det får bare være..)

En 19-åring gråter på tv2 nyhetene og sørger over sin sønn på 8 mnd. som ble drept.

Moren og en ny kjæreste sover på et rom, barnet på et annet. Da moren våkner dagen etter, finner hun barnet ihjelslått utenfor sengen.

Ville ikke de fleste mødre våknet av at "noe" var galt? Lyder?

Viser seg også at kjæresten var tidligere dømt flere ganger for vold! Hvem drar sånt avskum inn der en baby bor!?

Synes det høres rart ut å ha en kjæreste når man har en liten baby, har man ikke andre ting å tenke på da?

Jeg tviler ikke et øyeblikk på at hun elsket barnet sitt og sørger over det, jeg tror bare at sorgen også er blandet med dårlig samvittighet og etterpåklokskap..

  • Svar 71
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • morsan

    16

  • Mr Kahn

    10

  • Prozak

    10

  • Champagne

    5

Mest aktive i denne tråden

Skrevet

Man tror vel aldri at kjæresten skal gjøre noe sånt mot barnet sitt.. Kjærlighet gjør blind vettu.

Skrevet

Et annet eksempel; Man tror vel heller aldri at faren til barnet ditt skal misbruke barnet deres seksuelt.. En mann du elsker, har delt alt med, delt seng med.. så skal ha han samleie med datteren deres.. ?

Det er ikke noe annet å si enn at det er noe veldig galt med slike mennesker som gjør sånt mot barn, gjelder også vold.. Det er bare så grusomt at man ikke kan forestille seg det, man tør ikke engang tenke det. "Ikke mannen min nei.."

Skrevet

"Synes det høres rart ut å ha en kjæreste når man har en liten baby, har man ikke andre ting å tenke på da?"

Uhm...akkurat den logikken klarer jeg ikke følge. De fleste mødre ønsker vel at barnet skal kunne ha/få en far?

".................................."

Skrevet

"Synes det høres rart ut å ha en kjæreste når man har en liten baby, har man ikke andre ting å tenke på da?"

Uhm...akkurat den logikken klarer jeg ikke følge. De fleste mødre ønsker vel at barnet skal kunne ha/få en far?

".................................."

Nå gjør du deg til, ikke sant?

Det er da stor forskjell på å ha en baby på 8 mnd og fortsatt være sammen med barnefaren, og det å ha en så liten baby og ha rukket å skaffe seg NY kjæreste/samboer.

Skrevet

"Synes det høres rart ut å ha en kjæreste når man har en liten baby, har man ikke andre ting å tenke på da?"

Rart? Sikkert ikke rarere enn at mannen min og jeg er kjærester, det. Og barn har vi også...

Skrevet

Tja, kanskje Rødseth-saken har skapt generell presedens, Norges riksfjolle, Wenche Foss, engasjerte seg voldsomt der, og bidro vel kanskje til å få frikjent svinet.

Hvis alle tenker som riksfjolla, så bor det vel noe godt i alle barnemishandlere og mordere. Babyen begikk nok selvmord, skal du se.

Skrevet

Nå gjør du deg til, ikke sant?

Det er da stor forskjell på å ha en baby på 8 mnd og fortsatt være sammen med barnefaren, og det å ha en så liten baby og ha rukket å skaffe seg NY kjæreste/samboer.

"Nå gjør du deg til, ikke sant?"

På ingen måte. Hvordan det?

"Det er da stor forskjell på å ha en baby på 8 mnd og fortsatt være sammen med barnefaren, og det å ha en så liten baby og ha rukket å skaffe seg NY kjæreste/samboer."

Stor forskjell - på en måte kanskje, og på en måte ikke. Jeg ser ikke noe rart i å ha "rukket" å skaffe seg en ny kjæreste mens ungen er 8 mnd. Si at kvinnen blir gravid uten at hun har noe forhold til faren. Skal hun ikke få lov å finne seg en kjæreste før ungen er x antall år gammel? Og ikke minst - er det unaturlig at hun møter noen og blir forelsket, selv om hun har en unge fra før?

