Har kjæresten min blitt misbrukt?

[steike1365380848]

Dette innlegget kommer til å bli kjeeeeeeeeempelangt og kaotisk selv om jeg bare skummer overflaten. Men jeg MÅ ha svar! Hvis dette blir så langt at fagperson ser det nødvendig å ta ekstra betalt, så er det helt ok! Hvis jeg kan få en kommentar fra flere fagpersoner, gjerne fra både seksualitet og samliv, betaler jeg gjerne for det også.

Min nåværende kjæreste hadde et forhold til en mann fra fra hun var 17 til 19. Han var 40 og læreren hennes.

Jenta har alltid vært av typen som søker mot autoriteter, liker dem, beundrer dem og ønsker å bli likt av dem. Tidligere i livet har dette ført til overdreven interesse fra trenere, men ingen av dem gikk lengre enn berøring og komplimenter, en oppmerksomhet hun satte pris på, og et par av dem fortalte at de var forelsket i henne. Utover dette tok de ingen steg.

På klasseturer holdt nevnte lærer seg mye med jenta. En gang de var alene holdt han henne fast og presset leppene sine mot hennes. Hun reagerte med avsky, men i dagene som gikk forandret følelsene seg. Jenta var helt uerfaren og følte plutselig noe hun aldri hadde følt før. Noen dager senere besvarte hun kysset hans.

Den første tiden hadde jenta det godt. Alt var nytt og spennende. Hun følte seg som hans lille prinsesse. Han visste så mye, og hun ville så gjerne lære.

Sex var et av de områdene hvor han hadde mye å lære henne, og i begynnelsen var dette selvfølgelig spennende. Men det var plagsomt for jenta at mannen alltid skulle ha sex. De hadde ikke så mye tid sammen fordi hun var mye sammen med venner og i tillegg måtte hun skjule forholdet for sine foreldre. Foreldrene var forøvrig veldig skeptisk til læreren som av sine omgivelser ble oppfattet som særdeles arrogant. Mannen ville at hun skulle fortelle det, men jenta visste at foreldrene ville bli fra seg. Hver gang jenta kom på besøk, startet et voldsomt press for å ha sex. Vanligvis, og i begynnelsen da alt var spennende, var presset basert på smiger. Han lagde mat til henne, ga komplimenter i lange baner, kysset henne i nakken og ansiktet til hun var rød av sårhet, prøvde å ta på henne og ta av henne klærne.

Hvis dette ikke førte frem, ble presset mer manipulerende. "Jeg risikerer utrolig mye for deg, vet du!" og "Elsker du meg ikke lenger?" var klassikere. Når påføring av dårlig samvittighet ikke virket, gikk det over i utskjelling. Konstant var det mas mas mas.

Hvordan vet JEG alt dette?

Da jeg møtte kjæresten min, fortalte hun om eksen sin. Hun fortalte hvor bra alt hadde vært og hvor mye hun elsket ham på tross av alderen. En stor smule skeptisk til forholdet, trodde jeg likevel på henne og lot temaet ligge. Alt har kommet frem gjennom ting hun har fortalt, enten med vilje eller som har glippet ut. Det som fikk meg til å reagere mest, var likevel trekk i oppførselen og ved personligheten hennes som var og er virkelig skrudde. Det jeg har gjort er å sette brikkene på plass. Hadde jeg forklart hver brikke, hadde innlegget tatt flere uker å lese. Derfor fortsetter jeg som nå.

Jeg vet kjæresten min har omfattende seksuell erfaring, men da vi i forelskelsesfasen spurte hverandre ut og fortalte hva vi likte, hang det alltid en "jeg likte det, men ville ikke at det skulle skje" eller "jeg sa egentlig nei".

Ved et tilfelle utførte han en regelrett voldtekt. Hun sa nei, viste ham på alle måter at hun ikke ville, men han penetrerte henne og fortsatte til det gikk for ham. Da sa han unnskyld og forlot henne på soverommet. I den etterfølgende krangelen ble det til at det var hennes feil fordi hun ikke hadde gjort nok for å stoppe ham, og alt var greit igjen.

