ta med hvem under fødsel

[Gjest bebba]

Jeg har også spurt dattera mi om det men hun sier at hun tror ikke at hun ønsker å ha meg med når det blir aktuelt. Venninna mi har vært tilstede ved to av tre fødsler og jeg er så misunnelig (

Jeg nevnte det for min yngste og hun ble litt rar, men nå er hun altfor ung. Har ikke nevnt det for den andre som har samboer, men får vel gjøre det en eller annen gang.

[Dorthe]

Jeg nevnte det for min yngste og hun ble litt rar, men nå er hun altfor ung. Har ikke nevnt det for den andre som har samboer, men får vel gjøre det en eller annen gang.

Tror ikke dattera mi blir gravid med det første heller men jeg kan jo fortsette å bearbeide henne )

[Gjest bebba]

Tror ikke dattera mi blir gravid med det første heller men jeg kan jo fortsette å bearbeide henne )

Det håper jeg også med mine døtre, men bearbeide dem kan vi for det:)

[jubalong70]

Ja, jeg kunne ha tatt med mor under fødselen. Mot forsikringer om at hun holdt seg ved hodeenden...

Tanta til barnet hadde jeg ikke tatt med, men det er fordi hun skravler så innihampen at jeg kom til å bli gal!!!

[asterix]

Det håper jeg også med mine døtre, men bearbeide dem kan vi for det:)

Å skulle ha moren sin med på en fødsel er i mine øyne noe som datteren skal ta det fulle og hele initiativ til uten noen som helst "bearbeiding" fra morens del. Dette vil fort føles som et press og kan ødelegge et mor datter forhold uansett hvor godt det var på forhånd.

Selv de aller fleste som har et utmerket forhold til moren sin kan ikke tenke seg å ha henne med på en fødsel.

[cec5]

Joda, det varte og rakk, og etter et par timer så dro de fram sugekoppen. Da heller ikke det hjalp så ble jeg lagt på operasjonsbordet. Jeg kan ikke si jeg gleder meg til å føde neste gang....

Det går lettere neste gang.

Jeg hadde pressrier i to timer første gangen. Etter en time fikk jeg drypp som skulle få fortgang på sakene. Men det tok enda en time før han endelig kom ut!

Grudde meg som bare det til fødsel nr to. krabaten som kom ut da var 4720 g, men pressriene varte bare 20 min.

Tredjemann var 4360 g, og jeg presset 4-5 ganger så var han ute (fødte stående, fordi det gjorde så vondt. Prøvde antageligvis å rømme, hehe).

[Gjest bebba]

Å skulle ha moren sin med på en fødsel er i mine øyne noe som datteren skal ta det fulle og hele initiativ til uten noen som helst "bearbeiding" fra morens del. Dette vil fort føles som et press og kan ødelegge et mor datter forhold uansett hvor godt det var på forhånd.

Selv de aller fleste som har et utmerket forhold til moren sin kan ikke tenke seg å ha henne med på en fødsel.

Jeg er fullstendig uenig med det. Synes det er helt naturlig å nevne for døtrene mine at jeg kan tenke meg å være tilstede slik at de er klar over det.

[tonie]

Aldri i livet! Jeg får hetta bare av å tenke på det. For meg blir det nesten som at hun skulle sitte ved siden av når jeg har sex - _altfor_ privat.

[Gjest malun]

Aldri i livet! Jeg får hetta bare av å tenke på det. For meg blir det nesten som at hun skulle sitte ved siden av når jeg har sex - _altfor_ privat.

Iiiiiiiiik!

For en skrekktanke!

[tonie]

Iiiiiiiiik!

For en skrekktanke!

Ja, ikke sant? * hyperventilerer og løper etter valium*

[asterix]

Jeg er fullstendig uenig med det. Synes det er helt naturlig å nevne for døtrene mine at jeg kan tenke meg å være tilstede slik at de er klar over det.

Ja, det er jo ditt valg, men jeg hadde ei venninne som faktisk hadde fryktelige kvaler hele sv.skapet pga at hun visste at moren hennes ønsket å være med på fødselen. Hun var svært glad i moren sin så hun gruet seg og brukte mye energi på å finne ut av hvordan hun skulle greie å si nei og dermed skuffe moren. Hun greide ikke si nei, og føler at fødselen ble "innvadert" av moren mot hennes eget ønske.

[Gjest bebba]

Ja, det er jo ditt valg, men jeg hadde ei venninne som faktisk hadde fryktelige kvaler hele sv.skapet pga at hun visste at moren hennes ønsket å være med på fødselen. Hun var svært glad i moren sin så hun gruet seg og brukte mye energi på å finne ut av hvordan hun skulle greie å si nei og dermed skuffe moren. Hun greide ikke si nei, og føler at fødselen ble "innvadert" av moren mot hennes eget ønske.

Det er lite trolig at døtrene mine vil få samme kvalene som venninna di. Kommunikasjon er ikke noe enkelt fenomen uansett, og jeg hadde noe lignende i forhold til min ekssvigermor. Det var overhodet ikke aktuelt å være med på fødsler for den generasjonen,men i mange andre sammenhenger så greide jeg ikke å si fra til henne og ble kjempefrustrert.

