Stadig provoserende å være barnefri

[Gjest Sinai]

Det er noe forbanna tull å si at man ofrer resten av livet for barnet. De fleste er i stand til å ha to tanker i hodet på en gang, og både ha et eget voksenliv og en del der barna er i fokus. Er barnet i fokus 100% av tiden, så mener jeg man gjør barnet en bjørnetjeneste, og seg selv til frivillig martyr. Barn har godt av å ikke være midtpunktet i enhver del av tilværelsen.

Til en viss grad enig med deg, men les hva Gemini skriver.

[Gjest Sinai]

Det er noe forbanna tull å si at man ofrer resten av livet for barnet. De fleste er i stand til å ha to tanker i hodet på en gang, og både ha et eget voksenliv og en del der barna er i fokus. Er barnet i fokus 100% av tiden, så mener jeg man gjør barnet en bjørnetjeneste, og seg selv til frivillig martyr. Barn har godt av å ikke være midtpunktet i enhver del av tilværelsen.

Ops, jeg mener teatrika. Jeg er enig

[asterix]

Tror ikke det er valget deres som provoserer, men måten dere legger det fram for andre...

[Gjest malun]

Det provoserer meg overhodet ikke at folk ikke ønsker seg barn. Det er deres eget valg, og helt greit for meg.

Det som derimot provoserer meg er folk som hevder at hvis man skal ha barn, så bør man helst få dem tidlig (før 30). Greit at mannen din har fordeler av å ha unge foreldre, men det finnes også fordeler ved å ha litt eldre og mer modne foreldre.

Jeg synes det mest fornuftige er å vente med å få barn til man er klar for oppgaven og ansvaret. Noen blir modne for dette tidligere enn andre, det er helt individuelt.

Helt enig!

[tonie]

Jeg blir ikke det minste provosert, for jeg tenkte likedan selv for noen år siden...*s*

Det er en ærlig sak å velge å prioritere seg selv, men man må nok bare finne seg i at folk flest ikke forstår tankegangen. Det vanlige er jo tross alt å få barn.

.

[favn]

Det provoserer ikke meg. Det er en grei sak og et greit valg.

Det kan jo hende at du / dere misforstår folks hensikter med spørsmål etc. For dem som får barn, er det simpelthen en gudegave (stort sett), og det er kanskje bare god, gammeldags nysgjerrighet som får folk til å lure på når dere...?

Men jeg skjønner godt at det kan oppleves som slitsomt å skulle forsvare eller forklare.

[serendipity]

Jeg syntes det er merkelig å lage et poeng ut å ikke kunne kalle dere barnløse. Hvorfor vil der ikke bruke det ordet? fordi dere forbinder det med noe negativt? Det virker jo som om det er dere som har problemer med då bruke ordet.

[serendipity]

Det virker som du ikke er 100% fornøyd med situasjonen når du på død og liv må legge vekt på at du er barnefri.

Barnefri har dem som har barnevakt for barna sine.

Det var det jeg syntes var merkelig også..,

[morsan]

Det provoserer meg overhodet ikke at folk ikke ønsker seg barn. Det er deres eget valg, og helt greit for meg.

Det som derimot provoserer meg er folk som hevder at hvis man skal ha barn, så bør man helst få dem tidlig (før 30). Greit at mannen din har fordeler av å ha unge foreldre, men det finnes også fordeler ved å ha litt eldre og mer modne foreldre.

Jeg synes det mest fornuftige er å vente med å få barn til man er klar for oppgaven og ansvaret. Noen blir modne for dette tidligere enn andre, det er helt individuelt.

Som jeg skulle sagt det sjøl! ;-)

Mannen må gjerne mene at _han selv_ helst ville blitt far før han var 30, og det er selvsagt fint at han er fornøyd med det at hans egne foreldre var under 30 da de fikk han, men jeg vil ha meg frabedt å bli prakket på at dette også ville ha vært det beste for meg og min mann!

[Gjest Sinai]

Du mener det er egoistisk å velge bort barn - vel, det å _få_ barn er på en måte egoistisk iht å sikre sin egen fremtid og alderdom, så hva er "verst"?