Fra nå skal jeg fortelle løsrevne episoder som har gjort sitt til at jeg tror det jeg tror.

Jeg syntes det var rart at jeg i begynnelsen alltid måtte dra av henne klærne. (For ALL del - jeg gjorde IKKE dette annet enn på hennes forespørsel) Jeg ville at hun skulle hjelpe til, men hun sa det var slik hun var. Det var slik hun likte det.

I forelskelsesfasen hadde vi et ganske aktivt sexliv. I hvert fall hun.. Hun kunne være ekstremt pågående når hun ville ha noe fra meg, og reagerte med sinne dersom jeg sa nei. Når hun gjorde noe for meg, var det hun som bestemte hvor, når og hvordan. Hun nektet å slippe kjønnsorganet mitt dersom jeg sa hun skulle det. Hun bare fortsatte helt til det gjorde vondt og til hun var sliten. Jeg ble jo ikke akkurat tent av dette, så å komme var ikke så lett. Det gjorde henne også sint.

Hun fortalte fra begynnelsen av at hun ikke var veldig seksuell. Likevel ga jeg henne ca 3 orgasmer hver dag de første månedene. Orgasmene hun fikk da jeg tok initiativ, gjorde henne sinna etterpå. Alltid skjulte hun ansiktet sitt, uansett hvem som tok initiativ. Forelskelsen var dog veldig sterk, livet forøvrig var deilig, og jeg trodde alt ville ordne seg med tiden...

Da jeg ymtet frempå om å gå hele veien, var motstanden stor. Nei, det måtte eksen hennes vente tre måneder med, underforstått; så det måtte jeg også. At hun da var yngre, jomfru og at de tilbragte kanskje en time eller to om dagen sammen i motsetning til våre 24, hadde ingen betydning. Hun fortalte også at han hadde lurt henne til det, etter masse mas og press og "bare litt til".

Da vi endelig skulle prøve, gikk det ikke så bra. Jeg har lest meg frem til at hun har vaginisme (uten tvil!). Når jeg kjenner at motstanden er stor, hullet knapt stort nok for en lillefinger, væsken tørker ut, og jeg ser at kjæresten min ikke nyter, da faller jeg ned! Hun bare klagde på meg og sa dette var fordi jeg ikke var hard nok og at det var derfor jeg ikke kom inn. Underforstått - han presset seg bare inn...

Men med en forståelsesfull (dog i begynnelsen uvitende) og tolmodig kjæreste, klarte vi etter hvert å etablere et noenlunde normalt sexliv for en stakket stund (i den perioden hadde hun ingen antydninger til vaginisme). Følgende episode begynte for å gjøre meg for alvor klar over hvordan hun hadde hatt det tidligere.

Etter noen dager uten noen ting, hvor jeg hadde brukt all min energi på henne, vartet henne opp, gitt henne mengder av kjærlighet, og alt egentlig var utrolig fint med unntak av at ingenting erotisk skjedde. Jeg gjorde selvfølgelig små tilnærmelser, men respekterer et nei uten å bli sur. Denne dagen var jeg imidlertid uvanlig pågående. Jeg prøvde med alle mulige gode midler å lokke henne til å gå videre. Hvert forsøk alene var helt normalt, men jeg gjorde ganske mange. Da jeg kom til det punktet hvor jeg tror de fleste jenter for lengst hadde gitt meg en reprimande, følte jeg meg dårlig av meg selv og ga opp. Da, når jeg sitter der frustrert, skuffa, rådvill og føler meg dårlig for å ha vært for pågående, kommer kjæresten min plutselig frem med en klage hun gjerne vil snakke om. Hun lurer på om jeg ikke har skikkelig lyst på henne. Du kan si overraskelsen min ble stor. Hun skjønte ikke hvorfor jeg ikke maste og gnagde helt til hun gav seg, og trodde dette var fordi hun ikke var skikkelig tent på henne... I løpet av samtalen kommer det selvfølgelig (for første gang) frem at det var slik hun var vant til. Hun sa også "hvis du vil ha sex med meg, så må du mase og gnage. Hvis ikke blir det ingenting". Høres ikke dette ut som et barn som sier "du må slå meg for at jeg skal forstå"?

