Gjest cilimor Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Med en ukes mellomrom var det ett par gode venniner av meg som kom å fortalte om ett rykte som hadde svirra rundt her jeg bor en stund, nemlig det at min sønn var homo. Ble jo ganske overraska for å si det sånn. Tok det opp meg sønnen min for noen dager siden,han ble totalt sjokkert over rykte men innrømmet at det var sant. Vi snakka om dette og jeg er litt lei meg over at han er så åpen ute med dette uten at han har sagt det hjemme, ikke særlig god følelse å høre det fra andre. Åssen hadde dere reagert dersom det var dere som hadde kommet opp i lignende situasjon? Elsker ikke gutten mindre fordi om han er homo, men kan jo ikke akurat si det er drømmen min som er gått i oppfyllelse. - cilimor 0 Siter
flisa Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Du må nok bare innse det at det kan være lettere å fortelle slike ting til andre enn til de som betyr mest. Han var sikkert livredd for reaksjon deres, stakkar! 0 Siter
nick Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Jeg er mere interessert i å høre hva far har å si om saken. Vet han? 0 Siter
Gjest cilimor Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Jeg er mere interessert i å høre hva far har å si om saken. Vet han? faren eller det er stefaren (har vokst opp hos han siden 1,5 år liten kontakt med biologiske) tar som meg vi elsker den gutten over alt på jord. Og jeg da som alltid fleiper med homser,må kansje slutte med det nå...he he he 0 Siter
Gemini Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 faren eller det er stefaren (har vokst opp hos han siden 1,5 år liten kontakt med biologiske) tar som meg vi elsker den gutten over alt på jord. Og jeg da som alltid fleiper med homser,må kansje slutte med det nå...he he he Der har du kanskje forklaringen på at han ikke har turt å fortelle det hjemme. Han har vel kanskje vært redd at det har ligget alvor bak fleipen din... 0 Siter
Gjest cilimor Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Der har du kanskje forklaringen på at han ikke har turt å fortelle det hjemme. Han har vel kanskje vært redd at det har ligget alvor bak fleipen din... mulig det... 0 Siter
Gjest M.Angelica Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Der har du kanskje forklaringen på at han ikke har turt å fortelle det hjemme. Han har vel kanskje vært redd at det har ligget alvor bak fleipen din... Sånt kan vel umulig være lett å fortelle, uansett. 0 Siter
Dorthe Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Det er ikke alle gutter som er så åpne med mammane sine, dessverre. Og ja, jeg hadde blitt lei meg hvis jeg hadde fått hørt det på by'n. Jeg ville nok foretrukket at jeg var en av de første som han hadde fortalt det. 0 Siter
Gjest malun Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 faren eller det er stefaren (har vokst opp hos han siden 1,5 år liten kontakt med biologiske) tar som meg vi elsker den gutten over alt på jord. Og jeg da som alltid fleiper med homser,må kansje slutte med det nå...he he he Det burde du slutte med uansett. Hvis du stadig kommer med homsespøker, er det for øvrig kanskje ikke så rart at gutten har ventet med å fortelle deg det. Det er dessverre mange triste ut-av-skapet-historier med foreldre som ikke klarer å forholde seg til at barna deres elsker noen av samme kjønn. 0 Siter
Gjest cilimor Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 mulig det... Jeg må nok innrømme at jeg er lei meg, tenker på han og ser for meg mange problemer han vil treffe på, men overfor han er jeg akurat som før. Ønsker ikke å gjøre situasjonen vanskligere enn det den er for han, Faren er også fantstisk opp i dette. ungen din er ungen din uansett, sånn er det med den saken. 0 Siter
Gemini Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Sånt kan vel umulig være lett å fortelle, uansett. Selvsagt ikke. Men ting man sier gir jo signaler, og her har kanskje cilimor ubevisst (og antakelig uten å egentlig mene noe med det) gitt ham signaler som har gjort det vanskeligere for ham. 0 Siter