Og det ER helt naturlig å ønske å finne noen å leve sammen med, som også kan være far til barnet ditt, selv om vedkommende ikke er den biologiske faren. Det er ikke det som er saken i det hele tatt i utgangspunkt-tilfellet her - der er saken en skremmende dårlig vurderingsevne og innsikt fra morens side. De aller, aller fleste folk slår hverken ihjel spedbarn eller voksne.

".................................."

Skrevet

Tja, kanskje Rødseth-saken har skapt generell presedens, Norges riksfjolle, Wenche Foss, engasjerte seg voldsomt der, og bidro vel kanskje til å få frikjent svinet.

Hvis alle tenker som riksfjolla, så bor det vel noe godt i alle barnemishandlere og mordere. Babyen begikk nok selvmord, skal du se.

Det er jo bra at vi har slike sympatiske og innsiktsfulle folk som deg til å fortelle oss hvordan ting egentlig er. Hvordan vet du alt dette du lirer av deg? Magi? Jeg blir rent imponert.

"......................................"

Skrevet

Uansett hva moren har gjort eller ikke gjort, så fratar ikke det NOE av skylden fra barnemorderen.

Men det tror jeg ikke du mener heller.

Jeg har også tenkt litt som deg: Hvorfor hørte hun ikke at babyen ble slått ihjel på naborommet?

Etc Etc

Skrevet

Uansett hva moren har gjort eller ikke gjort, så fratar ikke det NOE av skylden fra barnemorderen.

Men det tror jeg ikke du mener heller.

Jeg har også tenkt litt som deg: Hvorfor hørte hun ikke at babyen ble slått ihjel på naborommet?

Etc Etc

"Jeg har også tenkt litt som deg: Hvorfor hørte hun ikke at babyen ble slått ihjel på naborommet? "

For å være motbydelig detaljert: Det er nok neppe så vanskelig å legge noe over munnen på et spedbarn og stoppe evt. lyder, mens man slår det ihjel.

".................................."

Skrevet

"Jeg har også tenkt litt som deg: Hvorfor hørte hun ikke at babyen ble slått ihjel på naborommet? "

For å være motbydelig detaljert: Det er nok neppe så vanskelig å legge noe over munnen på et spedbarn og stoppe evt. lyder, mens man slår det ihjel.

".................................."

Ja, jeg skjønner jo det. Men lydene av slagene, da???

(egentlig fint hvis du kan la være å svare på dette, for dette er ikke et hyggelig tema! :-((

Gjest Persille
Skrevet

Nå gjør du deg til, ikke sant?

Det er da stor forskjell på å ha en baby på 8 mnd og fortsatt være sammen med barnefaren, og det å ha en så liten baby og ha rukket å skaffe seg NY kjæreste/samboer.

Hm, jeg fikk ny kjæreste innen åtte måneder etter at jeg flyttet fra barnefaren. Barnefaren også - han brukte ikke mer enn én mnd, jeg brukte jo hele seks...

Synes ikke den delen er så rar akkurat.

Gjest Persille
Skrevet

Uansett hva moren har gjort eller ikke gjort, så fratar ikke det NOE av skylden fra barnemorderen.

Men det tror jeg ikke du mener heller.

Jeg har også tenkt litt som deg: Hvorfor hørte hun ikke at babyen ble slått ihjel på naborommet?

Etc Etc

Ref. innlegget til Prozak er det muligens mulig å ikke høre at ungen blir slått ihjel.

Men; dersom ungen ble slått ihjel fordi han gråt, så burde vel moren ha våknet av gråten før kjæresten? Jeg våkner bare Billa snur seg, og hun sover ut en dør, tre meter bort en gang og inn en annen dør...

Dersom hun ikke var sanseløst full eller noe da...

Det er noe galt med hele dette scenariet, hadde jeg enda vært CSI så skulle jeg funnet ut av det!

Skrevet

"Nå gjør du deg til, ikke sant?"

På ingen måte. Hvordan det?

"Det er da stor forskjell på å ha en baby på 8 mnd og fortsatt være sammen med barnefaren, og det å ha en så liten baby og ha rukket å skaffe seg NY kjæreste/samboer."

Stor forskjell - på en måte kanskje, og på en måte ikke. Jeg ser ikke noe rart i å ha "rukket" å skaffe seg en ny kjæreste mens ungen er 8 mnd. Si at kvinnen blir gravid uten at hun har noe forhold til faren. Skal hun ikke få lov å finne seg en kjæreste før ungen er x antall år gammel? Og ikke minst - er det unaturlig at hun møter noen og blir forelsket, selv om hun har en unge fra før?