Det var kanskje litt å ta i... Det jeg tenkte på var en reportasje i magasinet en tid tilbake om par som valgte å ikke få barn fordi de syntes det var viktigere å få dekket alle sine egne behov, gjøre suksess på jobb og ville ikke bruke penger og tid på å ta seg av barn. Jeg oppfattet dette som en egoistisk holdning. Det hadde vært noe annet om det var for å få mer tid til parforholdet, eller noe. Det hørtes ut som at selvrealisering var viktigere for disse, enn forhold til andre mennesker, gi og ta.

(Jeg respekterer andres meninger selv om jeg ikke kan forstå dem)

[Gjest Sinai]

At man ikke ønsker å ofre seg for barn resten av livet, er grunn nok. Da tar man et voksent og riktig valg ved ikke å få barn. Hvis man ikke ønsker det ansvaret, eller føler at man ikke klarer det er det riktig å velge å ikke få barn.

Selv har jeg ett barn. Klarer fint å følge opp og "ofre meg" for det, men har valgt å ikke få flere for jeg føler at jeg ikke klarer mer ansvar og "jobb" enn jeg har nå. Et klokt valg sett fra mine øyne, da jeg velger å være en veldig god mor for dette ene barnet som allerede er satt til verden, enn å bli en redusert mor for flere bare fordi andre mener det er "riktig" at man ikke har enebarn...(Får utrolig mange kommentarer på at det er synd på min 7-åring som er enebarn, men det vil bli mer synd på henne hvis jeg ikke klarer å følge henne opp).

Kjempefint! Helt klart det beste valget for deg og barnet ditt. Klart man skal passe seg for påstander som: - "alle bør ha barn før 30" eller -" alle barn bør ha søsken" Selv om jeg sier at jeg synes det må være det optimale, ser jeg jo selv at jeg ikke kommer til å få det til. Jeg skulle gjerne hatt barn nå skjønner du, men det ville vært uansvarlig i min situasjon.

[Gjest Sinai]

Det er noe forbanna tull å si at man ofrer resten av livet for barnet. De fleste er i stand til å ha to tanker i hodet på en gang, og både ha et eget voksenliv og en del der barna er i fokus. Er barnet i fokus 100% av tiden, så mener jeg man gjør barnet en bjørnetjeneste, og seg selv til frivillig martyr. Barn har godt av å ikke være midtpunktet i enhver del av tilværelsen.

50% offer er mer enn ikkeno offer. Foreldre velger jo ofte barnas interesser fremfor sine egne eller hva?

[Gjest bebba]

Da jeg leste overskriften trodde jeg det dreide seg om foreldre som hadde fri fra barna som f.eks. ved delt omsorg. Barnefri om de som velger å ikke få barn lyder feil i mine øre.

[monass]

Forstår deg godt, jeg. "løs" indikerer ofte en mangel, og "mangel" indikerer ofte en feil. Jeg ville forøvrig ikke bruke ordet "barnefri" den tiden våre barn er hos pappa på samvær. Ord og uttrykk er ofte feilaktige. Hvorfor må man kalle det noe som helst. Vi har ikke barn istedet for vi er barnefri/barneløse. Mine barn er hos pappan sin istedetfor jeg har barnefri...

:-).

[Gjest Ugga Bugga]

Det var kanskje litt å ta i... Det jeg tenkte på var en reportasje i magasinet en tid tilbake om par som valgte å ikke få barn fordi de syntes det var viktigere å få dekket alle sine egne behov, gjøre suksess på jobb og ville ikke bruke penger og tid på å ta seg av barn. Jeg oppfattet dette som en egoistisk holdning. Det hadde vært noe annet om det var for å få mer tid til parforholdet, eller noe. Det hørtes ut som at selvrealisering var viktigere for disse, enn forhold til andre mennesker, gi og ta.

(Jeg respekterer andres meninger selv om jeg ikke kan forstå dem)

Men noen vil jo hevde at det å få barn er en form for selvrealisering også, at det er noe man gjør for å dekke egne behov.

