Trenger råd nå!

[Gjest noen som vet en løsning?]

Jeg er ved sammenbruddets rand. Jeg og min samboer er i midten av tredveårene.

Her hjemme er det så vanskelig at jeg føler jeg ikke får puste. Alltid har det vært meg som tar alt husarbeid og matlaging, fordi jeg får ikke han til å løfte en finger. Jeg har ingen veninner, hadde før men har ingen kontakt med dem lenger fordi jeg aldri har tid til overs for dem.

Nå har min samboer begynt i bibelgruppe sammen med noen han traff i den nye jobben sin for 6 mnd siden. JEg er ikke-troende og han og jeg har aldri hatt noen kontakt med det religiøse.

Han har begynt å ta med sønnen vår på bibelmøte nå. JEg bad ham holde oss utenfor og det lovet han. DEt løftet brøt han en uke etterpå.

Når han snakker med disse kristne vennenne sine i telefonen, avsluttes alltid samtalen med "Guds fred" og "velsigne kvelden".

DEtte er så kunstig for meg, vi hadde det ikke sånn før og jeg makter ikke å leve på dette viset.

Han er uendelig egoistisk, vil aldri dele goder og penger med meg, prøver alltid å la ting falle ut til sin egen fordel.

Jeg har gått stille i dørene til nå og ikke sagt noe annet enn at han må være snill og holde oss utenfor. Føler selv jeg har vært veldig tålmodig.

Nå den siste tiden har jeg fått sånn fæl angst, føler jeg ikke får puste skikkelig i hjemmet vårt. OG jeg gruer for hva som kan skje "neste gang". Han finner på så mange rare ting, og tror alt er helt greit for oss andre.

Jeg er deprimert, alt er et ork. Vil helst at vi skulle holdt sammen for gutten sin del, men jeg tror ikke jeg klarer mer nå.

I dag eksploderte jeg og sa alt slik jeg følte det, sa også at jeg holdt på å bli syk av dette. Han svarer med å forsvare seg selv og viser ingen vilje til å se ting fra min synsvinkel.

Dette er sprøtt, jeg må ha hjelp nå.

[Gjest hørtes ikke bra ut]

Det virker ikke som han er villig til å snakke om det, så en terapeut hjelper vel ikke.

Virker som han er i ferd med å bli fullstendig hjernevasket. Litt skummelt siden han drar dine barn også inne i dette.

Hadde det vært meg hadde jeg nok brutt ut av forholdet. Slik du beskriver hadde jeg ikke orket å leve.

Håper det ordner seg for deg

[skorpionfisken]

Han er i allefall ikke konsekvent i sine handlinger.

En som er så kristen at han går i bibelgruppe burde kanskje ikke leve som samboer? I deres øyne er jo sex utenfor ekteskap synd. For dere har vel sex?

Hva vinner du med å væra samboer med denne mannen? Hvilke gleder eller goder er det som er så bra at de oppveier for alt det negative?

Vil du bli gammel med denne mannen, alene med ham når barna har flyttet ut?

Tror du barna deres gleder seg over dette, og gjerne kommer mye på besøk til dere når de har flyttet ut?

Svar i allefall ikke ha på frieri fra ham, sånn at han slipper å leve i synd, før du VET at du vil dette resten av livet. For en skilsmisse er ofte mer syndig enn et samboerskap.

[collins]

Be dra til et sted han går på møter for å unngå å havne.

[Gjest noen som vet en løsning?]

Be dra til et sted han går på møter for å unngå å havne.

Hva?? Skjønte ikke helt det du skrev...

[mil1365380270]

"Jeg har ingen veninner, hadde før men har ingen kontakt med dem lenger fordi jeg aldri har tid til overs for dem."

Og det har ikke noe å gjøre med at han ikke liker de så godt? Må bare spørre :-)

Dette er sprøtt, ja. Du kan ikke ha det sånn!

Tror ikke dette går seg til, fyren er for ego. I alle fall nå, og han forandrer seg nok ikke av seg selv.

Du burde dra bort alene, eller med sønnen deres, eller så får han dra på tur. Det må være så lenge at du får kjent etter om du savner livet med ham.

Tipper du er redd for at du ikke kommer til å gjøre det, for da blir det brudd. Men hvor lenge skal du vente før du finner ut av ting? Resten av livet?

Og ikke bruk sønnen din som unnskyldning. Han trenger en motvekt i en sterk mor, ikke et nervevrak, når far lever i sin egen verden.

[collins]

Hva?? Skjønte ikke helt det du skrev...

Kanskje litt flåsete sagt, men han går jo på møter i bibelgrupper, hvilket vil si at han har begynt å "posisjonere" i forhold til hvor han ønsker å havne etter sin død? Det finnes iflg de superkristne kun to alternativer...hvorav mange fortrekker alternativ himmelen...

Derfor skrev at du kan be han dra dit han går på møter for å unngå å havne...

[petter smart]

Hva?? Skjønte ikke helt det du skrev...

Det mangler nok et "han" som andre ord.

Og det som menes er å be han dra til helvete.

[morsan]

Han er i allefall ikke konsekvent i sine handlinger.