Gjest M.Angelica Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Selvsagt ikke. Men ting man sier gir jo signaler, og her har kanskje cilimor ubevisst (og antakelig uten å egentlig mene noe med det) gitt ham signaler som har gjort det vanskeligere for ham. Jepp..skjønner hva du mener =) 0 Siter
Gjest Snoopy83 Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Hvorfor spiller det noen rolle hvem du hørte det fra? Jeg mener ikke å kritisere deg, jeg er bare nysgjerrig, fordi dette synes å være vanlig, men jeg kan ikke kjenne meg igjen i det. Sikkert fordi jeg ikke har noen nære bånd til andre mennesker selv. 0 Siter
Gjest Snoopy83 Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Selvsagt ikke. Men ting man sier gir jo signaler, og her har kanskje cilimor ubevisst (og antakelig uten å egentlig mene noe med det) gitt ham signaler som har gjort det vanskeligere for ham. Godlynnt spør kan jo i mange situasjoner løse opp fastfrossede følelser de... Men dog ikke for alle. 0 Siter
Gemini Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Godlynnt spør kan jo i mange situasjoner løse opp fastfrossede følelser de... Men dog ikke for alle. Akkurat i slike tilfeller tror jeg ikke den som er "i skapet" ser noe som helst godlynt med fleip om homofile. En ting er å selv fleipe om ting når man er åpen og trygg homofil (og selv føler man kan fleipe om det), en annen ting når man skal "komme ut" ovenfor familie og andre. 0 Siter
Gjest Snoopy83 Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Akkurat i slike tilfeller tror jeg ikke den som er "i skapet" ser noe som helst godlynt med fleip om homofile. En ting er å selv fleipe om ting når man er åpen og trygg homofil (og selv føler man kan fleipe om det), en annen ting når man skal "komme ut" ovenfor familie og andre. Ja, skulle akkurat til å si det. Men vi vet vel ikke om gutten er fornøyd med den han er? Man trenger ikke skamme seg over det selv om man er ung, er mitt inntrykk. Kanskje det mest gjelder jenter. 0 Siter
Lillemus Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Med hånden på hjertet kan jeg si at så lenge ungene mine blir lykkelige så er det med revnende likegyldig om de blir det alene, med en av det annet kjønn eller med en av samme kjønn! At jeg skulle bli skuffet fordi jeg ikke ville bli mormor/farmor hadde ikke fallt meg inn før jeg leste om en her inne som var så glad fordi hun hadde fått en jente og en gutt - for da kunne hun bli både mormor og farmor! 0 Siter
Gjest mamma til flere Skrevet 18. april 2005 Skrevet 18. april 2005 Denne problemstillingen har jeg tenkt igjennom lenge før jeg fikk barn, og jeg har en mistanke om mitt yngste barn, som bare tiden vil avkrefte eller bekrefte. Så her i huset snakker vi respektfullt om både homser og lesber og andre folk som ikke nødvendigvis passer inn i A4-malen. Vi understreker det viktige - at vi ønsker at ungene finner seg venner og kjærester som er snille, morsomme og omsorsfulle. 0 Siter
Gyda Skrevet 19. april 2005 Skrevet 19. april 2005 Jeg er helt fordomsfri når det gjelder seksuell legning. Jeg har to barn og ett voksent stebarn, og jeg vet med meg selv at det ikke vil bety noe som helst for meg i negativ retning om den ene (eller flere, for den saks skyld) kom og fortalte at h*n er homofil. Så lenge barna mine er lykkelige, er jeg lykkelig. Så enkelt er det. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 19. april 2005 Skrevet 19. april 2005 Jeg er helt fordomsfri når det gjelder seksuell legning. Jeg har to barn og ett voksent stebarn, og jeg vet med meg selv at det ikke vil bety noe som helst for meg i negativ retning om den ene (eller flere, for den saks skyld) kom og fortalte at h*n er homofil. Så lenge barna mine er lykkelige, er jeg lykkelig. Så enkelt er det. Helt enig med deg!! Jeg ville nok likevel blitt litt bekymret hvis et av mine barn var homofil. Grunnen er at jeg ville vært redd for at barnet mitt ikke skulle blitt akseptert i alle miljøer. Det irriterer meg grenseløst at seksuell legning skal ha noen betydning i det hele tatt *grrr* 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.