Ved å prioritere karriere istedet for barn, kan man jo gjennom jobben også gjøre mye nyttig for samfunnet.

Det blir meningsløst å diskutere hvem som er mest egoistiske. Vi er alle nyttige for andre mennesker, på forskjellige måter. Enten vi gjør nytte for oss gjennom en viktig jobb, eller om vi tar oss av barn.

[Gemini]

50% offer er mer enn ikkeno offer. Foreldre velger jo ofte barnas interesser fremfor sine egne eller hva?

Selvsagt så setter foreldre ofte barnas interesser foran sine egne. Kanskje i for stor grad noen ganger. Men for det første så er det ikke for resten av livet, de fleste klarer å leve mer for seg selv etter at barna blir større, ikke minst når de er blitt voksne selv.

Og de aller aller fleste foreldre jeg har snakket med sier at det ikke er et offer, men en berikelse! Selvsagt ofrer man noe, men man får så uendelig mye igjen. Og mange har stor glede av å gjøre ting som primært er for barna, men som familien som helhet har stor glede av å gjøre sammen, men som man kanskje ikke ville gjort dersom man var et barnløst par (frivillig eller ufrivillig).

Når det gjelder ordvalg, så er jeg selv frivillig barnløs, men med en "open mind" om at det kan forandre seg på sikt.

[Gjest Sinai]

Hører ofte vegetarianere sier det samme. Alle som tar andre valg enn flertallet blir sett på som provoserende. Antageligvis fordi man ønsker å vite _hvorfor_ Når du har tatt et valg vil folk alltid ønske å vite hvorfor, du mener det er bedre. Hvorfor bor du der du bor, hvorfor jobber du der du gjør, hvorfor liker du kjæresten din. Det høres ut som det er et ømfintlig tema for deg siden du ser på det som et problem

[Gjest mij]

Det var kanskje litt å ta i... Det jeg tenkte på var en reportasje i magasinet en tid tilbake om par som valgte å ikke få barn fordi de syntes det var viktigere å få dekket alle sine egne behov, gjøre suksess på jobb og ville ikke bruke penger og tid på å ta seg av barn. Jeg oppfattet dette som en egoistisk holdning. Det hadde vært noe annet om det var for å få mer tid til parforholdet, eller noe. Det hørtes ut som at selvrealisering var viktigere for disse, enn forhold til andre mennesker, gi og ta.

(Jeg respekterer andres meninger selv om jeg ikke kan forstå dem)

Jeg vil tro at selvrealisering ligger i bunn for de fleste av våre valg enten det betyr å få barn eller å satse på karrieren.

Hvem "skader" det om enkelte velger bort barn? Noen må faktisk jobbe i dette landet for at vi mødre skal få permisjon også :-)

[Gjest Sinai]

Jeg vil tro at selvrealisering ligger i bunn for de fleste av våre valg enten det betyr å få barn eller å satse på karrieren.

Hvem "skader" det om enkelte velger bort barn? Noen må faktisk jobbe i dette landet for at vi mødre skal få permisjon også :-)

Ja selvsagt! Først meg selv og så min neste, hvis det er til mitt eget beste!

Jeg mener som sagt bare at dersom du tar et valg som er motsatt av flertallet, må du godta å bli spurt om hvorfor. Det er mer uvanlig dersom man blir spurt hvorfor man _vil_ ha barn, Men jeg ser ingen problemer med å svare på det heller.

[Gjest mij]

Ja selvsagt! Først meg selv og så min neste, hvis det er til mitt eget beste!

Jeg mener som sagt bare at dersom du tar et valg som er motsatt av flertallet, må du godta å bli spurt om hvorfor. Det er mer uvanlig dersom man blir spurt hvorfor man _vil_ ha barn, Men jeg ser ingen problemer med å svare på det heller.

Men hvorfor er det mer egoistisk å ikke å få barn enn å få barn?

Hvem skader det? Blir du misunnelig fordi du i grunn kunne tenke deg en slik tilværelse selv? Bare lurer jeg, da. Synes det er helt meningsløst å snakke om egoisme i en slik setting, alt har fordeler og ulemper.