En som er så kristen at han går i bibelgruppe burde kanskje ikke leve som samboer? I deres øyne er jo sex utenfor ekteskap synd. For dere har vel sex?

Hva vinner du med å væra samboer med denne mannen? Hvilke gleder eller goder er det som er så bra at de oppveier for alt det negative?

Vil du bli gammel med denne mannen, alene med ham når barna har flyttet ut?

Tror du barna deres gleder seg over dette, og gjerne kommer mye på besøk til dere når de har flyttet ut?

Svar i allefall ikke ha på frieri fra ham, sånn at han slipper å leve i synd, før du VET at du vil dette resten av livet. For en skilsmisse er ofte mer syndig enn et samboerskap.

Verre enn å ha sex utenfor ekteskapet er det å ikke utvise nestekjærlighet!

Han er en stor egoist som ikke løfter en finger for å hjelpe til i hjemmet, ikke deler goder eller penger med kjæresten sin, og prøver å få vridd tin til sin fordel (ihvertfall i følge henne).

Dessuten så bryter han budet om at man ikke skal lyve, for han lovte å holde familien utenfor, men tar med seg sønnen på møter.

Skinnhellig!

[Gjest noen som vet en løsning?]

Det virker ikke som han er villig til å snakke om det, så en terapeut hjelper vel ikke.

Virker som han er i ferd med å bli fullstendig hjernevasket. Litt skummelt siden han drar dine barn også inne i dette.

Hadde det vært meg hadde jeg nok brutt ut av forholdet. Slik du beskriver hadde jeg ikke orket å leve.

Håper det ordner seg for deg

Nei dette ordner seg ikke, så enkelt er ikke dette her.

Jeg går til grunne, jeg har ikke krefter til noe. Siden i går har jeg blitt mye verre psykisk. Pr nå har jeg ingen krefter til å få fikset livet mitt.

Må bare sove.

[Blåmor]

dra til fam.rådgiver. hvis han ikke vil være med, får du dra alene. de kan sikkert gi gode råd i en vanskelig situasjon.

jeg hadde aldri orket å leve slik du gjør, så jeg føler virkelig med deg.

lykke til videre.

[mrxx]

Spark fyren i rævva. Her lever han i samboreforhold med barn, viser ikke respekt til sin familie, er ego og tar ikke hensyn til deg. Så skal han leke kristen i tillegg. Jeg spyr av slik skinnhellige idioter. Det verste jeg vet er slike folk, dessverre er det flusst av dem i kristne miljøer. Bare slike fraser de lir ut av seg som du referer til er til å brekke seg av. Tror ikke jeg har møtt en eneste person i disse miljøene jeg har respekt for, de står frem som noen ordentlig folk uttad, men det finnes alltid noe rariteter som strider sterkt i mot det de offentlig står for.

Hva venter du på? Skal vel mye til før han snur om på dette.

[Gjest bebba]

Nei dette ordner seg ikke, så enkelt er ikke dette her.

Jeg går til grunne, jeg har ikke krefter til noe. Siden i går har jeg blitt mye verre psykisk. Pr nå har jeg ingen krefter til å få fikset livet mitt.

Må bare sove.

Jo du har krefter og det vet du. Det finnes alltid krefter. Si til deg selv at du er sterk nok. Det blir vondt, men du er nødt til å ta et oppgjør med ham. Ta med deg sønnen din og flytt ut så fort som mulig. Hvis ikke du deler hans religiøse overbevisninger så er dette tortur for deg. Gjør noe med det med en eneste gang. Det blir ikke bedre av å vente. Sove kan du gjøre når du har kommet deg vekk. Dette er hjernevasking og livsfarlig. Redd sønnen din.

[Gjest pedagogen]

"Jeg har ingen veninner, hadde før men har ingen kontakt med dem lenger fordi jeg aldri har tid til overs for dem."

Og det har ikke noe å gjøre med at han ikke liker de så godt? Må bare spørre :-)

Dette er sprøtt, ja. Du kan ikke ha det sånn!

Tror ikke dette går seg til, fyren er for ego. I alle fall nå, og han forandrer seg nok ikke av seg selv.

Du burde dra bort alene, eller med sønnen deres, eller så får han dra på tur. Det må være så lenge at du får kjent etter om du savner livet med ham.

Tipper du er redd for at du ikke kommer til å gjøre det, for da blir det brudd. Men hvor lenge skal du vente før du finner ut av ting? Resten av livet?

Og ikke bruk sønnen din som unnskyldning. Han trenger en motvekt i en sterk mor, ikke et nervevrak, når far lever i sin egen verden.

Kjempebra svar! Jeg er helt enig. Du fortjener bedre, og det gjør i alle fall sønnene dine!

[Gjest pedagogen]

Nei dette ordner seg ikke, så enkelt er ikke dette her.

Jeg går til grunne, jeg har ikke krefter til noe. Siden i går har jeg blitt mye verre psykisk. Pr nå har jeg ingen krefter til å få fikset livet mitt.

Må bare sove.

Du har ikke krefter til å bli der! Det kommer til å pine livet ut av deg, sakte men sikkert!

Selvsagt blir det kjempetøft, men sånn kan du ikke ha det!!