Andre utsagn om fortiden som har glippet ut:

"Vi kranglet absolutt alltid om å ha sex eller ikke og det endte alltid med at vi hadde sex".

"Stort sett var vi nakne i sengen hans hver gang jeg var der".

"Dette er bare fordi han var mer pågående enn deg. Du må være mer pågående".

”Siste gang jeg møtte ham før det ble slutt, sa han ”kanskje du bare ikke er så veldig seksuell”” Dette har åpenbart brent seg fast i henne. Det er dog påfallende at det sammenfaller med at han avbrøt kontakten..

Jeg vet også at det var ting hun "måtte gjøre". En gang vi snakket om sex under menstruasjonen, sa hun "ja da måtte jeg gjøre..." men så stoppet hun. Hun sa "jeg vil ikke fortelle mer for du blir bare så trist". Joda, jeg ble trist...

Jeg vet hun hadde dyp beundring for eksen sin. Hun trodde alt hadde vært bra, og påsto hun ville gjort akkurat det samme en gang til hvis hun hadde levd livet om igjen. Dette var ekte kjærlighet.. Vel, jeg tror på henne. HUN elsket ham, det er tydelig. Dette på tross av at det eneste han ville var å ha sex (selv om de også gjorde andre ting. Som å besøke andre byer, restauranter, og han fortalte om arkitekturen og hun (som forøvrig er fullstendig uinteressert i kultur) mens hun "wow så mye du vet..." Sikkert fint for en eldre mann å ha en liten beundrerinne man kan imponere og få til å gjøre hva man vil – spesielt hvis man ikke eier samvittighet, empati eller skjønner noe av hvordan man virker på andre)

Forholdet tok slutt etter to år. Det siste året hadde hun ved enkelte anledninger blitt skikkelig skjelt ut, og det var en viktig årsak til at hun ville bort. Men hun skjønte ham jo - hun ville jo ikke ha sex med ham.. Hun hadde prøvd å gå fra ham noen ganger, men de ble alltid sammen igjen. Noen ganger etter å ha kranglet om sex, løp hun bort. Men han kom etter henne i bilen sin, sa "sett deg i bilen", tok henne med seg, trøstet henne, og hadde sex...

Andre rare ting:

Kjæresten min hater alle naturlige lukter og smaker. Gi henne et kompliment om at hun smaker godt og hun blir fra seg.. Prøv å komme nær henne hvis du lukter litt svette.

Aldri si hva du ønsker at hun skal gjøre med deg for da gjør hun det i hvert fall ikke! Dette forteller hun med ord: ”Nå som du har sagt at du vil det, er alt ødelagt!” Kanskje er dette en ganske naturlig forsvarsmekanisme når man i to år har opplevd sin store helt konstant fortelle henne hva hun skulle gjøre?

Jenta har store problemer med å si "takk" og sier så godt som aldri "unnskyld". Innrømme feil gjør hun aldri.

Jenta var ekstremt prinsippfast. Eksen hadde lært henne masse, og alt var jo sant.. rasjonell diskusjon var i begynnelsen nesten umulig.

Jenta har større problemer enn de fleste med å oppdage at kroppen begynner å bli voksen. Cellulitter, litt mindre spretne pupper, en bitteliten mage, dette er katastrofe for henne. Kanskje er dette også naturlig når den du elsker vil ha deg på grunn av din ungdom? Hun har selv fortalt at han ikke kan gå tilbake til å ha eldre kjærester etter å ha vært med henne... Men om dette er noe han har fortalt henne, vet jeg ikke.

Jeg er en mann med ganske mye autoritet. Både i yrkessammenheng og sammen med venner, hører folk på meg og respekterer det jeg sier. Jeg er også så heldig at jeg er en gutt med mange talenter. Dette får meg ikke til å føle meg noe mer verdt enn andre, men det smerter at det mennesket det føles best å bli beundret av, aldri viser meg at hun gjør det. Kanskje hun har dårlige erfaringer med å beundre noen?