Du kunne også ha hatt en venninne som ikke greide å si til moren sin at hun ønsket å ha henne tilstede, og da hadde det vært en fordel om moren hadde sagt ifra på forhånd at hun godt kunne ha tenkt seg det.

[asterix]

Det er lite trolig at døtrene mine vil få samme kvalene som venninna di. Kommunikasjon er ikke noe enkelt fenomen uansett, og jeg hadde noe lignende i forhold til min ekssvigermor. Det var overhodet ikke aktuelt å være med på fødsler for den generasjonen,men i mange andre sammenhenger så greide jeg ikke å si fra til henne og ble kjempefrustrert.

Du kunne også ha hatt en venninne som ikke greide å si til moren sin at hun ønsket å ha henne tilstede, og da hadde det vært en fordel om moren hadde sagt ifra på forhånd at hun godt kunne ha tenkt seg det.

Tror ikke du finner mange som ville føle det vanskelig å tilby en mor de hadde et godt forhold til å bli med på fødselen. Det å få oppleve en fødsel blir jo generelt i våre dager sett på som noe flott og spennende og som det er en ære å få lov til å overvære.

[Gemini]

Det er lite trolig at døtrene mine vil få samme kvalene som venninna di. Kommunikasjon er ikke noe enkelt fenomen uansett, og jeg hadde noe lignende i forhold til min ekssvigermor. Det var overhodet ikke aktuelt å være med på fødsler for den generasjonen,men i mange andre sammenhenger så greide jeg ikke å si fra til henne og ble kjempefrustrert.

Du kunne også ha hatt en venninne som ikke greide å si til moren sin at hun ønsket å ha henne tilstede, og da hadde det vært en fordel om moren hadde sagt ifra på forhånd at hun godt kunne ha tenkt seg det.

Hvis ikke mor og datter på forhånd har god nok kontakt og kommunikasjon til at datteren tør spørre sin mor, så har moren uansett ikke noe på fødestua å gjøre.

Synes den "bearbeidingen" som Dorthe og du foreslår lenger oppe i tråden her høres utidig ut.

[Dorthe]

Hvis ikke mor og datter på forhånd har god nok kontakt og kommunikasjon til at datteren tør spørre sin mor, så har moren uansett ikke noe på fødestua å gjøre.

Synes den "bearbeidingen" som Dorthe og du foreslår lenger oppe i tråden her høres utidig ut.

Ja men jeg vil så gjerne oppleve en fødsel siden jeg har gått glipp av mine egne.

Tenk så herlig å se barnebarnet komme til verden. Jeg skjønner ikke hva du synes er utidig med det. Det er jo dattera mi jo som jeg har satt til verden og er endel av meg.

[Gjest bebba]

Tror ikke du finner mange som ville føle det vanskelig å tilby en mor de hadde et godt forhold til å bli med på fødselen. Det å få oppleve en fødsel blir jo generelt i våre dager sett på som noe flott og spennende og som det er en ære å få lov til å overvære.

Døtrene mine er ikke i nærheten av å få barn så derfor er ikke dette noe som er et tema for dem.

[Dorthe]

Ja, det er jo ditt valg, men jeg hadde ei venninne som faktisk hadde fryktelige kvaler hele sv.skapet pga at hun visste at moren hennes ønsket å være med på fødselen. Hun var svært glad i moren sin så hun gruet seg og brukte mye energi på å finne ut av hvordan hun skulle greie å si nei og dermed skuffe moren. Hun greide ikke si nei, og føler at fødselen ble "innvadert" av moren mot hennes eget ønske.

Dattera mi har bein i nesa og hvis hun ikke vil ha meg med så skal jeg love at hun tør å si ifra )

[Gjest bebba]

Hvis ikke mor og datter på forhånd har god nok kontakt og kommunikasjon til at datteren tør spørre sin mor, så har moren uansett ikke noe på fødestua å gjøre.

Synes den "bearbeidingen" som Dorthe og du foreslår lenger oppe i tråden her høres utidig ut.

Jeg regner med at vi anser kontakten som god nok, og egentlig var dette med "bearbeiding" sagt som fleip med alvorlig undertone. Vi har begge to veldig lyst å være tilstede når vi får barnebarn og så får tiden vise om det blir slik.

[Gemini]

Ja men jeg vil så gjerne oppleve en fødsel siden jeg har gått glipp av mine egne.

Tenk så herlig å se barnebarnet komme til verden. Jeg skjønner ikke hva du synes er utidig med det. Det er jo dattera mi jo som jeg har satt til verden og er endel av meg.

Å bearbeide, slik det ble skrevet over her, sammenlignet jeg med å mase, selv om man allerede har fått signaler om at det ikke er ønskelig.

Men senere skriver du jo at du mener hun utvilsomt har tilstrekkelig bein i nesa til å si ifra om det er uaktuelt, så det går nok greit. For meg ville en slik "bearbeiding" gjort forholdet til min mor ytterligere anstrengt. Men så er det ganske anstrengt fra før, så det hadde vært totalt uaktuelt...

Men for all del, alle er forskjellige, og de eneste som vet hva som er riktig hos dere, er jo nettopp din datter (og deg).

[favn]

Nei, herregud?

Jeg synes likevel det var hakket verre, de som skulle la storebroren overvære seansen.