Ryktet fortelle...

[morsan]

Helt enig med deg!!

Jeg ville nok likevel blitt litt bekymret hvis et av mine barn var homofil. Grunnen er at jeg ville vært redd for at barnet mitt ikke skulle blitt akseptert i alle miljøer. Det irriterer meg grenseløst at seksuell legning skal ha noen betydning i det hele tatt *grrr*

Helt enig med deg! *S*

Du kom det det tillegget som jeg tenkte da jeg leste Gydas innlegg.

For dessverre så er det slik at legning _har_ noe å si, og jeg ville vært bekymret for at barnet mitt hadde det trust og fælt...

[Gjest togli]

Helt enig med deg! *S*

Du kom det det tillegget som jeg tenkte da jeg leste Gydas innlegg.

For dessverre så er det slik at legning _har_ noe å si, og jeg ville vært bekymret for at barnet mitt hadde det trust og fælt...

Jepp, men jeg skulle jammen meg gått med hodet høyt hevet og klørne ute hvis noen våget seg på å si noe negativt om mitt barns legning!!!

[Katt-ja]

Hvis han var sjokkert over ryktet, har han vel ikke vært så åpen om det ute heller?

[morsan]

Jepp, men jeg skulle jammen meg gått med hodet høyt hevet og klørne ute hvis noen våget seg på å si noe negativt om mitt barns legning!!!

Tigermor kan klore hardt! ;-)

[Gjest togli]

Tigermor kan klore hardt! ;-)

Yess, må bare slutte å bite negler først ;-)

[Gyda]

Yess, må bare slutte å bite negler først ;-)

Jo. Ser helt klart det poenget med å bekymre seg i forhold til andres reaksjoner. Jeg er selvfølgelig helt enig der.

(Og svaret kom så langt nede for ikke å ødelegge den fine dialogen deres. *s*)

[Gjest '!-o-!']

Jeg hadde blitt usigelig trist over å få høre noe slikt. Ikke fordi han var homo, men fordi han hadde båret på dette uten å dele det med meg.

Å være åpent homofil er ikke verdens undergang. :-)

[Gjest cilimor]

Jepp, men jeg skulle jammen meg gått med hodet høyt hevet og klørne ute hvis noen våget seg på å si noe negativt om mitt barns legning!!!

Det første som slo meg var at jeg måtte fortelle det til slekt og venner.

Men nå er kommet til at jeg skal la det være og behandle hans legning som det mest naturlige i verden, rett og slett ikke gjør noe stort nummer ut av det.

Kommer noen å spør så sier sefølgeligh ja og er stolt av guttten min. Han er en knakkende kjekk oppegående ung mann.

Tenker på det at det er jo helt unormalt å annonsere privatlivet sitt sånn. Håper dette kan være en naturlig ting for folk rundt oss også.

Bekymringer? ja masse!

Lei meg? ja er så ærlig at jeg innrømmer det

[Gjest Shave my poodle]

Hei!

Det er veldig vanlig at man forteller det til venner först, ettersom det er enklere. Så det er kanskje derfor han har värt åpen mot andre og ikke deg/familien. Dessuten er det mange som tenker at om familien ikke skulle takle det, så har de venner som de kan bo hos eller få stötte av. Pröv å se situasjonen fra hans sted:)

Selv fölte jeg at det var riktigst å fortelle det hjemme först, siden de står meg närmest. Men jeg kan med hånden på hjertet si at det er det absolutt vanskeligte jeg har gjort, og ikke föltes det spesiellt bra heller..egentlig.. Jeg var nok ikke helt klar for det, og det ble på en måte presset frem av dem. Litt som med sönnen din.

Moren min har sagt utallige ganger hvor vanskelig jeg kommer til å få det osv.. ikke si sånt til sönnen din, det er noe av det dummeste du kan si. Tror du ikke han tenker selv på sånne ting?

Du er moren hans, og skal elske han uansett. Du skal stötte han i alt han gjör (om det ikke er noe kriminellt osv), og om det er noe som gjör han lykkelig i verden så skal du unne han det. Det er så mange unge homofile som tar livet sitt eller er deprimerte.

Jeg forstår at du er skuffet over måten du fikk höre det på (sönnen din har helt sikkert også dårlig samvittighet for det), men pröv å se bort fra det. Sats på å se dette som en mulighet for dere til å komme närmere hverandre, sånn at du er den förste som får höre kommende nyheter:)

Og selvfölgelig må du slutte med sånne vitser.. når man "er i skapet" leser man inn og tolker alt man hörer negativt.

Dette ble et langt innlegg men håper du orket å lese det:) Lykke til videre ihvertfall:)

[morsan]

Jo. Ser helt klart det poenget med å bekymre seg i forhold til andres reaksjoner. Jeg er selvfølgelig helt enig der.

(Og svaret kom så langt nede for ikke å ødelegge den fine dialogen deres. *s*)

*S*

[Line]

Jeg hadde nok blitt overrasket, men på en måte forstår jeg ham også. Det er vanskelig å snakke om sånt med foreldrene, dersom de ikke har et veldig åpent og nært forhold hvor de kan snakke om alt mulig.

Jeg har en kamerat som fortalte meg i helga at han også er homofil. Jeg ble glad for å høre det, for jeg har hatt det i bakhodet i mange år, og spurte ham om det ved en anledning for noen år siden også. Den gang ble det benektet, siden han ikke var klar for å fortelle det enda. Han var ikke blitt fortrolig med det selv.

Det er kanskje et års tid siden han ble fortrolig med at "dette er riktig for meg", og jeg er stolt av ham for at han har klart å komme så langt. Noen få av vennene hans der han bor (på en annen kant av landet) har visst om det ei stund, men foreldrene hans fikk ikke vite det før nå i helga. Han var redd for reaksjonen deres, men fant ut at nå var det på tide å reise hjem og bare hoppe i det og få det unnagjort.

Faren tok det greit, mens mora reagerte som han trodde. Hun ble veldig lei seg, og trodde vel knapt på ham heller.

Foreldre går nok ofte gjennom en sorgfase, når de innser at noen svigerdatter aldri vil komme inn i familien, de vil ikke få noen barnebarn osv. Med tida blir det forhåpentligvis lettere, man må bare klare å omstille seg og være til en støtte for barnet sitt isteden for å gjøre ting mer vanskelig enn de allerede har vært - sikkert gjennom flere år.

Håper du klarer å være den mora du alltid har vært, fortsatt vil ha samme forhold til sønnen din som tidligere, og la ham få vite at du er der for ham uansett. Han trenger deg mer enn du aner, og om du er skuffet over å ha fått vite om hans legning via omveier - snakk ut om det!

Lykke til. Etter hvert vil nok dette bli naturlig for deg, det er bare sånn