Når hun ikke vil ha sex med meg, kan jeg ikke ordne det selv. Dette er hennes ansvar, sier hun. Da det var sparsommelig med sex, prøvde jeg å ordne det selv i skjul, men ble alltid avhørt da hun kom hjem. Ble hun mistenksom eller jeg innrømte, var det garantert ingenting på flere dager. Nå, etter et par år, er det forøvrig bare jeg selv som ordner det... :-(

Hvis jeg så med lyst på kjæresten min da hun kledde av seg, ble hun sinna. "Ikke se på meg på den måten!" Ok, jeg lot være, men hvis hun kledde av seg uten at jeg så på, ble hun sur for det også... Hvordan vinne? Hun har for så vidt ”løst” problemet ved å slutte å vise seg naken..

Min komplimenter virker ofte mot sin hensikt. Hun er den vakreste i hele verden for meg, men likevel den første jenta jeg ikke har fått til å føle seg vakker.. Kanskje ikke så rart hvis man ubevisst forbinder komplimenter med tvungen sex?

Vi har nå vært sammen i to år. Forøvrig fra hun var 21, så hun hadde halvannet år mellom meg og han. I mellomtiden hadde hun ingen nye seksuelle erfaringer. Det er mye jeg angrer i forholdet vårt. Spesielt at jeg har prøvd å få henne til å skjønne at hun egentlig er veldig seksuell. Hun har selvfølgelig nektet og "bevist" det ved å unngå sex mer og mer. Hver gang jeg har fortalt ”ja, men husker du ikke den gangen og hvor godt du like.. osv” lukker hun ørene. Etter hvert som det begynte å gå opp for henne at hennes forrige forhold ikke hadde vært så bra, stengte hun alle dører.

Dette høres nok ut som et miserabelt forhold. Det stemmer ikke. De gangene hun slipper forsvarsverkene sine og bare er seg selv, er vi dynamitt! Jeg har opplevd øyeblikk med henne som er så sterke at tanken på å oppleve dem igjen har gjort meg ekstremt tolmodig, Men jeg angrer tolmodigheten! For hun har etter hvert skjønt at hun har et problem og lovet å prøve å komme over det - bare hun får mer tid. Men hver gang hun lover dette, skjer det ingen verdens ting før jeg er så frustrert og skuffa at det blir konflikt. Jeg ønsker ikke å knytte sex til konflikter, så umiddelbart etter konflikten skjer ingenting. Så kommer det en tid hvor forelskelsen blusser, alt er bra, og jeg begynner å tro på oss igjen. Men så blir forholdet stående der – uforløst, det går ikke videre, og tro meg – jeg har forsøkt å vente leeenge! Jeg tror vi er inne i en veldig ond sirkel. Fra å ha et problematisk men intenst kjærlighetsforhold, har vi nå omtrent ikke hatt sex på ett år, og lidenskapen eksisterer bare hos den ene part. Viljen til å bøte på problemet synes laber. Men jeg elsker henne over alt på jord (og kunne skrevet et minst like langt innlegg om hvorfor) og vil at alt skal bli bra. Slik det er nå, er jeg utrolig frustrert. I hverdagn støtter jeg kjæresten min i ett og alt, men hun er bare lykkelig så lenge jeg ikke krever noe av noe slag. Og spesielt ikke snakker om sex! Jeg er også full av et hat jeg aldri har opplevd før. Jeg er også ekstremt sjalu på at han fikk så mye nytelse, beundring og at hun da gjorde det hun kunne for å gjøre ham lykkelig. Han fikk henne da hun følte seg bra med seg selv og sin egen kropp. Jeg føler ofte jeg spiser et restemåltid... Restene av verdens beste måltid dog, men det er jammen ikke mye igjen, og mannen har spist som en gris..