Og det ER helt naturlig å ønske å finne noen å leve sammen med, som også kan være far til barnet ditt, selv om vedkommende ikke er den biologiske faren. Det er ikke det som er saken i det hele tatt i utgangspunkt-tilfellet her - der er saken en skremmende dårlig vurderingsevne og innsikt fra morens side. De aller, aller fleste folk slår hverken ihjel spedbarn eller voksne.

".................................."

Det er selvsagt ingen "aldersgrense" mht hvor gammelt barnet må være før mor evt får seg ny kjæreste.

Og for all del - man kan bli forelsket!

Men selv om jeg ikke har erfaring med å være tenåring og alenemor, så har jeg erfaring med hvordan det er å være gravid, ha født, amme og passe på et barn, og ut i fra MIN erfaring med hvor tidkrevende alt dette er, forekommer det meg merkelig at man har overskudd til å gå inn i et NYTT forhold.

Men for all del - jeg ser ikke bort i fra at kanskje ikke en så ung mor bruker så mye tid på amming etc som det jeg gjorde! ;-)

Skrevet

"Synes det høres rart ut å ha en kjæreste når man har en liten baby, har man ikke andre ting å tenke på da?"

Rart? Sikkert ikke rarere enn at mannen min og jeg er kjærester, det. Og barn har vi også...

Møtte du mannen din rett etter at du hadde født en annen manns barn?

Jeg forstår bare ikke denne lysten til å dra en annen mann inn i huset på et sånt tidspunkt.

Skrevet

Ja, jeg skjønner jo det. Men lydene av slagene, da???

(egentlig fint hvis du kan la være å svare på dette, for dette er ikke et hyggelig tema! :-((

Jeg skal ikke forsøke å analysere det - ikke noen hyggelige tanker. Men vi kan nok konkludere med at det er fullt mulig å gjøre slikt uten å vekke noen på andre siden av en vegg.

Når jeg selv sover, så kan du godt sette en spuntemaskin ved siden av sengen og kjøre på, og jeg sover like søtt :-)

"..................................."

Skrevet

Hm, jeg fikk ny kjæreste innen åtte måneder etter at jeg flyttet fra barnefaren. Barnefaren også - han brukte ikke mer enn én mnd, jeg brukte jo hele seks...

Synes ikke den delen er så rar akkurat.

Men flyttet du fra han dagen etter fødselen?

Sier ikke at det er rart å få ny kjæreste 8 mnd etter et brudd, men at man har en så liten baby og likevel har tid/overskudd til å prioritere et nytt forhold.

Gjest Persille
Skrevet

Det er selvsagt ingen "aldersgrense" mht hvor gammelt barnet må være før mor evt får seg ny kjæreste.

Og for all del - man kan bli forelsket!

Men selv om jeg ikke har erfaring med å være tenåring og alenemor, så har jeg erfaring med hvordan det er å være gravid, ha født, amme og passe på et barn, og ut i fra MIN erfaring med hvor tidkrevende alt dette er, forekommer det meg merkelig at man har overskudd til å gå inn i et NYTT forhold.

Men for all del - jeg ser ikke bort i fra at kanskje ikke en så ung mor bruker så mye tid på amming etc som det jeg gjorde! ;-)

Kanskje hun fikk ny kjæreste da hun var gravid?

Eller kanskje de akkurat hadde blitt sammen, og forholdet hadde vart i en mnd?

Jeg sluttet å amme da Billa var fire mndr, så jeg hadde hatt tid :) Begynte å jobbe igjen da hun var syv mndr - ikke noe problem.

Skrevet

Jeg skal ikke forsøke å analysere det - ikke noen hyggelige tanker. Men vi kan nok konkludere med at det er fullt mulig å gjøre slikt uten å vekke noen på andre siden av en vegg.

Når jeg selv sover, så kan du godt sette en spuntemaskin ved siden av sengen og kjøre på, og jeg sover like søtt :-)

"..................................."

Men de fleste nybakte mødre kan fortelle at selv det minste snøft fra babyen får dem til å våkne! ;-)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...