Gjest Timari Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Husker en god del ting som det er morsomt å tenke tilbake på. jeg var tidlig samfunnsengasjert, og når jeg var to år så fortalte jeg alle jeg kjente at det var "morsjelv i Clombia", altså jordskjelv i Colombia. Det hadde jeg fått med meg. jeg trodde at det å være kassadame i butikken var mest lønnsomt, for de fikk jo alle pengene selv. Da jeg var rundt 7 og 8 så leste jeg om et sterkt forurenset og fattig området i øst-Europa hvor det bodde folk. Men trengte de å bo der da? Kunne de ikke bare flytte derifra da? jeg skjønte ikke at det var noe å bråke om. Hvis de ikke likte seg der så var det vel bare å flytte?. Det trodde jeg også om andre sultrammede steder. Husker mormor fortalte meg om Titanic-ulykken. Jeg ble svært opprørt over at det bare var de i første klasse som fikk tilgang til livbåter mens tredjeklassingene måtte bli igjen.Hvorfor skulle man bli diskriminert for å gå i 3 klasse? Jeg tenkte jo selvsagt på skoleklasser når det var snakk om klasser Dessuten så var jeg frem til jeg var 5 overbevist om at Kolbotn var en båt og verden ble aldri den samme igjen da sannheten gikk opp for meg:). Det ble altså ingen båttur. Hvis jeg skaffer meg båt en gang skal jeg kalle den Kolbotn 0 Siter
sigga Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Ingen, jeg var et usedvanlig intelligent barn som gjennomskuet det meste....(!).. Er forresten over gjennomsnittet enda har jeg hørt....(",).. 0 Siter
Gjest Shave my poodle Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Hehe sikkert mange, men disse husker jeg: Jeg ville bli barnehagetante, for de lekte jo hele dagen! Trodde bilmerket Peugeot skulle uttales "peigått". Ungdommer var "farlige". Ville helst väre usynlig når en ungdomsgjeng gikk forbi meg. Jeg trodde veldig på gjenferd, de fantes bak en spesiell dör like ved rommet mitt. Jeg trodde man sank rett til bunns om man badet rett etter å ha spist. Jeg trodde paprikafröene var giftige. Og så husker jeg at jeg trodde jeg var pyroman - fordi jeg likte å se på ilden i peisen. 0 Siter
Åsemor Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Jeg var ganske stor da jeg skjønte at svaret pappa ga om hvor langt det var til månen bare var for å tilfredsstille en hypernysgjerrig unge. 0 Siter
bugge -jenta Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 At når vi kom til himmelen,(etter vi var døde) skulle vi sveve rundt der oppe sammen med Gud eller Jesus som noen slags plasmavesener. Syntes det hørte både kjedelig og litt skremmende ut. 0 Siter
Gjest Timari Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 At når vi kom til himmelen,(etter vi var døde) skulle vi sveve rundt der oppe sammen med Gud eller Jesus som noen slags plasmavesener. Syntes det hørte både kjedelig og litt skremmende ut. Hadde også noen tanker om døden og himmelen og slikt. foreldrene mine fortale at både farfar og Tassen (hunden vår) befant seg der oppe. og de fortalte hvor fint det var at de var der sammen, for da kunne farfar gå tur med tassen der oppe Men jeg var litt skeptisk til den teorien. spesielt fordi båndet lå igjen hjemme. Han kunne jo ikke få luftet tassen uten båndet:) 0 Siter
Osiris Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Jeg trodde det het "kromprins" og ikke kronprins, og at han var veldig glad i "kromkaker". Husker også at jeg nekta å spise sandkaker, trudde det var sand i dem og syntes voksne var rare som spiste sånt. Var ikke redd for spøkelser, men aldeles livredd griser, og jeg trodde det bodde en i klesskapet på soverommet. Jeg så den aldri, men allikevel trudde jeg det og pappa måtte sjekke skapet hver kveld. 0 Siter
Freya Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Niesen min funderte veldig på dette med himmelen da oldemor døde. Hun hadde jo hørt at man dro opp til himmelen når man døde, men hun så jo at hun ble begravet nede i jorden. Så løsningen på det var faktisk at oldemor måtte bli til en vampyr først, før hun fløy opp til himmelen. 0 Siter
Gjest Flystripa Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Husker dere skøyteløpene på tv? Der var det en kommentator i som alltid sa: "H*n ligger 2 sekunder foran skjema" eller "H*n er nå 0,8 sek bak skjema".. Hvem i all verden var denne Skjema? Jeg trodde det var navnet på en annen skøyteløper, men jeg så'n aldri... ;o) Jeg kunne heller ikke skjønne hvorfor de så ofte måtte sende et program på tv om Tor og Liv. Hvorfor var de så interessante, liksom? Programmet het selvsagt "Tro og liv". 0 Siter