Situasjonen min er helt fortvilet. Jeg har forsøkt å gå fra henne, men da strømmer de gode minnene på, og jeg trygler henne til å komme tilbake. Vi har fremdeles utrolig gode øyeblikk, men når jeg begynner å hinte om forandring eller få hjelp, forsvinner kjærligheten fra øyene hennes og hun begynner å snakke om at hun ikke er forelsket i meg lenger. Jeg tror hun bare velger enkleste veien ut. Hun har også tryglet meg tilbake noen ganger og lovet bot og bedring. Men det skjer aldri..

Hva skal jeg gjøre?

Holder jeg på å bli gal (eller er jeg allerede gal...)?

Er du/dere enige i at det hun har opplevd er misbruk eller har dere et annet syn på hennes tidligere forhold? Jeg har bare tatt med de viktigste grunnene til at jeg tror det jeg tror.

Jeg vet at dette ble ulidelig langt, men jeg må ha et godt råd. Og helst noe mer konkret enn ”oppsøk hjelp”. Jeg er også desperat etter en vurdering av hennes tidligere forhold.

Vær dog forsiktig med å dømme oss nedenom og hjem – jeg elsker henne vanvittig høyt og vi HAR virkelig gode perioder og sider ved forholdet vårt. Sexlivet er egentlig det eneste som er skikkelig dass, og forholdet vårt har alltid bestått av mye, mye mer enn det.

Kanskje burde vi gått fra hverandre for lenge siden. Men man gir ikke opp den Store Kjærligheten så lett. Jeg håper alltid. Nå håper jeg på et håp.. .

[steike1365380848]

Kjæresten min liker ikke å analysere seg selv. Men i sluttfasen av det forrige forholdet var det nettopp det hun gjorde. Hun satt hjemme og så et tv-program hvor seerne ble anbefalt å spørre seg selv om de var lykkelige. Hun spurte seg selv og fikk til svar at hun absolutt ikke var lykkelig.

Hun har selv fortalt at forholdet gjorde at hun "prøvde å være voksen". De hadde det aldri moro sammen. Foruten kranglingen snakket de om jobb og skole. På spørsmål om hva hun likte ved ham, har hun bare et svar: at han hadde mye kunnskap (som i faktakunnskap og om bøker)... Ellers var det ikke noe spesielt. Wow.. lærer, drøyt 40 år gammel, mye kunnskap, ikke vanskelig å finne nye potensielle partnere da.

Livet har med visse unntak vært godt mot meg. Jeg har alltid vært sterk og i god balanse. Nå er livet for jævlig. Jeg ser selv at noe må gjøres før jeg går til grunne. Hjelp meg å finne ut hva jeg bør gjøre...

[Lillemus]

Ja, hun har i høyeste grad blitt misbrukt. Ikke minst fordi han var hennes lærer og gjorde noe som er ulovlig, muligens kan han anmeldes for det også.

Jeg vet du sa du ikke ville høre at dere må søke hjelp, men det er vel den beste løsningen...

[Gro Isachsen, Sexolog]

Det er mulig at deres seksuelle problemer skriver seg fra hennes tidligere forhold. Dessverre er det en for kompleks og omfattende problematikk til at jeg tør gi noen utfyllende kommentarer. Men slik du beskriver hendelsesforløpet, har hun vært utsatt for overgrep, siden den hun hadde et forhold til var i en maktposisjon i forhold til henne i tillegg til at du beskriver rene overgrepssituasjoner.

Hun bør kanskje i første omgang få hjelp til å sortere og plassere det som skjedde av en psykolog som har jobbet med denne typen problemer. Dere kan kanskje få tips på forum for overgrep her på Doktor online, om hvem som kan hjelpe henne der dere bor.

Eller ta kontakt med DIXI Ressurssenter på tlf 22 44 40 50 eller mail: [email protected] se også www.dixi.no

[Karenina2]

Kanskje hun kan lese innlegget ditt her? Du kan ta en vurdering på hvordan hun vil reagere på det i hvert fall. Hun kan jo ikke unngå å se at du mest av alt vil at hun skal få det bedre!