Kjærlighets problemer

[kjærlighet]

Hei!Jeg er er en jente på 30 år som har vært i et forhold med en gutt i snart to år.Vi hadde det kjempe fint,men problemene startet da jeg spurte om vi skulle flytte sammen etter nesten 1 år og 5 mnd.(Jeg var aldri hjemme og betalte nesten 9000,- på en leilighet jeg aldri var i)Han synes dette var alt for tidlig og ble veldig stressa.Jeg ble selvførgelig veldig lei meg, og han sa at vi ikke skulle stresse.Siden vi ikke bodde sammen og jeg jobber skift ble det til at vi ikke så hverandre så mye.En kveld sa han at han ikke kunne være sammen med meg mer og dro hjem.Jeg forstod ingenting og jeg har prøvd og få svar-noe jeg aldri får.Han sa til meg at jeg skulle glemme han og gå videre i livet mitt.Det er snart 7 mnd siden.Det som er problemet er at vi fremdeles har kontakt med hverandre alt for mye.Jeg prøver og komme over han,men når jeg føler at jeg har kommet meg litt ovenpå,sender han meg en melding og jeg er rett tilbake der jeg startet.Han sier at han ikke vil miste meg,at han liker meg og han er trygg på meg.Dette sliter veldig på meg og da jeg spør han,sier han at jeg maser og han kun er innterresert pga sex og vennskap.Jeg sa til han at det må være mye lettere for han og gå på byn og finne en annen jente som ikke maste så færlt på han.Men da sa han at han måtte ha trygghet og at det ikke var så lett og bare ta med noen hjem.Problemet mitt er at jeg er alt for glad i han til å slippe han for godt, og jeg blir så utrolig glad når jeg møter han...Er det mulighet og få noen tips,veiledning på hva man kan gjøre!!!!!!!!

[Lillemus]

Hvis du vil slutte å gjøre deg selv så vondt så vet du hva som må til. Du må sette foten ned og gi ham et valg - enten har dere et forhold eller så får han holde seg unna og slutte å sende deg meldinger og ta kontakt.

I mine ører høres det ikke ut som han har særlig stor respekt for deg, men at du er kjekk å ha til sengehygge "til noe bedre dukker opp"....

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Ja visst er det mulighet å få tips og råd. Men i tillegg til de korte rådene jeg kan gi deg her, kan du tenke på om du vil bruke mer tid på saken. Oppsøk en samlivsrådgiver som du/dere kan snakke med. Da kan dere stille mer tydelige spørsmpål relatert til dere to og relasjonen, og få svar. På den måten kan dere komme til en avklaring på forholdet.

Min reaksjon er at kjærsten din forvirrer deg, og kanskje også ham selv,ved å ville ha deg som kjæreste, men ikke mer enn at han samtidig vil være singel. Der bommer han, mener jeg. Det går ikke på sikt å ha sex og vennskap med en person uten også nærhet og gjensidig tillit.

Det klaffer med andre ord ikke mellom dere, når han vil stenge deg ute, og avviser din hengivenhet med masing. Det ordet bruker ofte menn når de ikke ønsker innblanding.

Hva bunder dette i, tror du? Takler han ikke nærhet og et gjensidig fellesskap? Har han mer enn nok med sitt eget liv slik at ditt liv vil han ha minst mulig med å gjøre, og bare når det passer ham? Takler han ikke kommunikasjon?

Disse spørsmålene synes jeg du skal ta opp med ham. Det hjelper ikke på problemet at du føyer deg, og samtidig raser inni deg. Dette må dere få opp på forhandlingsbordet, for å si det rett ut.

Du gjør klokt i å fortelle ham hvordan hans atferd virker på deg. Og du har rett til å stille spørsmål. Klarer han ikke å svare, eller avviser han initiativet til oppklaring fra deg, ja, da kan du enten velge å la deg kue av ham og tie, eller gjøre opprør og gå.

Slik forholdet mellom dere nå fungerer kan ikke være liv laga uten endring. Men da må begge ville bidra - til en endring.

[Gjest pedagogen]

Helt enig med det de andre skriver, men jeg VET hvor tøft det kan være!

Kanskje du blir for billig for han? Og på denne måten får han det jo akkurat som han vil uten engang å anstrenge seg.

Så for å berolige deg litt: Mange av oss vet ikke hva vi har før det er borte. Kanskje du, ved å sette deg i respekt og ta avstand fra han, får HAN til å tenke? Kanskje han finner ut at han vil ha deg likevel? La han JOBBE for å få deg!!

[kjærlighet]

Hei!

Ja visst er det mulighet å få tips og råd. Men i tillegg til de korte rådene jeg kan gi deg her, kan du tenke på om du vil bruke mer tid på saken. Oppsøk en samlivsrådgiver som du/dere kan snakke med. Da kan dere stille mer tydelige spørsmpål relatert til dere to og relasjonen, og få svar. På den måten kan dere komme til en avklaring på forholdet.

Min reaksjon er at kjærsten din forvirrer deg, og kanskje også ham selv,ved å ville ha deg som kjæreste, men ikke mer enn at han samtidig vil være singel. Der bommer han, mener jeg. Det går ikke på sikt å ha sex og vennskap med en person uten også nærhet og gjensidig tillit.

Det klaffer med andre ord ikke mellom dere, når han vil stenge deg ute, og avviser din hengivenhet med masing. Det ordet bruker ofte menn når de ikke ønsker innblanding.

Hva bunder dette i, tror du? Takler han ikke nærhet og et gjensidig fellesskap? Har han mer enn nok med sitt eget liv slik at ditt liv vil han ha minst mulig med å gjøre, og bare når det passer ham? Takler han ikke kommunikasjon?

Disse spørsmålene synes jeg du skal ta opp med ham. Det hjelper ikke på problemet at du føyer deg, og samtidig raser inni deg. Dette må dere få opp på forhandlingsbordet, for å si det rett ut.

Du gjør klokt i å fortelle ham hvordan hans atferd virker på deg. Og du har rett til å stille spørsmål. Klarer han ikke å svare, eller avviser han initiativet til oppklaring fra deg, ja, da kan du enten velge å la deg kue av ham og tie, eller gjøre opprør og gå.

Slik forholdet mellom dere nå fungerer kan ikke være liv laga uten endring. Men da må begge ville bidra - til en endring.

Jeg synes dette er så vannskelig.Han gjorde det slutt for 7-8 mnd.siden,Men han vil fremdeles ikke gi slipp på meg.Jeg har prøvd som du sa og stille han spørsmål,men da får jeg ikke noe gode svar..Det eneste han har sagt til meg er at han er en ensom ulv!Hva slags svar er det og gi en person.Når vi var sammen og jeg følte at noe var galt,fikk jeg beskjed om at hvis jeg ikke hørte noe fra han var alt bra-får jeg fikk beskjeden mitt i ansiktet at han ikke ville vøre i et forhold.Jeg vet at han tenker mye på meg,men jeg tror han er livredd for å binde seg.Han sier at kommunikasjonen var dårlig mellom oss da vi var sammen.Men hvordan kan man prate med en person som kommer fra et hjem hvor man har lært seg at man ikke prater om følelser m.m.Hva skal jeg gjøre for å komme nærmere han,Jeg vet at han ikke vil miste meg.Men hva kan jeg gjørefor å få han til å se at jeg er personen i hans liv.Hvordan skal jeg gå frem.Noen tips?