I vranglås

[m67]

Jeg er en mann som har vært gift i snart 8 år med to små barn. Samlivet har vært på det jevne i lang tid. Hun sier hun har hatt det bra, men jeg vet hun har savnet bekreftelse og komplimenter. Det har jeg aldri vært flink til å gi, ikke da vi ble sammen og det har ikke blitt bedre med årene. Hun har vært deprimert/nedfor i en tid. Det hele endte med at hun var utro med en som var flink på nettopp dette, selv om han ikke mente det.

Jeg følte livet raste sammen rundt meg. Fra før trodde jeg aldri jeg skulle godta utroskap, men jeg er alt for glad i henne til å bryte. Hun er også glad i meg, men vi har fått en alvorlig knekk. Vi er begge langt nede akkurat nå, og ser ikke helt veien ut av det igjen. Særlig kona, hun er bort i mot likeglad med alt. Ingenting spiller noen rolle eller betyr noe lenger.

Noe av problemet er de spørsmålene jeg sitter igjen med og som hun ikke vil svare på. Hun har fortalt meg at de kun tok på hverandre. Jeg har på følelsen at hun sier det for å skåne meg. Hun er ikke interessert i å snakke om det i det hele tatt, og blir rasende når jeg bringer det på banen. En gang strøk hun på dør og kom hjem utpå morgenen en gang. Hun sier hun ikke har godt av å fortelle og at jeg ikke har godt av å få høre detaljer. Jeg er ikke interesset i detaljer, men om de har gjort noe mer, eller om det har skjedd noe med andre i løpet av 11 år.

Jeg føler meg 100% trygg på at hun er ferdig med mannen som hun var utro med, men klumpen i magen sitter der enda. Jeg er skeptisk, kontrollerende og sjalu. Ønsker å overvåke alt hun gjør, men jeg må jo slippe taket. Ikke minst for min egen del. Det tærer noe voldsomt.

Jeg har skjerpet meg med å gi oppmerksomhet og komplimenter. Det er jo ikke det at jeg ikke har vært glad i henne eller synes hun aldri har gjort noe bra, eller ser bra ut. Jeg har bare ikke vært noe flink til å si det. Nå har jeg tatt meg selv i nakken, og prøver å sie noe positivt hver dag (minimum at jeg er glad i henne). Selv om til og med jeg synes det høres merkelig ut når jeg sier det selv, sier jeg ingenting jeg ikke mener. Jeg håper øvelse gjør mester. Nå vet jeg i hvert fall smertelig hvordan det føles at partneren ikke er glad i deg, og det unner jeg ingen (dersom partner virkelig ER glad i deg da).

Det som ER bra nå er faktisk nærheten mellom oss og sexen! Den er i hvert fall mye hyppigere nå :-/

Vi har bestilt time hos terapeut, og har noen forhåpninger her. Ikke at vi tror det vil løse alt, men dytte oss i riktig retning og ha en nøytral sparringspartner. Stille de ubehagelige spørsmålene som vi unngår, eller som skaper konflikter mellom oss alene.

Om du har lest så langt, så tusen takk :-)

Håper vi ser lyset snart.

[psst]

Jeg kan bare si at du er på rett spor, holder du deg der så vil dere komme ut av tunellen til slutt.

[Craven]

Skal bare kjapt fortelle min erfaring etter utroskap som også jeg ble hardt rammet av: Om man vil statse, tror ikke jeg det er mulig (var ikke for meg i alle fall) å ikke få vite ALT om hva som har foregått.

Nå vil du for alltid sitte og tro at det har skjedd mer enn hun vil fortelle. Du har for å si det mildt krav på å vite alt, og får du ikke vite det kan dette gnage forholdet i stykker uansett.

Jeg ble mye hardere rammet enn det du har blitt, fordi min partner hadde et reelt forhold bak min rygg i lang tid. Men fordi hun led med meg i over ett år etter, og jeg til slutt var trygg på at jeg visste alt og at hun ville bli hos meg, kom jeg - og dermed vi - oss videre.

[Gjest Glad i min kjæreste]

Jeg har vært utro mot min kjæreste. Men jeg er glad i han likevel. Veldig glad i han. Jeg angrer slett ikke i det hele tatt, og har ikke fortalt han om det.

Trodde aldri jeg skulle si dette, men det betydde ingenting. Jeg tror ikke du skal ta dette for alvorlig. Er hun hos deg, er det deg hun elsker. Det er en grunn til at hun blir hos de.

Vi mennesker gjør dumme ting. Hun burde ikke fortalt deg om dette, synes jeg. Det er mye verre for den som blir bedratt, enn for den som bedrar. For den som er utro kan hele hendelsen være bare som en tur på butikken. Ikke legg for mye vekt på dette.

Jeg kommer forresten aldri til å være utro igjen. Ikke fordi jeg angrer, men fordi hele opplevelsen var lite å skryte av.

[m67]

Jeg har vært utro mot min kjæreste. Men jeg er glad i han likevel. Veldig glad i han. Jeg angrer slett ikke i det hele tatt, og har ikke fortalt han om det.

Trodde aldri jeg skulle si dette, men det betydde ingenting. Jeg tror ikke du skal ta dette for alvorlig. Er hun hos deg, er det deg hun elsker. Det er en grunn til at hun blir hos de.

Vi mennesker gjør dumme ting. Hun burde ikke fortalt deg om dette, synes jeg. Det er mye verre for den som blir bedratt, enn for den som bedrar. For den som er utro kan hele hendelsen være bare som en tur på butikken. Ikke legg for mye vekt på dette.

Jeg kommer forresten aldri til å være utro igjen. Ikke fordi jeg angrer, men fordi hele opplevelsen var lite å skryte av.

Herregud, en tur på butikken. Det gjør man jo flere ganger i uken. Var det like lett som dette, skjer det igjen. Var dette seriøst?