Gjest Timari Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Husker dere skøyteløpene på tv? Der var det en kommentator i som alltid sa: "H*n ligger 2 sekunder foran skjema" eller "H*n er nå 0,8 sek bak skjema".. Hvem i all verden var denne Skjema? Jeg trodde det var navnet på en annen skøyteløper, men jeg så'n aldri... ;o) Jeg kunne heller ikke skjønne hvorfor de så ofte måtte sende et program på tv om Tor og Liv. Hvorfor var de så interessante, liksom? Programmet het selvsagt "Tro og liv". minner meg om sangen i Kardemommeby. Særlig siste linje tok det lang tid for meg å forstå hva betydde. De synger "og forøvring kan man gjøre som man vil", men jeg trodde at de sang "ja for røvere kan gjøre som de vil". Da ble sangen litt meningsløs 0 Siter
Freya Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 minner meg om sangen i Kardemommeby. Særlig siste linje tok det lang tid for meg å forstå hva betydde. De synger "og forøvring kan man gjøre som man vil", men jeg trodde at de sang "ja for røvere kan gjøre som de vil". Da ble sangen litt meningsløs I sangen "Lys og varme" trodde jeg lenge at han sang "å fuglan ska vi svei." Trodde rett og slett han skulle brenne fuglene! 0 Siter
Gjest no nick today Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Jeg trodde alle hadde helt vanlige A4 familier, uten rare hemmeligheter. -så oppdaget jeg at han som var gift med tanta mi hadde vært gift en gang før, at bestemor hadde vært på psykiatrisk, at mine andre besteforeldre ikke gifta seg før første ungen var over ett år (synd og skam), at mamma hadde hatt en elsker, at samboerns far ikke er hans biologiske far etc. etc. Utrolig hvor mange familiehemmeligheter som finnes der ute. 0 Siter
Gjest Timari Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 I sangen "Lys og varme" trodde jeg lenge at han sang "å fuglan ska vi svei." Trodde rett og slett han skulle brenne fuglene! nei huff da *LOL* Det var da en grusom tolkning 0 Siter
Freya Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 nei huff da *LOL* Det var da en grusom tolkning Ja, jeg syntes det var en litt rar ting å synge! 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Jeg trodde melken ble sur, hvis man åpnet på feil side. Jeg trodde syden var en lang badestrand. Jeg hadde hørt om et sted som het verdens ende og trodde virkelig det var verdens ende. Jeg var veldig nysgjerrig på hvordan det så ut der. 0 Siter
flisa Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Jeg trodde min lillesøsters venninne het BAJBRO Jeg trodde Elvis var i familien Jeg trodde krigen kom tilbake om jeg så nordlys Jeg trodde Beatlesteksen gikk sånn; "sjlåvsju - jeje" Jeg trodde helt sikkert at Moss lå nærmere Trøndelag om bare pappa hadde tatt en annen vei.... Jeg trodde pule var noe stygge kjærester drev på med i Melløsparken Jeg trodde barnehage var bare for rike folk Jeg trodde jeg var adoptert fordi alle sa at jeg så ut som jeg var snytt ut av nesa på faren min,- jeg var sikker på at alle sa det fordi mamm aog pappa hadde sagt til de at de skulle overbevise meg. Og da søstra mi ble født med lyst hår og blå øyne, mot mine brune øyne og brunsvarte hår, da var jeg sikker. Jeg var helt sikker på at jeg skulle bli popstjener eller vaskekjerring. ...og sikkert mye annet rart 0 Siter
flisa Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 I sangen "Lys og varme" trodde jeg lenge at han sang "å fuglan ska vi svei." Trodde rett og slett han skulle brenne fuglene! Jeg også - men det var i voksen alder - hehe - OG jeg er trønder! 0 Siter
flisa Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Jeg trodde det het "kromprins" og ikke kronprins, og at han var veldig glad i "kromkaker". Husker også at jeg nekta å spise sandkaker, trudde det var sand i dem og syntes voksne var rare som spiste sånt. Var ikke redd for spøkelser, men aldeles livredd griser, og jeg trodde det bodde en i klesskapet på soverommet. Jeg så den aldri, men allikevel trudde jeg det og pappa måtte sjekke skapet hver kveld. Og jeg var redd for rever - kunne se dem for meg der de kikket lurt rundt hjørnene. og LIVREDD indianere! hehe 0 Siter
Freya Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Jeg også - men det var i voksen alder - hehe - OG jeg er trønder! Tok ganske lang tid før jeg fant ut at det var noe annet også... Og jeg er reservetrønder. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.